Ville bare finn ei pannekakeoppskrift jeg, så endte jeg opp her...hehe..leste om alle dere med lavt stoffskifte og kjente meg igjen i mye av det...men har tatt prøver 1 gang i året siden jeg var 15, og legen sier de er normale.Har symptomene som: Trøtt(konstant)føler meg aldri uthvilt, tiltaksløs(deilig med sofaen gitt), overvekt, konstant kald på hender og føtter, depresjoner, humørsvinginger, tørr hud, tynne negler, fordøyelses problemer, vimsete, konsentrasjonsvansker, dårlig hukommelse.ofte forkjølet og syk.
Så at det kanskje hjelper med lav-karbo diett, men er omtrent avhengig av karbohydrater så der kan jeg møte en del utfordringer...:(når det gjelder vekten prøver jeg å holde meg i mye aktivitet, går til og fra jobb (tilsammen en time)Går hele dagen på jobb + mange ærend, trener gjennomsnittelig 4-5 ganger i uken. Det går på rein viljestyrke for har ikke energi egentlig til det. Har gått grete roede kurs med ett dårlig resultat, følte meg skikkelig flink, men resultatet har latt vente på seg. :mad:Så det jeg lurer på er om noen har noen tips til meg...som kanskje kan hjelpe..kanskje noen menyforslag så jeg kan komme igang og se om det fungerer! og om det fungerer er det best å melde seg på kurs eller noen bøker som er å anbefale???Så om det er noen der ute som ville være så snille og hjelpe meg litt ville jeg blitt kjempegla1!!!:p
Flere som er flinkere på stoffskifteproblemer her enn meg, og de kommer sikkert innom her! Ellers kan du søke på stoffskifte og finne en del tråder om dette temaet her fra før!
Velkommen hit til oss!
Jeg kan trøste deg med at du har havnet på rett plass, for slik som du beskriver det tror jeg de fleste av oss har hatt det.
Jeg har prøvd mange kurer, de har virket men vekten har gått opp igjen etterpå. Jeg startet på Ketolysekuren i fjor, og jeg har fått masse energi til å gjøre ting jeg ikke orket før! Jeg har hatt et halvt års pause fra kuren, men nå skal de siste kiloene bort.
Jeg anbefaler deg å kjøpe boken til Dr. Torkild Andersen som har kommet ut på markedet, hans råd har forandret min helse drastisk! Jeg har brukt antidepressiva - dette gjør jeg ikke lenger, jeg hadde dårlig fordøyelse med mye diare - dette er det slutt på, konsentrasjonen har blitt bedre når jeg har kuttet ut sukker i maten etc.... DET ER HÅP FOR FLERE!!! Du trener bra så fortsett med det, og jeg kan love deg at jeg spiser masse god mat selv om jeg går på kur. Har alltid spist mye kaker og karbohydrater, og jeg kan bli sjesken av og til, men da er det godt å finne støtte her innpå siden!! Her kan man få råd og oppmuntring, det hjelper å være flere som kjemper mot samme mål. Lykke til, bare spør hvis det er flere ting du lurer på.:)
Studentberta
[color=red][/color]
[color=red][/color]
[color=red][/color]
Jeg har i alle år slitt med de samme problemene som du. Men for 4 år siden kom jeg til en lege som endelig tok meg seriøst, og jeg fikk tab. men jeg er ikke frisk ennå.
hvor bor du?
Jeg har ikke vært her så lenge, men har lest og spionert litt, og tror dette er et bra sted. Jeg er sikker på at du kan finne noe informasjon du kan bruke.
Uansett årsaken til problemene dine vil det bare være godt for deg å bli kvitt avhengigheten av karbene. Jeg prøvde Atkins først, ikke for å slanke meg riktignok. Det hadde heller ikke noe særlig virkning på vekten, men jeg ble kvitt det verste av soppinfeksjonen. Problemet var at jeg alltid følte meg sulten, og jeg var helt SPRØ av lystene på ting som ikke var tillatt. Det var først når jeg tilfeldigvis fant montignac dietten at jeg gikk ned i vekt. Men den passer VELDIG bra for kroppen min, jeg føler meg opplagt og våken, og har det godt, rett og slett! Og det er en fantastisk følelse etter år med å være slave av karbohydratene. Når du finner den måten å spise på som passer til din kropp kommer du til å kjenne det - kanskje ikke den første måneden, men etter hvert - deilig.
Flott at du kommer igang med en lavkarbokur. Jeg tror du bare vil ha positive erfaringer med det. Jeg var et typisk brødmenneske, kunne ikke tenke meg å la være å spise brød. Det tok 4 dager å venne seg av det fysiske karbohydratsuget. Det var absolutt verst dag 3 og 4. Så gikk det greitt. Jeg kunne fortsatt ha lyst på brød, men det gikk fort over. Det er mye gammel vane.
Når det gjelder blodprøvene dine som er normale, så forandres normalverdiene drastisk. Det som var normalverdier for noen år siden, er ikke det lenger. Det spørs om legen din henger med i svingene? Jeg synes du har veldig mange symptomer på lavt stoffskifte. Typisk for det er også at du trener, uten å føle at formen blir bedre og du blir ikke mer opplagt. Amerikanske endokrinologer justerer bl.a TSH-normalverdiene til 0,4-2,5. De har undersøkt friske mennesker, og funnet at det normale for disse er TSH-verdier på 1-1,5.
Noen norske laboratorier kan ha normalverdier 0,4-5,5. Andre norske laboratorier kan ha normalverdier på 0,5-4,0. Jeg synes du skal få utskrift av prøveresultatene dine, med de normalverdiene som den lab'en bruker. Det kan faktisk bety mye hvilke normalverdier som legges til grunn når prøvesvarene vurderes. Å gå i flere år med en TSH-verdi som stiger sakte, kan være nok til at noen personer merker det svært godt. Så bør du sjekke om legen har tatt anti-TPO prøver. Hvis du har antistoffer mot skjoldbruskskjertelen, så har du en betennelse i den. (Autoimmun thyreoiditt)
Skal ikke si at det bestandig er stoffskiftet som har skylda, men de fleste leger kan lite om stoffskiftet og er ikke raske på å oppdatere seg. :confused:
:confused: :confused: Det skader ikke å sjekke at de gjør jobben sin. Du som bor i Oslo kan prøve å få en time på Balder-klinikken. De er veldig oppdatert på stoffskifte. Ulempen er at de er dyre.
Dette sitatet er fra Sonjas Stoffskifteforum. Det finner du her: www.toreolsen.com/forum/index.php Her har du folk som har slitt med stoffskifteproblemer i årevis før de har fått behandling. De har etterhvert blitt eksperter på egen sykdom, og hjelper gjerne andre.
Hei. har samme problem,og går på levaxin.Har prøvd alt av slankemidler.kurs,div... ingenting har funket til nå og kiloene bare siger på..Håper du har fått noen tips som du kanskje vil dele med meg..:o
lisbmat - du er ikke alene :) For min del tok det en dramatisk omlegging av kostholdet, ikke bare en kur, men en ny livsstil for å klare å gå ned i vekt.
Hei:) Jeg er ny her i dette forumet. Jeg ble anbefalt forumet av et annet medlem, Imp, siden jeg nå har bestemt at nok er nok. Badevekta er sprengt! Nesten ihvertfall:D Jeg har mer eller mindre vært på diett siden jeg var 7 år. Jeg gikk fra å være en skranglete undervektig 6-åring til å bli en lubben 7-åring, jeg la på meg 20 kilo på ett år, noe som er mye i den alderen. Gjennom hele tenåringsprosessen måtte jeg passe på hva jeg spiste for ikke å ese ut. Jeg var aktiv, jeg gikk 6 km til skolen hver dag blant annet. Da jeg passerte 20, med to Grete Roede-kurs bak meg(gikk ned 9 og 7 kilo og gikk opp det dobbelte) fant jeg min metode for å holde vekta: jeg spiste lite og trente mye! Ikke mye sunt, men hver gang jeg var hos legen fikk jeg høre at alle prøver var normale. Jeg ble gravid da jeg var 27, og for første gang i mitt liv kunne jeg stappe og spise ubegrenset uten å legge på meg. Jeg la på meg tre kilo det svangerskapet til tross for overspising av sjokolade og snacks. Etter fødselen begynte jeg med squash tre ganger i uka, ikke noe godterier eller snacks, men alikevel este jeg ut. Da jeg ble gravid forsvant forøvrig evnen til å konsentrere meg. Jeg som var en lesehest ble redusert til å lese halve setninger før jeg ramlet ut. Jeg avbrøt folk fordi jeg ikke så at de var midt i en setning etc. Jeg var konstant trøtt, og skyldte etterhvert på nattevaktene jeg jobbet. Jeg ble gravid igjen etter to år( rent uhell med tanke på totalt fraværende sex-lyst), og det hele gjentok meg. Jeg fikk kjeft av jordmor fordi hun trodde jeg slanket meg. Jeg hadde ikke lyst på usunn mat, men måtte stappe innpå mat for å holde vekta. Jeg gikk opp 100 gram det svangerskapet. Etter fødselen, i 2001, har vekta bare pekt én vei. Bortsett fra to anledninger: når jeg har vært så deprimert at jeg ikke har registrert at jeg har sluttet å spise før etter 14 dager. Begge gangene måtte jeg lære meg selv å spise igjen siden jeg brakk meg ved å ha mat i munnen. Jeg har gått fra 55 kg til 104 helvetes kiloer, og jeg hater synet av meg selv. Kroppen skriker under tyngden. Men prøvene jeg tar hos legen er fremdeles bare normale. Litt lave, kanskje, sa legen, men innenfor normalen. skrike i frustrasjon
Så denne påska har jeg unnet meg sjokolader, godterier, snacks, fete sauser og brus. For på tirsdag er det slutt! Da er det ut med alt som heter karbohydrater og innmed massiv trening! Om jeg så må leve på ett salatblad om dagen, så gjør jeg det for å gå ned i vekt. Nå er jeg rett og slett så frastøtt av hele meg, at jeg er villig til å ofre det meste.
Er det noe jeg burde spise mer av, noe som kan trigge stoffskiftet? Jeg ser forresten at jentungen min nok har arvet det samme. Hun gikk fra å være en spinkel 6-åring til en 8-åring på 35 trultete kilo. Og hun er veldig aktiv hver dag. Hyperaktiv nesten om hun får i seg sukker.:( Det er en av grunnene til at nok er nok. For jeg ønsker virkelig ikke at hun skal være nødt til å gå igjennom samme diett-helvete som jeg måtte, med et selvbilde i bøtta.
Er det noen prøver legen burde ta? Jeg tror jeg har for lavt stoffskifte, men legen sier at jeg må ha tre dårlige målinger på rad for å få en diagnose. Jeg har to dårlige og en bra, en dårlig og en bra, to dårlige etc.....sånn har det vært hele livet. Nå er jeg 35 og drittlei av å aldri kunne spise normalt, å alltid måtte være på diett. Og når vekta bare øker til tross for økt aktivitet og minsket kaloriinntak, ja da er jeg nær ved å gi opp( familien har ikke bil, så vi sykler eller går for å komme oss dit vi skal). Jeg håper derfor at lav-karbo-diett er løsningen, for dette er mitt siste halmstrå.
Frustrert nykommerhilsen til dere alle, fra firfirsla :heia:
Hei
Først om stoffskifte. Be fastlegen måle TSH og FT4 det vil avsløre lavt stoffskifte med 97% sikkerhet. Er verdiene normale men i den lave del av normalområdet kan det være aktuellt med prøver for antistoffer mot skjoldbruskkjertelen (den vanligste årsak til lavt stoffskifte er at man danner antistoffer mot sin egen skjoldbruskkjertel og dermed ødelegger hormonproduksjonen).
Andre tilstander som kan gi samme symptomer er ; Depresjon, mangel på B12-vitamin, postinfeksiøst trøtthetssyndrom, langvarig slanking ( av typen lite mat mye mosjon) m.m.
Så til Lizzard. Ved overvekt kan trening kun fjerne 10% av overvekten!!!
Resten må komme fra omlegging av kostholdet. Slanker man seg ved å spise svært lite skrus forbrenningen ned og det syns på prøvene, kanskje derfor du har varierende verdier.
Jeg tror du bør komme deg på kur med ketolysekuren. Da vil du slippe sult og søtsug og oppleve mye energi og høy forbrenning. Din hormonbalanse vil normalisere seg og livet vil bli topp ( lenge før vekten kommer under 95 kilo!)
MEN det er ikke vits å prøve engang, hvis du ikke er helt bestemt på å fortsette med en mere moderat lavkarbo-livsstil etter kuren!!! for ellers vil du bare gå opp igjenn.
Før du velger hvilken vei du vil i livet, bør du starte med å handle etter handleliste. Kjøp kun det som står på listen UANSETT. slutt å kjøpe kaker, kanelsnegler, sjokolade etc. for å ha det liggende i tilfeller man får besøk. :o Been there - done that! Finn på hyggelige mosjonsaktiviteter med din datter, gåturer i vårsolen ( uten varm kakao og skolebrød) gled deg over samværet, det går ikke mange år før " du er helt umulig og skjønner ingen ting"
Tusen takk for godt svar...jeg humrer ennå:D Ketolyse har jeg aldri hørt om før, så det må jeg lese mer om. Jeg tror jeg har sett noe om det på dette forumet:)
Jeg er nok tilhenger av moderat trening i kombinasjon av riktig kosthold, for da motvirker jeg overskuddshud...tror jeg ihvertfall. Men først skal jeg til legen for å ta prøver. Ikke noe vits i å ta prøver etter at jeg har lagt om kostholdet uten å ha en før-prøve som referanse tror jeg. Også må jeg ha noen til å holde meg i ørene så jeg ikke kutter ut å spise. På torsdag skal jeg melde meg på et treningsstudio, og har avtalt trening med tre venninner før studier/skolestart/jobbstart.
Jeg er inneforstått med at jeg må foreta en varig kostholdsendring. Men hvis det er prisen å betale for å beholde helsa, så får jeg betale den. Jeg har erfart hva som skjer med sultekurer, pulverdietter og annet tull. Jeg tar herved ansvar for eget liv og helse, og gjør det som må gjøres uten flere bortforklaringer og dikkedarier:heia:
Ketolyse er "den norske versjonen av Atkins" , kan man si... !
(muligens litt lettere å forstå enn Atkinsboka, som er på mange hundre sider..)
Boka "slank med Ketolysekuren" er skrevet av dr. Torkil P. Andersen. :)
(han som ga deg det lengre svaret / innlegget litt lengre nede i tråden her.)
Lykke til !! :) :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
