like etter jeg hadde begynt på kuren. Den om at folk skal komme med så mye dumt om det å være lav-karboer. De som alltid skulle lire av seg dumme og uvitende kommentarer.
Nå derimot... Nå når jeg har gått ned 8 kg og blogger om det... haha. Jeg får mail, kommentarer og meldinger på facebook om ikke jeg kan hjelpe dem. Og fortelle og gi tips og så videre.
Gikk fra å være en teiting som spise fett og trodde det var bra til å bli reine guruen. Ikke at jeg er en guru:p, men folk er helt desperate:cool:
Om folk ser det funker på andre er det mange som vil prøve! Jeg har flere på misjonslista mi jeg og etterhvert. Knallkjekt! Nesten som en vervekampanje dette her!
Det ligger latent hos mennesket (det friske, vel og merke) et ønske om å hjelpe. Når jeg ser tjukkaser på TV har jeg bare lyst å rope "FLØTEEEE! FÅ DEG LITT FLØTE" til dem. Fordi jeg vet at det funker for så mange! Det har hjulpet meg, og da kan det hjelpe andre. Ikke bare kan, men det vil hjelpe! For ingen er ressistente for fett. For alle ressistente for karbohydrater - siden kroppen ikke har lært seg å takle dette gørret. Jeg kaller det helvettesingrediensen.
Det er flott at så mange her inne blogger. Jeg leser mange selv om jeg ikke kommenterer alltid. Jeg blogger jo selv, og selv om ingen har henvendt seg til meg for hjelp eller råd via bloggen, så jeg mange tilbakemeldinger fra menneskene fysisk rundt meg. Og den støtten jeg har er bare helt utrolig. Nå er det mamma (som også har lagt om kostholdet og gått ned 11 kg på samme tidsrom som jeg) som er min beste støtte, men forumet og alle dere her inne samt mine beste venner er både inspirert av det jeg gjør og gir meg positive tilbakemeldinger. Og når det går trått, så gjør de sitt ytterste for å ikke ta med sprekk-mat i mitt åsyn. Flytter på sjokoladeskålen, spiser frukten sin en annen plass og snakker med meg om mat for å øke apetitten min. Det er engler på jord.
Irritasjonstråden din er flott. Og det du gjør er flott. Fortsett med det.
Hvis du kan hjelpe ett overvektig menneske få livet på rett kjøl, da gjør du igrunn ganske mye som helsevesenet ikke klarer. Tenk på det.
Jeg begynte på ketolyse rett før "Du blir hjerneskadd av lavkarbo"-artikkelen kom i Dagbladet. Folk rundt lunchbordet hadde jo fått vite at jeg var på lavkarbo, og da kom det mange spøkefulle kommentarer om hvordan hjernen min kjentes ut osv. Det som er så greit hos oss er at det er seriøse mennesker som faktisk driver med helseforskning, så de lar seg ikke så lett affisere av enkle oppslag. Ingen viste direkte skepsis, men heller stor interesse i å høre mer om opplegget.
Det er ei venninne som har vist bittelitt skepsis, men det er i forhold til kolestrol..... har prøvd å si at jeg ikke er så bekymra for akkurat den delen, men har jo aldri hatt de rette artiklene å legge fram der og da. Må være forberedt neste gang.
Den andre personen i livet mitt som var litt skeptisk (selv om han i ettertid bedyrer at det ikke var sånn ment), er en skikkelig helsefreak som BMI-messig er faretruende overvektig, men som består av bare muskler. Han har jo sett endringa på kroppen min, og vi har snakka mye om det, og han har nå anbefalt en av sine kunder (som han trener på Elexia) å vurdere lavkarbo. Håper det kan spre seg den veien også, siden han stort sett alltid har tenkt at for å bygge muskler så må man ha i seg karbo. Vi endrer verden, sakte men sikkert.... så stå på - så får vi motivert mange til å bedre livene sine. :)
Åh, jeg blogger ikke om bare lavkarbo. Jeg er egentlig en mammablogger siden svigersen min bor langt unna oss. På den måten får de med seg hva som skjer med barna.
Så den er nok ikke så interessant for dere altså. :rolleyes: Men her er den: [url]www.helenesordogtanker.blogspot.com[/url]
Jeg skulle ønske at mine kompiser-som-vil-ned-i-vekt fattet mer interesse for kostholdet mitt. :p De vet at jeg spiser ketogent, og har stor suksess med det, men de er ganske fastlåst i at det sunne å spise er typ brød-og-frukt. Ikke minst juice. Jeg bare kobler ut, har ikke tenkt å misjonere på noen annen måte enn ved å være et eksempel. :cool:
Jeg var veeeldig skeptisk til lavkarbo før :p
Jeg går sykepleien og på ernæringsundervisningen fikk vi streng beskjed om at et godt kosthold inneholder mest karbohydrater. Og hun kom med den tallerkengreia, men dersom vi skulle slanke oss, så måtte vi spise mindre kjøtt og mer grønnsaker og poteter.
Jeg satt og leta etter dokumentasjon en dag på at lavkarbo IKKE er bra for kroppen, men endte opp med å ikke finne en dritt, og ble heller overbevist om at det var tingen for meg :D
Søkte etter medisinske artikler og alt mulig, for det har vi lært på skolen nemlig, men fant ikke en pøkk egentlig...
Selv etter bortimot 10 kg minus, som sant å si bør vises godt, er det svært få som kommenterer, så det er ikke så mange anledninger til å misjonere. I kantina spiser jeg det samme som andre, men unngår brød, pasta, ris og poteter - det er det heller ingen som reagerer på. For moro skyld gjør jeg et nummer av å røre godt med smør ned i suppa, men ingen har heller reagert på det. Aktiv misjonering er det sjelden jeg driver med. De gangene jeg har gjort det kommer det bare en kommentar om kolesterol, og ferdig med det.
Men jeg merker interesse fra et par stykker, mest for helseaspektet. De vil vite hva jeg spiser. Jeg gir dem "Lavkarbo på 3 minutter", tror det er Dahlquist sin - to sider med lettfattelig info.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
