BitTorres sa for 15år siden:

Jeg har testet ut noe. Om jeg spiser superrug, eller Lindbergs grovbrød til frokost, såpass mange skiver at jeg får 30 gram karbo. Plusser på 50 gram smør fordelt på skivene, og en boks leverpostei. Totalt 35 g karbo. Da holder jeg meg mett i 8 - 10 timer, vanligvis. Men etter en middag med brokkoli, blomkål og kjøtt eller fisk, hvor karbo blir 15 gram, blir jeg ofte sulten igjen etter 3 timer. Snodig?

Kitt sa for 15år siden:

Var noen andre som snakket om det i en annen tråd. At man blir mett lenge av kylling og ris, men ikke av kylling og salat.....:confused:

Matglad sa for 15år siden:

Hvordan er fordelingen av fett og proteiner i de ulike måltidene. Jeg har brukt Skaldemans fettkvote i den siste tiden for å sikre at jeg får i meg nok fett. Jeg har lagt meg på en fettkvote på 2,3 til hvert måltid. Dvs spiser jeg 20 gr protein til et måltid, må jeg få i meg 46 gram fett. Nå spiser jeg 0 karbo om dagen, og med denne fettkvoten er jeg aldri sulten mellom måltidene.

Videre så er det jo også noe med mengden mat til hvert måltid. Høres jo ut som om måltidet du beskrev inneholdt en ganske stor mengde. Så selv om du spiser 25 gram karb til måltidet, kan det være at du får i deg tilsvarende mye fett og at fettkvoten din blir like høy som middagen du beskrev med 15 gr karbo?

Jeg synes dette var veldig interessant, morsomt hvis du har noe formening om dette selv. Uansett er det jo alltid nyttig å bli påminnet om at vi kan være forskellige :).

BitTorres sa for 15år siden:

Fettprosenten ligger på ca 71-75 %, jeg prøver å ligge på ca 75 % sett over en dag. Akkurat dette måltidet ligger på 71 % fett, 12 karbo og resten protein.

Matglad sa for 15år siden:

Kommer du opp i tilsvarende fettprosent på middagen du skisserte?

Jeg leser alt jeg kommer over om dagen om ernæring, og synes det er utrolig spennende å forstå mekanismene bakom slike ting som du beskriver. Av og til kan man jo finne logiske grunner, andre ganger ikke. Jeg skal begynne på kostholdsveilederstudiet til Medisinfagskolen og suger til meg all erfaring og kunnskap her inne.

Leser f.eks. ofte at noen beskriver at de også må telle kalorier for å gå ned i vekt. Jeg sier ikke at det ikke er rett, fordi det fungerer jo tydligvis. Det jeg underer meg på er om de samme kunne fått samme effekt ved f.eks finregnet på proteiner, fett og karbo. Redusert protein og karboinntaket, og økt vesentlig i fett. Dette ment som et eksempel.

BitTorres sa for 15år siden:

Nei, den middagen var nok vesentlig mindre fett og mer protein vil jeg tro.
Ellers har Atkins også nevnt at noen må høyt opp i fettprosent, og i tillegg redusere kraftig på kaloriinntaket. Men jeg synes at å leve slik blir vanskelig over tid. Da ville jeg først sjekket C-peptid, og eventuelt sett på blodtypedietten, om man kanskje var den typen som bør se på et annet kosthold. For faktum er at vi har levd med blant annet korn i 10 000 år, og noen takler det veldig bra. Vi skal ikke se bort ifra at det finnes individer som er bedre tilpasset sånn diett enn lavkarbo. Jeg tror vi kanskje utvikler oss i forskjellig tempo, også genetisk sett, selv om majoriteten, kanskje så mye som 90 % av oss bør tilegne seg en kost med lite karbohydrat og mye animalsk fett.

Kula sa for 15år siden:

Eventuelle alvorlige problemer man måtte få på grunn av inntak av korn kommer typisk lenge etter at man har nådd reproduktiv alder. Det betyr at det sannsynligvis ikke har skjedd en naturlig utvelgelse av individer som er godt tilpasset et kosthold med mye korn.

Derfor er det svært lite sannsynlig at vi er bedre tilpasset et kosthold med mye korn i dag, sammenlignet med for 10.000 år siden.