De siste ukene har jeg blitt mer å mer missfornøyd med meg selv..
Jeg føler jeg ser feitere og feitere ut, men vekta går jo ned, så det kan jo ikke stemme?! Har vært så fornøyd med meg selv leeenge nå, men nå er bare alt dumt!
hater magen min, føler bare den blir større og større! Hater puppene mine som bare forsvinner. Hater henge kinn, hater ALT!!
Vet ikke. Men jeg har det akkurat som deg. Jeg tror kanskje at når man går ned i vekt blir man enda mer bevisst på de ekstra kiloene. Da drømmer om seg selv som slankere og da er virkeligheten ikke helt der enda. Sånn føler jeg det er med meg i hvert fall....
Eg går temmelig ujamnt ned over kroppen, det ser ut til at det har minka mest på dei mindre synlige plassane. Litt tynnare armar og bein og slikt og, men vomma henger der enda. :p Og da ser den jo større ut enn før! Blurgh.
Jeg tror som Nelly nevner over her, at man blir mer kritisk til seg selv etterhvert som man går ned! At når man ser at man mister kilo lager man seg forventninger av at man burde sett sånn og sånn ut. Jeg føler iallefall selv at før jeg gikk ned de kiloene jeg har mista nå, så godtok jeg at jeg var feit og sånn var det bare. Nå er jeg mye mer kritisk og føler meg enda feitere fordi jeg har gått ned 13 kg, men "den nye buksa sitter liksom ikke såå fint som den burde ha gjort!"
hehe ja jeg har gått ned 12 kg men jeg SER det ikke.. men jeg merker det på klærna.. lurer på hvor de 12 kg gikk fra.. men jeg får i alle fall på meg gamle klær som ikke passet siden et år siden!! Syns enda jeg er stor og fæl, men andre sier dem ser at jeg har gått ned så.. Er kanskje ikke så lett å se det selv, ettersom man ser seg selv hele tiden.. :)
Men bare hold ut... til slutt er alt borte :) :) Vi skal klare det!! :)
Jeg tror også det er slik som mange over her skriver. Nå som vi går ned i vekt er vi mye mer obs på kroppen vår enn ellers. Når jeg ikke slanket meg, så prøvde jeg å tenke minst mulig på kroppen min. Var som en struts, med hodet godt begravet i sanden.
Men nå som kiloene går av, og man kjenner hvor utrolig godt det er, så er man hele tiden bevisst på kroppen sin på en helt annen måte. Og for min egen del, så veksler jeg mellom å være tålmodig og glad for alle kiloene som er av, og samtidig utålmodig, for jeg er så lei av å være feit, og vil ha de vekk i morgen.
Og så er det selvsagt noen perioder i måneden i forbindelse med eggløsning og mens at jeg blir litt hormonell og smådeppa, og da synes jeg ihvertfall at jeg er feit og fæl.
Men du har en super vektnedgang, og vekten lyger ikke!!! Vær stolt og glad for det du har fått til!
Tror man har en "forventning" om at når man blir slankere/tynnere så blir man automatisk finere.... Når fettet krymper "henger ikke huden med" på krympinga. Så får man en indre konflikt; Fettet forsvinner, men man blir ikke "finere" fordi alt henger og slenger. -Huden er daff, ikke sånn man så for seg. Litt sånn "vinninga går opp i spinninga"....
Jeg beundrer deg, jeg! -Hva du har fått til så langt!
Jeg har akkurat begynt på ketolyse -har en lang vei å gå. Det viktigste for meg er å gå ned i vekt FØR jeg får fysiske sykdommer/lidelser :-) Har aldri greid å slanke meg, bare sakte men sikkert gått opp. "Slanka meg feit" ser jeg i ettertid, når jeg ser hvor feil og lite jeg har spist.... Men nå SKAL jeg tenke annerledes. Gastric bypass blir SISTE utvei.... DU ER TØFF! JEG BEUNDRER DEG, nok en gang!
Det er mulig å føle seg stor uten at det har med fysikken å gjøre. At det er et uttrykk for en følelse bare. Husker jeg har følt meg stor når noen har ydmyket meg f.eks. Om det er en følelse og ikke en sanseopplevelse kan du prøve å finne ut av følelsen ved å spørre deg hvorfor du føler deg sånn. Kroppsbildet vårt endres heller ikke like fort som speilbildet. Og man kan føle seg stor når man har utspilte tarmer.
Det er bare fordi du er mer bevisst på kroppen din enn ever.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.