synes jeg møter motstand overalt jeg hvis jeg sier hva jeg har hatt suksess med og hva jeg skal fortsette med. synes d er utrolig kjipt å måtte forsvare meg, iallefall nå som jeg er litt ute av gamet og ikke husker alt.
ja, det er alltid noen som "vet best" ang fettet man spiser.. de sier at det forårsaker åreforkalkning og hjerteinfarkt osv osv... utrolig irriterende...
Innimellom, men nå som de ser hvor effektivt det har vært så er de heller blitt mer nysgjerrige på det enn imot.
Dessuten har jeg prøver hos legen å slå i bordet med. Både blodtrykk og kolesterol er bedre etter start på lavkarbo. Dessuten er legen min med på laget så jeg slår litt i bordet med at om jeg skal følge noen råd så velger jeg å følge de rådene faglærte kommer med :P
Heldigvis fint lite. Svigers, besteforeldre og foreldre syns det er flott.. og legen min er IKKE i mot det heller.. Kun noen få venner som har sagt de syns fett er farlig og litt skeptisk.. Men jeg har jo gått ned 17 kg, så tror de fleste er overbevist om at det ikke er så farlig og at det bare er bra jeg går ned.. :D
Heldigvis, føler meg litt heldig. Ser folk her sliter med å dra på besøk og sånt fordi dem føler seg slemme fordi dem ikke spiser maten deres og alt. Glad jeg ikke har sånne slektninger/venner som ikke respekterer kostholdet mitt.. Eller som blir fornærma fordi jeg ikke vil spise maten deres. Jeg reiser til svigers i romjula og jeg skal ha med nannahs knekkebrød og hjemmelaget lavkarbobrød. Ingen som blir sure av den grunn heldigvis :D
hmm.. så bra da:) her er d egentlig bare mamma og sambo som støtter meg.
svigers og de fleste vennene mine mener d er alt for ekstremt og at jeg går opp alt igjen etter slankeslutt. ene venninna mi er nesten ferdi farmasøyt og hun har jo lært masse greier om hva som skjer når kroppen er i ketose..
legen er heller ikke positiv til d. var på samtale om dette tidligere i desember for ejg skal slutte å amme til januar og starte ketolyse. men da babla han om at jeg burde trene styrke, bygge muskler og da trengte jeg karb:confused:og han måtte jo fortelle om noen som mista håret flekkvis pgr av d.. jaha sa jeg, jeg må gå på ekstremkur hvis jeg skal klare å gjennomføre noe jeg. trives dessuten bedre med aerobic og sånt, og d kan jeg gjøre på ketolyse også:p
men tok masse prøver og jeg har veldig lavt jervn og bvitamin(folat og b12) så går på trioB og en jerngreie jeg ikke husker navnet på. så må jeg jo på de 3 sortene som man må gå på på ketolyse.. finnes d ingen multivitamin som passer like bra tro?
Ja det er en del kommentarer ja,som i dag da jeg ikke spiste potet til ribba.Da blir jeg litt irritert for det er mitt valg og jeg klarer meg fint uten poteten.
her var det JEG som laget middagen, JEG som var verten og jeg spiste ikke poteter men laget masse godt til de andre, inkl stappe og poteter og alt som er til pinnekjøtt.. Ingen som sa noe på at jeg ikke spiste poteter.. Tror de var opptatt med sin egen mat gitt, hehe :-D
Jeg er heldigvis tøff nok til å si fra om noen kritiserer kostholdet mitt. Jeg er ikke den som er så høflig at jeg spiser ting jeg ikke liker/tåler. Jeg er veldig kresen og aldri vært redd for å si fra til folk at jeg ikke spiser/liker sånn mat.. Spiser da ikke for andres del. Stort sett har folk ikke tatt det så tungt heller.. De vet at jeg er kresen :p
Blir dem fornærmet, så får dem bli det. Jeg har ikke tenkt å bli feit for å ikke fornærme noen..
Jeg spiser ikke av høflighet, jeg heller. Heldigvis har jeg en svært opplyst kjernefamilie og indre vennekrets, som også tydelig ser at jeg har godt av å spise som jeg gjør. Men sånn sett blir jeg kanskje litt ekstra irritert når et mer perifert familiemedlem nettopp har klart å gå ned noen kilo og annonserer at "Jeg er så irritert over dette med at dere ikke skal spise poteter, det er baaare å bevege seg mer" :p Men - jeg ser glatt forbi det. Det er jeg som bor i min kropp, ingen andre.
Bestefar er veldig interessert og han beundrer meg og mamma for at vi klarer dette. Han har også fått interessen for VOF og abbonerer, noe jeg personlig setter pris på - for han er en lærd mann som har godt av å tilegne seg noe nyttig på sine 80 år, og når det kommer "det hær sku æ ha visst, tru ka ung æ kunn ha vært", så vet jeg at jeg gjør rett i å følge lavkarbo. :)
Æ drit i ka andre mein, æ har bein nok te å stå på di sjøl ;)
Mor har jo slengt seg med hun, hun syns det var fantastisk å se mine resultat. De siste årene har hun kun gått opp, ca 1 kg i året sier hun, men nå har hun gått ned 3 kg på et delvis lavkarbo kosthold.
Ellers er det heller bestevenninnen min som syns det høres helt teit ut. Kan ikke fatte at jeg spiser så mye fett, og så kommer hun her med hvitløksbaguetter og forstår ikke at jeg ikke spiser det- selv om jeg har sagt at jeg ikke spiser rød. Her en annen dag kom hun med det at jeg måtte være forsiktig, kunne ødelegge hjerneceller av lavkarbo (tenker på den artikelen som var)- regner med det er hennes kverulerene mann som har fortalt om det, for min venninne leser ikke akkurat mye avis.
Men jeg bryr meg fint lite, lar meg motivere av min venninne faktisk, ønsker å motbevise hennes ideer- har jo gått ned 10 kg nå, og bare vent til jeg når mitt endelig mål igjen, en vekt jeg vel ikke har hatt på 5 år
Jeg får støtte av mamma, pappa, bror og svigerinne. Broren min syns jeg er litt for ekstrem da, men det driter jeg i :p han vil gjerne at jeg får med meg pappa på det. Så nå om dagen tenker jeg mye på hvordan lunsjen hans skal bli på jobb. Hmm... Har ikke møtt noen skeptikere til lavkarbo, men har fått spørsmål om fettet er bra for kolesterolet. Da sier jeg ja. Men kan ikke akkurat utdype svaret mitt. Hehe...
Såklart er det alltid noen som nekter å tro på at det norske (og internasjonale) kostholdsrådet er FEIL og at vi vet bedre. :geip: Forståelig nok. Men jeg vet da nok til å sette dem ganske så fast og vinner alltid kostholdsdiskusjonene med familie, venner og kollegaer.
Niks, ingen "motstand" :) Flere uttrykker ønske om mer kunnskap fordi de vet så lite om det, og de har gjerne hørt negative ting - men det får vi kjapt avklart :) Jeg bryr meg heller ikke om hva andre mener om hvordan jeg ordner meg i mitt eget liv - og tar gjerne en diskusjon om temaet om noen byr opp til "dans" - men så langt synes de å være genuint interesserte i hvordan det fungerer, resultater, og hvordan man "gjør det" :)
På tide at de som skriver de kostholdsrådene begynner å se på forskningen.. å endre sine råd. Kanskje det hadde åpna øyan te mange! Låv å håpe ihvertfall :)
En nyutdannet lege i svigerfamilien spurte forresten ganske forsiktig om kostholdet mitt, om det var sånn at jeg ikke spiste karbohydrater i det hele tatt - svaret mitt var veldig enkelt "Jeg spiser ikke de tingene som gir meg lyst på sjokolade", og det ble faktisk umiddelbart godtatt. :cool:
Jeg har vært ørten ganger på sykehuset de siste månedene grunnet noe de ennå ikke har funnet årsaken til. Og jeg har ikke tall på hvor mange blodprøver de har tatt, men at det er godt over 100 vet jeg. Elektrolyttene sjekkes hver gang.
Hver gang jeg er inne hos legen spør han meg hva jeg spiser for stort sett alle blodprøvene er flotte! Jeg forteller at jeg spiser lavkarbo, med karbinntak under 50. Jeg prøvde meg på ketolyse, men det måtte jeg bare kutte ut da jeg ble regelrett syk av det. Legen synes det er flott at jeg spiser lavkarbo og ber meg fortsette med det siden jeg får så gode svar på blodprøvene, så da så. :p
Jada, fikk mange kritiske spørsmål og kommentarer.
Istede for å gå inn i lange diskusjoner om farlig eller ei, parerete jeg det hele med at for høy BMI er heller ikke sundt. Da er det ikke så mange som har noe å legge til.
Men da 20 kg trillet av på 5 mnd stanset spørsmålene. Etter 8 mnd var jeg -25kg og er der fortsatt 12 mnd etter start. Da snudde spørsmålene til " hva var det egentlig du gjorde....? Det var da veldig effektivt, og du ser jo så bra ut..."
Selv den ivrigste skeptikkeren har nå spist hatten sin, og satt igang en lavkarbo-kur for seg selv... ;-)
Og selv smiler jeg litt småfornøyd når jeg forteller om de nye Levis jeansene min i str 25.
Er mer himmling med øyne eller nysgjerrighet.
Min mor kunne fortelle at typen hennes skal starte med lavkarbo etter nyttår.
Men han lager ikke mat selv, så han får ferdig posjoner levert på døra for at han skal klare å gjennomføre det.
Han har endel helseproblemer, så er derfor han gjør dette, så blir spennende å følge med på han.
Jeg forteller ikke folk at jeg går på lavkarbo, men svarer når de spør hvorfor jeg ikke spiser ditt og datt. Enten så liker jeg ikke den matvaren eller så sier at jeg må være forsiktig med karbohydrater..... Går veldig greit egentlig.
Himler de med øynene så himler jeg tilbake og da blir de litt flaue, hehehe
Jeg møter begge deler. Jeg har valgt å være ganske "streng", og skeier ikke ut selv om den sosiale settingen tilsier det. Derfor befinner jeg meg overraskende ofte i den posisjonen at jeg må forsvare valget mitt. Jeg er helt ærlig og forklarer at jeg slanker meg, og spiser lavkarbo/høyfett. Siden mitt beskjedne vekttap faktisk synes ganske godt, får jeg etterhvert endel interesserte spørsmål også, ikke bare kritiske. Jeg orker som regel ikke å begi meg ut på diskusjoner om hvilket kosthold som er optimalt - jeg sier bare at jeg har god nytte av dette, og at formen er bra.
Har fått noen kommentarer om at "helsepersonell fraråder" osv., og jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si til det. Selv om forskningen helsepersonell baserer uttalelsene sine på kanskje er utdatert, er det likevel tyngde i det fagutdannede forkynner. Så da sier jeg bare at vi er alle forskjellige, og at min kropp reagerer negativt på et karbohydratrikt kosthold. Og det er det vel få som kan argumentere mot :rolleyes:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.