Min mor er 62 år og overvektig, hun er nok rundt 115-120 kilo og ca.160 høy.....hun er deprimert og bryr seg ikke om noe, spiser kaker, sjokolade og bananer flere ganger om dagen...jeg har prøvd å slanke henne flere ganger, med Grete Roede opplegget, hun har fulgt det litt, men faller fort tilbake til gamle "synder" ...dessverre.....hun er bare 62 år og jeg synes det er ille at hun sitter bare inne og har problemer med å gå. Det er rundt magen hun er tykkest, bena er ganske slanke. Viste henne en artikkel fra Allers i dag, ei som slanket seg på lavkarbo, og lever slik og jeg sa at det er dette jeg holder på med....og jeg sa at jeg ønsket at hun skulle prøve også slik at det blir litt lettere for henne, kanskje hun kommer seg litt ut osv, men hun har jo mange unnskyldninger...høyt kolestrol og triglyserider, astma....jeg sa at hun måtte høre med legen sin i alle fall. Jeg kunne fulgt henne godt opp om hun ville prøve, for jeg ønsker henne et bedre liv enn det hun lever nå, pappa var enig med meg ;)
Hun må jo ville dette selv, jeg tror ikke hun lever så lenge med den livsstilen hun lever i dag, ligger/sitter på sofan hele dagen, puster tungt, røyker hele tiden og spiser usundt, er bekymret for henne nesten hele tiden......:(
Hun vet veldig lite om slanking. Hva tror dere...vet det er mange her med mye kunnskap om dette, vær så snill å kom med råd til meg :)
skjønner at du bekymrer deg for mammaen din, den livsstilen høres ikke bra ut.
MEN, som med alt annet, så må man ville det selv for å få til endringer. Og det høres ikke ut som om moren din virkelig ønsker å gjøre forandringer, i hvertfall ikke at hun har motivasjonen til det. At andre kommer med velmenende tips og råd kan i verste fall bare virke mot sin hensikt, ved å forsterke nederlagsfølelsen.
Nei, vet ikke, vil bare gi deg en :klem: og håper at hun etterhvert ønsker å ta tak i livet sitt og vender seg til deg for råd og hjelp.
det eneste du kan gjøre , er å være der for henne om hun ber deg om råd.
hun vet utmerket godt hva hun burde gjøre ,
å det hjelper ikke stort at mann og barn sier hun må slanke seg,
mulig hun kommer på andre tanker når hun ser at du går ned ,men ditt mas ,hjelper ikke,
så mitt råd, la din mor være i fred,
jeg ville blitt utrolig lei meg å såret om mine barn ikke hadde vært fornøyd med meg,uansett hvordan jeg ser ut,,for hun vet det selv at hun er overvektig ,trenger ingen til å minne henne på det,,
Kan jo spørre henne om du får lov til å be henne på lavkarbomat en dag, slik at hun kan prøve den gode maten, uten noe press om å begynne.
Kanskje blir hun gledelig overrasket.....
Hva med faren din...kanskje han vil begynne, for helsa sin skyld, og på den måte påvirke moren din på en positiv måte?
Takk for svar dere:) nå driver jeg ikke å maser i den forstand, sier det på en pen og ordntlig måte, dør hun er det for sent, for sånn som hun lever, har hun levd lenge, jeg snakker om år, har ikke lyst å miste mora mi enda, hun er alt for ung....vi vil jo bare hjelpe, har tom snakker med legen hennes som mener at vekta er et stort problem oppå alt andre......for jeg er sikker på at MYE vil bli bedre for henne bare hun prøver, hennes livsstil påvirker min far på en negativ måte og som sagt, jeg er stadig bekymret...
jeg lurer egentlig på dette med koletrol og triglyserider...
Da jeg nevnte dette i dag sa faren min: men jeg trenger ikke det, jeg er jo så tynn....hehe..og det er han, liten og spinkel...så jeg vet ikke helt, vet han plages mye med mage og forskjellig, skulle ønske begge kunne prøve dette.....
Og mamma, hun går jo sjelden ut, jeg handler for henne osv. så da må jeg ta med mat dit :rolleyes:
Jo, men du....jeg synes det kan høres ut til at faren din er en person som kunne stille opp på dette....be han om å gjøre det, enten han trenger det eller ikke, og kanskje vil han også bli gledelig overrasket, men hensyn til magen og forskjellig.
Men det er nok viktig at han ikke sier..."jeg gjør dette for din skyld kjære kone", det blir nok veldig feil, han må være klar på at han er interessert for sin EGEN del.
Takk Dreamy :) skal ta meg en prat med han, merker jo selv hvor mye bedre jeg føler meg og hvor lenge jeg er mett, har holdt med 2 måltider for dagen for min del.
var hos foreldrene mine i dag, da kom pappa hjem og hadde lavt blodsukker(han plages med det) og var helt skjelven og kvalm....fortalte litt om lavkarbo, men hadde litt liten tid, men vet at han lytter :)
Når jeg har vært hos dem er jeg ekstra bekymret for mamma, etter å ha sett henne......:( får ta en skikkelig prat med dem en av dagene.
*jeg har så vidt lest at enkelt her tar blodprøver som er blitt bedre etter at de begynte på lavkarbo....det er jo kolestrolet som bekymrer mamma, kan det bli bedre av dette tror dere, hun skjønner ikke at hun kan spise fet mat med høyt kolestrol(har ikke lest mye om det jeg, siden jeg ikke har det "problemet")
Hei,
La din far få noe mannfolkvennlig informasjon, denne brosjyren er en hit hos mannfolka, Lavkarbo på 3 minutter. I tillegg så liker dem bøkene til Skaldeman.
Jeg skulle til å foreslå et kurs eller coaching hos en Fedon-klinikk, men ser dere bor i Trondheim - ikke så mye av de kursene der nei. Men KOS finner dere i Trondheim og snart i Levanger (jeg skal faktisk være med å opprette lokallag, vi får se når det blir, alle sammen bruker fritiden sin på det nemlig) - de har møter hvor en får informasjon, historiene til andre - det kan jo være en inspirasjon for både din mor og din far?
Du nevner mageproblemer som din far har - helt siden jeg var lita jente og fikk fast føde ala vanlig norsk kost har jeg alltid vært plaget med mageproblemer. Da snakker vi om luftsmerter til de grader(!), hard mage (måtte som 2-åring alt få klyster for å gå på do....)/løs mage ++ Testet for allergier når jeg var liten og når jeg var 18 år. Frisk som en fisk ifølge alle testene!!!! Jeg håpet på å få beskjeden "du er allergisk mot det og det", men neida...det ble litt bedre når jeg gikk over til glutenfri kost, men ikke sånn supermasse. Når jeg derimot gikk over på dette kostholdet får jeg kun vondt i magen etter å ha spist godteri søtet med malitol:o Jeg er med andre ord en helt annen person. Tidligere hadde jeg null energi, jeg fikk jo ikke tatt til meg næring, jeg kastet opp og likte ikke å gå ut på ting da jeg visste at det kunne skje noe med magen (laga helt forferdelige lyder, fikk plutselig diare ++).
Hei, jeg bor i generasjon bolig med min mor. Hun var veldig skeptisk til min lavkarbo vei, og hver gang det er middags besøk er maten langt fra noe jeg kunne spise meg mett på.
Har nå brukt 2 uker på å levere middag i andre som jeg kaller det :) og tror du ikke hun kom å spurte etter oppskriften i går.
Hun lager tilbehør selv og det blir stort sett salat. (håper å få laget noe jukse ris snart)
Kanskje mulig som noen har forslått at du lager middag hos dem, eller inviterer dem på lavkarbo middag noen ganger så ser hun nok lyset.
(om dere er flere så er det jo bare koseligere og lettere)
Kanskje boka "frisk med lavkarbo" av Sofie Hexeberg kan være noe for moren din?? Der står det mye om både sykdommer og blodprøver, og hvordan dette har bedret seg med lavkarbo :)
Tusen takk for gode råd dere, setter veldig pris på dette :klem:
Den boka hadde vært noe, men tror neppe hun leser den, men jeg kan lese og fortelle videre ;) ....mamma orker ikke gjøre noe for seg selv, har mistet interessen helt......:( så jeg får bare stå på å prøve, en plass må jeg begynne.....
Men TS har kanskje interesse for å lese begge to og deretter formidle det hun har lært videre?
Forøvrig, min far veldig lik din mor. Han er riktignok ikke så stor at det går utover arbeidsliv og daglige gjøremål. Han liker å være ute, å være i bevegelse, men magen hans er veeeldig stor. Han sier selv at han er helt frisk, og det er han nok også, men hjerteinfarkt kan komme i morgen selv om han er frisk. Han er 42 år gammel og min yngste lillebror er 1 år, jeg prøver å overtale han til å gå over på lavkarbo (han og min stemor har prøvd det før..da gikk han ned iallefall 30 kg) slik at vi ikke trenger å frykte (i like stor grad) at han ligger død en morgen...Hvis han vil oppleve at de minste blir eldre enn 20 år MÅ han gjøre noe med kostholdet...plager meg at han er så sta:(
Etter at mannen min begynte på lavkarbo sammen med meg, så er han kvitt mageproblemene som har forsuret livet hans siden han var liten!!! Hver gang han skeier ut med karbohydrater kommer mageproblemene tilbake, så det er helt klart at det er lavkarbolivet som hjelper. Har jo hørt at lavkarbo skal være vektregulerende, hvis det stemmer vil din far ikke gå ned i vekt hvis han ikke trenger det. Og du, trø varsomt med din mor, vær på tilbudssiden hele tida, ikke press. Men hvis det er slik at hun har gitt opp, så kan hun kanskje etterhvert få håp, og dermed egen motivasjon, hvis dere forsiktig penser henne inn på rett spor. Lykke til! Det er ikke godt å være bekymret for foreldrene sine.
Takk igjen dere :) ja, det er nok rett vei å gå gjennom maten, jeg har faktisk bursdag nå i november så da kan jeg be dem hjem på mat, mamma bruker sjelden være med på bursdager osv. men skal prøve å overtale henne til å komme ;)
Har selv en mor som klager på at hun har mistet fasongen selv om hun strengt tatt er langt fra svær. Hun sliter med veldig mye rart, men mest fremtredende er fibromyalgi med medhørende mangel på energi. Det hjelper ikke noe særlig på energien at hun påstår hun ikke klarer å spise heller, og at det lille hun spiser begrenser seg til en skive eller to med tomat, salt og pepper.
Har snakket med henne mange ganger, har forklart at lavkarbo er godt for hjerte og kroppen generelt og at det er inflammasjonsdempende og vektregulerende så selv om det ikke er noen mirakelkur vil det garantert gjøre hodet klarere og smertene mindre. Har kjøpt Ketolyse-boka og Protein Power til henne, og sendt henne flere linker til oppskrifter ol. her inne.
Men dama nekter.. Hun er ikke interessert i å hjelpe seg selv, så jeg har bare sluttet å mase. Jeg kan ikke ta 2 måneders permisjon fra jobben for å være kokken og personlige treneren hennes akkurat, så inntil hun selv vil får hu bare sitte og ha vondt, hvor enn fælt det er.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
