Jeg startet opp på lavkarbo (igjen) mandag 2.august. Allerede på onsdag var jeg i ketose. Jeg drikker nok, (ca 2,5 liter de dagene jeg ikke trener), men jeg er overrasket over hvor mye karbohydrater jeg tåler. Jeg teller ikke slavisk, spiser ikke brød, ikke knekkebrød, ikke ris, ikke potet ikke rotfrukter. Altså. Jeg er ganske slavisk.
Men: Jeg spiser blåbær - ganske store mengder. Jeg har spist gryterett som kanskje var jevnet med mel (kjøpt på kantine).
Vektnedgangen min er helt ok - ikke formidabel, men helt ok. (gått ned 2,4 kg siden jeg startet - mest den 1. uka)
Greia er: Er jeg heldig som tåler mye karber, eller gjør jeg noe galt?
(I helga spiste jeg ca 1/4 vannmelon og blåbær med vaniljesaus - en sprekk jeg tok med vilje - jeg var da ut av ketose, men kom i ketose igjen allerede dagen etter.)
Nei, det er sant. Denne gangen startet jeg ikke i hovedsak for vektnedgang, men for å bli kvitt hodepine og sukkeravhengighet/småspisetendenser. Spisemønsterendring, med andre ord.
Og joda - jeg har ikke hatt hodepine på disse dagene, jeg er ikke snavelsyk - jeg har ikke lyst på atkinsbar engang! (men starter hver dag med blåbær og skyr eller bringebær og skyr da - jeg har fått helt dilla)
Jeg føler egentlig mest på at jeg spiser innmari lite - men jeg har ikke lyst på mere mat - og bekyrmer litt for at forbrenninga skal stoppe helt opp.
Skyr er veldig magert, ville spedd på litt fløte her. Ellers ville jeg ikke bekymret meg før jeg evt opplevde at forbrenningen faktisk stoppet opp så sant du ellers har det fint. Jeg gikk selv ned 11 kilo i ketose uten å overvåke protein og fettinntak. Det var først når vekta stoppa helt opp etter 11 kilo at jeg begynte å bli litt pirkete.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
