Lavkarbo.no

< Tilbake til oversikten

Fedme er ikke noe man HAR, man ER feit!

#2

arkine sa for siden:

vel hun sa vel noe helt annet på god morgen norge i dag..hun motsier seg selv hele tiden

men folk som aldri har slitt med overvekt ,har ikke peiling på hva de snakker om,

#3

Photobscura sa for siden:

Herregud, dette er samme dama som sa til venninna mi som ved et tilfelle var på settet til det slankekrig-programmet hennes, som for moro skyld testa ut en sånn elektronisk vekt, at hun burde gå ned en fem seks kilo, for hun hadde nemlig en alt for høy fettprosent, som da var på 25, hvilket faktisk er midt i normalområdet. Venninna mi er 30 år og har en bmi på ca 22, liksom.

#5

Huldr sa for siden:

Det der var et utrolig trist og ødeleggende utspill ... Der gikk det hun måtte ha hatt av troverdighet (vel, det var vel ikke mye egentlig :p) rett i bøtta for min del i alle fall. Sneversynt, fordomsfullt og kunnskapsløst!

Hvis ikke dette er mobbing, så vet ikke jeg ...

Men noe må man vel finne på for å komme i medienes søkelys når det har vært stille rundt en en stund :rolleyes:

#6

nellie sa for siden:

Grusomme, grusomme kjerring..

#7

Annebe sa for siden:

Jeg ble rasende da jeg leste det. Og det verste er jo at hun er en slags helseguru her i landet, og at mange tror på henne.

Men hun har tydligvis ikke særlig peiling på verken biokjemi eller genetikk, for ca 50% av mennesker med fedme er genetisk disponert for dette. Man blir ikke feit av genene, men man har en genetisk disposisjon til å bli feit under visse omstendigheter, f.eks av vanlig "sunt" kosthold. Dette på samme måte som at hvor høy du skal bli også er noe som ligger i genene dine.

Og at hun nevner kaker og potetgull i samme åndedrag som hun sier at hun ikke diskriminerer, avslører henne.

#8

Licota sa for siden:

Der er jeg uenig med deg. Jeg syns ikke dette er mobbing. Mobbing er gjentatt trakassering mot et gitt individ over lenger tid. Det gjør ikke hun her, hun derimot sier sin forståelse av saken, slik hun tror ting er. Å ha mangel på kunnskap er ikke det samme som å være mobber.

#9

Opheliia sa for siden:

Før var hun ok, men jo mer jeg leser om henne og av henne så blir jeg bare mer og mer sjokkert. Jeg kan ikke fatte og begripe at ei godt voksen dame kan gå ut "offentlig" (hun skrev det jo i utgangspunktet på bloggen sin) og si slikt. Hvis hun ikke er en av dem som mobber overvektige, hvem er det da som gjør det?

Det at hun sier at overvektige alltid spiser en pose potetgull og kake ++ er å dra alle over en kam. Jeg har for eksempel aldri spist noe særlig av slike ting, men jeg ble allikevel overvektig. Jeg spiste aldri for mye mat heller, men jeg spiste feil mat for kroppen min. Skal hun da påstå at jeg har spist for mye og spist mye kaker fordi det er derfor en blir overvektig? Eller kan det ha noe med gener og hvilken type mat vi spiser i dagens samfunn?

Blæh på slike personer .... :P

#10

Huldr sa for siden:

Vi kan godt være uenige altså, men avslører hun ikke nettopp sin mangel på kunnskap her? Eller mangler det et "ikke"?

Hun går ut i landets største avis og henger ut overvektige. Det kaller jeg mobbing. Det er noe som kan få store konsekvenser for folk, fordi som Annebe skriver, hun er noe av en helseguru som mange lytter til. Og som "helseguru" bør hun virkelig kjenne et ansvar for å ha kunnskap om det hun snakker om.

#11

Licota sa for siden:

Det manglet et "ikke." Det er rettet på nå.

#12

lifejack sa for siden:

Jeg ER allergisk fordi jeg HAR allergi... Jeg ER også overvektig fordi jeg HAR overvekt:confused::o:D

#13

plastbox sa for siden:

"TrimKari" er ingen helseguru! Får grøssninger og smak av gårsdagens middag i munnen når sånne mennesker får uttale seg. Hun er et fossil fra 80-tallet da lavfett, poteter og riskaker, spandex og aerobics var den eneste måten å holde helsa. At folk er så sauete og uten evne og vilje til å tenke selv at mennesker som Kari og Drevon fortsatt har noen kredibilitet gjør vondt helt inn i beinmargen.

Jeg mener.. man trenger ikke verdens største interesse for ernæring engang! Dersom jeg var overvektig (noe jeg er i følge BMI, men ikke i følge fettprosent :cool:) og hadde slitt med det hele livet på tross av forsøk etter forsøk på Statens "sunne mat", Pritikin, Ornish, og alt dette andre tullet og alt jeg fikk ut av det var enda flere kilo, dårligere helse og ufattelige nedlatende svar og holdninger fra disse ekspertene...

..vel, jeg vil tro det ikke hadde tatt lang tid før jeg tenkte som Sten Sture Skaldeman. Noe er åpenbart galt med rådene jeg blir gitt, hva med å oppsøke annen kunnskap selv? Men neida, folk flest vil ledes etter nesen, og svelger faktisk heller grove personlige fornærmelser fra "ekspertene" enn å kikke på noe marginat tyngre litteratur enn KK og Allers.:confused:

Edit: Overvektig eller ikke, det var jo nøyaktig dette som skjedde med min diabetes. "Hum.. jeg har fulgt Statens og sykehusets anbefalinger i 6-7 år nå med utrolig elendig blodsukkerkontroll, med både episoder av livstruende lavt blodsukker og forholdsvis høye HbA1c-målinger (langtidsblodsukker). Kanskje jeg skal bruke hue, det er ikke mer komplisert enn at karbohydrater øker blodsukkeret.. hva om jeg kutter dem ut?". Også sjekket man litt faglitteratur på nettet, så noen foredrag og dokumentarer, kjøpte en bok eller to, og hadde noen heftige diskusjoner med fagfolk som lider av Statlig pensum og gudekomplekser man skal lete lenge etter i noen annen næring.

#14

streber sa for siden:

Tørr nesten ikke si at jeg liker endel jeg har sett og hørt av Kari ,tidligere:o( ikke kom å ta meg!)-men det har vært stille lenge nå. Men dette her var IKKE bra!!!!!Langt ifra, dette synes jeg var fordomsfullt og kunnskapsløst:eek:
KLART gener har MYE å si for vekten-INGEN tvil!!!!Herrejemeni hvordan kan hun SI noe slikt:eek:
Se på meg og eksen: HAN disponert for å være til tider VEL tynn og jeg det motsatte- da vi bodde sammen spiste han MYE mye mer av samme mat som jeg gjorde, bare med tillegg av mye annet som han plukket opp på bensinstasjoner etc da han fartet mye rundt. Jeg sleit med å holde vekt, tapte kampen om og om igjen-han like fordømt tynn.
Har mange slike historier om folk jeg kjenner-KLART gener har noe å si:mad:

#15

Annebe sa for siden:

Jeg har fire barn og en mann. Vi har det samme kostholdet. Et av barna mine er overvektig, jeg er overvektig, et av barna er undervektig, og to av barna og mannen min er normalvektige. Ikke er det stor forskjell i hvor aktive disse ungene er heller.
Klart gener har noe å si.

Nå kjører jeg forresten lavkarbo for hele familien, med legens og ernæringsfysiologens velsignelse.

#16

Tropika sa for siden:

Men hva med de som er undervektig da? De som strever og strever med å gå opp i vekt.. Er det også vedkommende sin feil, og ikke genetisk at noen faktisk ikke legger på seg, enn hvor mye de prøver?

Jeg må si jeg har Kari J. langt opp i halsen og det har jeg hatt lenge..

#17

plastbox sa for siden:

Klart gener har noe å si, men jeg får være den store stygge ulven og poengtere dette med "confirmation bias". Det vil si, man ser det man ønsker å se i et stort utvalg rotete data. "Data" er ikke flertall av "anekdote", som man ofte sier når folk drar brede konklusjoner basert på personlige erfaringer.

Eksemplet over der streber og eksen spiste samme mat er ganske skjevt. Selv har jeg et vedlikeholdsnivå på 2500-3000 kalorier med treningen jeg bedriver og en dønn stillesittende jobb, og jeg er en rimelig liten fyr med mine 179cm og 80-something kremt kilo. Hadde jeg jobbet som snekker eller søppeltømmer kunne jeg nok glatt økt 1000kcal om dagen uten problem.

Joda, gener har klart noe å si for hvor kroppens hormonelle homeostase mener den bør være. Noen er radmagre når kosten er balansert, noen føler kanskje de har 5-10kg for mye. Ingen er >30kg overvektige fordi de har et gen som gjør dem slik, så lenge man ser bort ifra den forsvinnende lille delen av befolkningen med ubehandlede metaboliske tilstander (hypotyreose ol.).

Ei dame av gjennomsnittlig høyde og vekt med nøyaktig samme aktivitetsnivå vil antagelig ligge 500-1000kcal under mitt nivå, rett og slett fordi.. vel, det er sånn. Menn har prosentvis mye mer muskelmasse enn kvinner og er generelt større i alle rettninger, derav den tilsynelatende gedigne forskjellen.

#18

Annebe sa for siden:

Man er genetisk disponert for fedme, og under visse omstendigheter blir man fet, der andre ikke legger på seg et gram. Det er ikke alltid man klarer å finne årsaken før det har gått år, og mange kilo har lagt seg på.

Selv har jeg antakelig hatt insulinresistens mer eller mindre hele livet, jeg har vært overvektig hele livet. Selv da jeg gikk på organsiert opplegg med lavkalori og trening med veileder tre ganger i uka, klarte jeg å legge på meg. Det skulle visstnok ikke være mulig, men det var det faktisk.

#19

plastbox sa for siden:

Sjekket nettopp kalorikalkulatoren på iform.no og dersom jeg hadde hatt en aktiv jobb hadde kaloriforbruket mitt i løpet av en dag ligget på ca. 4000kcal. Plottet inn nøyaktig samme verdier men byttet ut kjønn og vekt til å passe med eksen min, og fikk ca. 2700kcal. Så det at jeg glatt kunne spise 2 ganger mer middag enn henne og et par mellommåltider hun hoppet over er ganske så naturlig. o_O

Hvor enn urettferdig det måtte være..

#20

solihjerte sa for siden:

Jeg er oppvokst i en familie, hvor farmor og tante og far er overvektige, mor og hennes familie er tynne.
Jeg har en bror som jeg har vokst opp sammen med, i samme familie, og på en tid og et sted hvor det ikke var mulighet til å spise, kjøpe noe annet enn det som ble spist hjemme.
Jeg var et "matvrak" allerede som barn. Var bestandig sulten og hadde bestandig lyst på noe. Min bror er slank og jeg endte opp med en BMI på over 40. Han var skikkelig mager og jeg var Tjorven som barn.

Han har vært mer aktiv enn meg, og jeg har selvsagt spist flere kalorier enn jeg har forbrent. Derfor er jeg blitt som jeg har blitt, ingen unnskyldninger. Men det må jo være en grunn til at en 3-4 åring har lyst på mat hele tiden???
Når jeg nærmer meg 40 og har begynt å spise lavkarbo har jeg for FØRSTE gang i mitt liv blitt kvitt det evige matsuget, søtsuget. Vekten går nedover!! Har påvist høy insulinresistens, og har sikkert hatt det hele livet. Oppvokst på brød og poteter, så har jeg trigget den jævla insulindriten helt fra starten av, og det er helt sikkert, at når jeg spiser mye raske karbohydrater og blodsukkeret etterhvet daler, får jeg skikkelig matlyst, da bare MÅ jeg ha noe søtt. Og den er ikke lett å slåss mot..

Jeg unnskylder ikke meg selv på noe som helst måte, men skulle ønske at jeg visste om alt dette med insulinresistens mye før. For det er ikke tvil om at det har spilt en rolle. Jeg prøvde meg noen dager på vanlig kost pga ferie, og aldri mer. Ble skikkelig dårlig, søtsugen, og en følelse av å være mett men samtidig ha lyst på noe!! Uggh.

#21

plastbox sa for siden:

Joda, selvsagt er det forskjellig hvor predisponert man er for å utvikle insulinresistens, og det er også forskjell på hvilke celler som utvikler insulinresistens først. Skjer det samtidig i hele kroppen får man en tynn person med type 2 diabetes. Skjer det i muskler først (som det ofte gjør) får man en sulten, overvektig person.

Hadde folk bare fått opp øya og skjønt den enkle realiteten at vi ikke er laget for å spise hauger av korn og stivelsesrike grønnsaker så hadde disse genene dog ikke spilt noen rolle. =/

#22

Annebe sa for siden:

Alle her vet at muskler er bra for fettforbrenningen. Likevel er det nå slik at alle kropper er forskjellige, og man kan derfor ikke se seg blind på en mal ( som en kalkulator), og dermed tro at man har fasiten for alle andre. Man må selv finne ut hva man tåler og ikke.

Og jeg blir også smått forbanna på alle andre feite, som forteller hele verden at eneste grunn til at man lider av fedme, er fordi man har spist det på seg. Snakk for dere selv, sier jeg da. Jeg vil ikke bli satt i den båsen, for det stemmer ikke for meg. Og nei, jeg verken fornekter noe, ellerlyver for meg selv.
Hele føkkings livet har jeg sloss med vekta, jeg har trimmet og spist sunt. Ikke har jeg spist for mye heller. De gangene jeg har spist is (kanskje tre ganger i året), har jeg hatt dårlig samvittighet, og vært redd for at noen skulle se meg, og få bekreftet fordommene sine. Annet snop har jeg omtrent aldri rørt.

Idag kan jeg kanskje si at jeg har "spist det på meg", ene og alene fordi jeg har fulgt norske kostråd, som skulle være bra for meg. Ingen av legene jejg har vært hos, har noen gang nevnt lavkarbo for meg, det måtte jeg finne ut av selv. Og hvilken revolusjon som skjedde i kroppen min da!
Så ja, kanskje jeg har spist det på meg, men ikke ved å spise for mye eller for usunt, men fordi jeg har spist etter statens anbefalinger.

#23

nellie sa for siden:

Bla litt igjennom bloggen hennes.. Det er ikke første gang hun smeller i gang med den samme leksa.

#24

Veggpryd sa for siden:

Har alltid slitt litt med Kari J. Hun er så skråsikker på at alle overvektige bare ligger på sofa'n og spiser konfekt hele dagen, og hun mener også selvfølgelig at trim er det eneste som hjelper overvektige til å bli slanke. Et klippekort på Sats er sikkert veldig bra for de med 5 kilo for mye, men det har aldri hjulpet meg uansett hvor mye eller lite overvekt jeg har hatt. Tåler man ikke karbohydrater, skal det mer til enn en joggetur om dagen for å gå ned i vekt - og stagge det evige suget etter "noe-annet-enn-det-jeg-akkurat-har-spist". :lol:

Kanskje Kari Jaquesson burde få en invitasjon til LCHF-konferansen i november? :p

#27

arnakristin sa for siden:

Et bra sitat fra artikkelen, tenk om flere hadde hatt en slik tilnærming til fedme-problemet:

#28

Photobscura sa for siden:

Jeg tenker litt sånn, at dersom ikke fedme kan kalles sykdom, så kan ikke anorexi det heller. Eller alkoholisme. Eller i grunn alle lidelser som til en viss grad er 'selvforskyldt'.

#29

aktivjente sa for siden:

Stakkars Kari har vært glemt av media ei stund, og det er vel ikke noe god butikk?? Tror hun spyr ut slike idiotutsagn nettopp fordi det skaper furore.

Vi får bare ha medlidenhet med henne- hun har vel vært sulten i minst 20 år...

#30

Veggpryd sa for siden:

Stakkars Kari. Hun er så på bærtur. Så innlegget på Tabloid, og ble nestne flau på hennes vegne. Hun fornærmet lederen i Foreningen for overvekt, og sa mer eller mindre at trening er det eneste riktige for å bekjempe overvekt. Hun konstaterte også det jeg mistenkte - at hun mener alle overvektige er overvektige fordi de sitter for mye i sofa'n! Argh. Hun skjønte ikke engang hva han mente når han sa at det ville være en kjempeutfordring å gå en tur rundt Sognsvann med en så stor overvekt han hadde.... :eek: "Hva er det som stopper deg"? var hennes kommentar. Stakkars Kari.

#31

Mellon sa for siden:

Føler at Kari kanskje formulerer seg dålig, eller så er hun dum. Er litt enig i uttalelsen, for fedme er ikke en sykdom, men et resultat av en type sykdom som desverre ikke har fått navn enda (slik som anorexi eller bulumi for de syklige tynne). Akkurat som rennende øyner kan være resultat av en allergi, så er ikke rennede øyner sykdommen, men allergien, om dere forstår.

Er så rart at en kan se på en syklig tynn og syns synd om h*n fordi person har en lidelse kalt anoreksi, men hva med syklig tykke? Og jeg er veldig enig i at det er genetisk betinget også, jeg ser jo bare her inne hvordan enkelte har sakte men sikkert funnet ting de kan spise både med og uten karber, og ting de ikke kan spise, både med og uten karber.

Men det er feil å si om en overvektig person, at personen bare er lat og ikke bryr seg, ofr jommen meg er det ikke vanskelig. Selv syns jeg at det er veldig vanskelig å komme ned i vekt, særlig da vektøkningen min kom pga graviditeten, jeg legger sykt lett på meg som gravid, og jeg legger ikke om kostholde sååå drastisk.

Syns kostholdeksperten på VG sier mye bra i saken jeg, litt mer kunnskap der gitt. Kari er vel typen som tror hun kan si hva som helst ,siden hun er kjendis.

#32

Tropika sa for siden:

Hmmmmm.. Lurer på om Kari burde fått på seg en skikkelig "tjukkas"drakt og gått seg noen turer rundt Sognsvann med den på....

#33

Veggpryd sa for siden:

Fedme er vel ikke en sykdom, men et symptom. Et symptom på at man begynner å få diabetes 2, et symptom på at man har insulinresistens, eller PCOS, osv, osv. "Man blir ikke feit fordi man spiser - man spiser fordi man blir feit". ref: Gary Taubes

#34

TrillTrall sa for siden:

Tja... Kjæresten er 17 cm høyere / 23 kg tyngre enn meg, vi er normalvektige begge to, men jeg spiser nok minst like mye om ikke mer enn ham pr. døgn regnet i kalorier. :) Ingen av oss trener noe videre, i perioder rører jeg litt mer på meg enn ham, men ikke så mye at det skulle forsvare mitt kaloriintak i forhold til hans.

Han sitter rett som det er og bare ser på meg der jeg spiser frokost, 3-4 kokte egg med smør og kaviar eller stekte pølser og 2-3 stekte egg f.eks., og mumler:"Som du spiser og så holder du vekten...?" :lol:

#35

jvb sa for siden:

Du er sulten fordi kroppen din lagrer fett, istedetfor å bruke det som energi, på grunn av mengden insulin du produserer når du spiste det du gjorde. (Som jeg gjetter på var brød og poteter som basis)

Men bra du har funnet ut hva som funker nå da :)

#36

Photobscura sa for siden:

Anektodiske bevis er, ja, anektdotiske, men de har jo også sin verdi.
Jeg syntes det var ekstremt frustrerende da jeg vokste opp og begynte å bli stor rett før barneskolealder, selv om jeg ikke spiste mer enn andre, jeg spiste ikke godteri annet enn på lørdager sånn som alle andre, jeg smugspiste aldri, jeg var med på fotball, speideren, leikaring, etter middag løp vi rundt og lekte til barne-tv. Jeg var i det hele tatt som hvilket som helst barn som vokste opp på åttitallet. Og folk må nå tro det de vil, men det var tilfellet. Likevel var jeg stor, og jeg presterte å legge på meg over 30 kg på få måneder da jeg var tolv, og endte opp med godt over nitti kilo fordelt på en halvannen meter høy kropp. Kom ikke og fortell meg at det ikke er noe sykdomsrelatert med i bildet her ...! Legen sa vel omtrent det samme som Kari J., hurra, liksom. Det har fucka opp forholdet mitt til mat til denne dag.
Kiloene forsvant da puberteten kom, men jeg var like forskrudd i hodet i forhold til kropp og mat. Det er litt hva sånne unyanserte uttalelser kan gjøre med noen som alt har en skjør selvtillit hengende i en tynn tråd.
Faren min har så godt som en nøyaktig lik historie som min, bortsett fra at hans overvekt forsvant mer eller mindre for godt etter et par harde år på sjøen.
I dag vet jeg at jeg er insulinresistent, har pcos og hypothyerose. Jeg ble ikke utredet for en dritt da jeg var tolv, jeg fikk bare tredjehåndsbeskjed gjennom foreldrene mine om å bevege meg mer og spise mindre. Og det endte opp med spiseforstyrrelser og rygg- og knebelastningsskader nesten før jeg ratt å nå tenåra.

Jeg sier ikke at alle som er overvektige er det fordi de er syke, men det er nettopp de som faktisk har en litt mer sammensatt grunn til et overvektsproblem som blir kasta i den lat-og-overspisende-sekken som får skjært enda ei remme i ryggen av sånne lite gjennomtenkte uttalelser.

#37

plastbox sa for siden:

Photobscura: Trist historie! Legen til eksen fortalte at ca. 1 av 15 unge kvinner lider av hypothyreose*, en tilstand som bare blir værre og værre om den ikke behandles. Hvor motstandsdyktig kroppen er mot å utvikle insulinresistens er nok også genetisk betinget, og ikke minst hvorvidt musklene og fettcellene utvilker resistensen samtidig. Det finnes mange normalvektige Type 2 Diabetikere der resistens har oppstått samtidig i alle vev, og det kan kanskje tenkes at disse kronisk radmagre personene vi alle kjenner har en grad av insulinresistens i fettvevet sitt?

I de aller fleste tilfeller er dog overvekt selvforskylt, men da snakker jeg om den voldsomme andelen av befolkningen som veier 10-15kg for mye og klager over at slankekuren fra Allers eller Norsk Ukeblad de prøvde i to uker ikke hjalp i det heletatt, gjerne mens de spiser en sjokoladecroissant og drikker Cola. Innser at mange antagelig vil reagere på det utsagnet der, men se rundt deg. Kan noen her med hånda på hjertet si at de ikke kjenner i allefall 3-4 personer med "luksuspondus" som bortimot daglig nevner at de skulle ønske de veide mindre mens de lever på mat som åpenbart er så langt fra slankemat som mulig..?

Disse bør ikke få gjemme seg bak at overvekt er en sykdom! Klart det er mange som lider av sykdommer som fører til overvekt, men se på arbeiderklassen i Norge på tiden da besteforeldrene våre vokste opp. Det var noen få som var skikkelig gode og runde uansett hva de gjorde mens resten var normalvektige eller tynne. Andelen genetisk predisponerte eller rett og slett syke kan ikke ha endret seg på 50-60 år, men alikevel har andelen overvektige eksplodert. Jeg er 25 og blir nesten skremt av hvor få på min alder som ikke har i allefall 5, om ikke 10 eller 15 kg mer enn de hadde trengt.

*For de som måtte lure: Hypothyreose er en tilstand der skjoldbruskkjertelen mister følsomheten for signalhormonet TSH, og produserer mindre T3 og T4. TSH produseres i hypofysen i hjernen for å fortelle skjoldbruskkjertelen hvordan forbrenningen skal reguleres (via T3 og T4), og når følsomheten faller må mer og mer TSH produseres. Til slutt nåes et punkt der forbrenningen faller drastisk noe som medfører sykdomsfølelse, slapphet, hurtig vektøkning, depresjoner og mye andre ubehageligheter. Ofte settes diagnosen ved at målinger viser normale T3 og T4 verdier, men forhøyede TSH-verdier.

#38

andreasoe sa for siden:

Så det er ingen som er et fnugg enig i noe hun sier i artikkelen?

Alle som er "feite" har ingen medvirkning i årsaken, det pågrunn av sykdom, gener og at man har fulgt helsemyndighetenes kosthold?

Mener faktisk at 90% av all fedme skyldes rett og slett oss selv, og mye av skylda går på dårlig kostholdsdisiplin og en jungel av dårlige råd om hva som er riktig. 70% vet sikkert ikke engang hva som er et bra og normalt kosthold heller.

Problemet er som alltid, for mye raffinert sukker i matvarer er alt for lett tilgjengelig. Godteri, bakst, fastfood osv osv. Dette er ikke lett å holde seg unna. (ref 7 eleven på hvert gatehjørne)

Man blir IKKE sterkt overvektig av a spise normal mengde med brød og poteter, det har jeg svært liten tro på..

(og ja, jeg spiser lavkarbo, gått ketolyse i 6mnd og gått ned 16 kg) Jeg narrer ikke meg selv og skylder på at jeg ble overvektig pga brød hvete og poteter.

Klart de som faktisk har en sykdom er noe helt annet, men det er jo heller ikke det hun snakker om. Hun snakker generelt.

Kort sagt, beveg deg mer, start og tren, spis sunnere, ligg unna sukker. Ikke spis mer kalorier enn nødvendig..

#39

Photobscura sa for siden:

Men det gikk jo bra til slutt ;). I dag er jeg tilnærmet normalvektig, samt at jeg faktisk vet at min overvekt ikke alene kan skyldes på min selvdisiplin og latskap. Og jeg vet hva som gjør at jeg legger på meg, og ikke minst hva som var grunnen til at jeg fortsatte å være overvektig og aldri gikk ned, tross at jeg levde på øl og et par brødskiver gjennom store deler av tjueårene, jeg gikk ikke betydelig opp i vekt igjen før den gangen jeg var samboer og fikk et langt mer avslappet forhold til mat, men uten noe som helst kunnskap om hva den gjorde med meg.

Problemet her er ikke at Kari Jaquesson har rett, for det har hun når det gjelder en god del overvektige, problemet er at hun rasker med seg alle andre i samme slengen, og antyder at det eneste som trenges er et klippekort på sats! Det er en grov overforenkling. Og ja, vi har alle ansvar for vårt eget liv, men vi er også til en hver tid utsatt for et press, både fra markedskrefter som forteller oss at vi fortjener noe ekstra til en hver tid, uoppnåelige idealer og en evig dårlig samvittighet fra en omverden som mener det er bare-bare å legge om hele livsstilen sin.
Jeg vet i alle fall såpass i dag som at å gå ned i vekt med så mye hormoner på bærtur som jeg har hatt, er som å kjøre bil med håndbrekket på, og det har krevd ganske mye egenforskning og initiativ for å komme dit jeg er i dag, og da blir jeg litt muggen når jeg i følge Kari Jaquesson kun hadde meg selv å skylde, fordi løsningen for meg, som alle andre tjukkaser var jo selvfølgelig bare at jeg burde få neven ut av potetgullposen og komme meg opp av sofaen.

#40

Queen of Wands sa for siden:

Det jeg syns er ille er å lese alle kommentarene som ligger på vgs nettsider. Utrolig mange uvitende og fordomsfulle mennesker! Selvsagt har hun noen poenger. Men det hele er jo som flere sier, inkl. den doktorgradsstudenten vg refererer til, mye mer sammensatt en KJ fremstiller det.

#41

plastbox sa for siden:

Selvsagt har du rett, og jeg mener at mennesker som Drevon og Kari bør settes i galger på Karl Johan med gratis berlinerboller og råtten frukt til alle som vil kaste noe på dem. De kan ikke engang gjemme seg bak at intensjonen er god for når de har vært i gamet så lenge, tjent så mye penger på det og har så mange godtroende tilhengere så skylder de verden å følge med på forskning uanvhengig av eget ego og subjektive meninger. Jeg har faktisk svært vanskelig for å tro at Drevon med sine idiotiske holdninger og vanvittig nedlatende utsagt og svar ikke har kostet flere mennesker livet.

Morsomt at du nevner medias "uoppnåelige idealer", det vår diskusjonskjertelen min til å vibrere! :p Forutsatt at man ikke har noen sykdommer (eller får diagnose på og behandling for disse tidlig), og faktisk ønsker å oppnå disse idealene.. hvorfor er de uoppnåelige? Jeg vet godt at jeg kunne sett ut som en undertøysmodell med 8-pack, blodårer og sprettrumpe herfra til Svenskegrensa om jeg ville. Det er bare snakk om egenutdanning og arbeidsinnsats. Greit, modeller og anorexi og blabla, enhver oppegående person forstår at menn ikke på noen måte tiltrekkes av damer som ser ut som de er døden nær.:rolleyes:

#42

Photobscura sa for siden:

Ja, det kan man selvfølgelig diskutere opp og ned i all evighet, noen menn synes veltrentre kvinnerumper de kan sprette kronestykker på er top notch, mens andre igjen synes det er deilig med et litt mer mykt eksteriør. Man kan være sunn, normalvektig og ha god helse uten at musklene spiller ved hver mindre bevegelse. Det er vel mer det jeg sikter til, det med modeller som ser ut som de ikke har spist siden puberteten, om de i det hele tatt har kommet til den. Jeg snakker om media som poster bilder av høygravide kjendiser/kjendiser i joggisen og hinter udekket om at de har blitt tjukke eller at de lar seg selv forfalle. Det er mye vanvidd ute og går. Å være normalt slank og ved god helse, om man så heller mer mot det veltrente, eller hva man nå velger, det er ikke uoppnåelig, så nei, det er ikke det jeg snakker om.

#43

jvb sa for siden:

Her er vi nesten helt enige - men jeg vil kanskje heller si 95% :)

Edit: ja, av den totale befolkningen

#44

solihjerte sa for siden:

Dette er absolutt en oppskrift som de fleste kan følge og som de går ned i vekt av. Jeg og mange andre VET veldig godt hva som må til for å gå ned i vekt.
Det som jeg reagerte på med Kari J, og spesielt det hun sa på Tabloid, var at hun hadde en veldig merkelig holdning til det at fedme skulle behandles, det synes hun ikke er riktig.
Men har man først nådd en vekt som er hinsides all fornuftig BMI, så er det noe som gjør at det har blitt sånn. Jeg synes det er fornuftig å tilby adekvat hjelp, det er den overvektige selv som må gjøre jobben, det kan ingen ta vekk, men med noen riktige verktøy så er det større sjanser for at man lykkes, og lykkes varig.

Jeg vet at jeg har blitt som jeg har blitt av mange årsaker. Årsak nr. 1 er selvsagt at jeg har spist for mye, og for mye av de feile tingene. Har levd på brødmat, pasta og sukkerholdig mat, og foret insulinresistensen min god og mett. Jeg bruker IKKE den som en unnskyldning, men skulle som sagt gjerne ha visst det jeg vet nå, for 20 år siden.
Jeg fikk et helt forskrudd forhold til mat som barn. Jeg var Tjorven stor, og det var ingen andre i bygda som var tjukke. Jeg fikk høre det, og skammen over å være stor ble enorm. Mat ble spist i smug, for jeg skammet meg sånn. Så når jeg flyttet for meg selv, tok det helt av. Og derfra ballet det på seg enda mer, skam, skyld, drit og lort A/S......
Dette er fremdeles ikke unnskyldninger, men en del av årsaken. For meg har det vært riktig og viktig at jeg har hatt noen timer hos psykolog dette halvåret, det gjelder å kvitte seg med gammelt tankegods, innpode nye måter å se ting på og se seg selv på.

Jeg jobber som faen med å kvitte meg med overvekten, har tatt av 25 kilo hittil, og skal slett ikke gi meg - men jeg blir også forbanna over alle forenklinger av problemet. Det er ikke det samme som å være uenig om hun har rett eller ikke, men hun hjelper i alle fall ikke meg på den måten.

#45

Sjanten sa for siden:

Det ble akkurat kjent hva som blir ukens tema på NRKs "Debatten" denne torsdagen: "Om fedme og slanking".

Tipper Kari Jaquesson sitt utspill og debatten som har fulgt er bakgrunn for dèt. Oppfordrer til å se på, torsdag kl. 21.30.

#46

BitTorres sa for siden:

Takk for tips, sjant. Det skal sees på, ja. Og så stakkers Kari da. Jeg husker henne fra debatten i 2003, da de hogg hodet av stakkars Fedon. "Men hjernen MÅ jo ha glukose....." lol.
Hun vet tydeligvis ikke at det er noe som heter ketonlegemer, så hvor mye kan man stole på en person som ikke vet noe særlig da? Det man ikke vet har man ikke vondt av, heter det, men nå er jeg ikke sikker på om det stemmer så godt.

#47

Supera sa for siden:

Oi, den fikk meg til å tenke. Jeg lurer virkelig på om det er slik, fordi Lutz har jo behandlet både overvekt og undervekt med samme kosthold.

#48

plastbox sa for siden:

Hvor godt kjenner du til Lutz og hans arbeid? Jeg så en vag refferanse med døde linker til hans arbeid med Type 1 Diabetikere der personen bak refferansen påsto at Lutz hadde påstått at selv Type 1 Diabetikere kunne klare seg uten insulin. Har lest mange forklaringer på sykdommen min, blandt annet at den er forårsaket av en pågående inflammasjon i bukspyttkjertelen (immunforsvaret angriper betacellene pga. signaler fra smerte-nerveceller, og selve angrepet stimlulerer nettopp disse nervecellene slik at angrepet fortsetter). Var blandt annet snakk om et eget lavkarbo-opplegg laget for å maksimere den inflammasjonsdempende effekten dette kostholdet har for å bryte denne onde sirkelen og la kroppen delvis regenerere betacellene fra "reserve"-celler som finnes i bukspyttkjertelen.

At lavkarbo fungerer både for undervektige og overvektige kan vel forklares ganske enkelt med at kostholdet gir kroppen energien den trenger døgnet rundt så vel som hormonell balanse, økning av vekst- og kjønnshormoner (testosteron, veksthormon og IGF-1) og nok proteiner til å bygge og vedlikeholde muskelmassen kroppen er komfortabel med. Groteskt mange mennesker lider av alt for lavt proteininntak (aka. "Drevon-syndrom" ;) ) så vel som lave nivåer av vekst- og kjønnshormoner*.

*Insulin er, sammen med blant annet testosteron, veksthormon og IGF-1 (Insulin-like Growth Factor), et kraftig anabolt hormon. Kroppen søker hele tiden å holde balanse mellom anabole (oppbyggende) og katabole (nedbrytende) hormoner og ved kronisk høye insulin-nivåer senkes nivåene av de andre, utrolig viktige anabole hormonene og katabole hormoner (som stresshormonet kortisol, som bidrar til hjertesykdom) øker. Alle vekst- og kjønnshormoner er forøvrig bygget på mettet fett, som er enda en grunn til at lavfett-kost vil redusere nivået av mange viktige hormoner.

Edit: Beklager rotete og dårlig formulert post. 2,6 i blodsukker en fornuftig hjerne ikke lager! x)

#49

Rin sa for siden:

Ja, jeg ser på fedme som konsekvensen heller enn sykdommen, men er enig i dette. Jeg fikk mitt fedmeproblem fordi jeg ikke klarer å begrense mengder når jeg spiser sukker/stivelse, og hele tiden må ha mer, mer, mer. At jeg ikke forsto det før jeg fikk "avruset" meg med ketogent kosthold, er vel også på sett og vis symptomatisk - jeg hadde i alle fall hele regla med misbruker-oppførsel, skammet meg i butikken, lot aldri noen se på at jeg spiste, etc etc. Jeg har også tidligere vært kjederøyker i 40-om-dagen-kategorien, men røyken droppa jeg på dagen da jeg bestemte meg for å prøve. Aldri noe problem, aldri noen nikotincravings. Ingenting i nærheten av det monstrøse behovet for mer sukker.

Så jeg kan godt si at min fedme er like selvforskyldt som skrumpleveren til en alkis. Men jeg har gjort det jeg tror at Kari J. egentlig vil frem til, selv om hun har noen rare tanker om hvordan det gjøres: jeg har tatt ansvar for min egen situasjon, og gått inn for å løse de problemene som kan løses. Jeg kan jo ikke "fikse" det at jeg har ME og treningsintoleranse, muskel/nervesykdom, etc, det kan ingen - og man kan heller ikke lukke øynene og ønske seg til mer veloppdragne hormoner. :cool: Så alt er ikke akkurat så formulaisk simpelt som Kari J. får det til å høres ut... selv om jeg selv virkelig har vært den karikaturen av en overvektig som hun viser til, med en hånd i ostepop-posen og den andre på melkesjokoladen. Det er bare det at det var ikke trim som kunne få meg ut av sukkergalskapen, det var avrusning og LCHF. :p

#50

Nyfrelst sa for siden:

Synes du sier det bra, plastbox. Selv var jeg en jente med det du kaller "luksuspondus" da jeg var i alderen 16-18 år. Jeg klaget mye over vekten min, men kjøpte Stratos, cola og fine horn i kantina på skolen hver dag. I tillegg var jeg skandaløst inaktiv. Da jeg omsider tok tak i problemene, ble jeg en smule paff over hvor raskt "luksuskiloene" forsvant. Det er vel først og fremst mennesker som har kost seg runde Kari forsøker å nå ut til, men problemet ligger i at hun tar det for gitt at så å si alle der ute er "kosetjukke". Jeg liker uansett ikke fremgangsmåten hennes, den er så rigid og foreldet. Hun hadde sikkert brukt fysisk avstraffelse mot ulydige klienter, hvis hun hadde kunnet. For å skremme dem ned i vekt :rolleyes:.

#51

Nyfrelst sa for siden:

Uff, det er selvplaging å lese i kommentarfeltene hos nettavisene, det ender ALLTID med masse drittslenging. Kommentarene der får meg nesten til å miste troen på menneskeheten, håper virkelig ikke at de som skriver der er representative for resten av befolkningen...

#52

Opheliia sa for siden:

Da skulle dere sett kommentarene inne på selve bloggen hennes. Hun har fått nesten opp i 400 kommentarer på det innlegget, de andre er det 5-10 kommentarer max:p

#53

Lillevoff sa for siden:

Muggen, der sa du det! (Flirte godt av formuleringen din :D)

Jeg trodde knapt mine egne øyne da jeg så forsiden på VG i dag. Særlig PK kan det neppe sies å være, og hvor enn godt det er ment, så tror jeg Trim-Kari skader mer enn hun hjelper. Vi overvektige blir jo allerede sett på som late og udugelige mennesker, ser ikke helt hvordan det skal hjelpe at noen som har et snev av "tyngde", i det minste i den jevne borgers øyne, går ut med bastante konklusjoner på den måten.

Ikke minst føles det blodig urettferdig å stemples som lat og udisiplinert når man i åresvis har fulgt legens oppfordring om mager kost, fulgt opplegg til ernæringseksperter (og fanden meg betalt skjorta for opplegget og!) og generelt ikke akkurat veltet seg i slike ting som disse ufeite menneskene antar at man gjør.

Ikke fortell meg, som har levd på knekkebrød og mager fiskepudding i ukesvis at jeg ikke har disiplin. Fortell meg heller ikke at jeg ikke har gjort en stor nok innsats, når jeg med 40 kilo for mye på kroppen trente gruppetrening med en gjeng ufeite trimmiser flere ganger i uken, selv om jeg skammet meg over kiloene og følte meg utilpass nok for et helt kompani. (Hører med til historien at jeg også har hypotherose som jeg heldigvis blir behandlet for nå, og antagelig insulinresistens, selv om jeg ikke har fått testet sistnevnte)

Hvor mange overvektige kjenner du som bare spiser alt de har lyst på og stilltiende aksepterer vektproblemene? Jeg kjenner ingen...
Jeg kjenner derimot flere ufeite som spiser boller og drikker brus minst en gang om dagen, hver dag. Som spiser akkurat det impulsene fra hjernen sier de skal spise, og som allikevel ser ut som de bare spiser salat.

Hvorfor kan ikke Trim-Kari gå løs på den generelle tendensen til en stillesittende tilværelse med maks inntak av dritmat? For det er søren klype meg nok av ufeite som hører til i den kategorien også. Da hadde hun i hvertfall hatt et snev av poeng. Sånn som utsagnet fremstår nå, er det bare stigmatiserende og forutinntatt.

#55

Supera sa for siden:

Ikke annet enn at jeg har lest Bedre Uten Brød. Siden boka ikke forklarer noe annerledes på undervektige, så vil jeg tro at det er samme maten og "spis til du er mett og spis når du er sulten igjen"-filosofien.

Jau, det der har jeg jo lest før. Men det var en interessant tanke at overvektige har som regel insulinresistens i muskler (og ikke i fett), mens slanke med diabetes da har man blitt insulinresistent i både muskler og fett samtidig. Så da gjenstår insulinresistens i bare fett - hvis det går an.

#56

LIBBA sa for siden:

:) Enig!

#57

Biggie Small sa for siden:

Det hun gir utrykk for er sin arroganse og det jeg heretter definerer som fedme-rasisme.

Dette er ren synsing, på akkurat samme nivå som alle de som driver med hets av feite i forumene på VG etc. Det er ingen vitenskapelig eller faglig argument som støtter de 90% du synser om.

Ikke lett og holde seg unna er bare forbokstaven. De fleste av de som er normalvektige fra de var små har heller ikke "passet på" i sitt kosthold. De har spist slik kroppen signaliserer og hatt en fungerende insulin/horomon-produksjon. Hvorfor er det da 90% av oss som har skyld fordi vi ikke "passet på" matforbruket vårt? Argumentet for selvforskyldt fedme holder ikke mål.

Hva du tror har desverre veldig lite med hva vitenskapen indikerer.

Forstår jeg deg rett? Du slutter å spise karbohydrater og går ned i vekt, men du vil ikke skylde på karbohydrater for at du gikk opp i vekt?

De som forblir fete over lang tid har en horomonell forstyrrelse i energitransport/respons, det er ingen vei forbi insulin-transport. Det er den generelle regelen.

All forskning tilsier at å trene ikke hjelper på vekten. Hva er å spise sunnere? Å fokusere på antall kalorier er en av de mest mislykkede metodene for å gjøre noe med fedme.

Skivebom fra flere her i denne tråden synes jeg.

Bigge

Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.