Jeg synes det er underholdende å lese hva Drevon svarer på nettmøter, men samtidig utrolig tragisk.
Og på neste spørsmål svarer han dette:
Nå må han se å bestemme seg. :geip: 20% av de som får diabetes er normalvektige... Viktig med stabilt blodsukker... Det er få holdepunkter for at sukker eller raskt absorberbare karbohydrater i kosten er årsaken til diabetes hos normalvektige... :confused:
Og denne her da... H*n sier jo at det hjalp med lavkarbo, men Drevon mener at fornuftig behandling betyr å peise på med insulin?
Og så ser jeg at Kitt har vært inne og køddet litt med ham. :geip:
Sorry Kitt, du fikk ham IKKE til å innrømme at man kunne være symptomfri. Men du skal ha for forsøket! :snill:
Og så er det kanskje Licota som har vært på ferde her?
Fy faen, for å si det på godt norsk. Hva feiler det dette mennesket? Jeg er så sjokkert nå at jeg vet ikke hva jeg skal si? Jeg måtte lese noe av dette høyt for mannen min, og han holdt på å gå i bakken. Er det bedre å pøse på med insulin enn å spise lavkarbo, når dette funker? HÆ???
Fy søren, og han kalller seg proffessor?
Hadde han slått opp på basic biokjemi og fysiologi, så burde han visst mer, men nei!! Jeg må si han holder seg oppdatert!
Jeg lurer på hva de ernæringsfolka lærer på skolen?
Har'n fått smøring av legemiddelindustrien?
Til og med legen min på SIV, som egentlig ikke har lov til å anbefale lavkarbo av staten, ba meg fortsette med det da han så det virket.
Hvorfor havnet påvirknings"makta" alltid hos folk som ikke skulle hatt den..
Nei, han er kognitivt utfordret. :rulleøyne For sukker er jo noe heeelt annet enn poteter, ris, pasta og hvitt mel. Han har tydeligvis ikke fått med seg at 100g kokt potet påvirker blodsukkeret MER enn 100g rørsukker.
Vi må nok desverre vente til disse folka må dø ut før vi får et skifte...
Jeg kan fortelle dere hva de ernæringsfysiologene ikke hadde på skolen.... 101 kjemi...
Jeg mener man bare kan spise seg symptomfri!!!
Diabetes er en kronisk diagnose! Til og med likningskontoret vet det.:p Man sender inn legeattest når man får diagnosen og så er det registrert for livstid!
Dersom en med epilepsi sover, spiser og lever etter boka, vil han ikke få anfall. Har han da ikke epilepsi?:confused:
Dersom en med diabetes2 sover, spiser og lever som man bør, slik at blodsukkeret er innenfor normalen, har man da ikke diabetes?:confused:
At jeg måtte disse han litt ang lavkarbo og Statens anbefalinger, det var bare litt på ert!
Vil jo fortsatt ha svar på spørsmålet mitt!:p
Tja, siden du ikke kan spise deg til en normal insulinproduksjon igjen, så er du jo ikke egentlig frisk. Men du holder sykdommen i sjakk, og det er positivt.
Finnes det egentlig noe ord for det? For man er jo ikke syk så lenge man spiser rett og ikke trenger å ta medisin.
Lavkarbo er bukspyttkjertelens protese, så og si.
Så, hvis det ikke finnes noe ord for denne tilstanden, skal vi lage et?
(Sorry at jeg hiver meg på "kuppingen" av en ellers artig tråd...)
Siden man snakker om frisk/sympomfri av feks. diabetes, er det forskjell på dia1 og dia2, Kitt? Jeg fikk jo konstatert diabetes rett før vektoperasjonen min, men etterpå har det ikke vært spor etter den, sykehuset sier ble kvitt det under operasjonen og at GBP faktisk fjerner diabetes (2). Derfor snakker de også om å utvikle en GBP-variant kun mot diabetes.
Goddag mann økseskaft liksom! Jeg spurte jo ikke om hva som gjør deg feit, jeg spurte hvilken forskning som underbygger att fettet er farlig! ##%? Gjøk!*
Forskjellen mellom diabetes 1 og 2, er:
Diabettes 1 er en autoimmun sykdom, hvor immunforsvaret angriper betacellene i bukspyttkjertelen, kalles også langerhanske øyer. Denne sykdommen får vi ved svært ung alder. Når immunforsvaret angriper disse cellene, er de borte vekk. Personer med D1 vil ikke kunne produsere insulin på egenhånd mer. De har sykdommen for resten av livet.
Diabettes 2 er litt annerledes hvor vi har cellene i kroppen blir mindre lydige på insulin som vi produsere, etter en lang tid med kosthold full av karbohydrater, dette er hva vi kaller pre-diabetic stadiet. For å kompensere dette ulydigheten, må kroppen produsere mer insulin for å senke blodsukkernivået. Den tvinger cellene til å spise mer glukose, overskuddet som er igjen etter at cellene er mette, føres inn i fettcellene. Fettcellene kan høre ennå på insulinet. Problemet her er at kroppen må overprodusere insulin, slik at dette overbelaster betacellene i bukkspyttkjertelen. Overproduksjon av insulin fører også at blodsukkernivået går for langt ned, slik at cellene som skal ha næring sulter. Derfor må personen spise mer for at cellene skal ha næring igjen selv om det var noe få timer siden vedkommende spiste. Men tilbake til poenget, overproduksjon av insulin sliter på betacellene, og når du overkjører disse betacelle, vil de etterhvert dø ut, og bam, personen har nå diabetes. H*n kan ikke produsere insulin mer, eller veldig lite insulin (ikke nok til å redusere blodsukkeret)
Denne sykdommen utvikler seg etter en livslang kosthold bestående rik av karbohydrater, og skjer ofte hos eldre folk. De som har fått D2 og brent betacellene og ikke har noe igjen, de har D2 for livet. Hjelper lite med kostholdendring, bortsett fra å spise seg fri fra symptonene. De som har fått D2 og har litt igjen av betacellene, hvor insulin produksjonen er av beskjeden grad, kan bli friske igjen.
Dette har jeg lest fra ulike kilder av lavkarbobøker/nettsider, wiki og diverse medisin sider og lagt to og to sammen.
Men hvordan kan han fremdeles dra inn dette med fett og kolesterol når til og med Ernæringsrådet nå i sine reviderte kostholdsråd sier at fett IKKE gir hjertesykdom og høyt kolesterol allikevel og at lavkarbo er fint for de som har diabetes, feks? Han går jo til og med imot Ernæringsrådet nå??
Man trenger ikke være svært ung for å få diabetes 1 - min mann fikk det når han var 33. Det kan skje i alle alder opp til rundt 35...kan ikke spise seg frisk fra den, dessverre. Arv har mye å si også...
Vil bare kommentere at min far på 64 har kunnet halvere medisinering for diabetes 2 - og ved sin årlige helsesjekk nå muligens også redusere den medisinen han fremdeles går på... han har i tillegg gått ned 12 kg og halvert høyt-blodtrykksmedisinen. Jeg tror absolutt at man kan spise seg symptomfri med lavkarbo :) - men kanskje ikke "frisk"? Begrepet frisk er så mangt - er man frisk om man tåler å spise ALT? Hmmmmm....
Jeg har blitt kvitt 90% av mine grusomme chrons-symptomer - men kan nok ikke gå tilbake til karbofyldig kosthold igjen... (ikke at det er noe tap ler)
jo stemmer, men det forekommer oftest hos unge folk, er en grunn til at D1 blir kalt ungesjuken, og D2 kalt gammelmansjuken. Og 33 er jo relativt ung alder :p
Mindre vekt øker jo insulinfølsomheten. Så hvis du ikke hadde hatt diabetes 2 så lenge, så var ikke insulinproduksjonen ødelagt enda, bare det at insulinfølsomheten var så dårlig at din insulinresistanse var gått over grensa til diabetes (2). Eller snakker de om selve inngrepet? Du har jo dårligere opptak av næringsstoffer, det inkluderer vel karbohydrater da?
Jeg hadde nok fått det nylig. De snakker om selve inngrepet ja, GBP fjerner diabetes 2, sier de, derfor snakker de som sagt om å utvikle en egen type GBP-aktig operasjon kun mot diabetes. Skal se om jeg finner mer info om det.
Du kan mer avansert om det enn meg. :snill: Men bare fordi de har dia1 så betyr det ikke at de ikke produserer insulin, men at de produserer så lite insulin at de må ha insulinhjelp ved høykarbo-kosthold.
Det var ganske etter hva jeg har forstått. :ja: Men dia2 i startfasen og velregulert har ikke ødelagt insulinproduksjon, men kroppen sliter med å holde tritt med blodsukkersvingningene. Dia2 som ikke blir regulert godt nok og over lengre tid, da snakker vi om ødelagt insulinproduksjon og dia2 går faktisk over i dia1.
Kort sagt kan man vel si at dia2 betyr at kroppen reagerer sent og ender opp med å produsere for mye insulin, mens dia1 er ødelagt insulinproduksjon (altså for liten) som ikke går an å reversere. I alle fall slik jeg har forstått det. Så alle med dia2 skal kunne klare å leve symptomfritt, det er bare spørsmål om hvor lavt de må gå på karbohydratene for at kroppen klarer å holde blodsukkeret stabilt. Noen med dia1 klarer det også, hvis insulinproduksjonen er høy nok. Men hvis insulinproduksjonen er så godt som ikke-eksisterende, så skal det mye til for å bli medisinfri (NCHF), men de trenger i alle fall mindre insulin med lite karbohydrater.
De med dia2 kan måle c-peptid. C-peptid viser kun insulinet man produserer selv og ikke insulinet man tilsetter. Hvis det har blitt lavt, så har man ødelagt insulinfabrikken og har vel gått over til dia1.
Men som sagt, dette er hva jeg har forstått og er ikke 100% sikker på dette.
Spørs hvor godt regulert dia2'en er. Jeg vet at det er måter å øke insulinfølsomheten på, og da vil man jo bli mindre insulinresistent. Og siden dia2 i praksis er kraftig insulinresistens, så sier logikken min at man kan spise seg frisk hvis man er heldig og holder ved kostholdet. Så lenge man ikke har ødelagt insulinfabrikken - that is. Lavere vekt gir økt insulinfølsomhet. Trening gir økt insulinfølsomhet. Og så hvis man er snill med kroppen som ikke tåler så godt karbohydrater og ikke propper i seg så mange karbohydrater, så tror jeg at insulinfølsomheten også vil øke. Men merk at den siste der er TROR.
Mange gode forklaringer og forståelser her i dag!:D
Noe er nok nærmere sannheten enn annet, og noe vil gjelde for noen, men ikke for andre!;)
Jeg har hatt dia1 pasienter med restproduksjon av insulin mer enn 30 år etter diagnosen. En mann i midten av 30- årene hadde hatt dia fra han var bitteliten, men innimellom kunne blodsukkeret hans gå fra litt høyt til MEGET lavt på bare noen minutter. Da hadde han plutselig hatt litt egen produskjon som sammen med sprøytene brått ble alt for mye insulin og føling med grusomme kramper var resultatet! Han var innlagt av helt andre årsaker, men vi måtte måle blodsukkeret hans hver eneste time hele døgnet!:eek:
Moren til en venninne av meg fikk dia2 som 45- åring. 2 år etter ble hun uføretrygdet med en diabetes som var så vansklig å regulere at det var en heldagsjobb. Brylluper, konfirmasjoner og familiebursdager....alt planlegges ut i fra henne måltidsrutiner etc ellers blir det bare kluss!:p
Hun kan ikke ha barnebarn på besøk alene før de er så og så gamle, vet aldri når hun kan få føling osv. Og hun har ikke spist raske karbohydrater på i hvert fall 8 år. Er pasient hos Fedon og gikk ned maaange kilo da hun begynte der! Uten at hun var spes stor på forhånd heller!
Det er kun pasienten som er ekspert på sin egen diabetes!
Det lærte jeg på spl.skolen, og det tror jeg på den dag i dag!:)
Har du noensinne møtt på en normalvektig person med diabetes 2 som aldri har vært overvektig? :) Overvekt/høy fettprosent fører til dårligere insulinsensitivitet, det er en ganske ukontroversielt utsagn.
Jeg har innen jobben min møtt mange og især unge (20 år+-) som er slanke og som aldri har vært overvektige, men likavel fått diabetes II som de primært kostregulerer. :(
Pappan min fikk dia2 i 40 årsalderen og han var slank og i meget god form. Ikke var han en snopspiser heller. Det gikk relativt lang tid før han fikk diagnosen, og mye av den skylden har nok bildet av at diabetes=overvekt å gjøre. Legen kunne ganske enkelt ikke tro at han hadde fått diabetes! Alle på farssiden min som har fått diabetes har vært slanke, mens de på morssiden har vært overvektige.
Ja, jeg har flere slektninger som har diabetes 2, som er slanke.
Overvekt er bare et symptom, ikke en sykdom. Og det er ikke alle som får samme sympton på samme sykdom som folk utvikler seg på.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
