Eller har man da lavere blodsukker enn normalt?
Jeg kan miste kontrollen om jeg har gått fire timer uten mat
og særlig ille er det etter fysisk aktivitet og jeg ikke får i meg mat øyeblikkelig. Da kan jeg tilte helt.
Det begynner med dårlig konsentrasjon, så kan det gå over i aggresjon om noen distraherer meg når jeg forter meg å lage mat, og om det har gått for lang tid siden jeg fikk spist sist kan jeg ha problemer med å lage mat overhodet og må bare gi opp, blir hysterisk med gråteanfall og ufrivillige kroppsbevegelser.
Jeg har lest masse om diabetes og lavt blodsukker i det siste men har ikke funnet god nok info til å besvare mine spørsmål:
Har man hele tiden behov for noe søtt eller røyk om man har lavt blodsukker?
Og jeg har sinnsyk tørste og tisser stadig vekk, men det var ikke sukker i urinen min da jeg ble testet da jeg var gravid.Er det sukker i urinen til de med diabetes 2 også?Eller kanskje mer korrekt; er de med lavt blodsukker også svært tørste? Av en annen grunn enn de med diabetes 1 da eller?
Nei, kanskje litt i underkant. Tror du det fører til føling etter noen timer? Det jeg lurer på er om alle sunne mennesker får føling av å gå lenge uten mat eller med for lite mat eller om man da har blodsukkerproblemer.
Da jeg var vegetarianer hadde jeg mye føling.Panikkangst, raptuser(mistet kontrollen over kroppen). Tåler ikke karbohydratrik kost, tror jeg.Eller det kan ha skyldtes noe annet. Vet ikke sikkert.
Klart du får lavt blodsukker og blir uvel etter 3-4 timer når du bare har spist nok mat til å holde kroppen i gang i 2 timer! Stakkars kroppen vet ikke om andre måter å si i fra til deg på en å sette seg i en føling- liknende situasjon!;)
(Nesten)Bare diabetikere som tar insulin eller tabletter får reell føling som kan resultere i koma/kramper og i verste fall død!
Ja men da betyr det at ikke bare insulinkrevende mennesker kan få føling likevel da? Har ikke ekspertene på feltet regnet med de som er supernøye med å ikke legge på seg?:) Så jeg trenger ikke å ha insulinresistens? Selv om jeg på vegetarisk kosthold med svært lite(inget) fett og lite protein fikk helt anfall som varte lenge og klarte ikke lage mat når jeg trengte mat? Alvorlig grad av føling,altså.
Nei, ingen føling! En føling- liknende tilstand!
Nok en gang, spiser du så lite at du kommer i denne tilstanden er det å tide med et lite oppgjør med seg selv! :eek:
Da får du sette mobilen på ringing hver 3. time og spise litt såpass ofte at du ikke blir dårlig!
Du har null å gå på, skjerping, søta!:klem:
HVEM tekkes du ved å gå noen kilo ned?? Deg selv antar jeg.. Og hva skal du gjøre NÅR du har gått noen kilo ned for fortsatt å tekkes deg selv??? Gå enda mer ned?? Du må stoppe dette før du blir ordentlig syk...
Den psykiske helsa ja, men ikke den fysiske. Jeg hadde ikke tørt å gå ut av døra om jeg skulle være lubben. Jeg er sosialt død om jeg ikke er tynn. Jeg forbinder følelsen av å være tykk og stor med å bli fremmedgjort og holdt på avstand. Det var den følelsen jeg fikk da jeg ble holdt på avstand av faren min, og så har jeg tatt følelsen bokstavelig og unngår liksom at det skal skje igjen ved å holde meg tynn. Men følelsen av å være tykk og stor kommer innom uansett størrelse selvsagt. Jeg må liksom glo og glo i speilet for å se om jeg ser riktig. Skjønner ikke at jeg kan være ganske tynn når jeg føler meg så stor.Men det var ikke dette vi skulle snakke om.
Da konkluderer jeg med at dere tror at man kan ha føling-lignende reaksjoner hvis man spiser for lite.Tusen takk for svar.
Men du, er det ikke bedre å bearbeide følelsene dine enn å sulte deg for å holde dem på avstand? Det er ikke så rart du får sånne anfall når du behandler kroppen din så dårlig. Den sier fra, og det bør du ta på alvor :klem:
Lavt blodsukker kan imidlertid være tegn på mangt:
at man spiser for sjelden eller noe "uhensiktsmessig" (for mye raske karbohydrater, hvilket gir ustabilt blodsukker
overdose insulin hos de som bruker insulin
en sjelden medisinsk tilstand som heter insulinom kan gi lavt blodsukker. Det er en tilstand hvor en svulst i bukspyttkjertelen lager for høye insulinnivåer, og pasienten stadig får lavt blodsukker, tildels faretruende lavt.
Jeg har konkludert med at jeg ikke har noe hormonproblemer. Bare at jeg ikke spiser nok eller ofte nok. Jeg er ikke aggressiv mer nå som jeg er mer påpasselig med å sove nok og spise ofte nok. Jeg spiser også 200 kcal mer dgl nå enn i begynnelsen av kostomleggingen og det har nok en del å si. Hvis jeg ikke har gått opp noe mer enn 0,5 kg pga det fortsetter jeg med det. Finner ut det imorgen. Takk for omtanken.
Det du beskriver har jeg levd med for evver.
Aldri aldri spis noe som ikke inneholder en god prosent proteiner og eller fett.
Da går ikke blodsukkeret opp og ned med et smell og dyret kommer knurrende.
Du har det bedre om morran med to kokte egg enn en bolle.
Lille venn - får helt vondt av deg jeg! Jeg hadde det slik da jeg spiste høykarbo. Hadde møter etter siste time på høgskolen, og fikk beskjed etter første møtet at jeg MÅTTE spise før jeg kom... ble helt vilt irritabel og aggressiv. Det skyldtes for min del for lavt blodsukker.
Da jeg gikk på pulverkur med ekstremt lavkcalori hadde jeg ingen slike symptomer, ble helt hyper og i hundre faktisk.
Tar du vitaminer? Får du i deg rett kombinasjon av næringsstoffer? Du skriver egenkomponert - kan du si noe om hva det innebærer?
Jeg hører du sier at du ikke kan være lubben - og at du må være tynn. Du har vært her så lenge at du vet at du ikke går opp hvis du spiser veldig lite karbo ikke sant? Og mye fett? Mye god næring? Spiser du næringsfattig eller spiser du lavkarbohøyfett i dag?
Du trenger ikke å ha vondt av meg. Jeg er bedre nå. Jeg var også hyper da jeg brukte pulverdiett. Da var jeg 16. Jeg ble dog etterhvert helt svimmel. Å gå svimmel og være gira samtidig er litt ekkelt fordi man er redd man svimer av.
Jeg skriver egenkomponert fordi jeg modererer ketolyse siden jeg er ganske tynn. Jeg innførte noen nøtter idag(noe kroppen lyste av glede over), og har spist frukt i tillegg til typisk ketolysediett i flere uker nå. Jeg spiser dog mindre fett enn de på ren ketolyse, men mye nok protein. Jeg vil si jeg spiser balansert. Ikke noe å utsette på dietten min, med unntak av for mye epler og noen vil kanskje si jeg spiser litt lite. Men jeg spiser meg fornøyd.
Jeg tar vitaminer,ja. Magnesium, spektro hvor alt er i, ekstra e og d vitamin.
Jeg har trodd anorektikere som spiser svært lite ikke er aggressive, men rolige, jeg. Ja, jeg tror det er et stadie der man er hissig før man synker dypere inn i anoreksien og blir mer passiv. Hissigheten er et slags kroppslig varselsignal om at noe ikke er som det skal. Jeg synker ikke inn i den, bare så det er sagt. Jeg sto for et par dager siden mellom valget om å synke ned i den mens jeg stirret inn i den store sorte tomheten, slutte og spise og bare drikke kaffe og bli surrete, sprø og død, eller reise meg, og valgte det siste fordi jeg fikk plutselig en påminnelse fra Gud om hva jeg vil gjøre med livet mitt slik at det ble lystbetont. Så nå har livet mening, en retning og et realistisk mål. Alt er bra.
Må si meg enig i at du er på god vei til å utvikle anorexia,jeg har selv hatt det for mange år siden.Har jeg vært deg ville jeg søkt profesjonell hjelp før det går for langt.Jeg mener det bare godt[url="http://www.sweetim.com/s.asp?im=gen&lpver=3&ref=10"][/url]
Har jeg ikke skrevet at jeg også har hatt det? Jeg går allerede til psykolog. Skal snart avslutte fordi jeg har det bedre. Selv om jeg har vært syk er det også en annen del av meg som vil være tynn. Den smaksmessige; jeg synes det å være tynn er fint. Som sagt. No worries. Det er flaut å si det men siden flere tror jeg er i faresonen må jeg si at jeg tar til meg hele 1300 kcal per dag og det er over 1000 mer enn da jeg var anorektiker.
Det er da mennesker som har levd på mindre enn det. Noen faster i mange mange dager.Man dør ikke sånn med en gang:) Jeg ble svak av det, det ble jeg selvsagt og sov 14 timer i døgnet.
Jeg drev selv på med fasting to ganger i året i mange år. SELV om man faster får man i seg mer enn 300 kcal! Hvis det er ramadan eller annet du tenker på så spiser og drikker de etter at solen har gått ned..
Min diett var svært orange husker jeg:) Den besto av to gulrøtter, to appelsiner og dager jeg var svært sulten tok jeg meg en gulrotbrødskive av grovt mel:) Nei, tenker ikke på sånn religiøs faste. Men vannfaste eller fruktsaft og grønnsakssaftfaste for å rense kroppen.
He he:) Hvis du tror vi har chakraer så blir det nest nederste chakraet næret av nettop orange. Det er der barnet i oss er. Jeg har falt for fristelsen til å gi opp og bli anorektisk når jeg føler meg sviktet av voksne støttepersoner. Så at jeg skal støtte mitt sårede indre barn med orange er ikke utenkelig.Høres kanskje teit ut. Og det kan selvsagt være helt tilfeldig også. Men det var den eneste grunnen jeg kunne tenke meg om det i det hele tatt skulle finnes en.
Og ang fargediett, vær så snill å google sophie caille, meget kjent fransk performancekunstner, og hennes colour diet eller regime de couleurs (kanskje?).
Se!: life imitating art og omvendt... Du bare mangler de andre dagene i uken...
Jeg skal se på det. Men en annen ting med farger jeg hørte en av legene på TV sa var at om man får i seg mat med alle fargene i regnbuen hver dag dekker man sitt behov for alle typer antioksydanter.Det var stilig, synes jeg.
Blåbær, tomater, brokkoli, orange paprika, minimais og aubergine for eksempel.
Jeg har ikke påstått noen av delene.Jeg sa at om man får i seg alle de forskjellige fargene vil de tilsammen gi deg alle de forskjellige antioksydantene du trenger. DEt visste du vel ikke fra før? Og hun kunstneren malte ikke maten selvsagt hun spiste mat med kun en farge hver dag. Mandag orange osv.
Jeg var ikke klar over at du har hatt anorexia.Men husk det er lett å få tilbakefall.Håper du har kontroll, for å være anorektisk er veldig farlig.Du bør bli flinkere til å spise oftere så blir blodsukker mere stabilt.Du kan godt spise litt mer også,det tåler du.:)
DET visste jeg fra før av! Det lærte man i barneskolen. "Spis alle grønnsaker med skarpe farger fordi de gir deg det du trenger." MEN saken er den at nå i det siste er det bevist at det er brunsaker som er de beste antitantene.. dvs kanel, nøtter, frø, sjokolade, .... dvs alt som er brunt. Ting endrer seg.
Jeg har tolket akkurat denne kunst-ting-oppvisningen, som jeg har sett live forøvrig, veldig sirlig oppdekket, dit, at det er en slags kommentar til hvor kontrollert og ensrettet en diett kan bli, at man bare tar inn over seg en ting av gangen og Mlle Caille demonstrerer dette med farge.
For de som ikke finner frem dreier det seg om en installasjon, med et oppdekket bord der hver kuvert representerer en ukedag og har en separat farge for denne dagen. hvit grønn oransje lilla etc. All mat og drikke har da denne fargen, risotto og melk, gulrøtter og appelsinjuice....
Er det ikke sånn mye dietter er? tenk bare på ... og da vil ... bli ...
Og så kan man fylle feltene med det man helst vil tro på:rolleyes:
Det var nok ikke så dype tanker bak mitt valg. Jeg anså det som noe av det mest fettfattige jeg kunne spise, samtidig som jeg fikk i meg noe for å stagge de værste blodsukkerdroppene :D (Også kanskje det at jeg før var helt avhengig av klementiner genrellt da...)
Tolker det dithen at du har flere utfordringer som kan føre til de probleme du nevner. Men tilbake til akkurat det du spør om ang blodsukker: Jeg har aldri målt blodsukkeret mitt, men før jeg gikk over på lavkarbo fikk jeg ofte, dvs. nesten hver dag, følelsen av føling, utålmodighet, panikk, hodepine, kaldsvetting, aggressiv osv bare noen timer etter forrige måltid. F.eks. spiser frokost ca 0700 og kl 1000 er det helt krise. Har vært sånn så lenge jeg kan huske, eks. husker jeg da jeg var lita at min mor sa til meg hvis jeg var "vanskelig": "nå går du og spiser!". Og mitt kosthold har vært veldig sunt (i hht "vanlige" anbefalinger) i alle år, grove kornprodukter, mye protein og desverre alt for lite fett. Trodde det var normalt med sånne blodsukkerdips, men har vel funnet ut at det ikke er helt normalt (etter rundspøøring blant venner og kjente, samt lesing av litteratur). Det var min hovedmotivasjon for å gå over til lavkarbo. Har ikke hatt episoder med lavt blodsukker en eneste gang siden jeg gikk over for en måned siden.
Skjønner at du har ting og stri med, og lavkarbo er nok ikke eneste løsningen. Nok mat må du få i deg uansett lavkarbo eller ei. Og det tar tid å bli frisk fra spiseforstyrrelser (snakker av egen erfaring fra langt tilbake), så godt å høre at du går til behandling.
Lite fett,ja:) Jeg har lest at fett beskytter nervene, og at uten vil man føle seg skjør, eller ubeskyttet. Synes det stemmer. Nå som jeg har spist mer fett i lang tid er jeg bedre på dette området. Kunne nok hatt godt av enda noe mer fett også men siden jeg er nøye med kaloriene er det vanskelig å få til uten at det går utover mengden protein som jeg synes er viktig fordi den metter. Og grønnsaker vil jeg ikke kutte ut. Men jeg er ikke aggressiv lenger. Jeg tror det var en kombinasjon av problemer jeg også, som lite søvn, mistrivsel med livet mitt slik det var da, for mye belastende ansvar på meg og litt for lang tid mellom måltider. Takk.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
