ada-emilie sa for 14år siden:

Tenkte dette kunne være en støtte-hverandre-tråd som man kan se på for å se om det er noe man må være påpasselig for. Her kan sikkert mange komme med gode tips for å beholde vekten og den sunne livstilen.

Licota sa for 14år siden:

Jeg orker ikke å falle tilbake til der hvor jeg føler meg fæl, feit, jeg kjenner valkene velter over bukselinningen (om jeg i det hele tatt har en bukse jeg syns sitter fint, umulig å finne bukser som sitter fint om man er over str. 44).

Jorkla sa for 14år siden:

Eller at bukseknappen graver seg inn i magen og man har avtrykk etter bukselinningen.. For å ikke snakke om ødemene i beina!!!! urk

Å det er ikke noe fint når man må ligge på rygg for å få på seg favorittbuksa

Julie sa for 14år siden:

Heng et før-bilde av deg selv et sted der du kan se det hver dag, og heng et ferdigslanket bilde av deg selv ved siden av! Litt uoriginal idé som har blitt sagt før, men det er motiverende å se forskjellen, og vite at man både er sunn og normalvektig! ;)

Ellers - for meg virker det veldig bra å være streng og å spise riktig i hverdagene, for så å ta en belønning på fredagen. Jeg lager meg ofte en god frokost (pannekake), spiser sunn lunsj, og så en god og deilig middag før jeg setter meg med litt baconsnacks, pudding eller noe annet godt. Okei, så spiser man kanskje litt for mange karbohydrater/kalorier/proteiner den dagen, men så lenge man er flink resten av uka, er det fint å kunne belønne seg selv - og så setter man mye mer pris på det!

Oppsummert:

Streng lavkarbo 5-6 dager i uken + ett/to ekstra gode måltider på den syvende dagen = belønning, motivasjon og større takknemlighet for det lille ekstra! :smile:

Vibeke-67 sa for 14år siden:

Jeg har brukt fire år på å komme ned i normalvekt, og jeg merker at det er en livsstil for meg. Jeg tåler også endel langsomme karbohydrater nå, så det går greit med Fedon-kosthold. Jeg har ikke noe tro på å leve strengt i noen dager og belønne seg selv en dag i uken med "ulovlig" mat. Jeg tenker at livsstilen gjelder hele tiden, det er det som er normalen. Slik tror jeg at jeg klarer å holde vekten faktisk. Å holde det ved det jevne, ved å leve et helt normalt liv med et helt normalt kosthold. For meg er ikke dette en diett lenger, det er ikke noe annet etter dette.
Jeg tenker knapt på det, det hele går av seg selv. Jeg har nådd målet, jeg veier meg ikke mere (annet enn når jeg er på kontroll hos legen), jeg trener litt og er ikke redd for å gå opp igjen.

Julie sa for 14år siden:

Vibeke: her er det ikke snakk om noe "ulovlig" mat, men lavkarbo!

Det finnes mange gode oppskrifter her på forumet, og da mener jeg ikke at man skal stappe i seg alt mulig "ulovlig", men at man kan unne seg en lavkarbo sjokolade eller noe på en fredagskveld! Trenger forsåvidt heller ikke å være noe "søtt" - det kan være at man tar seg en ekstra god middag eller lignende! :)

Sier heller ikke at det skal bli en vane, men at man må kunne ta seg en godbit av et eller annet slag en gang i uka, om man er flink og sunn resten av uka - det betyr ikke at det rettferdiggjør "binge"-spising, eller det å gå helt berserk og stappe i seg alt av spiselige matvarer i kjøleskapet! :p

nellie sa for 14år siden:

Tenker først og fremst at man må finne årsaken til at man ble som man ble. Og jobbe med det underveis i slankinga:) Viljestyrke og gode vaner er ikke nok til å holde på vekta, hvis det er det emosjonelle som har vært en avgjørende faktor. Det erfarte jeg lett når jeg var 18 og gikk ned fra 95 til 75. Skulle jo selvfølgelig ALDRI tilbake dit, men jobba overhodet ikke med følelsene og da gikk det jo som det måtte da. 95 + 20 til.

christine76 sa for 14år siden:

To ting som hovedsakelig skal hjelpe meg til å holde vekten nå som jeg har kommet der jeg er. Første er at jeg har tenkt å fortsette med lavkarbo, og å fortsette å trene. Og jeg tror at det i seg selv vil være nok om jeg ikke lar det skli ut.
Andre er at jeg har satt meg et konkret vektmål. Jeg skal på ingen måte tillate meg selv å komme over den vekten, gjør jeg det så er det rett på slanking igjen. Men de gode metodene som ejg nå vet at er effektive for min kropp.

Så alt i alt så ser jeg ikke på det som noe alternativ å gå opp igjen nå. Jeg har også tenkt å løfte puppene (sannsynligvis) og da kan jeg jo i alle fall ikke gå opp og ødelegge effekten av det.

Veggpryd sa for 14år siden:

Når man har gått på karbokjøret f.eks. i ferier, og får tilbake den utilfredse følelsen av å være sulten og sugen på noe hele tiden, samtidig som man føler seg skikkelig feit og at den dårlige selvfølelsen kommer snikende innpå en - da er det lett å gå tilbake til maten som gjør en mett og glad. :)

Carisma sa for 14år siden:

Nettopp! Jeg var på karbokjøret to uker i sommer, og kunne virkelig ikke vente til jeg kom hjem til "normal" mat igjen :D

Rin sa for 14år siden:

Tror jeg signerer Veggpryd og Carisma. Det er for meg urealistisk å "love" at jeg aldri kommer til å la meg friste av noe sukker/stivelsesholdig igjen, men jeg har lært at jeg ikke tåler det spesielt godt. Hvorfor skulle jeg i fremtiden ville legge om til å være uggen-syk-ekkel-oppblåst på heltid? :)

Carisma sa for 14år siden:

Og ikke minst drasse rundt på 4-5kg ekstra vann til enhver tid?

babydoll sa for 14år siden:

Jeg tror faktisk ikke det blir noe problem! Kroppen min har det rett og slett best på lavkarbo, så selv om jeg vil kunne nyte et kakestykke eller spise kålrabistappe til julemiddagen, så kommer jeg garantert til å spise lavkarbo til hverdags.

Kula sa for 14år siden:

Det er jo "enkelt", bare å fortsette med lavkarbokosthold...

LIBBA sa for 14år siden:

Enig :)
Er veldig glad i kålrabistappe så den vil ikke bli forbudt hos meg:D
Men i hverdagen blir det lavkarbo her også:)

Nerthus sa for 14år siden:

Enig! Jeg skal spise lavkarbo resten av livet. Jeg skal først nå vektmålet mitt - på veien skal jeg som du sier reflektere en heeeeel del :) så må jeg planlegge hvordan jeg skal leve livet på lavkarbo - uten å gå opp... jeg har store planer om eksperimentering med å øke karbo til jeg kanskje når Lutz-målet på rundt 70? Spennende - men FØRST må jeg faktisk komme meg ned 10 til. Halvveis nå - og det er en merkelig følelse...

gikk også ned fra 92 til 78... på cambridge... når jeg var 25 - og et år etterpå var alt på igjen.. selvfølgelig var det vanskelig å skifte kosthold når jeg gikk ned på pulver - i tillegg gikk jeg så raskt ned at hodet ble ikke med - og jeg taklet ikke kommentarene (positive) jeg fikk... :rolleyes:

Cherry sa for 14år siden:

Tror ikke jeg kommer til å gå masse opp i vekt noengang. Må i så tilfelle bli om jeg blir gravid. Jeg har ett greit forhold til vekta, men jeg er rimelig striks og bestemt og jeg har bestemt meg for å aldri bli bælfeit igjen, så jeg tror faktisk det holder godt. I tillegg vet jeg hvor hardt jeg har jobbet for denne kroppen, så jeg setter kanskje større pris på den enn jenter som "alltid" har vært pene i kroppsfasongen.

Matglad sa for 14år siden:

For meg er det spesielt 2 ting som vil gjøre at dette kostholdet er varig:

• Før når jeg har gått ned i vekt med lavkalori (Grete Roede) så har "eneste" gevinsten vært vekttap. Med dette kostholdet har jeg jo også fått så mange andre helsegevinster. En fordøyelse som fungerer, en normal hodebunn, kvitt betennelser, jevnt blodsukker osv. Ingen av disse tingene oppnådde jeg ved lavkalori. I tillegg er jeg jo nå mett hele tiden. Ved lavkalori var jeg jo sulten. Hvor lenge orker man å gå sulten?
• Jeg har byttet ut mine sannheter om hva som er sundt. Høykarboprodukter tiltaler meg ikke lenger. Og søtsuget er jo også borte. Jeg tenker at dette kostholdet er det mest naturlige og at jeg faktisk synes synt på de som ikke kjenner til lavkarbo. De som spiser høykarbo/lavfett i god tro, og allikevel opplever masse helseproblemer.
  Så for meg er og blir lavkarbo min livsstil. Har nå igjen 5,7 kg før jeg er fornøyd. Har derfor tenkt masse på dette i det siste. Tror ikke jeg kommer til å gjøre noen særlig forandringer. Ketotgent kosthold skal i hvertfall være min kosthold en god stund fremover. Så får vi se om det blir naturlig for meg å legge på bittelitt mer karbo etterhvert. For øyeblikket virker det som en litt fjern tanke. Litt sånn, hvorfor det? Savner jo ingen ting :)

hupfer sa for 14år siden:

Hei alle sammen.
Jeg er ny her og vurderer å begynne på ketolysekuren.
Jeg leser mange flotte historier her inne om hvordan mange av dere raser ned i vekt med denne kuren. Det høres helt fantastisk ut.
Men jeg savner historier om hvordan man klarer å holde vekten etter man er ferdig på kuren? Jeg skjønner jo det at dette er en livsstilsendring man må gjøre og at man ikke kan gå tilbake til akkurat det samme kostholdet som man hadde før man begynte på dette...men jeg lurer på hvordan livet blir etter man har nådd sitt aktuelle mål..hva kan man spise da? Kan man aldri spise litt ris en lørdagskveld hvis man er på resturant eller hvis man blir bedt bort på middag?..kan man aldri unne seg et kakestykke i et selskap?
Grunnen til at jeg lurer på dette er for å finne ut om dette er noe for meg..jeg har ikke lyst å gå ned masse kg for så å bare legge de på meg igjen hvis jeg ikke klarer å leve med denne livsstilsendringen resten av livet....det vil bare bli enda en skuffelse og nederlag for meg...
Jeg er 173 cm høy og veier 105 kg. Jeg kunne tenke meg å gå ned ca. 20 kg.
Jeg håper noen vil ta seg tid til å svare på spørsmålene mine.

Hilsen Heidi:)

Nerthus sa for 14år siden:

Lavkarbo er etter 15 mnd blitt min livsstil - så jeg er ikke bekymret for å legge på meg fordi jeg ikke klarer å leve lavkarbo. Utfordringen er å finne ut hvor mye karbo man kan spise til vanlig uten å gå opp i vekt. "Heldigvis" har jeg 10 kg igjen å gå ned, og jeg ser at jeg går jo ikke OPP i det hele tatt, selv de dagene jeg spiser MER lavkarbo-mat enn de andre dagene. Jeg går i utgangspunktet ned med redusert kcal i tillegg til karbo, men nå har jeg nådd et lite platå ser det ut til... så istedet for å få panikk og skeie ut - så fortsetter jeg å spise lavkarbo, og vrir hjernen min for å finne ut hvilke justeringer jeg nå bør prøve :)

Jeg tror ikke NOEN som har blitt overvektige og som går ned får det "enkelt" når de har nådd ønskevekten. Jeg tror jeg ihvertfall ALLTID må tenke på hva jeg spiser. Heldigvis har jeg holdt på så lenge at jeg har "det i hodet" hvilke alternativer jeg kan spise/drikke. Dessuten blir jeg så styggdårlig av karbomat... så jeg vil prøve å øke på karber med litt mer fedon-basert retning når jeg er ferdig, siden jeg elsker bønner, linser og slike ting. I spesielle tilfeller - etter at jeg har nådd målvekt - vil jeg ikke henge meg opp i om jeg spiser "feil" en gang i blant, jeg må bare være ekstremt påpasselig at iblant ikke blir flere ganger i uken :)

Det jeg synes er bra iforhold til lavkcal-kosthold er at det er lettere å holde seg unna feil mat. Jeg er jo aldri reelt sulten (hjernen min kan være sulten - tror den - men ikke kroppen hehe), fyser lite på søtt, og der finnes det faktisk alternativer. Derfor - med fare for å å skikkelig i baret - spår jeg for min egen del at jeg vil klare å holde vekta nede - så lenge jeg fortsetter å spise bevisst lavkarbo :)

Mr. Muscle sa for 14år siden:

Være aktiv (ikke nødvendigvis treningsnarkoman på et helsestudio) og spise sunt. Så enkelt (eller vanskelig) er det faktisk. Dropp posen med smash hver kveld. To pizzastykker i stedet for en hel pizza etc. Kvitt deg med stress og andre psykiske lidelser som kan ha forårsaket en spisetrang.

Nerthus sa for 14år siden:

Synes du har litt "enkle" løsninger - det er nemlig slik at for min del - hadde det vært så enkelt - hadde jeg ikke vært overvektig i utgangspunktet...

Hvordan klarer man å holde seg aktiv og spise sunt? Hva avgjør om man klarer å holde seg unna posen med smash hver kveld, eller la være å overspise på pizza? Hvordan kvitter man seg med stress og andre psykiske lidelser?
Alt dette krever en enorm innsats av den det gjelder, og man må nesten begynne med en ting av gangen. For min del er det å være bevisst i gjerningsøyeblikket, altså i det øyeblikket man KAN velge annerledes det første steget på veien. Har man mange slike behov for endring kan det bli vel tøft å være bevisst hele tiden... så da blir mitt råd til meg selv å planlegge maten og situasjonene best mulig så jeg SLIPPER å måtte ta feil valg.

Så får jeg heller være snill med meg selv, velge å spise mat som ikke trigger behov for å spise feil, heve hodet og huske og nyte livet også - ikke bare sitte med den bevisste nesen min nedi en kostholdsbok og planlegge neste måltid ;)

Vibeke-67 sa for 14år siden:

Hm... jeg ble ikke overvektig pga psykiske lidelser og overspising, men pga hormonforstyrrelser (PCOS)
Jeg trente mye mer for 25 kg siden enn jeg gjør nå, og spiste mye mindre enn jeg gjør nå. Så det er faktisk ikke så enkelt tror jeg nei.
Men man må være påpasselig med det som i første omgang forårsaket overvekten. Jeg for min del lever etter Fedon Lindbergs prinsipper og lever lavglykemisk. Kostholdet er tilpasset en aktiv hverdag, og passer fint for hele familien. En gang i halvåret går jeg til kontroll hos legen min på Lindbergklinikken. Og da kommer jeg til å justere om jeg har gått opp i vekt/fett, eller få en bekreftelse på at alt går bra.

nellie sa for 14år siden:

TrillTrall sa for 14år siden:

Du har helt rett. :) Jeg var i ferd med å ese ut kun fordi jeg spiste for mye og feil (vel mye sjokolade og godis...) og ikke rørte meg noe særlig. Men med magrere mat, mindre godis og mer mosjon gikk jeg fort ned igjen. :)

Allikevel er jeg nå enda noen kg lettere og kroppen har det mye bedre på lavkarbo. :) :ja:

Rin sa for 14år siden:

Jeg ble nok også overvektig først og fremst på grunn av manglende kontroll i forhold til mat, men den manglende kontrollen stammet jo fra "mye-vil-ha-mer"-responsen jeg har på sukker/raske karbohydrater, og da kan man jo på sett og vis kalle det et mer komplekst problem enn "for mye inn, for lite ut". :cool: Når jeg spiser ketogent så våkner jeg jo aldri midt på natten og "må" gå til nærmeste 7-11 for en sjokoladeplate, jeg mener, jeg våkner ikke engang og "må" ha en entrecôte. Med riktig kosthold har jeg kontroll, og kroppen min skriker aldri ut behov på den måten den gjorde før.

Dermed er det også uaktuelt for meg å gå tilbake til høykarbo. Jeg liker altfor godt å ikke skamme meg over handlekurven min i butikken. :)

Cherry sa for 14år siden:

Det er lett å glemme, spesielt her inne, at enkelte overvektige mennesker kun ene og alene er overvektig fordi de har spist for mye og beveget seg for lite.

Det jeg frykter i en sånn sammenheng er at de av dere som har blitt overvektige pga dyperliggende årsaker faktisk kommer litt i bakleksa over de som bruker en sykdom eller årsak som hvilepute og unskyldning for sin overvekt, når det sånn heeelt egentlig skyldes for mye mat. For det ER lett å unskylde seg, det er vel noe de fleste overvektige er enige om?

Uansett, jeg tror ikke jeg kommer til å gå nevneverdig opp i vekt, og det uansett hvilken årsak min overvekt har hatt. Dette fordi jeg ser hvordan jeg reagerer på å gå opp en halvkilo og at jeg er veldig kritisk til hva jeg putter i munnen og hvordan jeg ser ut;)

Veggpryd sa for 14år siden:

Jeg tenker litt på hvorfor man overspiser også. Det er så godt som umulig å overspise på lavkarbo, men når jeg gaflet i meg spaghetti og brødskiver med syltetøy (tiden før lavkarbo, altså!) hadde jeg rett og slett ikke kontroll på matinntaket. Jeg følte ALLTID at jeg overspiste, uansett hvor lite jeg åt og uansett hvor sulten jeg var etter måltidene.

Det blir litt feil si at noen blir overvektig fordi man spiser for mye - det spiller egentlig ikke noen rolle hvor mye eller lite man spiser så lenge man spiser noe man ikke tåler. Feil mat er ikke tilfredsstillende, og selvfølgelig vil vi ha mer når vi ikke får nok. Forskjellen på spaghetti og brødskiver vs. sjokolade og cola er vel bare hvor kjapt overvekten kommer.

nellie sa for 14år siden:

Det er feil å si at ALLE er blitt overvektige fordi at de har spist for mye, men jeg skjønner ikke hvorfor ikke folk skal få lov til å komme til erkjennelsen at de rett og slett har sluppet kontrollen, UTEN at det ligger noen dype, sterke krefter bak det, gitt litt faen og blitt overvektige.

F.eks når man blir student da. Da er det mange som går opp i vekt. Er det fordi at det ligger dype krefter bak og styrer eller har det litt med miljø å gjøre?

Skjønner godt at folk som hele livet har kjempet mot den generelle "det handler om kalorier inn og kalorier ut" er litt på defensiven og gjerne vil påpeke at det ikke er grunnen til at DE har blitt overvektige, men å legge problemer på folk som ikke har det, det skjønner jeg ikke poenget med:)

Veggpryd sa for 14år siden:

Jeg tror du misforstår meg litt. Vet ikke helt hva du mener med dype, sterke krefter, men det er vel en grunn til at man gir f.. ? Som du sier; slipper kontrollen. Jeg mener ikke noe annet enn at på høykarbo må man ha den forbaska kontrollen hele tiden. Den er betydelig lettere på lavkarbo.

Nerthus sa for 14år siden:

Kanskje er han det - men jeg fikk ikke inntrykk av at han snakket utifra seg selv - derav min tilbakemelding - basert på min erfaring :)

Hvis han snakket utifra seg selv - vel, da beklager jeg at jeg misforsto - målet mitt var ikke å minimere hans personlige opplevelse når det gjelder overvekt.

nellie sa for 14år siden:

Kanskje man har andre ting å tenke på, som krever mer enn nok?
Kanskje man spiser FOR MYE generellt?

Mener ikke at ikke karbohydrater har taket på mange, men la nå folk som mener at de har spist for mye av ALT og derfor lagt på seg, få lov til å mene det da! Uten å pålegge dem en haug med andre problemer som de ikke nødvendigvis har.

Finnes jo en hel verden utenfor dette forumet som klarer seg HELT fint med karbohydrater i bøtter og spann. Går ned, holder vekter, har det så fint som bare det! De har kanskje ikke noe problemer med insulinet, og det er det ikke ALLE her inne som har heller.

"Det er ikke for mye mat som er problemet ditt! Du har masse andre problemer som har gjort deg feit, tåler ikke karbohydrater og det må du bare innse, hvis ikke kommer du aldri til å lykkes" liksom.

nellie sa for 14år siden:

Regner med at han snakker om segselv i en tråd som handler om "Hva kan hindre deg i å gå opp igjen, slik så mange gjør etter slanking":)
Han skriver jo i jeg-form, så derfor reagerte jeg litt på det:)
Bare.

Veggpryd sa for 14år siden:

Hva slags problemer er det som er lagt til? Tror ikke jeg skjønner helt hva du mener jeg, Nellie.

Kula sa for 14år siden:

Helt enig. Det var vel Gary Taubes som sa at "man blir ikke overvektig fordi man spiser mye mat. Man spiser mye mat fordi man blir overvektig"

Godt sagt!

nellie sa for 14år siden:

I dette tilfellet mente han på at han skulle holde vekta ved å være aktiv og spise sunt, men ble fortalt at det er vanskelig å holde "stress og andre psykiske lidelser" i sjakk.

Men det var jo en misforståelse fra min side, fordi at jeg ikke så at han la det frem litt vel generellt, så:) Men ikke akkurat den første gangen noen har trodd på en enkel løsning, men blitt fortalt at det nok ikke kommer til å bli så enkelt for dem.

nellie sa for 14år siden:

Ja, dette med mat og karbohydrater og overvekt er vel det ENESTE emnet i HELE verden vi har et fasitsvar på! Det er likt for alle. Ingen variasjoner eller nyanser.

Kula sa for 14år siden:

Nei, absolutt ikke. Jeg har fasitsvarene på det meste jeg - hva er det du lurer på?

nellie sa for 14år siden:

Jeg lurer på sykt mye, så tror jeg må samle det opp over et par dager.
Sender deg en PM

Regner med at innsyn i denslags spisskompetanse på ALT, bare er tilgjengelig i begrensede perioder..

Vibeke-67 sa for 14år siden:

Pirke pirke, han skriver ikke nødvendigvis i jeg form:
Være aktiv (ikke nødvendigvis treningsnarkoman på et helsestudio) og spise sunt. Så enkelt (eller vanskelig) er det faktisk. Dropp posen med smash hver kveld. To pizzastykker i stedet for en hel pizza etc. Kvitt deg med stress og andre psykiske lidelser som kan ha forårsaket en spisetrang.

	  		  		  		 		 			 				__________________

;)

Vibeke-67 sa for 14år siden:

Nellie, jeg skjønner egentlig ikke hva du ønsker å formidle i denne tråden jeg. Noen skriver om sine erfaringer, og andre igjen kan skrive at for meg er det ikke slik, men på en annen måte.
Det kan selvfølgelig hende at mange blir overvektige av å spise for mye. Mange blir nok det, kanskje de kun lever på Burgere, pommes og cola. Og selvfølgelig er det da en viktig erkjennelse å komme fram til at man går ned ved å kutte ut dette og at man ikke går opp igjen ved å la være å spise dette.
Men jeg tror faktisk at det for de aller fleste handler om en årsak til at man velger å spise så feil da.
Det kan være opplysning, at man faktisk ikke vet bedre, dårlig råd eller at man ikke gidder annet. Men jeg tror faktisk at for de fleste her inne handler det om andre årsaker.

Og jeg tror at ved å erkjenne hvorfor man ble overvektig er en viktig erkjennelse for å klare å holde vekta. For mange kan kanskje denne erkjennelsen være litt tøff? Jeg vet ikke siden det for meg handler om noe helt annet enn psykiske årsaker som spiseforstyrrelser og annet.

Nerthus sa for 14år siden:

Dobbeltpirke - du rakk det før meg ;) Han skriver ikke i noen form ser det ut til - med unntak av siste setning der han snakker til "deg"... og ikke om seg selv.

Cherry sa for 14år siden:

Hun ønsker å formidle at det går an å bli overvektig bare fordi du har blitt overvektig - for noen, ikke alle. Uten at det ligger noen spesiell årsak bak det. Vanskeligere er det ikke.

Jeg levde på baguette, cola og pølse på shell-dietten. Ispedde dette litt potetgull og sjokolade og lite vanlig mat. Jeg har tenkt og tenkt og tenkt på dette, og vettu hva, det INGEN spesiell årsak bak at jeg spiste sånn bortsett fra at jeg HATER å lage mat selv. Og det gjør jeg fortsatt i dag:p. Fortsatt handler jeg mesteparten av min mat ferdiglaget nettopp av denne årsaken, forskjellen er nå at jeg handler mye salat og mye rent, grilla kjøtt istede for f.eks lasange eller lapskaus.

For mange som lever sånn så er det ene og alene årsaken at man rett og slett ikke gidder å lage mat selv, dessuten smaker sånn mat mye bedre og det tar mye kortere tid.

Man må ikke analysere spisevaner og levesett opp og ned i mente, noen ganger er det enkle det beste, nær sagt. Det er selvsagt tragisk for de som ikke greier å kontrollere seg når de spiser karber. Jeg syns det er veldig vondt på deres vegne, for karbohydrater er dessverre veldig godt. Men det at noen har denne cravingen må ikke forskyves på alle andre overvektige.

Personlig greier jeg å kontrollere meg og gå ned i vekt på høykarbo også, og karbohydrater metter ekstremt godt på meg. Jeg spiser ikke mye karbohydrater til daglig for jeg greier ikke å trene på det drivstoffet, dessuten vet jeg jo at det ikke er bra for meg. Noen her responderer jo helt utrolig dårlig på karbohydrater, og det er egentlig litt surt for det utelukker en del fra kosten. Noen her responderer dog ikke i det hele tatt eller veldig godt på karbohydrater uten cravings. La dem ha det uten å få ett "sykdomsstempel" trødd over huet;)

Vibeke-67 sa for 14år siden:

Det skjønner jeg også, men jeg skjønner ikke hvorfor det blir diskutert her? Fokuset blir jo helt dreid vekk fra HI. Det var ett innlegg hvor jeg i alle fall oppfattet det som at det var så enkelt å kutte ut litt pizza og cola og å bevege seg mer. Han må selvfølgelig kunne ytre dette på egne vegne, og det er jo bra at det er såpass enkelt. Men jeg svarte bare at det nok ikke er så enkelt for min del. Jeg kan ikke lese utfra noen svar her at vi mener at han bør granske sjela si og finne andre og vanskelige årsaker?

Men det viktigste er jo å finne ut hvordan man kan holde vekta, og at de ulike måtene kan være av interesse for andre.

Carisma sa for 14år siden:

Det har vel mye med økonomi å gjøre? Veldig mange studenter lever på grandis og pasta med ketchup hele studietida. Og øl. Hva er det? Karbo-karbo-karbo :ja: Ikke fråtsing i mat genrellt.

Ja, mange lever sånn. Uten å legge på seg. En god del legger på seg av det. Mange opplever at de kan leve sånn i kanskje 10 år uten å legge på seg, så plutselig begynner de å ese ut. De skylder på alderen, men naturligvis er det insulinproduksjonen som tar overhånd.

nellie sa for 14år siden:

Det jeg prøvde å si et par innlegg over her var at jeg hadde misforstått og REGNA med at han skrev om segselv:) Og at det derfor var litt dumt, i mine øyne, å si til han at; "neida. du har ikke blitt feit fordi at du har spist for mye, du har blitt feit av grunner du ikke kan styre" Synes det er en uting at folk ikke skal få lov til bare ha gått opp fordi at de har spist for mye. Er tross alt STOR forskjell på å ha vært overvektige hele livet og å gå opp 10 kilo over sommeren fordi at man har spist for mye grillmat.

Men ser jo at han skrev litt "generellt", så la/legger meg flat:)

Jeg er all for å erkjenne HVORFOR man har blitt overvektig. Men jeg har mer vinkling på de psykiske grunnene og ikke de fysiske "kreftene" karbohydrater har på folk. Sier ikke at de ikke finnes, men synes at ALLE går rundt og ikke tåler karbohydrater og det er dem alene som har fått dem opp i vekt. Ikke noe annet. Ikke noe følelser eller noenting. Bare KARBOHYDRATENE.

Gjelder sikkert for veldig mange. Gjelder ikke for meg. Jeg vet hvorfor jeg er som jeg er og det er ikke karbohydratenes mektige tak altså. Desverre! Da hadde det jo bare vært til å kutte dem ut, så hadde jeg blitt tynn som en strek (etter mye jobb). Tror NEPPE jeg er noe unikt tilfelle, så derfor kjemper jeg litt for at folk skal få lov til å legge på seg av andre grunner enn fordi at de ikke tåler karbohydrater:)

Og grunnen til at det ble diskutert HER er at jeg trodde han sa at han skulle holde vekta ved å "ta litt tak" også ble fortalt at "Neeei, det er ikke bare for deg å ta tak, for hos deg er det helt andre ting som styrer" Men det var jo bare den sletne hjernen min som mistforstod. Uansett må vel være lov å vike litt fra HI?

Veggpryd sa for 14år siden:

Vibeke-67 sa for 14år siden:

Jeg følger deg nellie, til en viss grad. Men begynte å tenke på dette på jobben i dag. Vi satt rundt lunsjbordet, og en kollega av meg, tynne flisa ;), spiser ostehorn med smør og ost på. Kontoret hennes er fylt med kjeks med diverse fyll i og alskens snop. Og jeg sitter der med makrellen min, og legger på meg bare jeg ser på dette ostehornet.
Hvorfor det? Vi er disponert ulikt, og det er jo mye det som avjør hvorvidt man legger på seg eller ei.

Jeg la også merke til hva han som spiller Cornelius Wresvik sa da han fortalte hva han hadde gjort for å legge på seg 25 kg.
Ja det var bare å hive i seg karbohydrater det, var hans svar. Karbohydrater og fett.

Så jeg skjønner vel fortastt ikke helt poenget ditt nellie, sorry:o

Mr. Muscle sa for 14år siden:

Tenkte jeg kunne utdype mitt tidligere svar nå. Jeg vurderte lenge å skrive WARNING: SPISST/ENKELT FORMULERT, men måtte bare se hva svar jeg fikk først :)

Men jeg står likevel på at det er mat og aktivitetsnivå som er hovednøklene for en varig vektnedgang (pluss det å beholde muskelmassen intakt)

Spørsmålet blir jo hvorfor man spiser og hvorfor man ikke trener. Man blir oftere inaktiv av å bli feit, enn at man blir feit av å være inaktiv.
Ellers er det jo slik at jeg neppe er den eneste som småspiser uten å tenke over det. Og har som favoritthobby å se på TV. Dette MÅ endres om vektnedgangen skal vare. Nå har jeg rektig nok holdt meg rellativt stabilt når jeg har trent fotball et par ganger (3-4 timer daglig) på "normal" kost. Men så brakk jeg ei tå og det er utrolig hvor "sulten" en blir med brukket tå :D

Jeg sliter også med det å være inaktiv å spise sunt. Men dersom jeg er aktiv er det ikke problem å gå på Lavkarbo alla Stalin style.

Ellers har jeg jo en vel aktiv bukspyttkjertel og derav insulinproduksjon som gjør meg fort sulten igjen. Dersom jeg kjøper kinamat og spiser hele karbobeholdningen (ris) så blir jeg sulten igjen etter ca. 1 time. (ofte MYE sultnere enn før jeg spiste) Dersom jeg spiser 1/4 så holder jeg meg mett i 4-5-6 timer. Så masse karbo gjør at en spiser oftere.

Mange spiser pga. psykiske problemer. Mange drikker pga. psykiske problemer, mange bruker narkotika pga psykiske problem.
Hvorfor er det bare de som spiser som blir overvektige? Jo, fordi de spiser