mofe sa for 20år siden:

Jeg har tenkt litt på om det er en sammenheng her?

Mulig dette er et skikkelig teit spørsmål, og at jeg kanskje egentlig bør vite svaret selv.. Men jeg spør nå allikevel.. Har GI og antall KH en sammenheng?

Som en tommelfingerregel, altså.. :o

mofe sa for 20år siden:

Bringe opp spørsmålet igjen

:)

Aline sa for 20år siden:

hmm... mange varer med lav gi (eller ihvertfall noen) har masse karber... men de har lav gi.

f.eks så har visst m (sjokoladen med peanøtt i midten) ganske lav gi (me den inneholder sukker så den er jo fyfy uansett...) og den har masser av karber.

det er også varer med lav gi som har lite karber. og omvendt.

ehh..
vet ikke om dette hjalp noe...
eller kanskje jeg er heeelt på jordet...??
:klem:

ada-emilie sa for 15år siden:

Direkte sammenheng ja, siden det er karbohydrater som er hovedsynderen når det gjelder å heve blodsukkeret. Jo høyere karbohydratinnhold det er i en vare pr 100 gram jo høyere er GI ofte,men ikke helt, fordi det er forskjell på karbohydrater. Noen har høyere GI enn andre.

Det glykemiske indexet (GI) er en måling på hvor høyt 100g karb får
blodsukkeret til å stige (innen 2-3 timer). Jo høyere verdi desto raskere karbohydrater finnes det i matvaren.
En av de viktigste faktorene som påvirker hurtigheten hos karbohydrater er matvarens struktur. Tommelfingerregelen er at jo mer kompakt en matvare er desto tregere er det. Pumpernikkel er ett brød med en veldig kompakt struktur og har derfor et lavt GI. Riskaker derimot har en veldig luftig og tynn struktur, som gjør at opptaket til blodet går med en rasende fart.

En annen viktig faktor er typen karbohydrat. Glukose er et raskt karbohydrat, fordi den er den eneste karbohydratformen kroppen kan utnytte direkte, uten å først omvandle den. Laktose og fruktose krever en hel del bearbeiding i kroppen innen deres energi kan utnyttes. Dette gir laktose og fruktose langsommere egenskaper på tross av at opptaket av dem til blodet går raskt.

Fibrer og fett senker hastigheten på opptaket fra tarmen gjennom at passeringen fra magesekk til tarm blir langsommere. Dessuten har matsmältningenzymerna vanskeligere med å komme til karbohydratene om disse er innkapslet i unedbrytbar fibrer.

Tillaging og raffinering bruker generelt å øke hurtigheten hos karbohydratene gjennom at strukturen ofte påverkes. Tilberednings temperaturer over hundre grader påverker i ekstra stor utstrekning. Forkokt ris (parboiled) er det unntaket som bekrefter regelen om at raffinerte produkter får ett høyere GI. årsaken til at forkokt ris har ett lavere GI enn ubehandlet ris er at et skall av resistent stivelse beskytter ris kornene fra nedbrytning.

Surheten i matvarer spiller også inn på det glykemiske indexet. Jo surere desto lavere GI. Årsaken til dette fenomenet er at de enzymer som bryter ned karbohydrater krever et basisk miljø for å fungere optimalt.( www.iform.no/pub/art.php?id=57)