Andre som har det sånn? Jeg får sinnsykt dårlig samvittighet når jeg spiser til jeg blir mett, selvom jeg spiser lavkarbo. Det sitter nok igjen fra de andre slankeperiodene mine med lite fett, for da var det jo nesten fyfy og bli mett..
Men det er så utrolig irriterende, for jeg VET at jeg spiser riktig mat, går ned i vekt og har lov til og bli mett, men fortsatt får jeg skikkelig dårlig samvittighet
sliter heldigvis ikke med det, men jeg blir fortere mett nå enn før. før kunne jeg gaffe i meg en svær porsjon ris med masse kjøtt og feit saus.. nå klarer jeg liksom 2 kyllinglår og så er jeg sprekkeferdig.. :P
Men dårlig samvittighet har jeg ikke.. Ikke før vekta stopper opp..:P
Jeg har det akkurat som deg!! man skal jo spise til man er passe mett, men hva er passe mett?? det synes jeg er vanskelig!! jeg har nok lett for å spise meg god og mett!! vanskelig dette her!
Dere blir ikke fortere mett nå enn før da dere spiste høykarbo da? Bare meg som blir det? HEhe :p
spiser sikkert like mye kcal nå men jeg spiser jo mindre i mengde.. Om dere drikker mer vann til, så blir dere jo fortere mett da.. Men så lenge dere går nedi vekt, så er det jo ikke noe å tenke på at man blir god og mett? Og dere spiser jo ikke 5 ganger om dagen heller vel :P
jeg blir fortere mett på lavkarbo jo. Og jeg kan tilogmed klare meg med ett måtlid om dagen hvis jeg absolutt ikke har noe å spise :p Det klarte jeg AAALDRI før. her om dagen drakk jeg kaffe med fløte til frokost, som holdt meg mett i 6 timer ca. Så drakk jeg kaffe med eggemelk når jeg kom hjem fra skolen, og da trengte jeg ikke spise efør klokka 10 på kvelden :p
nei, jeg vet jo det:P er jo nettopp det jeg skriver, at jeg vet at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet, men at jeg får det for det. Og at det er det som er så irriterende! :P
Du er ikke alene om den følelsen. Jeg får flere mailer som handler om det samme.
Og uttalelser som dette tror jeg opp igjennom har vært med å å gi folk dårlig samvittighet når de er mette:
KK's kostholds- og treningsekspert som sa dette i et nettmøte
huff. jeg hadde gått rundt og vært konstant gretten jeg om jeg skulle være sulten hele tiden. blodsukkeret opp og ned, og sulten i tillegg? maaan, skikkelig bitch jeg når jeg er sulten.. hodepine får jeg også :p
Ja jeg har hatt sånn i mange år, men har heldigvis kommet over det nå. Har holdt på i ett år med lavkarbo, så det tar litt tid. Husker jeg så en tittel på ei bok en gang som het "er du mett er du feit". Husker at den tittelen traff meg midt i fleisen. Trudde bare jeg hadde det sånn..
Jeg har det ALLTID sånn..
Ofte går jeg for lenge sulten bare fordi jeg "liker" sultfølelsen... Om dere skjønner hva jeg mener?
I tilegg så får jeg ordentlig dårlig samvittighet om jeg kanskje spiser litt mer enn jeg vet jeg trenger fordi jeg synes det er godt... =/
Men man skal jo kose seg litt også?..
Noe jeg har lagt merke til er at i perioder jeg føler jeg har spist MASSE er de periodene der jeg går mest NED i vekt... Såå sult, tror jeg ikke gagner noen!
Jeg kan takle å bli passe mett, men fikser ikke å føle meg for mett. Litt for mye og litt for lite er ikke deilig. Det er lett å spise for mye om man har gått lenge uten mat, så flere mindre måltider forhindrer det. Jeg spiser fire ganger daglig og da spiser jeg meg passe mett. Er det ubehagelig er det for mye.
Sigboh.
I begynnelsen av denne kuren hadde jeg det på samme måten som deg. Å være mett, ga med dårlig samvittighet. Og sultfølelsen ga meg en følelse av kontroll. Etter å ha brukt mange måneder på å fokusere på at det er lov og spise, det er bra og spise og det gjør meg bra. Har jeg klart å slippe tak i de gamle mønstrene.
Dette er ikke gjort på en dag, og det krever mange runder oppe i hodet mitt før jeg kunne komme i nærheten av ha en god følelse og være mett samtidig.
Dette er lettere sagt enn gjort, men det går ann. Alt er ikke likt for alle, men det krever jobbing over tid for å endre på "fastlåste tanker".
Jeg har det også sånn. Det er nesten så jeg kan visualisere hvordan siste måltid legger seg rundt stumpen og lager en cellulitt eller to ekstra :( Det viser jo bare at forholdet til kropp og mat henger nøye sammen, og at gamle tankemønstre er tidkrevende å bryte. Mange har godt av å gå ned noen kilo. Det viser jo pågangen til bl.a. GR og diverse andre organiserte slankeprogrammer. Men enda mer enn å spise godt og riktig, er det viktig å få et sunnere og bedre forhold til mat.
Jeg er ikke der i det hele tatt - men jeg vet at hvis jeg skal greie å legge om kosten min på sikt, så må jeg bryte de gamle mønstrene med dårlig samvittighet og til dels overspising. Dette er bare nedbrytende, og stikk i strid med hva mat egentlig skal være; nemlig oppbyggende for kroppen. Mat er kroppens bensin, og uten fungerer den ikke. Så er det opp til oss å velge riktig oktan, kanskje?
Edit: Jeg så ikke at jeg var inne på 30+ før nå. Håper det ikke gjorde noe å legge igjen et svar, selv om jeg ikke skal ned fullt så mange kilo :o
Vi er jo blitt indoktrinert med dette i årevis, ikke så rart om vi da sliter med dårlig samvittighet. Man må rett og slett bli dekoda, og det kan ta litt tid. Vi jenter er ellers eksperter på dårlig samvittighet. Ikke rart man sliter, i tillegg til overvekt går man og drasser på masse kilo med dårlig samviitighet. Skulle gjerne hatt en kur mot akkurat det! :_oppgitt:
Uff ... Jeg har det dessverre sånn fortsatt, om ikke alltid. Om jeg skulle komme til ved et uhell å såvidt vippe over den behagelig mett-grensa, så gjør det nesten litt vondt i sjela. Samtidig er jeg litt vel glad i følelsen av å være sulten (i alle fall inntil det punktet hvor det går over til lavt blodsukker med påfølgende skjelvinger ...)
Og dette til tross for at jeg la om kostholdet til lchf for over fire år siden.
Jeg vet helt og fullt med intellektet mitt at jeg skal spise til jeg er passe mett, og jeg gjør det stort sett også, men det følelsesmessige ved det er nok langt mer sidrompa, og henger forsatt etter, enn om det er langt bedre enn det var før, det skal sies. Men har man vært temmelig spiseforstyrra i pluss minus tjue år, så er ikke de mentale endringene gjort på en dag. Men det blir litt bedre hele tiden!
Er det "spis som en fugl" regelen som sitter igjen i bakhodet vårt, mon tro? Mamma kommenterer ofte at jeg spiser mye og da helt sikkert med tanke på hva hun selv spiser i forhold,-noe som ikke er stort. Tanken om at hun er svært mye lavere enn meg kommer liksom ikke til henne før hun klarer å lire av seg :"skal du spise alt det der?Jeg fikser ikke at fremmede ser meg spise fordi jeg orker ikke høre at jeg spiser mye eller at andre lik min mor putter ansiktet nedi maten min i nysgjerrighet. At halvparten av innholdet er kalorifritt omtrent(salat, agurk) vet jo ikke de som tror jeg spiser så mye, men jeg vil ikke forsvare meg heller, fordi jeg mener de heller burde holde seg for gode for slike utsagn.
Når jeg er mett nå er jeg bare veldig glad og tilfreds. Tenker at nå er ikke mat et problem på 4-5-6 timer. Før var jeg alltid sulten eller fysen... Syns du skal spise så mye du vil og tenke at det er fsktisk bra for deg! Tenk på effektene som kommer av å spise godt og riktig :) lykke til videre!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.