Jeg var vegetarianer fra jeg var 16 frem til jeg ble gravid som 32-åring. Jeg spiste sunt mente jeg, med grønnsakssuppe daglig og hjemmebakte helgrove rugrundstykker, nøtter, frukt og belgfrukt. Men som gravid ble jeg kvalm ved tanken på alt dette jeg var vant med, og fikk en smule panikk. Hva skulle jeg spise da, liksom? tenkte jeg. Babyen i magen svarte bestemt og liksom skrek: Kjøtt!Kjøtt! Kjøtt! Det var ikke mulig å vri seg unna så det var bare å begynne å spise kjøtt.Dermed fikk jeg det mye bedre. Ble ordentlig mett og følte meg mer stabil og sterk. Jeg kan takke min sønn for å ha kastet meg inn i lavkarboverdenen egentlig, og for å heve mitt b12 nivå som legen oppdaget var helt tomt etter så langvarig vegetarkosthold.
Jeg spør fordi jeg lurer på om kroppen da sier bedre ifra hva kroppen trenger generelt, eller om den bare vil ha spesiell mat pga graviditeten.
Kroppen tror jeg sier ifra, men om vi tolker det korrekt er noe helt annet.
Nå har jeg aldri vært gravid, men min kropp har sagt ifra siden jeg var lita at jeg har spist feil mat, men det er ikke før nå at jeg faktisk har hørt på den. Eller, hørt og hørt, i flere år har jeg testet meg selv på alle mulige måter for å finne ut hva som var galt, men det er først nå at jeg ser at kroppen min har reagert slik som den har reagert fordi den fikk feil mat - alt for mye brødmat og sukker. Jeg har hatt dager hvor jeg har vært så dårlig at jeg bare kastet opp uansett. Når jeg var liten hadde jeg forstoppelse hele tiden og det var ikke bare en gang jeg måtte få klyster for å si det slik:rolleyes: Jeg herpa mildt sagt kroppen min ved å spise det som vi spiser i dag:eek:
Jeg var også vegetarianer frem til jeg ble gravid (i 6 år) og hadde de samme tegnene som deg, kroppen SKREK etter kjøtt. Helt vilt, jeg klarte ikke motstå det og begynte med kjøtt igjen. Og det gjorde jeg ikke med lett hjerte etter 6 år som veggis altså, så det sier jo litt om hvor sterk denne trangen er, den er helt altoppslukende!
Kuult å høre at du har samme erfaring. Ikke med lett hjerte i det hele tatt, nei:) Siden kroppen vet best hva den må ha for å fungere best mulig så får idealer være idealer, trøster jeg meg med.
Mon tro om ikke ens eget svingende blodsukker ville skadet barnet hvis vi hadde unngått å lytte og unngått kjøtt? Fosteret regulerer vel neppe blodsukkeret selv?
Når jeg skulle ha eldstemann for 22 år siden, da skrek kroppen etter wienerpølser med sterk sennep i oppvarmet brød samt coca cola. Her må jeg si at jeg ALDRI har likt cola verken før eller etter fødselen.
Nr 2 for 17 år siden, da spiste jeg syltet agurk, løk, nedlagte grønnsaker i eddiklake. Samtidig oppdaget jeg hvor godt det var med kaviar til gulost. Og jeg har ALDRI likt kaviar verken før eller etter fødselen.
Så jeg "trengte" gatekjøkkenmat, cola og nedlagte eddikgrønnsaker.:D
Gobolla. Det minner meg om at jeg ble forundret over at kroppen,eller fosteret/babyen, ville ha usunnere mat enn det jeg var vant til. Den ville ha cola, fikk cola light uten koffein,saft ble jeg kvalm av, og ha fint brød fremfor grovt. Tror kroppen ville ha lettopptakelig mat da.
Jeg har ikke vært gravid, men håper jeg blir som min mor som hadde cravings på saltfisk, hehe. Kanskje ikke den beste fisken (pga saltet), men håper jeg også får cravings på noe sånt og ikke ostepop, som venninna mi hadde :p
Fullkornsskorper (kavring) med smør, husholdningssaft, pastaretter, pølser og kaffe latte var det jeg cravet på :p Men jeg fikk påvist svangerskapsdiabetes ganske tidlig så jeg ble tvunget til å ikke gi etter for lystene og levde svært sunt gjennom nesten hele svangerskapet (uten at det hjalp stort på vekta) :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
