Jeg har et ernæringslærekompendium som jeg brukte i heimkunnskapen på ungdomsskolen. Den sier blant annet dette:
Å drikke minst en liter melk (skummet) om dagen
Spise mye brød, (grovt eller fint brød blir lite spesifisert) poteter, havregryn, bananer, poteter, druer, gulrøtter poteter, og ikke glem poteter... Karbohydrat blir faktisk omtalt som den viktigste næringskilden for alle alderstrinn.
Spise minst mulig kjøtt og ost, og egget står sist på lista. Gjennom hele boka blir kjøtt og proteiner til stadighet referert til som roten til alt ondt, en skal visst omtrent ikke spise kjøtt i det hele tatt, bortsett fra litt fet fisk og til nød kylling. Fettet er nemlig den store fienden.
Spise mye usyrnede meieriprodukter. Ifølge denne boka er det visst viktigere å drikke melk enn vann.
Grøt, grøt, melkemat og mer grøt.
Om forbrenning: Utdatert informasjon om diabetes, spiseforstyrrelser, stoffskifte og insulin. Det står om diabetes, men ingenting om insuinresistens eller andre grunner til overvekt annen enn overspising. I denne boken blir også overvektige til stadighet harselert med i form av karikaturer, og det står ingenting om de psykiske belastningene overvekt medfører.
Innholdet i kompendiumet er hentet fra "mat og ernæring", en lærebok for VGS fra 80-tallet, så det er naturlig at vitenskapen har kommet seg lenger. Det som bekymrer meg er at det bare er litt over fem år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen, og lavkarbo var tabu i heimkunnskapen. Jeg husker godt at HK-lærerinnen lot Fedon få gjennomgå der vi lagde de fordømte grøtene.
To spørsmål:
Hvordan i alle dager unngikk folk på 70-80-tallet insulinresistens, diabetes, overvekt og andre livsstilrelaterte problemer p.g.a mye stivelse i kosten? Man blir jo lært at det kun er i dette tiåret det finnes overvekt/fedme...
Lærer ungdomsskoleelever fremdeles slike Ola Pottit - kostråd på skolen?
På 70- og 80- tallet hadde vi ikke pcer, mobiltelefoner og 199 tv- kanaler!
Vi var mye mer aktive og kjørte ikke over alt. Ungene kunne leke og sykle og være ute alene uten at EU bestemte hvor store sandkornene under husken skulle være! Og ingen ble kjørt til skolen!:eek:
Godteri med sukker var dyrt og noe man kun spise på lørdager og til fest!
Mange mødre var hjemmeværende eller jobbet deltid og laget mat fra bunnen av uten en masse usunne tilsetningsstoffer!
Og nei, det er ikke bare pottit på skolen, men lærere som legene "må" holde seg til rådene fra Staten, og da blir det mest sånn!
Og hvem er 30-39 år nå? Jo, det er vi som vokste opp på 1970-80-tallet og lærte disse fantastiske (:mad:) kostholdsrådene...
Pottitrådene er vel ikke fullt så ekstreme, men jeg er ikke imponert av det ungene får med seg fra skolen nei... Har ei som går i 4.klasse, og minst en gang i måneden får de servert formkake med sukker og kanel, muffins, sjokoladekake etc... Dette skyldes at de har en unge som har "mat og helse" i stedet for en del teoretiske fag, og at denne ungen bruker mye tid på kjøkkenet da for å lære en del om praktisk bruk av tall, måleenheter etc.
Er det flere enn meg som ser ironien i at de kaller faget "mat og helse" ?
Det skyldes nok i stor grad mindre tilgang på cola og godterier, etc. Større tilgang på aktivitet etc. Pluss at på 70-tallet var vel ikke lightproduktene så tilgjengelige? Jeg vet ikke, jeg er født på 80-tallet :p
Lavere tilgang på godterier var da aldri noe problem. På tidlig 80-tall spiste vi gelepulver rett fra pakken med skje kvalm. Eller kjøpte en pakke med brunsukker (sånne krystaliserte klumper), for da varte søtsakene leeeeenge. I dag blir jeg kvalm bare med tanken..
og i 60 ...70 åra puttet vi masse sukkerbiter i apelsinene og sugde ut safta .
og bruspulver var billig og topp,
for ikke å snakke om kandissukker, harde klumper vi kunne su på i lang tid
også er vi stort sett vokst opp på saus å poteter ,
men som tidligere sagt vi var ute å lekte fra morran til kveld ,
men alle var ikke tynne da heller , vi var nok noen den gangen også som hadde arvlig gen og insulenresistens
Husker vi var innom en gammel mann, som bodde i nærheten av skolen og fikk sånne små brune hveeeeer eneste dag. Men det var jo INGENTING i forhold til godteriforbruket til barn nå til dags.
Tror nok den gamle gode visa fra hakkebakkeskogen henger godt igjen, gett ;)
Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen,
Han blir så doven og så lat og veldig tjukk i magen
Men - den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter,
Tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille.
Han blir sånn passe mett i magen, glad og lystig hele dagen
og så lett i bena at han ikke kan stå stille
Den som vil ha bare kjøtt og spiser sine venner.
Han blir så doven og så trøtt og får så stygge tenner
Men - den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter
tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille
Han er så snill mot dem han kjenner og han får så gode venner
og får like fine tenner som en krokodille.
Jeg har rundet 40.:o Og min mor fikk meg sent. Så hun er rundt 80.
Hun vokste opp på hjemmebakt brød med margarin og sukker. De drakk kaffe med sukker flere ganger daglig. Hun hadde ikke tannbørste. Hun fikk gebiss til konfirmasjonen.
Men bortsett fra tannhelsa, holdt folk seg i arbeid hele tida. Vi ville kalt det blodslit i dag. Stå på fiskebruket til neglene blødde og ryggen verket. Det var ikke mye Arbeidstilsyn da. Alt husarbeid ble utført for hånd. Vasking, vannbæring, vedbæring. Mange steder fikk ikke elektrisitet før etter krigen. Biler var rasjonert, mange syklet på jobb. Kaloriene de fikk inn ble forbrent. De spiste fisk flere ganger i uka, fantes ikke så mye tilsetningsstoffer.
Jeg har også vokst opp på brød med margarin og sukker. Men jeg har unngått gebiss - takk gud! :eek: (Fluotannkrem ble ikke vanlig før på 70-tallet)
Jeg åt masse sukker. Brukte å røre ihop margarin, melis og kakao og bruke det som pålegg. Eller bare spise det med skje.
Da jeg ble voksen, var det magre produkter som var tingen. Og se hvor slank og pen jeg ble... NOT. Brød med lettmargarin og skummet melk.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
