Thea1980 sa for 14år siden:

Hvis man er vitne til at noen du kjenner har et overvektig barn, hva gjør man?

I dette tilfellet har barnet sterkt overvektige foreldre og det er vel overveiende sannsynlig at barnet arver dette. Kostvanene er ikke gode, og foreldrene er stadig bekymret for at barnet får i seg nok mat. De ser nok ikke at barnet er overvektig. Det er stadig foring, og selv om barnet gir signaler om at det er mett, fortsetter foreldrene å fore. Jeg er redd foreldrene påfører barnet spisevaner det vil ta med seg senere i livet. Jeg var selv overvektig som barn, og tenker at min enorme apetitt og evne til å legge på meg kan ha noe med det å gjøre.

Jeg er ikke i nærmeste familie, så vet ikke hvordan jeg kan angripe saken. Jeg har hintet forsiktig på spøk om at "nå er barnet mett", men det når ikke frem. Hva gjør man?

Mellon sa for 14år siden:

Sånt er fryktelig vanskelig. Å komme med innspill om hvordan andre er som foreldre er- er et ømt tema for alle. Men kanskje du kan snakke med foreldrene om å endre deres kost- siden det høres ut som om de også trenger det- da vil ungen naturlig følge etter. Her er jeg veldig opptatt av at ungen skal lære riktig kost. Ikke at jeg vokste opp så veldig ille, vi hadde lite snop og brus husker jeg, men hvit brød og nugatti var en hitt.

Her spiser ungene "normal" kost- med brød og pasta (lager ofte pasta til dem i tillegg til det vi har, da fullkornspasta) ellers spiser de det vi spiser til middag og slikt.

Syns det er skremmende med overvektige barn jeg, det er jo da tydeligvis foreldrenes feil vil jeg si, unger har jo ikke så mye kontroll på hva de spiser før de er oppi tenårene

Thea1980 sa for 14år siden:

Ja, her er foreldrenes kost en nøkkel. De slanket seg ganske mye før de fikk barnet, men alt + litt til er nok kommet på igjen. De så på det som en slankekur og ikke omlegging av kostholdet. Så de har nok kunnskap om hva som er sunn mat, men ikke motivasjon til å endre permanent.

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal gå frem, blir feil uansett, men kjenner litt plikt og. Tror jeg får legge inn litt "generelle kommentarer" om kost og helse når de er i nærheten, så kanskje det er en begynnelse.

senorita sa for 14år siden:

Faren er nok at dem blir fornærmet eller furtne på deg ja, samme hvor godt du mener det :/ Så da spørs det jo hvor gode venner dere er..

Kari Marita sa for 14år siden:

Tror man bør trå varsomt med hvordan man ordlegger seg da ja.Kan lett føle seg fornermet og anklaget da ja.

[img]http://content.sweetim.com/tbsig/sig.asp?img=ad1[/img]

Mellon sa for 14år siden:

Du kan eventuelt starte opp en diskusjon om sundt kosthold- en generel diskusjon som ikke sikter på dem direkte, kan da håpe at de kommer på tankene selv.

sigboh sa for 14år siden:

Siden du sier de har slanket seg tidligere også gått det på seg igjen, så tenker jeg at du kan kanskje begynne å dytte litt forsiktig på det at de var så flinke den gangen de gikk ned osv. også få noe ut av det? Bare en liten tanke.

Thea1980 sa for 14år siden:

Takk for tilbakemeldinger folkens. Tror jeg skal ta opp en forsiktig diskusjon av kosthold ja, og skryte av de den gangen de klarte å gå ned. Bra ide:-)

Blir vel et selskap (med masse kaker:eek:) rett over nyåret hvor jeg treffer de, får benytte sjansen da;-) De sier ikke nei takk til en diskusjon, så det skal nok gå bra. Får bare håpe at det har en bitteliten effekt:-)

rava sa for 14år siden:

Dette er et vanskelig tema. Meget vanskelig:( Det å si til foreldre at det er noe som ikke stemmer med deres barn er verdens mest ømtåelige tema. JEg ser at det er flere og flere rundt meg som får overvektige barn. Noen av dem har alltid vært "godt i hold" Andre blir tykkere tykkere jo eldre de blir.

Jeg pleier å si det så drastisk at når et barn er overvektig så er det foreldrene sin feil, med mindre ikke barnet lider av en sykdom. De jeg kjenner som har overvektige barn kjennetegnes på følgende måte. Barna blir gitt kjeks, saft, brus, boller, kaker, jødekaker, snop, chips, is, mm i ganske stor skala. Mange gir ungene ei bolle kl 15 fordi di ikke har tid til å lage middag. Så når kl er 1900 så koker de opp Toro tomatsuppe og serverer med loff... Dette er da middag... Hva skal vi kalle dette, tidsklemma? Ja for mange er det unskyldningen. Ungene er ekstremt kresne på mat og spiser knapt nok er grønnsak.... Foreldrene er "fornøyde" bare ungen har "fått i seg noe"

Jeg har noen venner med overvektige barn og jeg synes selv det er vanskelig, veldig vanskelig. Mye fordi jeg kjenner jeg blir litt sint, og ikke minst veldig veldig lei meg på vegne av barnet.:( Jeg er redd for at hvis jeg sier noe så vil jeg gå hakket for langt og såre noen:o

Carisma sa for 14år siden:

Haha, jeg fatter ikke at de fortsatt får lov til å kalle de det! :lol:

Men, tilbake til topic. Hvor gammelt er barnet? Kan skole/barnehage involveres? Alle kan sende en bekymringsmelding til helsevesenet f.eks....

Carisma sa for 14år siden:

Haha, jeg fatter ikke at de fortsatt får lov til å kalle de det! :lol:

Men, tilbake til topic. Hvor gammelt er barnet? Kan skole/barnehage involveres? Alle kan sende en bekymringsmelding til helsevesenet f.eks....

MEN! Jeg var et overvektig barn. Jeg spiste sundt norsk kosthold. Min mor var og er ganske overvektig, min får var det som kan kalles kraftig uten å være overvektig. Pga min økende vekt ble jeg sendt ut og inn av diverse helseinstitusjoner (lege, helsesøster osv), med påfølgende beskyldninger om at jeg smugspiste. Som sagt fulgte vi et vanlig norsk kosthold uten store utskeielser. Det endte med spiseforstyrrelser for meg.... Så VIT at de faktisk trenger veiledningen, at du ikke peker på de fordi du har hatt suksess og vil "frelse"... :o

Thea1980 sa for 14år siden:

Barnet er ca ett år gammelt. Jeg er ganske sikker på at kost og spisevaner har noe å si her. Hver gang jeg har vært i nærheten, går barnet rundt med kjeks og snop i hånda, mor og far forer konstant, selv om barnet vegrer seg mot mere mat.

Jeg var selv overvektig som barn, også på sunn norsk kost. Grunnen var at jeg hadde enorm apetitt og spiste som en voksen mann, og mine foreldre var unge og trodde det skulle være slik. Ble slanket 1,5 kg som 1,5 åring etter råd fra helsesøster.

Tilfellet med barnet som jeg nevner oppfatter jeg som noe annerledes, her er det forledrene som er livredd for at barnet skal sulte og overforer med usunn mat selv om barnet vrir seg bort og sutrer. Men selvfølgelig, jeg er ikke veldig ofte sammen med disse og må trekke konklusjoner på de få gangene vi er sammen, så det kan selvfølgelig hende at jeg tar feil, at det har vært tilfeldig. Takk for påminnelsen, skal gå forsiktig frem:-)

Blir uansett et forsiktig forsøk på diskusjon om kosthold til helga, forledrene har et veldig usunt kosthold og lider av fedme. Det skader nok ikke hverken for foreldrene eller barnet å få litt fokus på dette:-)

nellie sa for 14år siden:

Nei, man blander seg ikke inn når et ett år gammelt barn kanskje er litt overvektig...

TrillTrall sa for 14år siden:

Hva når barnet er helt normalvektig (slankt) og besteforeldre nesten går ut av sitt gode skinn fordi barnet spiste bare en skive på julefrokosten og dets 7 år yngre søskenbarn (en ettåring) spiste to skiver? 8-åringen gjentok bare at hun var mett og nei hun hadde ikke lyst på verken knekkebrød, kjeks, mandariner eller noe av alt det andre de prøvde å trykke i henne. Og på spørsmål om hun kunne få vann fordi hun var tørst var svaret fra en velmenende besteforeldre:"Det står cola i kjøleskapet, ta det du!" :mad:

Jeg sprakk til slutt (det er ikke mitt barn) og sa at nå måtte de slutte å mase, hvis ungen sa hun er mett så er hun mett, det kjenner hun best selv. Barnet så takknemlig på meg og sa:"Ja!" Etterpå sa den ene besteforeldren at hun hadde spist for lite, men da protesterte jeg igjen:"Neida, hun har spist akkurat passe for hun har spist til hun ble mett og stoppet da, det burde vel flere av oss voksne bli flinkere til..!" :cool:

Ble de sure så får de bare bli det. Hva er vitsen med å lage et spiseproblem ut av en unge som bare følger de signaler kroppen gir på at den er mett!?

nellie sa for 14år siden:

Det er vel en helt annen sak og ikke den jeg kommenterte?:)

Men siden du spør. Nei.. Når besteforeldre reagerer sånn så trenger man heller ikke blande seg inn:) Kan jo godt gjøre det, men om det er noe poeng, det kan vel diskuteres.

TrillTrall sa for 14år siden:

Jada, men jeg er fremdeles irritert og siden dette var en tråd om barn og vekt så kom det en liten utblåsning. :)

nellie sa for 14år siden:

Ja, det er mye rart som skjer:p

Men poenget var at en lubben ettåring ikke er noe å begynne å sende bekymringsmeldinger til helsevesenet for.

ada-emilie sa for 14år siden:

Om vennene dine er nære venner du kan snakke med om alt personlig så skulle det ikke være noen fare for å si rett ut at du er bekymret. Om du ikke er særlig nær dem ville jeg droppet å ta det opp. Fordi de kan spørre seg om du vil noe med det at du tar det opp, og det kan oppleves som krenkende og invaderende, og sårende. Jeg synes du skal vente til de selv bringer temaet opp. Om du velhger å snakke om mat som tema vil jeg anbefale deg å gjøre det uten et ønske om noe som helst.

Thea1980 sa for 14år siden:

V

Ok, ser den. Jeg er kanskje litt overbekymra. Takk for tilbakemeldinger alle sammen, det er greit med litt andre synsvinkler.

Kitt sa for 14år siden:

Hva med å gi dem Fedons bok Barn i balanse?
Ungen er for liten til å være i faresonen riktig enda, men forebygging er veldig bra!;):)

Camomilla sa for 14år siden:

Mine barn har stort sett alltid vært slanke, med unntak av datteren min i noen få måneder (8-13 mnd. gammel). Hun begynte veldig sent å krabbe, men da rant alt av og michelinlårene var borte! Alle barn har litt sånne svigninger, synes jeg - jeg følte at de la på seg og ble litt rultne, for så å strekke seg og bli slanke - litt sånn i rykk og napp. Etter de begynte å gå (øh - springe), har de holdt seg fint innenfor normalområdet.

Akkurat det med å nøde barn til å spise mer er en vanskelig problemstilling. Sønnen min synes måltider generelt er ganske kjedelig, og vil helst småspise hele dagen. Derfor nøder jeg ham når vi sitter ved bordet, og setter grenser for hvor mye han får utenom måltidene. Dersom han spiser seg mett til måltidet, er sjansene mye mindre for at han ber om kjeks etpar minutter etterpå :p Nå skal det også sies at sønnen min er 7 år og veier 20 kg, så han er ganske tynn. Høy forbrenning og liten interesse for mat gjør nok sitt til at jeg maser litt ekstra for å få i ham nok.

Når det gjelder mindre barn (babyer) er det enda vanskeligere å vite når nok er nok, siden de ikke kan si fra selv. Det er lett å tolke all sutring som "sulten", og kanskje en lettvint måte og blidgjøre barnet på? Jeg tilbød også ofte mat når humøret til avkommet var slett, rett og slett fordi jeg innbilte meg at det var dét som var i veien. Nå kunne det jo like gjerne være at poden var trøtt, kjedet seg, hadde mageknip, var tørst - så i ettertid ser jeg jo at jeg kanskje kunne prøvd ganske mange ting før jeg skulle dytte på med mat, lissom.

Thea1980 sa for 14år siden:

Jeg var i selskap med vedkommende i dag. Jeg nevnte ingenting, ikke snakket jeg om kosthold heller.

Men det var en pine å se foreldrene stappe kake i et barn som ikke vil ha. Hva er vitsen med det? Kake skal man jo spise for å nyte? Hvis et barn ikke vil ha det, mener jeg det er meningsløst å trøkke inn. Smake kake er en annen ting, men lesse på flere stykker for å mate ungen...

Men heldigvis ser det ut til at barnet har blitt mye mer aktivt nå, og at det har "strekt" seg litt, det hjelper på. Men det forandrer uansett ikke kostholdet...

ada-emilie sa for 14år siden:

Mon tro hvorfor det var så viktig for dem å få barnet til å spise kake? Hadde de ikke lyst til å lage mat til barnet kanskje?

Minelli sa for 14år siden:

Her er erfaring en viktig nøkkel tror jeg. Hva har barnet fått av mat sitt første leveår? Min sønn var trill rund på morsmelk til han var godt over 1 år og nå er han en tynn og lang 6 åring. Jeg er helt enig i at det ikke er bra når ungene går rundt og småspiser sukker, transfett og hvitt mel som i hovedsak er det kjeks inneholder.
Saken er at hvis noen hadde kommet til meg og skulle slanke min unge fordi han var rund rundt et år så hadde jeg hatt litt vanskelig for å ta det pedagogisk hehe. Så til deg som er bekymret; vær forsiktig bare med hvordan du går frem i samtale med foreldrene. Hvis de er interessert i å gå ned i vekt selv så kan du få med de på dette og da vil de endre sin holdning til mat og automatisk bruke dette i maten til barnet også kan vi jo håpe. :):):)