Bombus sa for siden:
Denne tråden handler ikke om miljøkonsekvenser av lavkarbo, men om selve debatten.
Jeg synes jeg ser en motsetning i mitt forhold til debatten om klimaendringer og debatten om kosthold (er lavkarbo sunt/er mettet fett farlig). Jeg skal forsøke å forklare, med fare for å ro meg ut på viddene.
Klimapanelet har fastslått at klimaendringene med stor sannsynlighet er menneskeskapte. Intet kan bevises, men hypotesen har en stor grad av sannsynlighet (tror det var 95%). Dette tror jeg på, eller jeg mener det er ikke forsvarlig for verdenssamfunnene å ikke handle i henhold til denne hypotesen (at de ikke gjør det er en annen sak). Men klimapanelet representerer den konvensjonelle siden - resultatene er framkommet gjennom konsensus. Det betyr at mange av forskerne i panelet mener situasjonen er langt mer ille enn det som klimapanelet proklamerer, mens andre mener det er langt mindre dramatisk. Konsensus er det minste felles multiplum mellom klimapanelets forskere. Så har vi klimasketikerne som mener hele klimahypotesen er nonsens og preker business as usual. De har påvist noen feil - kanskje til og med juks, i statistikken.
Så har vi kostholdsdebatten. Den konvensjonelle siden legger sammen den forskningen de regner som relevant og lager kostholdsråd gjennom konsensus. Både på verdensbasis (WHO) og i Norge. Men her tror jeg ikke det døyt på det de kommer fram til. Jeg slutter meg til skeptikerne.
Jeg orker ikke å sette meg inn i enkeltundersøkelser og tolkningen av dem, verken når det gjelder klimaendringer eller kosthold. Jeg leser bøker som bygger på undersøkelser, men sant å si er jo disse også tolkninger av nevnte undersøkelser. Men jeg velger å tro på ernæringsskeptikerne mens jeg velger å ikke tro på klimaskeptikerne.
Nå ligger det i sakens natur at ernæringsspørsmålet kan jeg leke meg med (det får bare konsekvenser for meg selv om mitt valg var feil), mens i klimaspørsmålet gjelder det menneskehetens og naturens framtid. Det er jo litt mer dramatisk, kan man si.
Jeg ville følt meg litt tøffere og sikrere om jeg konsekvent hadde vært i opposisjon til konsensuslinja. Men her føler jeg meg altså litt schizofren.
Bare tull, eller?