Har leitet litt gjennom forumet her nå for å se om kanskje jeg kunne finne svar på spørsmålet mitt, men uten hell. Jeg er en jente på 20 år som har hatt spiseforstyrrelse i et års tid. Jeg har hatt alvorlig anoreksi, skulle begynne å spise normalt igjen (kostholds liste) bestående av brødmåltider og middag med potet, kjøttkaker osv. det som skjedde var at jeg fikk et enormt mat sug, på søtsaker og alt, har mer eller mindre hatt overspisings perioder siden september, med periodvis, kun overspising uten renselse, overspising med renselse, og faste OG perioder h or jeg har fulgt lavkarbo. Når jeg følger siste nvente, føler jeg meg utrolig mye bedre, både psykisk og fysisk. Men så skal jeg liksom prøve å spise en brødskivet å jeg e rpå kjøret igjen. Nå har det holdt på 1 månedstid med overspising og oppkast å klarer ikke stoppe. Kunne ønske jeg våknet i morgen å at karbohydrat suget var vekk. Men trenger litt motivasjon. Har gått opp 15kg siden september da jeg var anoretisk tynn, (trengte 10 av kg, men vil nå gå ned 5 av de) kan kroppen min etter så mye tukling, med oppkast, sulting, osv. klare å instille seg på et kosthold minimalt med karbohydrater. Er det andre her inne med tidligere spiseforstyrrelse som har noen erfaring? Karbohydrater er nesten som narkotika for meg, trenger noe VIRKELIG motiverende for å klare slutte, å hvis jeg kan gå ned en 5-8 kg rimelig kjapt, er det motivasjon nok for meg. Hva tenker dere her inne? Er det mulig, evt hvor lang tid vil det ta før jeg er i ketose? Har nok temmelig mye karbohydrater i meg, tar det lengere tid da? snakker vi uker eller 1 til 2 uker? Vet at de med spiseforstyrrelse ikke bør følge dette, men jeg har det mye bedre og spiseforstyrrelsen min er så og si ikke tilstede værende da jeg følger et lavkarbo kosthold.
Mvh Malin
Er en del er på forumet som er lukket for de som har spiseforstyrrelse, trykk på linken så kommer du dit.
Hvor lang tid ting vil ta er veldig vanskelig å si, det er svært individuelt og som du sier så har kroppen din vært igjennom store påkjenninger så det er dessverre ingen fasitsvar.
Har du fått hjelp for din spiseforstyrrelse? :klem:
Takk skal du ha for link :) Ja går til bhandling. Har prøvd å fortelle behandleren at spiseforstyrrelsen nesten forsvinner når jeg spiser lavkarbo, men da får jeg bare høre at, det er tull og innbilninger fra min side. Litt trist, for det virker for de at det eneste riktige, er å spise et karbohydrat rikt måltid. Men det passer nok ikke for alle. Skal sjekke litt innpå linket som er rettet mot de med SF. Tusen takk!:smile:
Flott at du får behandling, det var godt å høre. Men samtidig forferdelig trist at du ikke kan få lov til å gjøre det som du merker at kroppen din er mest fornøyd med. Er nok noen inne på den delen som kan hjelpe deg håper jeg, men iforhold til din behandler kan du enten forsøke å bytte behandler eller å lyge til h*n ved å si at du spiser det de ønsker og så slå i bordet senere med at du faktisk ikke har gjort som påkrevd men funnet ut av hva som er best for deg og dermed fått bedre helse, er en god følelse å få bevist at du hadde rett hele veien :)
Lykke til :heia:
Og hva om det så var? De emner jo at spiseforstyrrelser er psykisk, så da kan man vel behandle de psykisk også? Selv har jeg dog erfart at spisefortyrrelser er fysisk, og forårsaket av karbohydrater! Eller rettere sagt insulin, men den trigges av karbo.
Fikk beskjed om at når jeg begynte spise "normal norsk mat" så ville tankene mine bli bedre og jeg ville bli frisk. Det som skjedde var at jeg gikk fra anoreksi til bulimi. Dems opplegg har gjort så jeg higer mere og mere etter karbohydrater, er deprimert, føler meg sliten, trøtt og utmattet. Når jeg spiser lavkarbo, er jeg glad, mye energi, og ser mye freshere ut i ansiktet. Men det er visst bare en unskyldning fra min side for å gå ned i vekt igjen. Men er ikke det som er målet mitt, vil litt ned i vekt igjen, ja, men fremst av alt, vil jeg føle at jeg har energi, livsglede og føle meg tilfreds, å det gjør jeg når jeg spiser lite karbohydrater. Tenk etter en dag hvor jeg hadde voldsomt sug, spiste jeg et rør med Pringls potetgull, nestedag var hele kroppen hovnet opp, og det værket som bare det. Når jeg strøk over huden kjentes det ut som jeg var full av blåmærker så sårt og vondt gjorde det. Sånn skjer hver gang jeg spiser mye karbohydrater. Har dere også opplevd det? Pluss vanvittige vannansamlinger. Klarer kanpt å bøye fingrene mine til tider, pluss tungpusten og svimmel. Nei greit at et karbohydratrikt kosthold fungerer for noen, men det er ikke tilfelle for alle.
Nå skal jeg snoke litt mere rundt på forumet, for oppskrifter og tips. Har faktisk prøvd meg på noen lavkarbo knekkebrød med sesamfrø og solsikkefrø, kjempe gode :) Jeg som elsker knekkebrød. Det er en fin frokost det med eks eggerøre på eller gulost, kalkunskinke osv.
Spiseforstyrrelser er ikke fysisk,det er psykisk.Har du anorexia er problemet at man omtrent slutter å spise.Da er kalorier alt en tenker på og at en ikke skal opp i vekt ,men ned og bli så tynn som mulig.Har ikke noe med hvilken diett en går på om det er lavkarbo eller lavkalori.Har hatt anorexia selv så vet hva jeg snakker om.Når det gjelder trådstarter tror jeg du ikke er frisk og trenger mere hjelp.Etter anorexia følger ofte overspising og bulemi ,jeg overspiste etterpå også.Det har ingen ting med at du har sug etter karbohydrater ,men mat generelt.Jeg håper virkelig at du blir helt frisk,og får et sunt forhold til mat igjen.Lykke til.
DER er ikke jeg enig! Hos meg er spiseforstyrrelsen fysisk. Jeg får en gedigen stor klump i magen hvis jeg spiser feil og jeg må kaste opp. Jeg vet faktisk ikke på forhånd hva som trigger det, men jeg erfarer. For eksempel er lammekjøtt pyton for meg. Det er lavkarbo, jeg elsker smaken og konsistensen og alt, men jeg får klump i magen og må spy. Spiser jeg derimot kalvekjøtt er det ok. Så også jeg påstår at det IKKE er psykisk, men fysisk.
Mat med kanel eller kardemomme i spyr jeg av... Magen tåler det bare ikke.
Da er det ikke anorexia du har,men en annen form for spiseforstyrrelse,eller kanskje du ikke tåler all mat?Anorexia er en psykiatrisk sykdom faktisk,det er dokumentert i psykiatrien.Mange får anorexia pga dårlig barndom,mobbing,overgrep,eller slanking som tar overhånd.Du ser deg selv som tykk når du i virkeligheten er mager.Men selvsagt blir symtomene av anorexia fysisk,ihverstefall kan du dø av det.:(
Det er vel ikke per definisjon det vi kaller en spiseforstyrrelse, men heller allergi/intoleranse?
Har selv slitt med spiseforstyrrelser og det satt/sitter godt forankra i psyken. Kun, god profesjonell hjelp klarte å få meg ut av mitt dårlige mønster. Lavkarbo valgte jeg selv siden alt annet var utprøvd fra før og ikke minst for at jeg etterhvert fant ut at jeg måtte ha div. matallergier/intoleranser siden jeg ikke gikk ned vekt på lavkalori og alltid var dårlig i magen og ellers i kroppen.
Til trådstarter:
Sørg for at du får all mulig hjelp og støtte fremover, både profesjonell behandling og familie/venner. Det er utrolig viktig med støtte fra alle hold, om man skal klare å komme ut av en slik ond sirkel. Når det gjelder kostholdet synes jeg at du skal velge det som gjør deg godt både i kropp og sinn, dersom ikke behandleren din forstår (stå på ditt ;)) det kan du jo evt se om de er mulig å få byttet til en annen.
Synes det er litt rart at behandler avfeier det at du føler deg bedre på lavkarbo. Javel, også om du innbiller deg det (jeg vet at du nok ikke gjør det men...)?? Placeboeffekten (eller innbilning om du vil) er jo tross alt også en behandlingsform og dersom du føler deg bedre ved å spise sånn burde vel det være hovedfokus og ikke bare hva du spiser. Jeg forstår jo at det skal monitoreres hva/hvor mye og evt. når du spiser (var iallfall det de gjorde med meg - førte dagbok), men heldigvis var det ingen som blandet seg i om det var biff og bernaise eller brød. Det viktigste var å kartlegge hvorfor (psyken) jeg overspiste eller ikke spiste i det hele tatt.
Nå fikk jeg ikke med meg hvilken kostholdsfilosofi du har valgt, men hva med å få tak i en av bøkene for eksempel "Bedre uten brød" eller Ketolyseboka, lese deg litt opp slik at du har noe å argumentere med og evt vise boka til behandler?
Uansett hvordan du velger å angripe dette, så bør du gjøre det som får både kropp og sinn til å føle velvære. Lykke til og stå på, så klarer du dette :klem:
Spiseforstyrrelser kan i aller høyeste grad ha utløp fra fysiske faktorer. Selv har jeg erfart at trøblete insulin gir en følelse av mangel på kontroll, som igjen gir et kontroll behov og perioder med sulting (evt overspising og oppkast, eller spise minimalt og likevel kaste opp). I tillegg til at omverdenen ser på en som uten kontroll, til tross for at man faktisk ikke spiser eller spiser minimalt.
Jeg har lest mye om anorexia og bulimi opp igjennom, og jeg blir direkte provosert av legestandens snevre syn på hva som utløser dette (ønske om å ikke bli sett, eller å bli sett osv...)
Da tror jeg du må lese det jeg skrev en gang til. Samt det du svarte. Hvis du skal nå tilegne meg en spiseforstyrrelse fordi jeg kaster opp av sauekjøtt vil jeg gjerne ha det dokumentert. Jeg kaster opp av uer også. Bare for å ha det nevnt.
Mulig noen typer spiseforstyrrelser kan ha fysiske faktorer,men anorexia er en psykisk sykdom som utløses av slanking og psykiske årsaker.Det du beskriver kan være psykisk også som utvikler seg fysisk.Jeg selv fikk anorexia når jeg var 13 år,har da blitt mobbet for at jeg var litt tykk siden første klasse.Det var vel det som utløste sykdommen til meg.Begynte med uskyldig slanking og ble til anorexia og sykehusinnleggelse.:(
Jeg har da aldri sagt du har en spiseforstyrrelse,det var du selv som sa du hadde en fysisk spiseforstyrrelse.Det jeg sa var at det ikke var anorexia det du beskrev.Så det er nok du som må lese bedre.Skjønner ingen ting av det du påstår jeg har sagt jeg nå:confused:
Gratulerer med betring. Det er synd du ikkje får støtte frå behandlaren din for å ete mat som gir deg eit betre liv. Eit liv med SF er ikkje eit godt liv, eg sleit med det i rundt 15 år. Eg er som enkelte andre her uenige i at det er kun psykisk. I hovudsak er det nok det for mange, men at det fysiske spelar inn er eg overtydd om - maten vi har i oss kan forsterke og forverre matmisbruket og forsterke dei negative kjenslene knytta til det, det har eg ingen tvil om.
Dr Sofie Hexeberg skriv litt om behandling av pasientar med sf i boka si "Frisk med lavkarbo". Lavkarbo (her især ketogen kost) er ein utmerka reiskap i arbeidet for å bli frisk. Du må jobbe med psyken i tillegg, men å få kroppen til å spele på lag med seg må vel berre vere bra. Prøv å få ein oppegåande lege med på laget, dersom du ellers har eit godt forhold til psykologen din, ellers kanskje du kan vurdere å bytte behandlar til ein som er meire åpen for at det ikkje er one-size-fits-all av behandlingar. Lykke til!
Jeg kjenner meg igjen Malinos med det å spise mye etter anoreksiperioden. Jeg tror grunnen til at jeg gjorde det var psykisk betinget så vel som fysisk. Det er bra du klarer å snu nå som du kun trenger å gå ned fem kg. Med lavkarbo blir det mye greiere. Hold fast ved det som passer deg og ikke hør på hva andre påstår om det ikke stemmer med dine erfaringer. Det er supert at du er åpen om ditt problem her. Vi støtter deg selvsagt i dette kostholdet. Om du lurer på noe kan du bare sende meg personlig melding.
Ja vi har vel slått fast tidligere at lavkarbo kan gjøre en litt surrete - hehehehe :D
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
