clairie sa for 14år siden:

Hei hei, helt nytt medlem her!

Jeg lurte på om noen har tips til å slutte med småspising, kosespising og trøstespising? Jeg har en lei tendens til å falle for fristelsen for å spise en liten sjokolade her og drikke et glass brus der, siden jeg spiser veldig sunt ellers tror jeg det må være det som er skyld i overvekten min. Jeg har vært klar over dette veldig lenge, men klarer liksom ikke komme over det mentale ved det å kose seg med noe godt..

Fofa sa for 14år siden:

Jeg har vært akkurat sånn i stort sett hele livet mitt... Et evig mas med leting i skuffer og skap for å finne noe å småspise på. :o
Men, for min del forsvinner det behovet der helt når jeg er i ketose. Jeg vet jeg er kommet inn i ketose når jeg slutter å tenke på mat(les:snop) på den måten. Så, sålenge jeg er i ketose mister jeg rett og slett det behovet automatisk. Vet ikke om det gjelder for alle(sikkert ikke), men har lest at det gjelder for flere enn bare meg:)

Har du funnet ut hvilket kh nivå du skal legge deg på?

Gracella sa for 14år siden:

Enig med Fofa, når man er mett, så er det ikke noe særlig behov for småspising.
Jeg pleier å lage agurkstenger, dele cherrytomater i to eller fire, ostebiter og paprikastenger som jeg kan "småspise" på (Dette er egentlig frokost enkelte dager, og den inntas over noen timer. Gjerne med en majonesklatt på bitene...)

Et triks er å drikke vann. Fyll et glass, sett deg en annen plass enn på kjøkkenet og drikk sakte.
Fyll ett til og gjør det samme. Da har du nok kommet over småspiselysten og funnet på noe annet å gjøre.
Småspising er 99% vane, tror jeg.

christine76 sa for 14år siden:

Hos meg har småspisetrangen ikke mirakuløst gitt seg på lavkarbo hverken i eller ute av ketose. Men jeg trøster meg med at så lenge jeg småspiser mat som er lovlig så er det ikke så ille. Og jeg merker at jeg småspiser mindre mesteparten av tiden, selv om jeg ikke har sluttet med det.

arnakristin sa for 14år siden:

Hei,
Når jeg passer på å få i meg nok fett i løpet av dagen så er både søtsuget og småspisetrangen helt fraværende.

sirimor sa for 14år siden:

Jeg har slitt mye med dette selv, og kjenner fortsatt på det selv om jeg mer eller mindre har vært i ketose i flere år, noe som var verktøyet jeg trengte for å bryte mønsteret.
Det kroppslige suget etter noe å dytte innpå ga seg ganske fort pga ketosen/riktig mat, men den mentale biten med å bryte innarbeidede mønstre, tok mye lengre tid. Etter en tid ble jeg mer klar over hva jeg drev med. Litt som med røykeslutt. Det var vanskelig å bare holde ut og ikke falle for fristelsen, når behovet for "trøst" var som størst. Kjenner det til tider ennå, men ikke så sterkt at jeg ikke klarer å avlede meg selv. Jeg har bestemt meg, og vet det er å gå inn på en meget selvdestruktiv vei om jeg begynner å slakke av og faller for fristelsen igjen. Som sagt, jeg har bestemt meg.
En annen ting jeg tenkte på. Hvis jeg blir litt fysen og rastløs på kvelden for eksempel, prøver jeg tenke på om jeg kanskje kan være litt sulten, eller om det er andre følelser som trigger suget. Hvis det er flere timer siden jeg har spist, så spiser jeg noen osteskiver, ca 50 gram, til jeg synes det føles behagelig i magen. Eller Bacongull, det gjør samme nytten. Men helst ikke noe som smaker søtt, det er fy for meg. Hvis jeg er mett i utgangspunktet men allikevel urolig og fysen, da står jeg han av, rett og slett. Jeg forer ikke den følelsen, prøver hvertfall;)

Snorkfrøken__ sa for 14år siden:

Jeg skjønner godt hva du mener. Det har tatt meg 3 mnd å komme meg ut av småspisingen, og store utskeielser med mat og snop. Jeg har fortsatt dager da jeg "sprekker" litt men tar meg fort inn igjen.
Lørdagen får jeg lov å unne meg noe etter gammelt, det blir stas da:)
Ellers tygger jeg mye tyggis og synes at det hjelper mot søtsuget, og jeg får metthetsfølelse lenger.
Etter at jeg gikk noen noen kg begynte utskeielsene å koste mer.

ada-emilie sa for 14år siden:

Føler du for å (små) spise mer om du har spist et stort måltig også? Kan det i så tilfelle være at du egentlig søker trøst og har behov for å gråte en skvett eller er sliten og trenger energipåfyll som skulle vært i form av hvile, ikke mat? Eller kan det hende du i virkeligheten er tørst?
Jeg tror at mitt eget søtbehov(er verdensmester i tyggistygging;) skyldes litt for lite mat(fett), så kroppen vil ha mer og det er dette som driver meg.

Klart det kan være vane også, men man kan kjenne etter om det er et fysisk behov(sult) eller ikke.

ada-emilie sa for 14år siden:

Du har ikke skrevet hvilken matplan du følger. Mange blir kvitt søthungeren ved å spise nok fett(ketolyse, atkins, skaldemann) og unngå karbohydrater. Om kroppen er vant til å få energi fra karbohydrater er det det den vil søke. Den vil søke det om du er undervektig og når du sulter deg også for å få raskt sukker til blodet.Så knepet er å vende den av med det og gi den fett nok istedet som energikilde. Da får du jevnt blodsukker og behovet skal bli mindre.

Gerd sa for 14år siden:

Det mentale sitter godt i, det vet jeg allt om. Vaner må brytes. Endringer må til. Finne alternative måter å kose seg på :ja: Som å gå en tur, lese ei bok.. Det er ikke lett, men det går :ja:

Så er det rett å slett å fjerne godisen og brusen ut av huset. :) Det mått jeg gjøre.... :)

plastbox sa for 14år siden:

En veldig enkel og praktisk løsning som alltid fungerer for meg når jeg har sprukket og blir fysen/søtsugen er rett og slett å spise en god kladd kaldt meierismør. Fullstendig lovlig uansett hvilken filosofi du følger, og jeg skal love deg lysten på potetgull eller sjokolade forsvinner rimelig brått, i allefall for meg. :D

ada-emilie sa for 14år siden:

He he, kanskje da man skal ta den der skjeen med tran?:) og få umiddelbar effekt:)

plastbox sa for 14år siden:

Hahaha, joa, men nå liker jeg faktisk smaken av smør såpass godt at jeg ikke har noe i mot å ete en kladd nå og da. Tenkte ikke på å gjøre seg selv kvalm, men heller det at hjernen belønner kroppen for fet mat på samme måte som søt mat. En ren porsjon fett vil være som metadon for en heroinmisbruker. :p

Sjanten sa for 14år siden:

Smart!!
Sjanten tusler ned og tar seg en skje Cocosa

Nerthus sa for 14år siden:

Som om å lese om meg selv! Jeg tror høykarbo livet STARTET vanen - sammen med at jeg er en noe følsom person hehe... Jeg småspiser også - mer når jeg er stresset og matlei. Heldigvis småspiser jeg KUN lavkarbo-godt så det gjør ingenting for blodsukker og ketose-tilstanden. Jeg er derimot klar over det - og det er interessant å se at jeg fremdeles småspiser - også når jeg er METT. Tror jeg må begynne å kjenne igjen og bli kjent med metthetsfølelsen, og som Gerd sier bryte mønsteret. Det kan kanskje være ved at jeg først blir bevisst på de situasjonene der jeg går i skapet for å lete opp en atkins-sjokolade - og der og da tenke - nå kan jeg velge å IKKE spise den, eller spise mat istedet. Mange nok slike bevisste situasjoner vet jeg av erfaring vil gjøre at jeg etterhvert velger å IKKE småspise (har prøvd det på andre ting tidligere).
Kul tråd - ble litt hjelp til selvhjelp dette! På tide å ta tak i dette frk.Nerthus!! ;)

Åja, hvis du småspiser og fyser på ulovlige ting - finn lavkarboalternativer istedet. Så kan du etterpå jobbe med å slutte å småspise alltogether - da som nevnt tidligere - VANER er fryktelig vanskelig å endre om man ikke legger ned litt tid og bevissthet i jobben ;)

ada-emilie sa for 14år siden:

Jeg vet ikke om dette er et godt råd siden jeg er så strengt disiplinert, men når jeg skulle finne på å spørre meg om jeg skulle kjøpe en atkinsbar så tenker jeg på konsekvensene. Konsekvensene er at jeg da ikke kan spise like mye god og mer tilfredstillende mat. (Jeg skriver ned alt jeg spiser hver dag og regner kalorier). Jeg spør meg selv også da hva jeg foretrekker: ost eller atkinsbar. Da blir det ost. Nå har dette skjedd noen ganger så jeg har sluttet å spørre etter atkinsbar;)

Jeg liker å ha full kontroll over hva jeg spiser uten å miste kroppens behov og signaler av synet det minste.

Cherry sa for 14år siden:

Når jeg får sånn "titte i skapet tusen ganger bare for å se om det har kommet noe nytt der siden jeg tittet sist for 20 sekunder siden" så kjeder jeg meg har jeg funnet ut. Når jeg kjeder meg vil jeg spise. Nå er jeg i den situasjonen at for tiden så har knapt mat mat hjemme så jeg finner jo ingenting, hehe.

Er vel ikke noe galt med småspising på lavkarbo heller? Så lenge det ikke er karboalternativer så ser jeg ikke problemet. Det er verre når småspisingen har grunnlag i noe annet, som f.eks trøst, kos eller what not, for da er ikke problemet maten i utgangspunktet, men noe annet grunnleggende psykologisk som man må finne ut av, f.eks at jeg titter tulling i skapene når jeg kjeder meg.

Kari Marita sa for 14år siden:

Jeg småspiste trøste spiste før jeg også,jeg var veldig overvektig når jeg bestemte meg for at nå var det slutt.jeg sluttet å røyke,meldte meg på Ingers Rugbrød kurs å begynte å trene.Gikk ned over 40 kilo.Har klart å holde meg i 6 år på den nye vekta nå.Bortsett fra ca 8 kilo som har kommet på over tid.Jeg løper mye,men grunnen til at noen kilo kom på er netopp småspising.Derfor bestemte jeg meg for å prøve lavkarbo og da klarte jeg å slutte å småspise,sukkerbehovet forsvant,jeg er sjokoman og har ikke hatt lyst på sjokolade nå etter jeg begynte på lavkarbo:)Det er i hodet det sitter,men det er ikke enkelt.Det er lurt å finne sunne alternativer til snaks ihvertfall.

Gracella sa for 14år siden:

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men de barna som vokser opp nå, kommer til å få kjempeproblemer med å "kunne" kjede seg. Det skal skje noe hele tiden og hvis det ikke skjer noe, så må de aktiviseres... Ser det litt på dattereren min :(.

Det å kjede seg og det å lese eller se på TV, der er/var mine beste grunner til småspising.
Nå småspiser jeg lavkarbomat hvis jeg er litt sulten (noe som jo ikke skjer så ofte da).

Augustina sa for 14år siden:

Jeg kaller det "puttetrangen" og er et innbygd fysebehov hos meg også, noe jeg har lært meg selv fra jeg var ganske ung. Kos = mat og når jeg skal kose meg (se en film, kino, venner på besøk, kafé) har jeg et stort behov å ha noe. Det kan nesten være hva som helst, bare noe å tygge på. På høykarbo brukte jeg å spise myyyye tyggis, det hjalp mot småspisingen, men gjorde at jeg fikk voldsomme magesmerter etterhvert og tåler kunstig søtningsmiddel særdeles dårlig nå. Så på lavkarbo har jeg på en måte blitt tvunget til å ta tak i småspisingen min og jeg skjønner det er et innarbeidet mønster jeg må bryte.

Men hvordan bryte det? Vel, jeg har satt opp følgende slagplan:

• Hver gang jeg får lyst til å småspise spør jeg meg selv hvorfor. Jeg har en liten bok som jeg skriver ned følelsene jeg får rundt dette ("jeg føler for å kose meg", "kjæresten spiser potetgull, og jeg må også spise noe kosemat", "jeg vil bare ha NOE, hva som helst", "jeg er ikke sulten, jeg er fysen"). Det blir flere slike om dagen, så ikke alltid jeg skriver opp, men når jeg husker. Jeg skriver også ned hva jeg spiser om jeg gjør det. Dette er for å bevisstgjøre meg selv og mine vaner med å småspise.
• Jeg har begynt å kjøpe en del ny te som jeg prøver på kveldene. Kan bli dyrt i lengden da jeg er litt kresen på te, hehe, så ikke alle er en slager, men jeg prøver i hvertfall å kose meg med tekoppen. Har planer om å kunne lage meg en kopp lavkarbokako etterhvert som det blir vinter, men da må jeg være litt streng og kun drikke den ene og la det bli med det.
• Icedrops! Kjøpes på Vita. 20 kr for 3 stykk, gir frisk pust og det hjelper noen ganger mot fysebehovet. Å bare ha en frisk smak i munnen :)
• Jeg pusser tenna, tar munnskyll og tanntråd. Er tannpussen unnagjort tidligere enn rett før jeg legger meg så er det mer tiltak å kosespise noe, da blir det mer hvis jeg er reelt sulten. Var et tips jeg leste et sted, husker ikke hvor, men det hjelper.
• Og hvis jeg absolutt skal kosespise noen foran tven så er det tilknyttet helg. Den vanen sitter langt inne, man skal jo kose seg litt ekstra på lørdagskvelden? Da blir det selvfølgelig noe lavkarbovennlig :p. Noen ganger koser meg bare med et glass vin eller to, men litt mørk sjokolade, mmhhmmm. Det har man jo leeeeenge ;)
  En ting er i hvertfall sikkert, jeg har blitt mye mer bevisst på hva sult egentlig er. Har tatt meg selv i å spise lunsjpakka mi før jeg egentlig trenger, bare fordi jeg vet den er god. Er et lite matvrak slæsj matmonster, så ikke alltid like lett å vente på at man blir sulten. Det tar jo ofte evigheter, haha. Men det ble litt på sidelinjen for denne tråden.:rolleyes:

BitTorres sa for 14år siden:

Hvordan slutte? Ved å la være å begynne! Dette kan ingen hjelpe deg med, du må samle deg, se deg inn i speilet, finne den styrken som du GARANTERT har i deg, og så...bruke den. Så enkelt, men også så vanskelig.
There`s no easy way out. No short cuts. Just a lot of hard work to be done. (fritt oversatt etter Rocky 4, men det er mye sant i det der :)

sistegang sa for 14år siden:

Dette kunne også jeg ha skrevet. Må jeg "trøste meg" tar jeg en god kopp te.

clairie sa for 14år siden:

Takk for mange hjelpsomme svar :) Jeg tror småspising er 100% vane for meg og den største grunnen til at jeg er overvektig! Blir kanskje mer psykologi enn ernæring for min del :p men fått fine tips her, takk takk!

Nerthus sa for 14år siden:

Dette tror jeg nok gjelder meg også ;) Derfor ser jeg nå verdien i å lære meg mer om den mentale biten. Siden jeg alltid småspiser lavkarbo legger jeg jo ikke på meg heldigvis, og da slipper jeg stresset med DET i tillegg :)

Nerthus sa for 14år siden:

Vanskelig å la være begynne ETTER at man har begynt? Synes svaret ditt er litt flåsete selv om jeg forstår hva du mener.
Dessverre er det slik at dårlige vaner man har hatt i mange år er fryktelig vanskelig å endre bare ved hjelp av viljestyrken (som er usannsynlig forræderisk til tider). Det finnes flere tips og hjelp til slik endring, og jeg synes mange av disse har kommet fram i tråden. For min del handler det om å bli bevisst på AT jeg gjør det, NÅR jeg gjør det, og HVORFOR jeg gjør det. På denne måten er det lettere å lage seg nye vaner som erstatter de gamle. Dette krever mye trening, man må først bli klar over det øyeblikket man kan gjør en endring. Deretter må man ha trent på eller ha klart for seg hva man kan gjøre annerledes. Så må man gjenta dette til det er blitt en innarbeid ny vane istedet for den gamle.

Eksempel: Jeg fyser, sitter foran tvn med pc på fanget. Reiser meg for å gå i kjøla og se... Fryser øyeblikket, er bevisst på at jeg nå fyser, kanskje fordi jeg kjeder meg? og har åpnet kjøleskapet. Valget er da spise - eller gjøre noe annet - som feks gå meg en tur ut, rydde i klesskapet, ringe mamma for en hyggelig prat osv.

Fin tråd - nå ble den faktisk litt terapi for meg selv ler!

ada-emilie sa for 14år siden:

Om man sliter med lavt blodsukker er det vanlig å bli sulten selv om man netoop har spist. Da krever det selcsagt uvanlig viljestyrke å unngå å spise mer. Men fysisk aktivitet er ikke en dum ide etter et måltid.Eller drikk masse te og ta en tyggis.