Plutselig husker jeg ikke helt hva faget heter, men jeg tror det er Helse og ernæring...
Poden går i sjette klasse, og er en skarping som husker det han lærer. Og nå lærer de om kosthold og sammensetning. Viktig med mager mat, nok karbohydrater osv. Gutten min lever ikke på lavkarbo, men likevel karboredusert.
Jeg har valgt å ikke motsi pensum, fordi det er en del ting ved det de lærer som er bra. Grønnsaker og fisk og slikt.
Men altså, hva sier man når man leser over leksene? - Ja, dette var bra? Eller -Ja, dette er bra, men det er kanskje ikke helt riktig?
De lærer å lage suppe på skolen.. Eh.. posesuppe :mad: Så jeg lærer henne ekte tomatsuppe hjemme. Som ikke er full av mel, sukker og MSG.
Jeg sier ganske konsekvent her hjemme at fett er viktig, at riktig fett er viktig. Hun spør meg noen ganger hvorfor sier de andre ting på skolen? Da svarer jeg at myndighetene sier noe de tror er riktig men at de ikke ser på all forskningen fordi de bare har bestemt seg. Myndighetene sier mye feil. Og det er hun for så vidt enig i at de gjør.
Jeg sitter selv meg oppgaver som jeg skal svare på fordi jeg tar opp fag på vgs. Det føles helt feil å sitte å skrive at mager mat er sunnest. Men skal jeg ha rett må jeg skrive det :mad:
Senest i går kom spørsmålet - Hva bruker kroppen som energi når man løpet, karbohydrater eller fett?
Jeg har lyst å svare begge deler :rolleyes:
Mat og helse heter det :)
Riktig fett, ja... bare at... jeg går på ketolyse... riktig for meg, riktig for deg...
Skjønner at det er kjipt å svare "feil" på oppgavene. Er det ikke rom for diskusjon rundt dem heller? F.eks at hvis kroppen har karbohydrater tilgjengelig så vil den bruke dette, men hvis ikke kan den bruke fett? Enkleste er jo bare å svare det de forventer da, så kommer du deg gjennom :)
Jeg ville nok ikke motsagt pensum, men kanskje gi ham noen andre innfallsvinkler i tillegg. For eksempel kan du jo si at det som står i boken omhandler et mer tradisjonelt kosthold. (og de anbefaler vel mest sannsynlig å spise en god del karbohydrater, men de fokuserer mest sannsynlig en del på forskjellen mellom raske og trege karbohydrater.. am I right?)
Du kan jo også legge til at karbohydrater er den næringsgruppen som kroppen faktisk ikke trenger, og selv om det er veldig vanlig å spise karbohydrater finnes det også mange som velger å droppe dette av diverse grunner.
Ja jeg vet ikke jeg, du kan jo kanskje fortelle hvorfor du ikke spiser karbohydrater osv, og nevne noe om at nyere informasjon kan i noen tilfeller virke motstridende mot det som står i læreboken. Jeg ville likevel vært forsiktig med å undergrave boken for mye. Han går enda bare i sjette klasse og det er sikkert lurt å ikke forvirre ham for mye :)
Dette er interessant! Jeg tenker at barna godt kan lære tidlig at de ikke skal ta alt som serveres dem for god fisk, og være kritiske til informasjon de får tildelt. Jeg ser også fordelen i å nyansere synet; i stedet for å si at "nei, dette er feil!" - kan man si det som det er at "mange mener at dette ikke er riktig", og "noen mennesker har godt av et annet type kosthold (jfr. insulinresistente og diabetikere f.eks.)".
Takk for reflekterte svar. Jeg synes det er litt vanskelig fordi det er en del fag på skolen hvor jeg ikke er like oppdatert som på kosthold. Når er boka feil, liksom...
Men, jeg er enig med dere i å formidle tanken om at man ikke bare skal godta alt man lærer. Tenker at dette kanskje blir lettere når jeg er ferdig slanket og skal over på litt mer karbo og tenke litt mer på hva slags fett jeg spiser. Da får vi et mye mer likt kosthold.
Han har laktoseintolleranse, og det gjør at vi spiser mye ren mat i utgangspunktet. Det er jo skummetmelkpulver i de utroligste matvarer. Så sånn sett har vi et godt utgangspunk for å snakke om kosthold.
Du kan jo si at du synes det er så mye rart (tilsetninger og greier) i fettredusert mat at du heller vil ha de fullfete variantene du vet hva inneholder?
4-åringen spurte meg hvorfor babyen ikke får sånn babygrøt av pulver. Jeg svarte at jeg liker å lage mat av mat og ikke av pulver. Hun skjønte det godt.
Jeg har undervist både på kokkeskole og i mat og helse for 6. klasse og 3. klasse. Jeg får litt bismak innimellom når jeg MÅ messe at fett er farlig. Og jeg skriver MÅ fordi jeg MÅ. ;) Det er ikke frie tøyler for hva vi kan undervise i timene våre dessverre. Vi kan fargelegge det med egne meninger, men det ligger et grunnlag i bunnen som vi er nødt til å følge. Det har så lenge vært innprentet at fett er så usunt, så vi kan ikke vente at hele systemet legges om veldig raskt. Men vi kan krysse fingrene for at vi etterhvert kan undervise med en tanke på at forskjellig kosthold kan være sunt for forskjellige mennesker. Jeg liker fryktelig dårlig å bruke ordet sunt i undervisningen min, siden det er så enormt indiviudelt hva som passer hver enkelts kropp. Noe jeg forøvrig legger vekt på når vi er inne på temaet. Det tar noen år å gjøre om en "grunnleggende sannhet" som sitter så godt plantet i hodene til de aller fleste. Men nå skal det jo faktisk sies at det beveger seg i riktig retning da. :)
Åhh, denne problemstillingen er høgst aktuell, og vanskelig. Har sjøl ei i 5 klassse. De hadde mat og helse i 4 klasse. Det va mange kameler og svelge der ja. Vanskelig å si mot skole. Jeg bruker å si til henne at "dette mener jeg er riktig"
Jeg slår et slag for skikkelig mat og reine matvarer. Det forklarer jeg og til ungen. Mat kommer IKKE ut av en POSE hvor man tilsetter 1 liter vannnn:eek:
Mange unger tror det i dag, desverrre. Det er et resultat av at foreldrene ikke har tid/ gidder/ orker å lage skikkelig middag. Hvordan i all verden skal man kunne lære ungene om et godt og komplett kosthold når ikke foreldrene klarer å lage skikkelig mat?
Jeg skal ikke si at vi ikke av og til tyr til lettvindte løsninger hjemme hos oss. Ungen elsker fesk kylling nuggets fra prior og de får det av og til.... MEN det er unntaket og ikke regelen.. Når vi spiser så forklarer jeg ungene hva de forskjellige matavarene inneholder av næringstoffer og hva de gjør i kroppen. Det ser ut som det begynner å sige inn :o
Ungene mine lever ikke på lavkarbo. De spiser brødmat. Til middag er de småspiste, men får alltid beskjed om å spise opp grønnsakene. De spiser heller opp gr.sakene enn poteten..
For meg er det viktig å skape balanse. Få ungene til å fortå at det kan finnes mange "sannheter", nesten litt som religion...:rolleyes:
Nei, lett skal det ikkje være! Eldstemann her får det ikkje til å stemme at me skal unngå sukker, men når det gjeld brus, så får han sukkervarianten og ikkje kunstig søtning.
PÅ skulen er det nå tid for å bestille skulemelk. Valget vårt er ekstra lettmelk, eller ekstra lettmelk med kakao!!!:eek:
Ikke sant? Jeg sendte mail til Tine og etterlyste laktosefri melk, og fikk til svar at jordbærmelka er laktoseredusert. Hæ? Jordbærmelk?! Hva slags ku kommer den fra?
Ida får også laktoseredusert melk hjemme, og på skolen var alternativet sjokolademelken. Det ble et halvt år med skolemelk (med sjokoladesmak) der hun stort sett hadde med skolemelken hjem, og nå har vi sluttet med skolemelk til begge ungene. Den ble ikke drukket, og det var bare pes med gjenglemte kartonger i sekken osv.
Synes barnas kosthold er vanskelig, altså :( Vil jo gjerne at de skal spise så sunt som mulig, men kan jo ikke ta fra dem kosen heller. Jeg prøver også å forklare at ris er godt, men ikke bra med for mye osv. Nå har vi stort sett ikke hverken poteter, ris eller pasta til middag lenger og det er ikke så ofte spørsmål om det heller. Men av og til kommer det jo, og nå er jo heldigvis fullkornsvariantene mye mer tilgjengelig og selges overalt :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
