Er definitivt ikke lei av lavkarbo kosthold, men av jentene i klassen min. Har tidligere skrevet et innlegg om at jentene ikke inkluderer meg. Vel nå har de i tillegg begynt med spydige kommentarer også..
Begynte med små ting som var unødvendig at de hang seg opp i. Som for eksempel at de mente jeg hadde "jugd av meg 2 kg" og sagt til de i klassen at jeg hadde gått ned 15 kg istedet for 13. Så ble det tilslutt det at "jeg hadde helt sikkert gått ned myye mere hvis jeg hadde giddi og trent og ikke sitti på ræva hele dagen!" når jeg påpekte at de ikke visste hva jeg drev på med i fritiden fikk jeg enda frekkere kommentarer.. Nå gruer jeg meg rett og slett til å gå på skolen i morgen. Vet jeg burde heve meg over det, men etter mobbing på barne og ungdomskolen trodde jeg at jeg endelig var blitt kvitt det. Men nå kommer liksom ALT tilbake igjen..:(
Kjenner meg såååå igjen i det du skriver!! Det er ikke noe gøy. Som du sier, så må du bare prøve å heve deg over dem. Det er overhodet ikke enkelt, men prøv å ikke vise dem at det går innpå deg.
Still på skolen i morgen med hodet hevet!! Det er så ufattlig meningsløst å oppføre seg som de gjør...hva har vel de med om du har gått ned 13 eller 15 kilo??? Big deal, liksom...
Prøv å være sterk nå, og fokuser på deg selv og din nye livsstil. Du skal klare å gå ned dine kilo!! Jeg lover deg, det blir bedre etterhvert!!
Jeg ble mye mobbet selv, og for å være helt ærlig, så har den erfaringen kun gjort meg sterkere!! Men jeg skjønner at det er vanskelig for deg å se det for deg nå...
Er det mulig.. De er sikkert bare misunnelige for at du i det hele tatt går ned.. Grøss.. Nok en grunn for meg til å ikke starte på skolen igjen.. Altfor mange umodne drittunger :(
Føler med deg!! Fått mye dritt selv, og da var det mer utseende og ikke vekt..veide bare 55-60 kg da jeg gikk på ungdomsskolen. Og så bare gikk jeg mer og mer opp. :( doblet vekten min faktisk fra da og til jeg ble 23-24 år.. helt grusomt.. Tenk at jeg noen gang har veid 55 kg.. Til og med da syns jeg at jeg var stor og feit.. :| hadde mage og alt..Tragisk vettu hva andre gjør med ens selvbilde..
Håper du klarer å overse dem og gå på skolen.. Ikke la dem ødelegge skolegangen din!! det er dem ikke verdt!
tusen takk for støtte begge to :klem:Vet jeg må på skolen i morgen. Men gruer meg som et helvette. Vet ikke hvordan jeg skal takle det hvis de begynner med noe dritt i morgen også:confused:
Huff ja lett for oss å sitte her og synse og mene, som slipper å være oppi det :/ Håper bare du klarer å svare dem skikkelig.. Hva er vel 2 kg når du har gått ned så mye? Som om dem skal bry seg med hva du har gått ned eller ikke.. Herlighet.. Om noen måneder nå er du nede på normal vekt og da skal du vise dem :D
Hva er det som feiler de folkene der, da??? hva får de igjen for å mobbe deg?? De er nok nødt til å trampe folk i dritten for å klare å føle seg bra med seg selv.
Du skal være glad for ar når du er ferdig på skolen kan du selv velge(i større grad enn nå ihvertfall) hvem du omgås i det daglige. Har du lenge igjen på den skolen der?? Uansett så er du bare nødt til å gjøre det beste ut av denne situasjonen.
hva gjør du/sier du vanligvis når de holder på sånn der?
Har bare dette året her igjen heldigvis, før jeg begynner som lærling (altså jeg begynner som lærling til sommeren).
Somregel har de vært spydige på internett og da har jeg "tid" til og si noe smart tilbake, men når de gjør det ellers så blir jeg så satt ut at jeg egentlig ikke sier så mye..
Jeg trodde man var ferdig med sånt her tull på barne og ungdomskolen jeg. Når man går 2. året på vgs burde man vel være litt mer voksen??
Jeg syns ikke mobbing hører hjemme uansett.. Men skulle tro at så voksne folk visste bedre.. Men nei.. Mobbing foregår jo til og med blant voksne, på arbeidsplasser og alt.. Jeg lurer på hva som går rundt i hodet på dem.. Mulig dem sliter hjemme, har foreldre som gir faen.. Gudene vet.. Det er sikkert en grunn til at dem er så hjernedøde..
Ja, har tenkt tanken selv. Men uansett er det jo ingen unnskyldning for å være slem:( Er så lei av folk som "forsvarer" de som er slemme (mener ikke å påpeke deg sånn hvis du tror det fordi du sa at de sikkert ikke har det bra hjemme altså. Så du ikke tror det :o), med at det egentlig er synd på dem som er slemme fordi de sikkert ikke har det bra. Jeg har selv levd et ikke fult så langt liv (da jeg bare er 17), men har opplevd mye dritt bare på disse årene. F.eks en storebror som ble hjerneskadet da jeg var 9, noe som førte til fraværende mor osv. og en pappa som har tatt overdose 3 ganger. Men jeg går da ikke rundt og er slem fordet:confused: Syntes virkelig ikke det er en unnskyldning at "man ikke har det så bra". For man greier da og tenke seg selv hva som er bra og ikke.. eller??
:klem: ja du kan så si. Æ har hatt en rufsete oppvekst, men kan da ikke huske at æ hadde behov for å være en møkkasekk for det.. Bit tennern sammen. Vi heier på deg.
Uff.. Høres ut som du går en helse- og sosialfaglig studieretning? Kan du si fra til læreren din? Sånn skal det ikke være på skolen! (Og heller ikke på nettet)
Nei jeg mente på ingen måte å unnskylde dem eller syns synd i dem.. Men det må jo være en grunn til at noen folk blir slik, og jeg tror det må være fordi de har mye større problemer selv enn det dem mobber andre for å liksom ha.
Jeg vet ikke hvor mye det hjelper å snakke med foreldre og lærere når man er så "gamle" jeg.. sikkert ikke noe kult at læreren tar det opp, da føler de kanskje at du har sladret på dem, kan ikke tenke meg at de vil bli noe snillere av det.. :(
Går helsefagarbeiderlinja ja :)
Nei.. det funker likosm ikke å si ifra til læreren sånn at hun kan ta det opp med dem.. Men har tenkt og snakke med læreren så hun vet hvordan jeg har det, men at hun ikke skal si noe videre.
Vet du hva? Mobbing skal bli tatt alvorlig, hører ikke læreren din på deg, vel, da går du til rektor. De der drittungene som mobber bør få en skikkelig lærepenge, de har IKKE LOV til å behandle deg slik, uansett. :mad::mad: Hvis de ikke har lært det før nå er det på tide at de får som hatten passer, tenk hvis de får barn, så lærer de ikke sine barn at mobbing ikke er greit fordi ingen tok tak i dem når de drev på med det? Da vil mobbinga bare fortsette.
Som en trøst, vet ikke om det vil hjelpe, men etterhvert vil du møte mennesker som faktisk har det som kalles hjerne...og du vil slippe den der trakasseringa! Men ikke la dem vinne - vis dem hvem du er, hva du er verd, si ifra til lærer, rektor o.l slik at dem får som de fortjener!
Jeg synes også du bør si fra til lærer/rektor/annen ansvarsperson som kan gripe tak i det hele. Av prinsipp! Altså ikke fordi "Det er kjipt at dette blir gjort mot meg", men fordi "Det er kjipt at dette foregår", punktum. Man bør ikke godta å bli behandlet på en måte man ikke vil at andre skal utsettes for, heller. :cool:
Ønsker deg lykke til uansett - utrolig trist at ikke disse menneskene vet bedre.
Og disse snørrungene skal liksom ut i arbeidslivet til sommeren og stelle med barn eller eldre og svake?! Herregud...Man skulle tro at ungdommer som er nesten voksne hadde litt mer mellom ørene, men det har de ikke alltid nei. :nei: Ikke svar dem når de mobber deg, verken på nettet eller på skolen - det er akkurat det de er ute etter. Får de ingen reaksjon så vil de forhåpentligvis gi seg etterhvert.Får lyst til å gi dem juling på blanke messingen og riste dem opp etter øra når jeg hører sånt!Stå på - du blir en flott omsorgsarbeider! :klem:
Huff, vet ikke hva jeg skal si...lykke til :-) mener i allefall at du skal si fra til noen på skolen, for slik skal det ikke være. Ellers får du bare prøve å overse dem så langt det går. Ikke vits å kaste bort tia di på å diskutere med slike "drittunger". Hadde jeg fått hørt at mine barn hadde oppført seg slik mot noen, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Personlig så mener jeg at det er bedre å være alene enn å omgås folk som de.
der jeg kom fra hadde vi en klikk med jenter som var sånn fra barneskolen helt ut videregående.
etter at jeg flyttet hjemmefra og fikk en fet utdannelse, kul jobb og en haug kule opplevelser jeg skaffet meg selv var det veldig gøy å komme hjem på besøk. fordi hver gang jeg gikk forbi det lille handlesenteret på vei hjem til barndomshjemmet etter å ha gått av bussen så jeg en eller to av disse tøffe-kule jentene. med samme klær/hårsveis og minst like mye sminke som den gang, men slitnere, ganske mye mer satt og ikke særlig snertne på noen måter lenger - med eller uten unger. for mens jeg var gira på å komme meg videre var disse bare gira på å leve slik de fortalte seg selv og hverandre var riktig, eller i alle fall er det min teori . nå er kanskje ikke direkte relevant til det du forteller, men det ER utrolig kult å le sist og best!
når noen klarer å lage en konflikt av 13 eller 15 kg har de utrolig små fattige kjedelige liv å leve, og det er jeg helt sikker på at læreren din kommer til å bekrefte for deg når du forteller.
Takk for alle svar:) Hjelper utrolig mye å lese!
har snakket med læreren min og hun ble selvfølgelig sint og lei seg over at noen driver på sånn. Hun vil snakke med jentene det gjelder, men jeg vil ikke at hun skal gjøre det. Hun sa faktisk også "ikke at jeg kan si så mye, men de det gjelder har det ikke bra hjemme".
Hun ene av jentene som er værst var ikke på skolen idag, heldigvis og hun andre later som ingenting..
Er det noen trøst om jeg forteller deg at vi har hatt slike som ikke fikk fullført lærlingedelen hos oss fordi de ble ansett som "ikke velegnet"... Det er et yrkesvalg der det kreves hode på rett plass i mange situasjoner, og arbeidsplassene blir mer og mer kresne når de velger sine arbeidstakere ;). Den som ler sist, ler best osv..
Huff, jeg får skikkelig vondt inni meg av å lese om hvordan hverdagen din er :mad:
Jeg ble mobbet selv på barne- og ungdomsskolen og har derfor snakka mye med ungene mine om mobbing. I forrige uke var eldstemann og jeg på foreldresamtale på skolen, han er 17 år og går på videregående, under samtalen fortalte han læreren om en i klassen som ble endel mobba.. hun ante ingenting om det, og ble veldig glad for at sønnen min fortalte det. Og jeg ble veldig glad for at han ikke synes sånn oppførsel er akseptabel :love:
Så bra at du sa ifra til læreren din! Men jeg lurer på om du kan vurdere å la læreren din gi beskjed til jentene? Hvis læreren snakker skikkelig med dem, kan det hende de slutter? Da er det ikke like lett å gjøre det når de vet at læreren vet.
Håper hverdagen din blir lettere framover.
Jeg heier på deg! som jeg skrev til en annen her som også opplevde mobbing, den beste "hevnen" er å ha det bra! Du har funnet din vei til bedre helse og et godt liv. Drit i de damene! De har tydelig valgt feil yrkesvei her i livet!
Nå har jeg faktisk ikke så mye erfaring med mobbing, selv om jeg har vært veldig overvektig hele livet...
De prøvde å mobbe meg på barneskolen, da endte jeg opp med å brekke nesa på han som var den verste.. (Man kødder ikke med hestejenter)...
På ungdomsskolen, så kom jeg ut av skallet mitt, og om noen slengte drit, slengte jeg dobbelt tilbake, og til slutt stod de som prøvde å mobbe meg der å så ut som noen tåpelige apekatter...
Har alltid vært stor i kjeften (i dobbel betydning ja.. ) :p
Og kunne godt allerede i ung alder lire av meg ting som (Jaja, jeg er kanskje feit - men du er stygg og jeg kan slanke meg, stakkars deg, hva skal du gjøre?..) Ikke det at det gjør meg noe bedre enn mobberene.. Men jeg måtte ha klørne ute.. Det har jeg fortsatt... Men det fikk meg igjennom hele skolegangen min..
Så kjære deg, ikke være redd for å ta igjen.. Det er ingenting som sier at du skal sitte der å ta imot dritten de slenger til deg.. Uansett hvordan de har det hjemme.. Vær liten å sårbar på innsiden slik at du bevarer det vakre ved å være menneske.. Men vær hard på utsiden og ikke la drittkjerringer få noe ut av det de sier til deg.. Du er nydelig, og uansett hva som "feiler" deg er man ALLTID bedre enn de som mobber...
Jeg vil bare si at hevn - uansett hvilken smak den har - mest sannsynlig ikke vil gjøre situasjonen enklere. Du vil vel ikke bli slik de er? Dette er tydeligvis jenter som har "slått seg sammen" for å provosere deg med stygge meldinger - og prøver det de kan for å få deg til å "gå på kroken" på et eller annet vis. Dvs at du blir sint, lei deg, eller prøver å diskutere med de det de sier. En del mennesker LEVER av slike provokasjoner!
Bestem deg for å ikke gå på kroken. Har du andre i klassen du har et bedre forhold til, hold deg til de. Se de rett inn i øynene og smil tilbake - deretter gå din vei, snu deg vekk eller på andre måter ignorer. Det er forferdelig vanskelig, men du vil få det til etterhvert. Begynn å snakk om HELT andre ting når de sier slikt - de vil bli veldig overrasket - og du kan på denne måten bryte mønsteret i det de driver med.
Du har min fulle medfølelse, jeg har vært der selv - og den følelsen det gir i magen er ikke særlig god... Jeg pleier ( til og med i dag som 40 åring...) å sette opp et usynlig skjold mellom meg og de det gjelder. Feks som en gardin. Innenfor er DU og ingen kan komme dit inn uten at du slipper den inn, utenfor er "alle andre". Dette har hjulpet meg i vanskelige situasjoner med mennesker som har slik indre ubalanse at det kommer ut som "skudd" mot de rundt...
En annen ting er å prøve å få disse jentene på enmannshånd, skille de ad så å si, og så prate om ja, vanlige ting uten å nevne det som har blitt sagt. Tro meg - de VET hva de gjør med deg (men sikkert ikke hvorfor) - og de gjør det helt bevisst. Sannsynligvis fyrer de opp hverandre også - og de vil muligens være annerledes å håndteres hver for seg. Husk at du er STERK - du vet hvem du er og hvor du vil - du tar en utdanning du er interessert i - og som du trives med. Kjenn på denne styrken når du står i en slik situasjon, kjenn at du ikke lar de slippe inn for å såre deg på noe som helst vis. Mennesker som gjør slikt er svake, de bruker de triks de har lært i livet for å overleve - og i dette tilfellet er å overleve det å gjøre DEG svakere, dårligere enn de.
Jeg tror du kommer til å klare deg fint, hold kontakten med læreren din slik at du opplever støtte, finn andre du kan være sammen med som ikke er slik. I tillegg kan du kanskje be læreren din ta opp psykososialt miljø som et tema - dette ville jo passe glimrende inn med utdanningen din - og at dere skal ut i arbeidslivet senere. I psykososialt arbeidsmiljø er nemlig mobbing et av de store temaene, dermed kan jentene kanskje få noe å tenke på faglig sett - og er de smarte NOK - vil de se sammenhengen med sin egen atferd :)
Ønsker deg så mye lykke til, husk som sagt at du er STERK og at den atferden jentene har ikke nødvendigvis har noe med deg som person å gjøre - men de som faktisk utfører den. (Dette er IKKE et forsvar for de slemme jentene - det er en forklaring på hvorfor de gjør som de gjør. Kunnskap om hvorfor andre er som de er - er verdifull for deg som er utsatt for dette - da er det lettere for deg å finne løsninger på hvordan du skal håndtere dette :)).
Jeg tror dessverre at disse snørrungene da kan bli enda verre. At de virkelig går bak ryggen til læreren og mobber enda mer fordi hun sa fra. Jeg kjenner jeg blir så sint her jeg sitter at jeg holder på å sprekke!
Det er det jeg også tror faktisk.. hvorfor skulle dem høre på en ussel lærer.. ikke for å være negativ.. men det er sånn folk er.. :(
Da blir dem om mulig enda mer sur og frekk tror jeg, og kommer sikkert til å bruke det mot henne at hun "sladret" og det virket som hun hadde erfart det også tidligere
Herregud, takktakktakk og takk :) Dere er så snille og gode alle sammen!
Er utrolig hvor mye støtte jeg har fått bare herfra og dere har fått meg i SÅ mye bedre humør! Får nesten tårer i øynene av hva noen av dere skriver. TUSEN TAKK! :) Har begynt og snu om på det som skjer til noe positivt : De jentene har fått meg til og bli ENDA mer fokusert på å holde meg til lavkarbo og klare å gå ned de siste 16 kiloene! Jeg skal jaggu meg vise dem!
På slutten av dagen idag var det enda en som begynte da jeg kokte meg vann til en kopp pulvercappucino (mamma har funnet en i sverige med kun 2 gram karbo pr. 1 kopp ferdig drikk). Hun ser på meg og smiler sleipt mens hun sier "Du vet at den der inneholder MASSE karbohydrater?!" med den mest spydigste tonen. Jeg smilte sukkersøtt tilbake og sa "Du er så snill som prøver og passe på meg, men denne har ikke det og jeg greier det egentlig utmerket godt selv!". Da ble hun ganske lang i maska:D
Haha.. bra du tok henne.. som om du ikke klarer å passe på selv, haha... Fatter ikke at folk ikke kan GLEDE Seg over at du går ned i stedet for å tråkke på deg og være såå forbanna misunnelige..:(
Flott!!! :heia: Bruk oss her inne for hva vi er verdt mot disse små drittungene, her får du alltid masse støtte. :) Du er knallsterk! Nå er det straks jul og over nyttår går tiden fort til påske og da er skolen snart over og lærlingetiden står foran deg - det blir spennende det! :ja:
Ja, gleder meg ekstremt mye til lærlingitden! DEILIG og komme ut i jobb. Driver med utplassering for tiden. Eller var siste dag på fredag i forrige uke førstetermin iallefall. Da jobbet vi på sykehjem 3 ganger i uka og var på skolen 2. Det var sinnsykt deilig og jobbe mer enn jeg var på skolen å gjorde teori. Gikk egentlig veldig greit også, selvom det ikke er å jobbe på sykehjem jeg "brenner for". Men er greit å få prøvd ut det også. 2. termin får vi velge selv hvor vi skal være og da skal jeg inn i PU :D :D Can't wait!
Herregud så flink du er! Var ikke det GØY!!! Dyktige pia si det! ;) Du har akkurat det du trenger for å håndtere jentene - fortsett slik så gidder de ikke holde på så lenge :)
:heia: Så flink du er! Bare svar dem, og svar slik du gjør! Ingenting virker mer irriterende enn et sukkersøtt smil med tilsvarende svar! :lol: Du kan jo forresten spørre dem som mobber om ikke de kunne ha tenkt seg en runde på lavkarbo siden lavkarbo får opp humøret? :p
Kjære Sigboh, føler med deg! Det er helt forferdelig at du blir behandlet slik, det fortjener du ikke!! Du må vite at du er et bedre menneske enn de er, DU er intelligent, DU har tatt et kjempeinitiativ til å ta tak i eget liv- for å gjøre det bedre, bare du. DU har hatt suksess og gått ned mange kilo, uten hjelp fra slik som dem. DU trenger ikke slike mennesker rundt dem. Gå i deg selv, finn styrken inni deg. Vit at disse menneskene ikke er verdt jorda de går på, langt fra din tid. Det tok meg mange år å skjønne. Dette dreier seg om mennesker som inners inne er usikre, som er nødt til å tråkke på deg for å føle seg bedre. Dette er mennesker som hadde deg i en bås (tjukka), og mener det er din rolle å forbli i den båsen, slik at du er lett tigjengelig som hakkekylling. Nå som du beveger deg ut av den båsen, passer du ikke lengre inn, og de prøver derfor å "sette deg på plass" igjen. Dette er mobbernes hovedønske! Nei, stå på kjære deg, og vit at slike jenter kommer til å ende opp ensomme og alene, bitre og sikkert feite;) DU er verdt så utrolig mye mer enn de uansett- fortsett og leve livet ditt, streb etter å bli bedre og vit at det er DE som er de store taperne. Stor klem Myrtle
Et lite triks som jeg har lært datteren min som ble plaget av klassevenninnene sine en stund, var at når noen sa noe stygt til henne, skulle hun gå tett opptil vedkommende å se dem så direkte hun klarte i øynene, og si: Kan du si gjenta det en gang til? (det stygge som var blitt sagt). Ofte så blir det da veldig ukomfortabelt for mobberen, og ganske pinlig. Min datter gjorde dette og i mange situasjoner hjalp det. Dette leste jeg om på hjemmesiden til de to kjente komikerne, husker ikke hva de heter i farten, men de har mange gode tips....skal google litt å se hva jeg finner.
Go girl!! Utrolig bra parert!! Som de andre her inne har skrevet også; bare hev deg over det. Ja, skulle virkelig tro at folk var kommet over det behovet for å rakke ned på andre for å føle seg bedre selv når man har kommet på videregående. Men noen mennesker tror jeg alltid vil være slik. Leste for litt siden boka til kona til dr Phil (..ja, ja.. ingen kommentar.. :rulleøyne), men hun skrev noe bra i forhold til en i svigerfamilien sin som alltid fikk henne til å føle seg dritt; Folk kkan si hva de vil, men det er helt opp til oss selv hvordan vi vil la det virke på oss.. Seff lettere sagt enn gjort, men folk vil alltid komme med dumme kommentarer om ting, enten det er ment slik eller ikke, og det er opp til oss å avgjøre om det er noe i det eller ikke.
Har heller ikke hatt det enkelt opp gjennom årene, selv om jeg ikke skal kalle det mobbing, men reagerte alltid voldsomt når noen skulle være morsomme på min bekostning, og da ble det vel ekstra morsomt å fortsette å plukke på meg, i fht de som ikke gadd å ta seg nær av kommentarer. Så det beste er nok å ta det slik du gjorde det nå den siste gangen. Kaldt og rolig, og så utrolig bra!!! Og bare kom deg gjennom det siste halvåret nå. Ikke la de få presset deg til å få fravær eller slutte. Det blir bedre etter hvert, og som regel er folk litt mer voksne når man kommer ut i arbeidslivet. Da jobber man med folk i alle aldre, og det vil aldri være akseptabelt å oppføre seg som en drittunge, slik disse jentene gjør.
Jeg gikk også helsefagarbeider, og vet hvor fæle folk der kan være. Oftest de "populære" jentene, som smisker med lærere som er som er værst. Og da hjelper det ikke mye å si noe til de.
Men du har ikke mange månedene igjen så bare hold ut ;) Det er utrolig deilig når man vet man slipper å se de menneskene igjen.
(selv snakker jeg kun med 3 av de jeg gikk på vgs med, og 2 av de var ikke i klassen min engang)
I mitt tilfelle ble også mobbinga verre etter at jeg sa ifra..så jeg skjønner deg godt, men allikevel, ikke la dem vinne. Årh, jeg blir så sinna her jeg sitter:mad: Forstår liksom deg veldig godt, men samtidig så skulle jeg ønske at det var noe som kunne få dem til å forstå hvor patetisk det er å oppføre seg slik...og ikke minst hvor ødeleggendes det er for dem som blir utsatt for deres oppførsel!!!
Blir eikans forbanna her over å lese den adferden du må gjennomgå daglig.
Håper du forstår at du er den som er den sterke, siden de må gå i flokk mot en person.
Jeg ble selv mye mobbet da jeg var yngre, men kom seirende ut.
Istedenfor å psyke meg ned, gjorde det meg sterkere.
Fast bestemt på ikke å la meg knekke.
Håper du finner din indre styrke. Klem!! :)
Jeg hadde i utgangspunktet aldri snakket om vekta mi, spisevanene mine eller noe slikt andre ikke har noe med hvis ikke jeg var helt trygg på at de var støttende.
Har ikke noe problem med å snakke om at jeg går på lavkarbo til noen, eller hvor mye jeg har gått ned, da dette er noe jeg er stolt av! Men jeg sier aldri hvor mye jeg veier. Der går grensa mi :) Hadde aldri trodd noen skulle plage meg for at jeg spiser lavkarbo eller at jeg har greid og gått ned 13 kg..
Vel, nå vet du det. Og jeg vet det av erfaring selv hvor mye møl folk klarer å tenke høyt når de er i sitt kritiske modus. Å blande inn folk som ikke er tolerante i personlige saker er bare ikke lurt om man ikke vil risikere kritiske bemerkninger.
Håper dette gjør at du i større grad støtter deg selv slik at det folk sier ikke går inn på deg. Du kan se på det som en prøvelse i hvor mye selvaksept du har. Du har sikkert hatt overvekt som et sårt punkt. Når du har gått ned vil du ikke lenger ha det å beskytte og da vil du føle deg friere og tøffere.
Jeg vet ikke om mine ord er noe å ta med seg for jeg er selv sår for kritikk og har ikke skjønt alt som kan skjønnes rundt disse ting. Jeg vet ihvertfall at om du stiller folk til veggs med deres idiotiske utsagn vil det oppdra dem. Høres ut som de ikke har respekt og finner deg bløt og lett å dulte borti. Nå får du mer kantete kropp og attituden følger kanskje fasongen?
Kjipt av dem at de ikke er glade på dine vegne når du snakker om nedgang i vekt, men har du sagt det til hele klassen og ikke bare venninner synes jeg det er litt rart at du trodde alle ville støtte deg. Du stiller deg jo veldig sårbar når du lar alle vite. Kanskje det at du ikke beskytter deg bedre er noe noen fanger opp og reagerer på og gir uttrykk for slik de gjør? Så når disse er kritiske er det en form for oppdragelse av deg.Selv ville de neppe lagt ut om sin diett til alle. Som du skjønner prøver jeg å forstå de som er kjipe. Ikke fordi jeg støtter deres handlinger selvsagt, men for å oppklare situasjonen.
Hadde jeg vært deg, hadde jeg ikke "foret" de med informasjon de kan bruke "mot" deg. Dette gir de bare sjangsen til å finne ting å pirke på. Enkelte mennesker fortjener ikke andres oppmerksomhet, så det å overse de totalt kan være en veldig effektiv måte å få de til å slutte å snakke.
Bruk vektnedgangen til å styrke egen selvfølelse. Ikke til å gjøre andre oppmerksom på det. Det positive du får/finner av å føle velvære med kroppen din, skal du selv høste av, ikke la andre plukke det fra deg.
Huff fikk sterke flashbacks tilbake til ungdomsskolen jeg nå. Vet ikke hva jeg kan si, men jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Dette er ting jeg faktisk sliter med fortsatt... 11 år etterpå. Jeg blir faktisk dårlig i magen bare vi kjører forbi den skolen jeg gikk på.
Si ifra til læreren din , og be henne ta det opp med de som mobber. Hvis de sender noe på mobil eller nett så lagre det som "bevis". Mobbing er det nulltoleranse for. Og de som bedriver det kan bli utvist. Hvilken arbeidsgiver vil ha en omsorgsarbeider som er utvist pga mobbing?
Hvis de som mobber kan bli klar over at de setter fremtidige yrkesvalg på spill for å score noe billige poeng , så kanskje de tenker seg om.
Lykke til med livet (egentlig er det helt fantastisk :))
Du er dødskul StineH Skulle ønske du gikk på skolen med meg og var venninna mi :D
:heia: Kjempebra, snuppa!
Den her likte jeg! Skulle ha tenkt på det for ti år siden.
Bra at det finnes sånne lærere også. Jeg fikk beskjed om å forandre meg når jeg gikk til læreren på barneskolen og fortalte at jeg ble mobbet. Nå har jeg gått til psykolog for å finne selvfølelse et sted inni meg. Jeg har gått gjennom livet å trodd at det var noe galt med MEG fordi jeg ble mobbet. Men nå har jeg oppdaget at folk liker MEG. Selv om jeg ikke prøver å være noen andre. Vi satt på lesesalen og diskuterte mobbing i går og desverre er det ikke bare på skolen slikt foregår. Jeg blir lei meg og frustrert. Jeg har hørt om jobber som er typiske hønsegårder (som desverre ofte er i omsorgsyrker) har tatt inn menn for å løse opp klikkene på arbeidsplassen. Men jeg har oppdaget at ved å være et positivt menneske som gir positive tilbakemeldinger kan man snu et negativt arbeidsmiljø. Prøv å holde hodet hevet og lat som du er positiv og glad. Det er mulig det hjelper. Jeg har mange ganger tatt på den glade maska og stått imot. Selv om man gråter på innsiden kan det gjøre at menneskene rundt deg ikke ser samme nytten i mobbingen (de vil gjerne at du skal knuses) og at de kanskje ser at man kan klare seg bedre med en positiv innstilling! Vær sterk og finn et sted der du er lykkelig. Ikke la dem knuse deg. Det er de ikke verdt!
Jeg hadde alle foutsetninger for å bli mobbet på skolen, men jeg ble det merkelig nok aldri. Jeg hadde ikke tålmodighet til å drive med sånne "jenteleker" (Nå liker vi henne og ikke henne, å nei hun likte vi forrige uke, men ikke denne uka osv), og bitching. Så det bare prellet av. Og da var det ikke noe gøy lenger. Så forsøk å overse dem. Eller, som du gjorde, vær superhyggelig tilbake. Det fungerer også veldig fint å spille dum, og be de uttdype hva de mener (Hæ, hvordan det? Kan du forklare nærmere? Javel, hvordan da, hva mener du?) osv, til de går lei eller tom for argumenter :D
Jeg ble alltid mobbet fordi jeg var lærerunge, jeg var glup og læreryndling... :(
Nå er jeg BARE lærerunge! :o De andre tinga er en saga blott. :ja:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
