Sist episode var sjokkerende, at mannfolk kan være så utrolig egoistiske og idiotiske. Som mann så skammer jeg meg over at det finns slike holdninger som "Kongen" i dette programmet hadde.
Skjønner ikke at fruen i huset holdt ut, vel egentlig var hun på tur vekk fra hele greia og jeg skjønner henne godt.
Det er det samme man ser i hvert program , håpløse foreldre som skaper små monstre. Disse familiene trenger virkelig hjelp.
For ikke å snakke om KOSTHOLDET, som jo også kan være en årsak til at barna er hypre og foreldrene sure og sinte (blodsukkeret). Jeg har faktisk tilgode å se EN familie der barna ikke får cola og sukker hver dag! Husker 2 mødre (2 forskjellige programmer) der ungene fikk KAFFE og Cola hele dagen (de var 2 og 4 år gamle!!), og loff med nugatti var den eneste brødmaten de fikk, til frokost, lunsj og kvelds.
:eek: :eek:
Når man får barn, mener jeg man har et ansvar for å sette seg inn i basis-ernæring i det minste! Å få barn er noe altfor mange tar for lett på! Hallo, de har faktisk ansvaret for et helt liv/flere liv. Jeg blir så j**** provosert! :skriiik:
Jeg var lettere sjokkert over denne siste mannens holdning til familien og til sin kone i særdeleshet. Jeg håper virkelig ikke han representerer det ypperste av amerikanske mannfolk. Man kan si mye rart om det programmet, at de får unger til å fremstå som små monstre, men det blir mer og mer tydelig at det er foreldrene som får dem til å bli sånn. Jeg får meg en tankevekker både titt og ofte jeg, med tanke på hvordan vi forholder oss til hverandre, mannen min og jeg. Til slutt må jeg få legge til at jeg er full av beundring over to av nannyene. Jeg synes de takler familiene på en fantastisk måte, og de glemmer aldri at det er hensynet til ungene som kommer først. Det er rørende å se hvor nært de knytter seg til barna og hvor fælt det er å dra fra dem.
Kona følte seg som alenemor for fem barn, fordi mannen aldri gjorde noe hjemme. Hans egne ord var "jeg er konge i mitt eget hus og lener meg tilbake for å overvåke kongeriket mitt". Skjedde det noe forlangte han alltid at kona skulle rydde opp, kjefte og straffe. Han kalte kona feit rett foran ungene, og selv om det var det eneste vi så hagler det sikkert fornærmelser rett som det er i den familien. Alle bannet noe forferdelig, og de slo og kløp hverandre titt og ofte. Ingen affeksjon, ingen ømhet. Den ene guttungen som avreagerte voldsomst fortalte etterhvert at han ikke trodde faren var glad i ham, at han ikke engang likte ham. Det endte med at nannyen skar tvert gjennom og sa at de trengte ekteskapsrådgivning, og at hun ikke kunne hjelpe dem. Dette var det verste hun hadde opplevd. De satte seg ned, foreldrene, og pratet, og var villige til å gjøre forandringer. Pappa'n satte seg ned med sønnen og fortalte at han var glad i ham, og at de sammen skulle gjøre sitt beste for å få familien til å fungere igjen.
Jeg er så glad for at de faktisk viste at arbeidet ikke var over, at en uke med nannyhjelp skulle utrette mirakler med alle. De skulle til rådgivning, og var klar over at arbeidet ikke var over.
Det hørtes kjent ut... Tror jeg har sett denne episoden for lenge siden, hvis det er gamle episoder/reprise. Ellers er det en ganske lik jeg har sett. Herregud for noen folk da. Stakkars unger. :(
Jeg er veldig glad i dette programmet, og jeg synest ikke noen av barna er monstre. Men jeg fustrerer meg gal over foreldrene.
Nå er jeg ikke mor selv, og kan ikke utale meg altfor godt, fordi jeg ikke vet hvordan det er å være mor. MEN jeg ser mye av hva disse gjør gal og at nesten alle mangler komunikasjon mellom barn og voksne, Barna føler seg ikke elsker, ikke hørt, og mer eller mindre mindreverdig.
Mer eller mindre alle disse barna trenger noen regler å forholde seg til, de er ikke voksne, de trenger noen som kan bestemme for de. De klarer det ikke selv. Og de trenger kjærlighet, ingen kan få nok kjærlighet!
og jeg satt å fnyste av faren i denne episoden, til og med Thomas reagerte med en gang( og han pleier ikke bry seg :p)
Jeg er og glad i dette programmet. Det er er jo selvsagt foreldrenes skyld at at barna oppfører seg som de gjør. Det er også utrolig hvorfort barna responderer når foreldrene legger om adferden sin.
Samboer'n min reagerte også, han bruker ikke å se programmet, men denne gangen så han hele programmet sammen med meg.. vi var like rystet over oppførselen til faren i familien... han var jo hærskesyk.. og det var grusomt å se hvordan han rett og slett mobbet sønnen sin..
Vi får jo selfølgelig se det værste og det beste etter gjennombruddet som de kaller det.. men jeg kunne godt ha tenkt meg ett program som viser familiene etter 6 mnd. om det har blitt bedre eller ikke..
nå møtervi jo foreldrene nestegang, de får et eget program hvor de må gå til ekteskapsrådgivning. Jeg hadde gjerne sett ett oppfølgingsprogram på alle familiene etter 6 mnd. Tror ikke at alle greier å holde den nye linja.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.