Jeg var skikkelig kommet godt igang med ketolysekuren. Hadde gått ned nesten 5 kilo på 3 uker. Treninga tok litt tid å komme inn i, men også den var jeg godt igang med... Men så ble altså bomba eksplodert i ansiktet mitt; min kjæreste gjennom 2 år gjorde det slutt med meg....
Det førte til at matlysta ble totalt fraværende. Jeg prøvde å få i meg noe hver dag, men det ble svært begrensa... Jeg gikk ned ytterligere 2 kilo, før jeg begynnte å legge på meg igjen:(
Kroppen gikk nok i en ufrivillig sparemodus, og holdt på det lille som ble tilført. Det er nå 3 uker siden han dumpa meg, og her sitter jeg... Jeg har ikke skeiet ut med høykarbo i det hele tatt i løpet av disse ukene, men kosten har variert veldig, jeg tenker da på mengde. Jeg har holdt meg fullt og helt til ketosevennlig mat. Men, noen dager blir det veldig lite, og andre dager fråtser jeg.
På toppen av det hele har jeg nå vært sengeliggende i en uke pga bihulebetennelse/influensa... Er enda ikke frisk.
Så, det er liksom ingenting som går min vei for tida. Jeg føler meg oppblåst og jævlig.... VET at jeg må ta i et tak her, men det er ikke så enkelt. Jeg er svært lei meg pga typen, så enkelte dager føler jeg ikke for å gjøre noe som helst..
Hva nå?? Jeg vet ikke hvordan jeg skal finne krefter eller motivasjon til å sette igang for fullt igjen... Har ikke trent en dag disse 3 ukene, klarer rett og slett ikke å sette igang igjen. Er jo syk nå, men var ikke det de første 2 ukene.
Dette er så frustrerende. Jeg er bare fortvila for tida:( Dette med typen må bare gå som det går..det har ikke jeg kontroll over. Men, hadde jeg i det minste klart å ta kontroll over kroppen min, altså vektnedgang, så kunne jeg ihvertfall følt meg bra med én ting i hverdagen...
Kroppen din er stresset etter allt som har skjedd i det siste. Og kroppen må fixe det som er viktigst for den akkurat nå, nemlig å bli frisk først :ja:
Når du er frisk igjen, så vil nok du klare å finne fokuset igjen :)
Ting tar tid, du er syk, du er i sorg etter bruddet :klem:
Gjør ditt beste du, ikke press deg til altfor mye nå på en gang. Da vil kroppen stritte i mot.
Off så kjedelig at du har det sånn..Men det kommer nok til å gå bedre la kroppen din få sjangs te å bli frisk og det mentale blir bedre etter hvert.
Jeg har også hatt det tøft den siste tida og vekten har stoppet opp,har heller ikke hatt så mye matlyst.Men det kommer til å bli bedre bare hold ut så ska du se at det løsner.
Ønsker deg god bedring Fofa og at du får det bedre med deg selv snart:suss:
Åh, så godt jeg kjenner igjen det med at kroppen protesterer, spesielt ved sykdom. Jeg har heldigvis ikke det andre å slite med... men merker godt at jeg føler meg oppblåst og elendig etter en uke med forkjølelse og vondt i halsen.
Først må du bare tenke på å bli frisk. :klem: Har du råd til det, så stell pent med deg selv, kjøp ny makeup, gå til frisøren... Det høres skikkelig overfladisk ut, men det hjelper til å ta tankene fra alt det som plager deg, og pigger opp.
Takk for svar, alle tre!! Og ja, Gerd, jeg trenger nok en klem...har ikke blitt mye av det i det siste.
Jeg tror nok at dere har rett...jeg må kanskje gi kroppen tid til å komme seg. Det er bare det at jeg har et enormt behov akkurat nå til å ihvertfall føle at noe går rett vei for meg. Men, jeg vet jo at kroppen er sliten og syk. Dessuten har jeg ikke hatt mer enn kanskje to gode netters søvn disse 3 ukene....regner egentlig med at også det spiller en stor rolle i vektoppgangen nå.
Jeg har ikke veid meg på lenge, så jeg vet ikke nøyaktig hvor mye jeg har lagt på meg..så vekta er egentlig ikke sååå nøye(selv om jeg jo gjerne vil ned, så er det liksom ikke hovedfokus for tiden). Skulle bare følt meg litt bedre med meg selv..altså kroppen...den mentale biten må bare ta den tiden den trenger
Jeg har bare et råd, kom deg ut og vær i bevegelse! Ikke tenk trening, tenk aktivitet... det vil hjelpe på psyken også i det lengre løp. Du trigger nemlig en del kjemiske stoffer i hjernen ved å være i aktivitet, noe som kan gjøre det lettere å fungere i hverdagen :)
Prøv også å tenk næring når du spiser - altså ikke sjokolade og tomme-kcalorier, men næring, oljer, smør, kjøtt, grønnsaker osv. Et forhold som avsluttes har jeg lest kan sammenliknes med dødsfall i nær omgangskrets, vær snill med deg selv,så ta den tiden du trenger - og igjen - hold deg i aktivitet!
Takk! Jo, jeg skal prøve å komme meg litt ut til uka. Må bare bli kvitt feber og influensa først. Om ikke annet på noe shopping:)
Jeg vet at jeg er nødt til å "ta meg i nakken" for å få skikk på dette her...men det er vanskelig akkurat nå..
Må vel innrømme at det har blitt endel Atkins bars og sukkerfri sjokolade(det er jo så enkelt...og godt) disse ukene. Men i går og i dag har jeg laget meg skikkelig middag... Så, jeg kan kanskje kalle det for at jeg er på vei tilbake på rett spor.
Har forøvrig gått masse Cocosa disse 3 ukene. I kaffen sammen med fløte..så fett har jeg ihvertfall fått i meg rikelig av. Noe værre med grønnsaker....
:klem: herfra også ... for noen uker du har lagt bak deg - og du skal ha ENORM KRED for at du har klart å holde deg til lavkarbo disse ukene - for en champ :) Du er dødsflink .. Stå på - hold på kontrollen.
Frøkengiraldriopp: Jeg må innrømme at jeg mer enn én gang har gått inn på 7Eleven og sett på de lekre kakene, bollene, pastarettene osv osv... Har vært veldig nær å kjøpe et par ganger, men klarte å la være.
Samtidig, så tenker jeg av og til at jeg har jo gått opp i vekt alikevell, selv uten å ha inntatt masse karber..kanskje jeg likevel bare kunne ha kasta innpå et par kaker alikevell:o Jeg VET jo at det er en dum idé, men må jo innrømme at tanken har slått meg.
Hei, har fulgt med saken din, hoerte du mere fra eksen din, han sendte jo meldinger etc... Kommer han tilbake eller er det helt slutt naa?
Ellers vil jeg bare gi deg en klem, og haape at du kommer deg snart.. Husk at kropp og sjel trenger tid til aa bli frisk. Tar paa med brudd, noen sammenligner det med dodsfall, man mister jo noen man er glad i.. og elsker..
Der er så gode!!! Ganske rart egentlig, hvor mye det betyr å få støtte fra dere her inne!! Tusen takk..blir litt rørt, jeg..
Ctr: Jeg vet faktisk ikke hva det blir til... Han ringer ofte, og vi snakker flere timer på telefon..Det er noe vi alltid har gjort når vi ikke er i samme by.. Men vi har ikke snakket noe om "oss", eller hans følelser. Vi snakker om helt vanlige dagligdagse ting. Og når vi snakker, så er alt som det alltid har vært.. Men jeg vet jo ikke hva han føler. Han er på turné nå i 2 måneder, så jeg vet han er veldig busy. Derfor har jeg bestemt meg for å bare se hva som skjer..jeg kommer ikke til å legge noe press på han for nå..
Jeg tenker at han neppe kommer til å ringe en dag og si, "ja, da har jeg bestemt meg..." jeg tror heller at det kommer til å være på en måte som en ny start... At vi gradvis snakkes mer og mer, melder oftere osv.. Jeg har bevisst ikke meldt han uten at han meldte først, og heller ikke ringt en eneste gang.. Det er kun han som har ringt meg. Så, jeg tror jo det er positivt at han kontakter meg såpass mye som han gjør... Meeen...jeg VET jo ikke hva som kommer til å skje... Utrolig vanskelig å vite hva som er rett og galt for meg å gjøre her. Men jeg er bare så fast bestemt på at dette ER mannen i mitt liv, så jeg er villig til å ofre litt tid i usikkerheten...
Men, det gjør det dessverre ikke noe lettere av den grunn....
Ja, jeg er klar over at sukkerfri sjokolader kan føre til det.. Men enkelte dager har jeg ikke klart å fått i meg noe som helst, så da har en Atkins bar vært en nødløsning...
Ahh...i dag har jeg bare hatt lyst til å spise i hele dag... Tenker på mat konstant, og har småspist hele dagen. Har heldigvis ikke noe høykarbo i hus, så jeg har ikke oversteget mine tilmålte antall karber, men likevel. Det er så frustrerende å føle at man ikke klarer å gjennomføre én eneste dag "etter boka".
Vanligvis i ketose,så mister jeg alt matsug, det har jeg virkelig ikke gjort i dag:(
Klarer du å holde deg opptatt med noe? Hobby? Besøke venner/familie? For meg hjelper det å komme meg UT av huset - å være hjemme alene er "dødaren" for gode forsetter i mitt hus ihvertfall hehe
Ja, jeg skjønner hva du mener!! Jeg ser jo også det at å gå hjemme kun er destruktivt for meg. Både det at tankene mine surrer rundt, og jeg svirrer i kjøkkenskapene.
Det endte med at jeg i går dro ut og shoppet....noe jeg elsker å gjøre:D Så, da ble jeg nødt til å ta ev avgjørelse; skal jeg tenke på pengeforbruk nå, eller kroppen min...kroppen vant! Så det ble litt shopping... Jeg kan ta meg råd til det, altså, så det er en bra måte å holde meg opptatt på. Fikk sms fra Cubus i går om at det er 30 % rabatt på alt i butikkene deres, kun i dag, så da blir det litt shopping i dag og:) Jeg skal også møte ei venninne å ta en kaffe, så da "slår jeg ihjel" 2-3 timer på det.
Jada alt helt greit litt småsjuk,skal komme igang med treningen jeg også når jeg er kommet meg ovenpå:)Ting kan bare gå en vei nå Fofa og det er opp og frem,men ned på vekta da:D
Det er ikke lett når det skjer sånne ting i livet! Men du har vært utrolig flink som har holdt deg til lavkarbo! Det står det kjemperespekt av! Og så flink du har vært til å finne på aktiviteter i det siste. Da har du i alle fall snudd litt på trenden. Så går de dagligdagse tingene nok bedre etterhvert.
Tuuuuusen takk alle sammen!!! Jeg merker at jeg blir skikkelig motivert av alle deres oppmuntrende ord!! :):):) Dette her SKAL jeg klare!!!!!
Har shoppa i maaaange timer i dag!! Har kjøpt så utrolig mye fint!!! I dag er en bra dag!! Håper disse kommer til å dukke opp mer og mer hyppig etterhvert:)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
