Jeg har ikke det. Kommer nok heller ikke til å gjøre det, om ikke noen overbeviser meg, om at det MÅ jeg gjøre.
Jeg er overvektig, men ikke så veldig overvektig. Problemet er at jeg har alt fettet rundt magen, og tyn rompe, lår og bein..... Ja, nå hørtes jeg snasen ut :rolleyes:
Men noen sa i dag, at jeg kunne da ikke gå på Ketolysekuren uten oppsyn av lege, noe jeg selv mener er tull, da jeg kun spiser sunt kosthold. Jeg skal ned 15 kg....
Hva har dere gjort, og hva syns dere jeg burde gjøre?
Gjort det samme som deg, uten lege :P Tror jeg var hos lege engang ifjor og jeg husker ikke helt hvorfor, kanskje vond hals eller noe.
Men det er kanskje greit å sjekke noe tallverdier før man begynte, alltid kjekt å vite om noe internt i kroppen har forbedret seg, og ikke bare vekta, etter kuren.
Trenger nok litt bedre grunn ja ;) Om ting bare kan bli bedre, spiller det jo ikke noen rolle. Men om det er at jeg kan gjøre noe farlig, ville jeg vel vurdert det....:p
Jeg gjorde det samme også, men angrer litt at jeg ikke sjekket tallverdier og sånt. Hadde vært kjekt å se resultater etterpå, men jeg føler jo samtidig at kroppen min har det utrolig bra nå, og er mye bedre enn jeg var før jeg starta med ketolyse :D
Jeg har ikke noen god grunn for at du skal ta kontakt med lege ang ketolyse, men kanskje noen andre har, som er bedre kjent med denne livvstilen .. Men som sagt, angrer jeg litt ;)
Ideelt sett bør alle konsultere lege før de gjør store endringer i livsstil etc, men gidder vi det??? Nææææhhhhh......
Trenger de fleste å gjøre det? Nei, helt klart ikke!
Om man skal ned 10- 15kg er det i hvert fall ikke nødvendig. Stiller seg nok litt anderledes om vi snakker 50kg++ liksom.
Var en her inne som var veldig i mot å ta blodprøver bare for å ha tatt dem (en lege tro:confused:), men å ha gjort det en gang slik at man faktisk har et utgangspunkt om man senere virkelig skulle finne det nødvendig å ta disse prøvene, vil jeg som sykepleier syns er helt på sin plass!
En annen ting er å ikke ville fortelle legen sin at man går på lavkarbo/ketolyse! Noen leger er ikke veldig vennelig innstilt til denne typen livsstil, så kanskje det kan være like lurt å ikke nevne det. På den annen side, som helsepersonell vet jeg også verdien av at fastlegen din vet om det meste som har betydning for din helse i tilfelle noe skulle dukke opp som gjør slike opplysninger viktige!
Og ellers, går vi til lege om vi legger om til en livsstil med masse godteri, potetgull og fast food? Nei, det gjør vi ikke.. før vi er blitt overvektige.
Jeg har pratet med min lege og han støtter meg helt! Han spurte om navn på boken og sa han var interessert i å lære mer om det. Men han hadde en venn som hadde gått ned en del vekt på samme kuren, så han syns det var en kjempe idé for meg. Jeg skal til han på fredag så vi får se hva han sier da... ;)
Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg angrer på at jeg ikke tok blodprøver før jeg begynte på kuren. Jeg har tatt etter 3 og 6 måneder, men har jo ingenting å sammenligne med. Jeg tok med meg boka til legen etter tre måneder sånn at hun fikk lese om kuren. Hun spurte meg om jeg mosjonerer og tar vitaminene mine, og var fornøyd da jeg svarte ja. Det er nok for meg.
Men har tatt endel prøver, og nevnte det i en av de anledningene. Hun hadde aldri hørt om Ketolyse...
Hun er bare positiv da, ser jo hvor mye jeg har gått ned... ;)
Da jeg bestemte meg for å begynne på ketolyse, stod jeg på randen til å få diagnostisert sukkersyke (II).
Jeg kopierte noen sider fra ketolyseboka til fastlegen min, og bad om å få tatt de blodprøvene som Torkil anbefalte. Legen min forordnet en del flere.
Legen min hadde hørt om lavkarbo og var positivt interessert, selv om han sa at jeg ikke måtte ha for store forventninger til raskt og stort vekttap, i min alder og med mange slankekurer bak meg. (Dette har jo legen min fått helt rett i!)
Jeg er veldig glad for at jeg tok blodprøvene før jeg begynte, nettopp for å kunne sammenligne ved start, etter noen uker og etter lengre tid.
Nå tar jeg ikke blodprøver mer, men det var fint å følge med på bl.a. hormoner som normaliserte seg veldig fort, triglyserider som gikk ned, at kolesterolet forble praktisk talt uforandret osv. Det er veldig fint å kunne vise til konkrete forbedringer i blodprøvene når folk er skeptiske til kuren, synes jeg.
Av og til er det ikke min faste lege som er der, men en turnuskandidat eller vikar. Da benytter jeg anledningen til å reklamere for lavkarbo og ketolyse. Nettopp det at jeg kan vise til blodprøveresultatene gjør saken litt lettere. :)
Det var faktisk legen min som først sa jeg burde kutte ned sukker og stivelse i kosten da det viste seg at jeg var insulinresistent, så ja, legen min vet om det, selv om han ikke akkurat synes ketogent kosthold er noen høydare, så stoler han på meg :).
Du høres forresten ut til å ha omtrent akkurat samme kroppsfasong som meg (bortsett fra at jeg startet med en overrvekt på drøyt tredve kg), det er nok dessverre vi som i utgangspunktet har lettest for å få insulinresistens og andre sjarmerende livsstilssykdommer, ettersom det ikke kreves fullt så mye overvekt for å få for mye fett rundt mage/midje, og dermed de indre organene etc ... Så du har gjort et bra valg for helsa di! :).
Det er nødvendig å snakke med legen om man tar medikamenter (blodfortynnende, kolesterolregulerende, stoffskifte etc, det som forandres i ketolyse) eller om man har spennende sykdommer som kan påvirkes.
Jeg tok prøver før jeg begynte - så etter 3 mnd og så etter ca 9 mnd... det fantastiske er at jeg startet med lavt stoffskifte - legen vurderte medisinering, men ville vente da jeg ønsket å begynne på lavkarbo. Gikk fra 13 og noe den gangen til 16.7 rundt påske. Nye prøver blir nok tatt etterhvert da min nye lege ville følge med på lever-verdier. Hun hadde ei venninne som hadde gått ned 25 kg på lavkarbo, så hun er positivit innstilt. :D Heia lavkarbo! ;)
Jeg snakket ikke med legen før jeg startet. Men jeg har gått hos henne en stund før jeg startet for å ha noen som fulgte med på vekta. Men jeg gikk ikke ned. Så startet jeg med lavkarbo, og var innom henne 5-6 uker etter at jeg begynte, og hun var kjempefornøyd med nedgangen. Jeg var nok litt forsiktig da jeg fortalte hva jeg spiste. For hun kan være litt skeptisk til ting. Men hun var fornøyd. Hun syntes nesten jeg hadde gått for fort ned. Og da ble jeg litt oppgitt. For jeg hadde nesten ikke klart å gå ned noe det året jeg hadde gått hos henne for kontroller. Og når det da endelig løsner så blir det også litt galt.
Fikk råd av legen på generell lavkarbo, og da jeg fortalte ham i etterkant om ketolysekuren, så ble han ikke videre fornøyd. Han mener, som jeg er fullstendig klar over, at hjernen vår må ha et visst antall gram sukker for å fungere, så det er viktig å ha de minimale grensene med karbohydrater. Forøvrig var han meget skeptisk til det hele, men jeg ba ham lese seg opp på det hvis han skulle fortsette være min lege ;) Og det har han gjort :) For håpe det går bedre ved neste visitt, selv om det blir år og dag til nå som jeg har flytta fra byen :P
Jeg var hos legen i dag, pga noe helt annet, men han ble skikkelig gira da jeg fortalte jeg hadde begynt på Ketolyse! :) Han sendte meg ut på laboratoriet for å ta blodprøver (3 glass!!!), blodtrykk, urinprøve, og jeg ble veiet og målt. Når jeg hadde gått ned de resterende 18-19 kiloene så skulle jeg sende han en mail, så skulle han innkalle til en ny time for å ta nye prøver :D (Slipper å betale selv når det er han som innkaller visstnok... ;)) Han syntes denne livsstilen var sååå interessant, men kjente ingen som hadde prøvd det før! Litt moro at han ble så engasjert egentlig, for mannen er sikkert 300 år og skikkelig "oldschool-lege". Så nå må jeg jo bare bevise at dette funker da!!! :D
Ved de fleste store kostholdsendringer kan det være greit å konsultere lege i de tilfellene hvor man har sykdommer som kan bli påvirket, for eksempel diabetes 1. Nå skal vel ikke folk med diabetes 1 gå på ketolyse i utgansgpunktet, uansett har man en sykdom kan det være greit å konsultere lege først.
Jeg har ikke konsultert lege så mye, annet enn ved å ta blodprøver før og underveis, og det anbefales ift at man da får svart på hvitt hva som endrer seg inni kroppen. Ikke minst er det super motivasjon til å fortsette.
Jeg har akkurat tatt blodprøver hos legen nå, men begynte på lavkarbo i april. Men så har jeg hatt 8 uker pause med litt høy og lav-karbo om hverandre... Så er spent på svarene på prøvene. Får vite i morgen....
Det har vel mest med at det ikke er forsket så mye på. Atkins mente derimot at dia1-pasienter kunne ha god nytte av et lavkarbokosthold i samråd med en lege.
Jeg er jo frisk som en fisk, og må bare si at det er ikke fordi jeg ikke hadde villet sagt det til legen, mulig jeg nevner det når jeg er der, men å GÅ til legen pga. det, er jo noe helt annet.
Jeg snakket med legen min igår, og fortalte om den fine vektnedgangen. Han mente at om jeg klarte å gå ned, og fremdeles fikk i meg nok mat (OG vann!!) var jo dette intet annet enn flott.
Han presiserte dog at flesteparten av hans pasienter som hadde gått på lchf, "feiret" nok litt for mye og hadde glemt at dette ikke er en SLANKEkur da de hadde gått ned til ønsket vekt, men en total kostholdsomlegging som burde vare livet ut. De som glemte dette gikk fortere opp igjen i vekt enn hva de hadde gått ned.
Han spurte også om jeg fikk i meg riktige vitaminer, og anbefalte vitaminene som er beregnet for nettopp ketogene dietter.
Videre sa han også at det er ikke alle dietter som passer for alle, men om dette passet for meg var det intet annet enn bra, i allefall så lenge jeg hadde mistet søtsuget - som jo nok har vært største årsaken til min høye vekt.
OG han var svært så oppfordrende på utskeielser: Om jeg klarte å holde dietten til punkt og prikke var det såklart det beste, men om jeg hadde en utskeielse inimellom var det ingen krise. "Husk at mye vil ha mer," sa han "og det gjelder spesielt sukker i alle former."
Det er jeg heller ikke uenig i :) Jeg tror lavkarbo er bortimot noe av det beste en diabetiker, enten han er type 2 eller type 1, kan gå på.
Jeg svarte ut i fra trådstarten som omhandler ketolyse, og ift det har jeg lest at de som har diabetes 1 ikke skal gå på ketolyse. Hvorfor det er slik vet jeg ikke, det har vært skrevet her inne flere ganger men jeg husker ikke forklaringen.
Nå husker jeg ikke så godt jeg heller, men jeg mener det har noe med ketoacidose å gjøre (en kombinasjon av ketoner og surt blod -gjerne et resultat av uoppdaget dia1, hvor kroppen ikke er i stand til å nyttiggjøre seg sukker i det hele tatt pga total mangel på insulin), men så lenge man er nøye med insulindoseringen så skal det ikke være noen fare for det.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
