Hvor går grensa for utroskap på nett?
Hva kan man gjøre for å avsløre nettutroskap?
Hva kan/bør man kunne tilgi?
Eks 1
Han har en nettprofil på et litt mer «uskyldig» nettsted. Han opprettet den først og fremst for å slå ihjel litt tid når det er dødperioder på jobben. Han får en god kontakt med ei jente, ganske uskyldig til å begynne med. Fleiping om helt uskyldige ting. Kontakten utvikler seg og de får daglig kontakt, både via nettstedet og feks MSN. Så byttes det mobilnr og kontakten utvikler seg enda mer, inkludert telefonsamtaler. Samtalene dreier etterhvert «naturlig» over på sex og de føler det som en slags forelskelse. Han er gift, har barn og er overhode ikke interessert i å skille seg. Han elsker sin kone, men ekteskapet har begynt å få litt mange «hverdager». Nettforholdet gir ham spenning og en litt nyforelsket følelse – uten at noen av dem vil bytte sivilstaus av den grunn.
Eks 2
Han er i et forhold hvor sexlivet går litt i rykk og napp pga kronisk sykdom hos henne. Han har et stort sexbehov og «plages» av tørken. Han går på nett, oppsøker nettsteder hvor det er ligger i kortene at man er ute etter en mulig sexpartner. Han slår til hver gang han får napp, bytter bilder både via MSN og mobil med skjult nummer. Han er ikke interessert i damene utover det han får av sex og oppmerksomhet. Det forholdet tar slutt og han gjør akkurat det samme i neste forhold, hun blir gravid og er en del syk og han får ikke «stellet» sitt. Nok en gang er han på nett og finner damer han kan ha netthistorier med. Sex for ham er som alkohol for en alkoholiker. Han holder seg til nett, ikke fysisk utroskap.
Jeg kjenner stadig flere kvinner som opplever dette og vet at noen av dem har gått sammen for å avsløre menn. Vet det også har blitt snakket om å lage en nettside hvor man kan få hjelp til å avsløre menn og event henge dem ut med fullt navn/bilde.
Blir sittende med en litt ekkel smak i munnen, hva skjer egentlig med samfunnet vårt? Nettet er der, kjeder man seg en kveld kan spenninga være bare noen tastetrykk unna. Man føler seg anonym og grensene for hva man ville ha gjort i det virkelige liv blir fort flyttet, tror jeg.
Hva er deres tanker rundt dette? Mennene i mine 2 eksempler feks, begge er «utro» på nett, bør begge i så fall «henges» ut?
Blir bare teit å henge ut utro folk på nettet da. Da er man både bitter og sjalu, og sjalusi er en fullstendig bortkasta følelse, fordi dersom den andre personen ikke kan stoles på mht på det andre kjønn så er ikke den personen så glad i deg som vedkommende burde være, og du fortjener jo noen som er det. Da er det ingen grunn til å være bitter heller.
Hvem jeg puler eller ikke puler er strengt tatt min sak, og litt kjæresten min sin sak, og det er ingen andres sak. Skulle jeg vært utro som kvinne så er det ingen som har noe med det bortsett fra akkurat kjæresten min.
Å henge ut mennesker for valgene de tar synes jeg er en uting, om det være seg utroskap eller at man generelt bæsjer på leggen. Utroskap er en sak mellom de tre personene (eller fler) som det har skjedd imellom, og ingen andre.
Når det kommer til hvor grensen går - så får det være opp til hver enkelt.
Enig med deg i at sjalusi er en bortkastet følelse, men kanskje en av de følelsene det er vanskelig å kontrollere? Bitre, hevngjerrige kvinner er vel ikke akkurat sjeldent ;)
Greit at ditt sexliv er ditt og partnerens sak, men hva om partneren har nettaffærer? Ville du synes det er ok? Hvor går grensa for at det ikke skal være ok?
Heller ikke når de valgene rammer uskyldige? En bekjent av meg fant ut etter 5 år og 2 barn, at mannen hele tiden hadde hatt rimelig heftige nettaffærer. Hun fikk et skikkelig sammenbrudd og mitt i det hele sitter 2 uskyldige barn.
(bare for å ha sagt det er heller ikke jeg fan av å henge ut folk, er bare nysgjerrig på hvordan andre tenker og om noen kanskje har tanker rundt hvordan slike menn skal bli "stoppet"/oppdaget )
Sjalusi forekommer jo relativt ofte, og selv jeg selv om jeg sier at sjalusi er bortkasta, blir jo litt sjalu iblant:p, men merker at det har blitt mye mindre etter at jeg kom fram til hva jeg egentlig fortjener av en mann.
Jeg var veeeeldig sånn bitterhevngjerrig i tenårene da, og det er jo ikke så lett å kontrollere, men det er jo relativt langt derfra til å henge ut en mann på nettet.
Jeg syns grensa for nettaffærer går når de veksler personinfo, telefonnumre og møter hverandre face to face. Men jeg sitter selv i ett glasshus der, for mannfolk har en j*** tendens til å "forelske" seg i meg når jeg chatter med dem over tid. Jeg ville vel heller ikke syns noe om at min mann hadde nettsex med ukjente damer da, men det verste er om han føler behovet for å være fortrolig med en annen dame og liksom skape seg ett "bestevennforhold" til henne etter at vi har blitt sammen. Jeg har ingenting mot jentevenner og nære jentevenner for han, men de hadde han før min tid, og når vi er sammen så ønsker jeg å være den personen som min kjæreste kan snakke med om det meste (sett bort fra saker man ikke prater om med dama si). At han da går og skaper seg ett nært jentevennforhold vil nok såre mer enn om han puler ei random dame fra nettet.
JEG synes det er utroskap i det øyeblikket man gjør noe, uansett HVA det er, som man vet eller tror at partneren ikke ville ha likt. Enkelt og greitt.
Og uthengig liker jeg heller ikke... Selv om jeg selv gjorde det overfor sambo for endel år siden da HAN rotet med ei dame på et vis jeg ikke satte helt pris på. Jeg fikk noen på callingen på jobben hans til å calle på "NN, den største selvinnbilte rundbrenneren og storsjarmøren på jobb!" :p De snakker om det fremdeles på jobben hans! :lol: Vi ble samboere rett etterpå! :love:
For meg betyr utroskap det samme om at den ene parten har gått ut over de grensene som er definert i forholdet. For noen er det utroskap om partneren kysser en annen, andre ser ikke det som utroskap, men men mener grensen går ved ren sex. Og noen mener det er utroskap når partneren snakker med andre på nett.
I mine øyne er ikke partneren min utro om han skulle snakket med andre jenter på nett eller sms. Hadde han derimot gått til sengs med vedkommende, ville saken selvsagt vært en helt annen.
Når det er sagt synes jeg lite om å sette noen i gapestokk på nett.
Men husk da på at skolekameratene av ungene også vil kunne finne bildene av den utro faren på nett - det rammer sånn sett mye bredere enn det er tenkt. Barna vil selvsagt også oppleve det som vanskelig når mor og far står oppe i et vanskelig brudd, men personlig mener jeg at barna ikke trenger å vite at far eller mor har vært utro. Et barn vil fort føle seg stilt i midten: mor vil at hun skal hate far, fordi far har vært utro, mens den lille jenta fortsatt er glad i far men også vil være lojal mot mor osv osv.
Jeg er vel heller ikke tilhenger av å synke ned til å være like ille som han eller hun som har bedratt. Hevn er ikke noe jeg er spesielt tilhenger av. Jeg mener mye om folk som er utro, men jeg er fortsatt ikke tilhenger av offentlig gapestokk. Som nevnt rammer det både barn og andre i familien.
Et lite appropos: Det kan være direkte straffbart å henge ut noen med navn og bilde på den måten. Jeg ville aldri våget å stå som ansvarlig for et sånt nettsted.
Jeg tror nettflørting er en sånn universal greie som "alle" driver med i større eller mindre grad. Det er et hyppig samtaleemne i venninnegjengen også, fordi de fleste blir helt gærne om mannen deres skriver "<3 :*" til andre jenter enn dem selv:p Da er man jo utro!:O
Selv er jeg sånn når det gjelder flørting at man kan - se men ikke røre -. Han kan godt se på porno, lettkledde damer, ha noen grisete samtaler med ukjente folk på nett (det er sikkert hårette gamle menn uansett), dra på strippebule med kompiser osv, det bryr jeg meg ikke om!:D
Men i det man sender bilder, da er det litt sånn "du får se min om jeg får se din" og da kunne man like gjerne stått foran hverandre og dratt ned buksa!!
Min personlige mening er at Mann1 bør skjerpe seg betraktelig selv om han ikke har vært fysisk utro er han svært nær ved å gå over grensa og han bør vise mer respekt for sin samboer enn det han gjør.
Mann2 er en drittsekk som jeg ville sparket ut snarest mulig.
Damene som planlegger denne nettsiden er ikke det spøtt bedre, sånn hører ikke noensteds hjemme rett og slett. At det går ut over mennene er en ting, men som flere andre her sier - mange av disse har barn og det er disse barna det vil gå ut over om faren deres henges ut på nettet som en horebukk. Men akkurat dette med ideer som denne nettsiden, har jeg en følelse av at er en typisk tankegang av en god del bedratte kvinner, dessverre. Noen av dem mister totalt gangsynet.
Håpløst nett hos oss i dag (ikke fare for nettflørting! ;) ) så får ikke kommentert alt jeg har lyst til, bare slenge på et spørsmål til;
Om dere kjenner til forhold hvor den ene er en aktiv nettflørter, hva gjør dere?
Holder kjeft eller gjør partneren oppmerksom på hva som skjer?
Jeg har akkurat fersket en som har familie og full pakke. En syk person som har lurt meg og familien sin i mange mnd. Jeg er en skeptisk person men gikk på løgnene. Hva skal jeg gjøre? Vi har ikke møttes fysisk.
Jeg har lyst til å ringe kona for å si i fra...
Jeg kjenner ei som opplevde å bli sjekket opp av mannen til ei venninne på en anonym nettprofil... Hun fortalte ham akkurat hva hun syntes om hans oppførsel, men jeg tror ikke hun sa noe til kvinnen.
Er noe av det jeg lurer veldig på også, hva gjør man i en slik situasjon? Man VET nettflørteren har familie og det virker jo ulogiskt at du er den enste han har forsøkt å sjekke opp?
Tror det er pga slike menn disse damene har rottet seg sammen. Ei mistenkte mannen sin for å være "nettutro" og ett par av disse damene klarte å spore opp mannens nettprofil og avslørte ham. Nok et ødelagt forhold hvor det er barn involvert.
Før det ble så utbredt å bruke nett måtte man fysisk ut for å finne og sjekke opp tilfeldige partnere. Nå holder det å ha en time eller to for seg selv (mens barna ligger å sover og partneren jobber kveldsskift?).
Kan det være at man får et slags distansert forhold til dette med nettflørting at man rett og slett ikke mener at det har så mye med dagliglivet gjøre? Mannen i eks 2 mente selv at det ikke betydde noe, han var jo ikke utro, mente han selv. Var jo "bare for moro skyld".
Hva skjer med tilliten i et forhold? Bør man være paranoid og ta stikkprøver av partnerens pc/mobil?
Jeg kjenner nå så mange som har skjulte nettliv at det er helt utrolig. Kanskje det bare er jeg som har en tvilsom vennekrets? :p
Jeg har passert 40 år, kanskje det er en bølge av midtlivskriser? I stedet for ny Harley tar vi en nettrunde og ser om vi finner et trofe?
Mannen i mitt eksempel viser seg å være en syk, syk mann. Jeg skal ikke gå inn på detaljer.
Jeg sliter med at kona ikke får vite om dobbelt livet og han styrer på videre.
Ja, det er kjempetrist at den andre parten ikke får vite, men sannsynligheten for at det ender opp med å være "sladreren" sin skyld er så stor, at jeg mener det ikke er verdt risken. En sjalu kone er det siste jeg vil ha på nakken fordi det er jeg som avslører mannen hennes.
Ja, konsekvensene kan fort bli ganske store. Men kanskje et anonymt tips..? Tror det hadde hjulpet litt på samvittigheten å vite at offeret for sånn oppførsel ble informert. Jeg hadde ihvertfall aldri sittet stille og sett på det hvis det hadde involvert noen av mine nærmeste.
Ofte er man kanskje klar over at en evt partner holder på på dette viset..Men velger å "tåle" det kanskje pga unger, vanskeligheter med å bryte ut, at man ikke synes det er nok til å sette i gang en stor omveltning osv. Da er det sikkert ikke særlig kult at noen, spesielt noen man ikke kjenner sånn veldig godt, kommer og "informerer" og vet alt om hva som foregår, hvor mye man finner seg i osv. Det ville hvertfall jeg tenkt litt på om jeg hadde planer om å komme og liksom "redde" den personen som blir utsatt for dette. Ville hvertfall sett ann personen jeg evt hadde vurdert å fortelle det til veldig.. Må hvertfall ha vært en nær venninne.
Hehe.. ser den. Men jeg tror (eller vet?) at det verste tross alt er å bli gått bak ryggen på i årevis og kanskje være den eneste som ikke vet.. Vanskelig problem, så lurt å være varsom. Men når jeg ble fortalt, så var det en utrolig lettelse, og er fortsatt veldig takknemlig for at sannheten kom frem. Tror at livet mitt kunne vært et helvete i dag om det ikke hadde blitt avslørt.
Hvor "grensa" går - det tror jeg hver enkelt, evt hvert enkelt par, må kjenne på seg selv? Om det føles galt, er det galt - er man usikker er det enkleste å snakke om det, og om den ene parten gjør noe uakseptabelt er det jo faktisk opp til den andre å sette ned foten, evt fjerne seg fra situasjonen/mennesker som gjør tilværelsen vond og ekkel.
Om jeg høres "skråsikker" ut og tar lett på det, så kan det tilføyes at jeg var samboer en gang i tiden med noen som skapte enormt mye psykisk stress for meg, og jeg prøvde så lenge å hjelpe/fikse/støtte/tilgi/forstå, men den jeg bodde med ønsket ikke å endre sine atferdsmønster, og da jeg forsto det, dro jeg - og så meg aldri tilbake. Man setter selv sine egne grenser, ingen andre kan flytte på dem eller viske dem ut.
Det er helt klart veldig vanskelig det der.. Klart man ikke vil bli lurt i årevis.. Og klart det bare blir enda mer vondt om andre finner ut om noe man går igjennom og kanskje synes er veldig ydmykende.
Det er veldig fint for de som ser dette som en grunn til å bryte ut å få vite det, men ja..
Jeg ville ikke ha fått vite det av noen andre. Men jeg hadde funnet ut samboeren min hadde holdt på med noe sånt. Lett:p
Ja, drittsekken kommer nok fra det. Men jeg har lagt et helvete for han i noen dager nå... Slik at han virkelig kjenner på det og ikke gjør noe slikt igjen..(yeah right)!!:eek:
Og LITT kjæresten din sin sak??? Du bruker kondom da håper jeg... klamydia og annen snadder er nemlig strengt tatt VELDIG en evt uvitende kjæreste sin sak for og si det sånn...
Personlig synes jeg man skal ligge unna andres forhold, med mindre noen blir fysisk skadet, eller psykisk. Har det med sex og emosjonelle ting å gjøre - ligg unna. De tingene hører hjemme nettopp i det forholdet, og enten får partneren vite det, og reagerer på en eller annen måte, eller partneren får ikke vite det. Det er ikke opp til andre å gi seg inn på det. Vi vet ikke hva som er best, så vi bør ikke opptre som om vi vet hva som er riktig eller best.
Så om du fant ut at f.eks kjæresten til søstra di gikk bak ryggen på ho så hadde du ikke sagt noe..? eller bak ryggen på en god venn av deg..? Eller hadde du satt pris på om vennene dine hadde sagt noe til deg hvis dama di stadig var utro..?
Jeg sitter og klør meg litt i hodet nå:
Er det virkelig slik at samfunnet har blitt så individualistisk at man ikke skal si i fra lenger? Folk kan drive med hva de vil, det er deres sak? Samme hvem de sårer?
Farlig utvikling.. Jada, jeg setter det litt på kanten..
Forestiller meg at på ett annet forum sitter det en mann akkurat nå og klager sin nød over en "syk, syk dame som har laget ett helvete for han og løyet han huden full"
Drev selv og chattet og møtte folk på nett ganske mye for en del år tilbake (jeg var singel), og jeg tror nok ikke kvinnene er så mye mindre fulle av løgner og selvbedrag enn vi menn er.. Og at menn er mer utro enn kvinner tror jeg ikke, tror begge kjønn har sine svin på skogen der gett...
Det har da INGENTING med egoisme, individualisme eller whatever å gjøre! Det handler om at du ikke ANER hva du blander deg borti når du skal inn og "redde" kona til denne mannen du vet om. Du vet ingenting om forholdene der, hvem som vet hva, hvem som gjør hva osv og da kan du gjøre det ganske mye vondt verre. Eller kanskje mye bedre. Men det vet jo ikke du. Du vet kanskje hva som skjer på overflaten, men det er langt i fra den fulle og hele sannheten om hva det er som foregår bak lukkede dører.
Er jo for all del bare til å prøve, men da må man være klar over konsekvensene av å blande seg inn i noen andres privatliv på den måten også:)
Synes heller det er skummelt at verden har blitt et sånt evig talkshow hvor folk mener at alt skal luftes, til enhver pris. Folk synes jo nesten det er et kick når de finner ut at andre er utro og finner stor underholdningsverdi i det.. Så spennende å buste en som flørter på nettet.. Og ikke minst å avsløre det for kona, som da innser at hun fortjener bedre, kicks him to the curb og går vidre til et bedre og rikere liv liksom. Er ikke sånn det funker vettu! I en perfekt verden, så ja.. Men det lever nok ikke vi i.
Om kjæresten til broren min hadde gått bak ryggen hans...not my business. Det samme skjedde faktisk en god venn av meg. Han fant det ut, og de gikk fra hverandre. Men jeg sa altså ikke noe, not my business det heller. Og om "dama" mi var utro...hvem taper på det? Det er jo den som ER utro som har problemer - det er mitt syn på det!
I friends serien, finner Joey ut at faren er utro, og tvinger ham til å fortelle moren det..regner med at du har sett serien, og husker hvordan hun reagerer. Husk på at utroskap er langt fra det verste i et forhold.
Respekter synet ditt selv om jeg er uenig i noe av det. Men veldig enig med deg i at det er den som er utro som taper mest her, og at utroskap er langt fra det verste i et forhold.
Har ikke sett så mye på Friends, men regner med at morens reaksjon ikke ble som Joey forventet :) Det finnes alltid eksempler på at ting går galt selv når vi tror vi gjør det rette, men jeg synes alikevel ikke at det er grunn nok til å velge å aldri involvere seg. Sanneten er nok tøff å svelge for mange, men gir alikevel ofte det beste resultatet på lang sikt. Men det er jo en vurderingsak..
Jeg hadde ihvertfall blitt veldig skuffet om mine venner hadde latt meg gå i uvitenhet om noe slikt
Enig her.. Hadde en jævel vært utro mot min søster så skulle hun fått høre det ja. Hvorfor skal jeg la henne gå og bli snytt på den måten? Å bli lurt bak sin rygg? Og kanskje "alle" vet om det utenom henne? Nei.. ville spart henne for den ydmykelsen og fått han sparket på dør.. Om utroskap ikke er det verste i et forhold, da vet ikke jeg hva som er verst.. Vold så klart, men har man en voldelig partner burde man da også avslutte det forholdet..
Hadde det vært noen jeg ikke kjente så godt hadde jeg nok ikke kunnet bry meg så mye tror jeg, for da var det mindre min sak.. Men jeg hadde kanskje kommentert til den parten som var utro hva jeg syns om utroskap..
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)