Føler meg ganske dum, starta sååå bra med ketolyse-kuren, ble kun 2 uker.. Men det ble jammen vanskelig etter det!! Og fikk liksom ikke særlig motivasjon når jeg så samboeren min satt å spiste alt jeg ikke kunne.. Ikke vil han begynne sammen med meg heller.. han trenger det jo ikke engang..
Føler at dette er en helt håpløs situasjon, har ingen back-up.. Men ønsket er såååå sterkt! Har nesten 30 kg legen anbefalte på det sterkeste at jeg måtte gjøre no med, med tanke på ønsket om barn, og har hormoner på ville veier ( :p ) ... Og det er fett som har satt seg skikkelig, skal litt til å få dette fjernet vet jeg!
Er det noen i samme situasjon?
Eller bare noen som kan være litt "fadder"? hehe..
Du må kansje prøve å se på lavkarbo som en livsstil, ikke en diett...for så å fokusere på alt det gode du faktisk kan spise:)
Les oppskrifter her inne og bli inspirert:klem:
Signerer Nannah og Arnakristin :ja:
I tillegg vil jeg anbefale at du sjekker ut journalen til Gerd, der er det mange gode tips og råd for de som går på ketolyse.
Dessuten kan bloggen til Lena Beatrice anbefales; www.lenabeatrice.net
Håper du finner igjen motivasjonen :klem:
Og kanskje du bør ta en alvorsprat med samboeren, forklare at du trenger støtte og oppbacking og hvordan han kan hjelpe deg.
Ønsker deg lykke til :goodluck:
jaa-a! Jeg ser jo på det som en livsstilsendring, mens synes det er utrolig leit og skummelt OG Vanskelig å gå igjennom dette alene!
men, skal sette meg ned å lese litt på bloggen og noen flere linker jeg!
Høres ut som du bør ta en prat med den du bor med ja... Vil begge ha barn? Siden han ikke vil backe deg opp i det som er nødvendig for å få det :o Han trenger ikke spise det samme, men han kan jo hvertfall moderere de ulovlige tingene til når du ikke er hjemme, eller han kan spise det på jobb, med venner osv? Forøvrig har ingen vondt av å kutte ned på karbobombene... ;)
Signerer de øvrige talerne! Ellers har du jo funnet fram hit! Her er det mange som er i samme båt, og det er masse støtte og motivasjon og inspirasjon å hente! Jeg vet for min egen del at jeg nok ikke hadde klart å gjøre en så stor innsats om jeg ikke hadde ramla over dette forumet for fire år siden. Bruk det for det det er verdt :).
Lykke til!
Enig med alle over her, dette forumet er helt avgjørende for å få til denne livsstilsendringen. Jeg er selv igang igjen etter en lang pause og veldig mye tenking for å finne ut hva som passer meg, og nå kjenner jeg mer enn jeg gjorde første runde på lavkarbo at jeg er snill mot kroppen min med å spise slik. Uansett hva andre gjør og mener, så kjenner jeg at dette er helt motsatt av straff og pinsel, det er medisin, belønning og egenomsorg - helt motsatt av høykarbokjøret som for meg er en destruktiv innstilling til egen kropp.
Jeg håper jeg etterhvert klarer å få til samme innstilling når det gjelder røyking... Men en ting om gangen.
Lykke til, og ikke gi deg! Du og kroppen din er verdt å tas vare på! :)
Du skriver at du synes det er leit å gjøre dette alene. Det kan jeg forstå. For mange vil et farvel til karbohydrater være minst like psykisk tungt som det er å slutte å røyke. For min del sier det litt om hvordan raske karber fungerer på kroppen. Mange av oss har forsøkt å slanke oss på galemåten før - dvs kuttet ut fettet, fokusert på kalroeiene, og fortsatt med karbene - jeg tviler på at noen nærmest har falt i tårer over å kutte ut smør på brødskiva da. Men når det er brødskiva som skal kuttes ut...
Men det går over, det blir til slutt lett å spise lavkarbo. Hvis samboeren din kan være solidarisk en stund (han kan da gjemme godteri etc et sted..?), slik at du komemr skikkelig i gang, så er det absolutt en mulighet for at du snart er likegyldig til om han sitter med fjeset i smågodtbollen eller ikke. Jeg tror ikke du er den eneste som har litt startvansker. Forandring er krevende, men det er mulig.
Dette klarer du...... bare vær sterk og tenk positivt. Jeg er temmelig ny selv på dette lavkarbolivet. Gubbe ong unger slafser i seg karbohydrater rundt meg, men så lenge jeg har tilgang til riktig mat går det bra:p
Og ikke si at han ikke trenger det. Vis meg den personen som ikke føler seg bedre på lavkarbo, og jeg skal vise deg en løgner! Jeg er normalvektig selv, men har gått over et år på lavkarbo, mestearten av tiden i ketose, og jeg kan si med hånden på hjertet at jeg har aldri følt meg bedre.
Droppet ut av lavkarbo i 2 uker, og pådro meg en kraftig forskjølelse med en gang - mens jeg ikke har vært syk en dag eller i dette året. Når jeg gikk tilbake på lavkarbo var forkjølelsen borte i løpet av ei uke- uten medikamenter. Vanligvis må jeg gå med nesespray i 3 uker for i det hele tatt å få puste...
Ingen har godt av å spise for mye karbohydrater, uansett helsetilstand.
Selv trener jeg hardt - løper intervaller, løfter vekter og løper halvmaraton på under 20 gram karbohydrater om dagen, så jeg er et levende bevis på at karbohydratene er noe vi ikke trenger - uansett.
Men de smaker godt :))
Lavkarbo passer ikke for alle heller. Det er ikke alle som klarer og spise så lite karbohydrater. Du må jo tenke på hva som er best for deg! Og hva du klarer og holde deg til!
Du må gjøre en endring som skal holde for resten av livet (om du ikke skal risikere og gå opp igjen alt du går ned).
Prøv å tenk positivt og se for deg hvor du har lyst til å være, heng opp et bilde feks av en person som er litt lik deg, bare tynnere, dette er et motivasjonsbilde! Tankegang har også utrolig mye og si om du lykkes i en slik "diett"!
Hvis dette er et krav fra legen synes jeg at samboeren din burde ta seg sammen og støtte deg. Med det mener jeg at han holder seg unna alle kos - snacks, is, sjokolade etc - og at dere spiser samme mat, men at du dropper pasta, ris og brød, og holder deg til kjøtt, fisk og pålegg. Husk at mye av utfordringen ligger i hodet, i x antall år har du vendt deg til å dytte karber i kjeften, det skal litt til å kutte ut, men ingen kan gjøre det for deg. Ingen blogg. Ingen hjelper. Ingen ernæringsveileder. Du kan hvis du vil, men hvis du ikke vil, vil det ikke gå. Husk at en feil mange gjør er å spise for lite fett. Spis gjerne mye fett i begynnelsen. Selv kost jeg meg med kotelett med feit rømme og kiloene rant av. Gå gjerne en tur på 25 minutter før dagens første måltid, husk fett, etterhvert som kiloene går av, så vil det ble lettere å holde seg på matta.
Du har gått i den klassiske fella vi alle har gått i :)
Du fokuserer på hva du IKKE kan spise. Så sier hodet ditt at "nei du kan ikke spise det og det det" og så får du lyst på akkurat DET og DET og DET, og det blir vanskelig. Det blir lettere når man etterhvert erfarer at man kan spise SÅ mye digg mat og fokuserer på hva man KAN spise istede. Det er mange som erfarer at klassisk norsk kost + godis ikke smaker så veldig godt etter en liten stund.
Kanskje du ikke er klar for å gå rett på Ketolyse? Du hadde kanskje hatt godt av (psykisk) å spist litt flere karbohydrater enn hva som tillates på den kuren.
Dr. Lutz har skrevet en bok som heter "Bedre uten brød" den er nå kommet i nytt opplag, der tillates det inntil 72 karbohydrater om dagen. Du kan selv velge hvor karboene skal komme fra, vil du ha noen druer, en halv potet, et glass juice så er det greit, men du skal holde deg under 72 karbohydrater om dagen.
Han anbefaler at man følger et litt "strikt" 4-ukers opplegg for å komme i gang, men hva er 4 uker i et liv?
Boken tar for seg mange av dagens helseproblemer, man får mange a-ha opplevelser. Litt tung å lese hvis man bare er interessert i vekttapet, men begynnelsen på boken er veldig nyttig med tanke på både helse og vekt.
Det legges vekt på proteiner, fett og litt karbohydrater, men de skal hovedsakelig komme fra grønnsaker som vokser over joden. Men, som sagt det er lov å ta et eple f.eks.
Ta en alvorsprat med sambo. Er det så at begge ønsker seg barn, så man begge to gjøre det som skal til, en annen ting er jo din egen helse, den er det viktig å ta vare på.
Jeg fokuserer nok alt for mye på hva jeg ikke kan spise, jeg! =/ Men er sikker på at jeg ønsker å få til ketolyse-kuren!
Er fett rundt magen, som ikke rikker seg særlig ved trening (har prøvd lengre enn ett år).. Pga det fettet, så er jo menstruasjonen og eggløsning borte! bena mine er ikke særlig store, og heller ikke armene!
Skal få tatt bilde ikveld, og tatt mål imorgen.. Så har jeg utgangspunkt!:eek: Innstille hodet mitt litt ikveld kanskje.. Begrave meg i lesestoff!! begynne imorgen tidlig med bacon-omelett!!
Jeg får dårlig samvittighet ovenfor meg selv når jeg ikke klarer, eller når jeg har satt meg slik som nå! For ikke tvil på at jeg ikke vil :o jeg vil, jeg skal... Det hjalp litt å lese litt fra dere, og særlig "dette er ikke en sjamporeklame".. Den var fin assa!
Ja, har vært hos legen, det er jo han som har sagt at jeg må gå ned :) mest fett rundt magen.. :) litt av rumpa og kanskje fått stramma inn lårene, iks.. det er magen som har masse fett rundt seg..
jeg syns det hjelper å komme hit og lese! Samt å se før og etter bildene til menneskene på forumet. Tenk på alle fordelene også. Jeg er egentlig ikke gla i å lage mat, men har blitt det nå :D
Nlerka vet du hva? Jeg har ALDRI hatt regelmessig menstruasjon. På det beste uten prevensjon har jeg hatt mensen 1-2 ganger i året. Etter 6 dager (!) på ketogen kost dukket min første naturlige menstruasjon opp..... Jeg også har skrudde hormoner, men dette i seg selv sa meg at dette kostholdet kommer til å bære frukter.
Les alt du kommer over av motiverende tråder her, og jeg også anbefaler på det sterkeste bloggen til LenaBeatrice. Hun har levd på denne måten side om side med barn og mann som ikke spiste som henne. Det går an, de første ukene er verst - fordi det tar litt tid å flytte fokus over på alt det gode du kan spise og hva du kan lage ut av alt det deilige man skal fråtse i:p
Oj! Det hørtes veeldig bra ut! Gir meg jo bare mer lyst på å prøve ennda meer :D Ingenting hadde vært bedre enn å få kontroll over syklus og hormoner.. da vet man jo at kroppen funker som den skal :rolleyes: satt å leste fra bloggen til lenabeatrice leeeenge igår kveld.. Hun har vært flink blogger assa!!!!
Føler med deg ang frustrasjonen. Men jeg syns at alt det jeg ikke kan spise-problematikken gikk utrolig
greit over etter jeg fant gode alternativer.
Jeg har ALLTID oppskjært Karins aller beste brødi frysen- 2 sek i brødristeren og herlige skiver å spise. Nannahs supergode knekkebrøder også en favoritt å ha å ty til.
Ellers så har jeg lagt min elsk på blomkålmos og kålspagetthi (skjære tynne strimler og woke) som tilbehør
til middager.
Jeg går utrolig fort lei egg - men varierer med røre -omelett- speilegg eller bare kokt.
Ang. treningen var det en psykisk kamp en stund før jeg puttet fingen i jorden og
ble enig med meg selv at det ikke var noen annen måte å gjøre det på.
Treningen er blitt hardere og tøffere og jeg kjenner på gangsperr meste-
parten av uken. :ja:
Vel siden 2.mai så har dette forumet vært en kjempestøtte, og kiloene har
telt nedover. 7.7 kilo på 5 mnd. Ikke all verdens- men jeg har også mistet
masse centimeter og jeg har gått ned en buksestørrelse. 12 centimeter bare rundt midjen.
Alt dette motiverer og det er ikke noe som ville klart å få meg til å bryte
denne fine utviklingen. For hva er strevet verdt om jeg skulle "bare" ta den
ene pilsen eller det "lille" stykke med noe godt etter middag.
Eller høre på alle rundt meg hvor lite skade hver av fristelsene gjør -
da hadde jeg sikkert gått en masse oppover istedet for nedover og det skal
ingen klare å få meg til - jeg holder FAST på at dette er såå bra for meg.
Håper du klarer det samme - og ønsker deg lykke til!!! :ja:
Takk Lill-B :) Er kjempeglad for at så mange har gitt respons, og det har virkelig trigget lysten! Skal bli morro fremmover, å se om det skjer noe! Har sagt til meg selv at jeg skal i første omgang gå ned 5 kg, og jeg startet idag, så om 2 mnd, håper jeg på at jeg er der! hvis før - jo bedre er jo det!
Skal prøve å ikke lage skuffelser for meg selv!
Små delmål er som regel det enkleste. Jeg har 4-5 stykker, og jeg har en
enkel blogg - for oppturer og nedturer. Hjelper ofte å skrive ting og ikke bare
tenke det. Blir det skrevet ned er det lettere for at tankene blir til handling.
Gleder meg til å se hvordan det går meed deg. :heia:
Jeg skjønner deg godt, noen ganger er det så utrolig vanskelig å holde motivasjonen oppe! Har gått på lavkarbo i siden mars, men i de siste ukene har jeg slitt for å holde motivasjonen oppe. Samt at jeg har fått et helt utrolig søtsug!
Så nå har jeg rett og slett surfet larkarbo etter oppskrifter på kaker og annet snacks, så det skal bli baking i kveld her i gården.. bare for å ha noe sunnere å stappe i kjeften enn en hel plate Bergene Melk ;)
Men stå på! Motivasjonen kommer tilbake når kiloene renner av!
Stå på! Viktig å spise jevnt og trutt. Kommer oksehungeren over deg, stapp i deg litt nøtter. Du klarer dette. Selv klarer jeg det så lenge jeg er helt nazi. Dvs at jeg overhodet ikke avviker fra kuren. Ved det minst avvik så sprekker jeg. Bli fanatisk, det er mitt råd. Prøv blind fanatisme i to uker, og du vil se på vektnåla et du har funnet veien, sannheten og livet: dvs adjø karbo!
woop! jeg har klart 3 dager nå! DRITSTOLT... spiste en fantastisk middag idag, ble kyllingkjøttdeig med litt tacokrydder, pittelitt spinat, agurk, og de sprø osteskivene til.. det var ganske godt",) Ifølge diett.no har jeg holdt meg på under 10 karbohydrater idag, og det synes jeg er veldig godt gjort :D men må si at jeg har flydd på do som en gal idag... må tisse heeeeleeee tiden! Det er vell ett godt tegn, ifølge boken! Takk for alle råd her inne assa.. Har fått ordentlig motivasjoon igjeen!
Jeg syntes du er kjempe kjempe flink, bare stå på så klarer du dette helt fint, du må ikke miste motivasjonen :) og hold oss oppdatert på hvordan det går :D
Tissa minst 100 ganger idag, er liiiitt slitsomt faktisk! Men det går over, slipper å stå opp om natten for å tisse jaffal :p
Idag er karbohydrat-kvoten min på max =/ Ikke sååå stolt av meg selv akkurat, men det får gå sin gang.. Jeg skal ikke gi meg!
Spinat går det mye i, når jeg får lyst på noe jeg ikke bør spise, tar jeg ett par blad, også knasker i meg dem på vein ut av kjøkkenet ;) Kjekk løsning!
Skulle bare hatt ei vekt, vil vite nøyaktig hva jeg veier :P det er litt surt å ikke vite det.. Går å tenker mye på det! haha:D
Hei nlerka, jeg synes du er kjempeflink som har kommet det over den bøygen du var igjennom.
Selv har jeg levd med ketogen kost i snart ett år og har hatt utrolig effekt. Jeg slet med ustabilt blodsukker og hadde lagt på meg på grunn av dette. Så min drøm var stabilt blodsukker og å gå ned i vekt. Det har jeg gjort, pluss at jeg har fått så utrolig mange andre helsefordeler som jeg ikke hadde regnet med. Jeg har også hatt problemer med hormonbalansen og uendelig lange sykluser. Det morsomme er at jeg nå begynner å få regelmessig mens, etter alle disse årene. Jeg er liksom fremdeles litt i sjokk. Ikke visste jeg at mat hadde SÅ stor betydning. For meg er det utrolig motiverende med helsegevinster jeg har merket så fort. Utrolig mer motiverende det jeg kan merke på kroppen hver dag, enn å tenke at jeg skal forebygge kreft og hjerte/karsykdom om 30 år liksom.
Så bare gled deg til du merker helsegevinstene. Du skriver at du har mye fett rundt midjen. Er du utredet for insulinresistens? Har du dette kan ketogent kosthold være helt supert. Ikke lett å ta knekken på den med lavkalorislanking.
Gled deg over å kunne spise fløtesauser, grønnsaker gratinert med fløte og ost, mauling av pålegg osv. Jeg pleier å si at jeg spiser det beste av det beste. Jeg slipper det "kjedelige" brødet, mauler ost og spekeskinke f.eks. Litt som å spise koldtbord eller tapas hver dag. Og til middag "slipper" jeg den kjedelige poteten som jeg ble tvangsforet på i hele oppveksten. Nå spiser jeg bare "kremen" av god mat :).
Har du ikke vekt i huset, ta mål av kroppen. Det kan være like motiverende å se at cm forsvinner. Og i tillegg kan det virke som en motivasjon å lage en ticker hvor du kan følge fremgangen din. Jeg synes i hvertfall det er utrolig morsomt hver gang jeg kan gå inn å justere på tickeren min. Litt som han i lottoreklamen som later som han er ulike personer, vil høre om og om igjen at han har vunnet i lotto :).
Og bruk forumet her inne for alt det er verdt.
Masse lykke til videre, og kanskje din samboer etterhvert blir misunnelig på all den gode maten du kan kose deg med :).
Yeah! :)
Du har da virkelig forandret endel da med kostomlegging! Høres såå bra ut!
Jeg vet at jeg kanskje kan ha insulinresistens(?) men ikke blitt utredet.. Men vet at det er noe i maten jeg har spist som har gjort at det IKKE vil bort.. hardt lag med spekk som ikke er hardt ilikevel.. trening har ikke hjulpet mer en å gjøre den litt mykere, men ikke blitt mindre.. Så jeg HÅÅÅPER at det går seg ned etterhvert nå :P
Jeg skal finne frem målband oppe hos søstra mi etterpå, kanskje hun har vekt også, får se! skal få tatt mål.. er jo greit å ha noe å gå etter.. For selv ser jeg ikke forandringer.. Jeg ser bare ei jente som er feit når jeg ser meg i speilet..
Samboeren min sier jeg ikke er så stor, men jeg tror det bare er noe han sier for å ikke ha ei sur og gretten kjærring gapende i huset :P hehehe..
Vi får se.. vil ha mål jeg! :) men hvordan skal jeg måle meg da? skal jeg ta mål av overarmer, lår, legger, mage, midje, hofter, rumpe? er det noe jeg har glemt nå?
Hehehehe :P Jah! Der kan man se, tror dere ikke jeg GLEMTE det idag også... Var oppe hos svigers og skulle egentlig bare dit for å låne målebånd... men neida :( Huff.. jeg er ikke mye med lengre.. tidlig aldersdemens!
Mange har sagt mye bra her, så jeg istemmer bare med et stort Lykke til!
Forumet er kjempefint - masse å lese på! Det er også motiverende å lage seg en ticker som viser vektnedgangen. Jeg endrer den bare når det ER nedgang, så får den stå som motivasjon når det innimellom er litt oppgang - jeg VET at det GÅR AN å komme ned dit! ;)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
