Det har gått så utrolig bra i 6 uker.
Men på lørdag så ble det fullstendig krise. Vet ikke hva det var som skjedde, men det ble sprekking til gangs. Og om ikke det var nok så ble 1 dag til 2, og 2 til 3
Skjemmest nesten her jeg sitter. Er så utrolig sint og skuffet over meg selv. Vet at en skal legge det bak seg og tenke framover, men nå føler jeg at jeg er på nippen til å bare gi opp. All motivasjon er fullstendig borte. Er rett og slett deppa.
Trenger mange gode råd og hjelp til å få tilbake motivasjonen min.
Gjort er gjort og spist er spist! Ingen vits i å skjemmes for det, bare sett ein STOR STREK over det. Tenk over kvifor det blei slik, om det er noko du kan motvirke ein annan gong, men ikkje dvel ved negative tankar. Dei har vi sikkert hatt nok av frå før, og negative tankar har aldri ført nokon til målet.
I dag er en ny dag med blanke ark. Frå og med NO er det DU som er sjef, ikkje karbohydratane! Så godt som alle ramlar av hesten ein gong eller fleire, men det er berre å sette seg opp igjen og fortsette på vegen. Målet kjem nærmare for kvart steg! Jo snarare du kjem deg på rett spor igjen, jo lettare vil det vere.
Alternativ 1: Hvis du fortsetter lavkarboen nå så slipper du sikkert unna uten konsekvenser, har fortsatt gått ned fem kilo OG fortsetter å gå ned mer.
Alternativ 2: Dersom du gir opp er du raskt tilbake til der du startet, og hvis du skal ta igjen det forsømte får du kiloene tilbake med renter.
Jeg har selv falt av lasset etter at jeg nådde målet mitt, og jeg var heldig og slapp med skrekken. Nå som jeg er tilbake i ketose så føler jeg meg mye bedre, og vekten har begynt å gå nedover igjen.:) Men det viktigste er: JEG ER SLANK! Det kunne jeg ikke si seks uker etter at jeg begynte på ketolyse.
Det har gått så utrolig bra i 6 uker.
Men på lørdag så ble det fullstendig krise. Vet ikke hva det var som skjedde, men det ble sprekking til gangs. Og om ikke det var nok så ble 1 dag til 2, og 2 til 3
Skjemmest nesten her jeg sitter. Er så utrolig sint og skuffet over meg selv. Vet at en skal legge det bak seg og tenke framover, men nå føler jeg at jeg er på nippen til å bare gi opp. All motivasjon er fullstendig borte. Er rett og slett deppa.
Trenger mange gode råd og hjelp til å få tilbake motivasjonen min.
Hei
En ting er sikkert, du er ikke alene med din opplevelse. Andre har vært der!
Jeg vil ikke anbefale at du glemmer den og "legger den bak deg".
Ta den med deg og husk på den neste gang du fristes til en "sprekk", eller sprekker og ikke klarer å komme tilbake på kuren.
Tar du med deg erfaringen, har det slettes ikke vært bortkastet, du er bare blitt en erfaring rikere.
Lykke til videre - nedover :)
Vennlig Hilsen
Torkil
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
