Jeg har fått en litt lei "uvane" etter at jeg begynte med lavkarbo. Jeg trives så godt på lavkarbo, både helsemessig,vektmessig og ikke minst kooooser jeg meg med maten.
Det som er "problemet" er at jeg ikke kan la være i fortelle det til de fleste kjente jeg møter på. Jeg står der med stjerner i øynene og legger ut, klarer rett og slett ikke å la det være :o
Uff hadde jeg møtt på noen som gjorde det samme, hadde jeg nesten blitt litt beklemt på vedkommenes vegne. Skal lære meg å ikke dra frem lavkarboprekenen i tid og utide :rolleyes:
Jeg trer ikke mitt nye kosthold nedover hodet på noen nei. :) Men Lille Gubben synes det er fryktelig morsomt og elsker å fortelle til alle at jeg ikke spiser karbohydrater lenger... :o Og da må jeg forklare litt. Den vanligste reaksjonen er:"Men hva spiser du når du ikke spiser brød eller poteter? 3-4-5 egg om dagen, det er farlig for kolesterolet det! Og den sjokoladen der er FEIT altså, du vet det?!" :lol:
Litt når kosthold kommer på banen, til de nærmeste arbeidskollegene. Det jeg først og fremst nevner er at jeg har halvert astmamedisinen min. Sier aldri hvor mye jeg har gått ned! En på jobben har faktisk begynt med moderat lavkarbo, og sier hun er veldig positivt overraska, for det går så lett og hun går ned fortere enn vanlig. Dette er en dame som slanker seg stadig vekk da, de samme 3 kiloene. ;) Men hun betrakter det nok som en KUR. Jeg forkynner ikke på den måten at jeg sier jeg har gjort en livsstilendring, bare nevner noen bra ting jeg selv har oppnådd med lavkarbo. :)
Jeg forteller også til de som spør, ellers synes jeg vel det angår andre fint lite hva jeg har på tallerkenen.
De som kjenner til meg registrerer det vel når jeg himler med øynene over dagblad-forsider eller uttalelser om hvordan noen mener de er kjempesunne når de bytter ut helmelk med lettmelk, eller propper i seg en eller annen yoghurt eller grov baguette e.l. :rolleyes: Men da gjør jeg stort sett ikke annet enn å peke på sukkerinnholdet - "resten" snakker jeg bare om på forespørsel.
Om folk er interessert og spør, så kan eg finne på å seie ting, ja. Men elles held eg klokeleg kjeft. Folk får jo heilt andenaud av tanken på fett, kolesterol etc. Eg gidd ikkje alltid å ta "kampen" mot vrangforestillingane deira. Eg har vel nemt lavkarbo eit par gongar til ein person eg kjenner, fordi personen går på kolesteroldempande medisin, og et alt anna enn sunt etter mine mål og meiningar (lyst brød, ferdigmat, fruktyoghurt, appelsinjuice), men då fekk eg berre høyre at personen var arveleg belasta, så slik måtte det vere. Jaja.
Nei, jeg prøver ikke å "forkynne" om lavkarbo-kostholdet mitt til noen. Hvis noen kommenterer at jeg har gått ned i vekt og spør hvordan, da svarer jeg at jeg er forsiktig med poteter, ris, brød osv.
Vi er jo alle forskjellige og jeg oppfordrer aldri noen til å begynne på lavkarbo.
Men jeg skjønner godt at det er lett å snakke mye om noe som funker for sin egen kropp, har hold på å gå i den fella selv:)
Jeg gjorde det tidligere, men har kutta det ut nå. Enten ble folk så begeistra at jeg ikke fikk annet og gjøre på fritida enn å svare på lavkarbospørsmål, eller så fikk jeg høre om hvor dritt det var når det "ikke funka" for dem. Såe...
Folk skal få lov til å spise hva de vil, men folk flest TROR faktisk at brødskiva og potetene er sunne. Det er da jeg reagerer. Og så reagerer jeg når noen kommenterer at de vil gå ned i vekt og gjør det med "trene mer og ikke spise seg mett"-prinsippet. :rulleøyne Har f.eks. fått kommentar at jeg kommer til å få vitaminmangel mens kommentatoren spiste på ei brødskive med margarin og noe magert på. :rulleøyne En liten sammenligning av våre lunsjer hadde vist at jeg hadde fått i meg masse mer vitaminer og mineraler enn ham.
Folk er faktisk som regel interesserte. Jeg mener at jeg ikke er helt bak mål når det gjelder det å lese kroppsspråk, og vanligvis uttrykker de genuin interesse. Som regel er det bare kort opplisting av hva man kan spise og hva man ikke kan spise. En del spør bare for å være høflige, og tror at jeg er gal når jeg forteller det. Da forklarer jeg bare kort at evolusjonelt sett har vi spist korn og sukker for kort tid til å ha tilpasset oss det. Og at jeg hadde fått dia2 hvis jeg hadde fortsatt med høykarbo, men med lavkarbo vil jeg ikke få det.
Men ja, jeg forkynner. Jeg er ikke ute etter at alle skal spise som meg, men jeg vil gjerne at de skal VITE at for mye karbohydrater ikke er bra for oss og at mettet fett er sunt. De trenger ikke å kutte ut brødet eller poteten hvis de ikke vil, men nå vet de i alle fall at det ikke er sunt.
Hehehe. Jeg kjenner meg igjen, jeg liker også å snakke om hvor fantastisk det er for meg å spise lavkarbo. Dessverre er tilhørerne svært skeptiske, eller så sier de "jammen, grønnsaker og kjøtt spiser jo jeg også!" Min mor bare blåser av meg. Hun er syltynn, har alltid vært det. Hun spiser sånn ca 6-8 TJUKKE kneippbrødskiver hver dag, helst med billig coopsyltetøy på..så hun tror ikke på meg vet dere.
Det gjør jeg også, men det er veldig mange som spør - så jeg "forkynner" veldig mye.
"Salatgjengen" på jobben øker stadig.;)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.