Jeg fant en mail mellom typen og en jente han kjenner, der de snakket om hvor godt de liker hverandre, også gikk det over i litt sex-prat.
Jeg snakket med han om det med en gang og han sier at det ikke har skjedd noen ting mellom de, og det var heller ikke planen. Han sa at det var bare fylla-mailing og at det foret egoet hans. Han er kjempe lei seg og er nå redd for at jeg skal avslutte forholdet. Han sa at han hadde lyst til å snakke med meg om det tidligere, men ville heller ikke skape en situasjon ut av ingenting.
Jeg har stolt på han gjennom 8 år, og han behandler meg kjempefint. Vi har alltid snakket åpent og ærlig om alt. Det er mye humor og latter i hverdagen vår, samtidig som det er mye kos og kjærlighet. Nå har min tillit til han fått et kjempesmell! Han sier at det ikke har/kommer til å skje noe, men kan jeg stole på det? Han skal jo faktisk snart reise avgårde og treffe en vennegjeng som denne jenta tilhører (hun har visst kjæreste). Jeg vil ikke bli den type kjæreste som nekter typen å stikke ut og ha det gøy, og jeg vil at han skal dra på denne turen, men jeg har så vondt så vondt :-(
Jeg elsker han så mye og har sett for meg en fremtid med han. Vi holder på å kjøpe hus og planlegger å få barn. Jeg vil jo ikke miste han, men så hadde jeg ikke i tankene at noe sånt kunne skje...litt naivt jeg vet :-(
Også sitter mann der og tenker...er det meg det er noe i veien med? Vi la på oss begge to når vi ble sammen, men det har ikke vært hinder i vårt forhold før. Nå som vi holder på meg lavkarbo, så har han rast ned i vekt, mens jeg har mye mer å gå ned og det går jo litt tregere. Selvbilde blir helt bånn av dette...ikke pen nok, altfor stor (noe som er sant, men jeg jobber med saken) ikke morsom nok, ikke spennende nok lenger...typisk jente tanker :o
Det har vært mye tårer de siste dagene, og det kommer vel ikke til å gi seg med det første. Vi skal nok sette oss ned og ta en lang prat rundt alt dette. Jeg er bare redd for at forholdet vårt er forandret for alltid :(
Tror egentlig at jeg trengt å lufte dette med noen andre, men litt annonymt allikevel.
Noen kommentarer, forslag, råd....??? Tar imot med stor takk!
Huff, jeg føler virkelig med deg :( Det er vanskelig når tilliten og selvtilliten får seg en knekk... Vanskelig å komme med forslag til hva du skal gjøre, man må nesten kjenne på selv hva som er det rette for en. Men vil hvertfall sende en trøste :klem:, og håper du finner ut av det!
Du skriver at dere har det godt sammen. Dere ler mye, trives i hverandres selskap og er veldig glade i hverandre. Det er jo supert! Det er et godt utgangspunkt for å finne tilbake til tilliten igjen. Alle mennesker driter på draget av og til, og det er det (slik jeg ser det) denne kjæresten din har gjort. Mitt råd er: Prat ut om det, sett ord på følelsene deres, og bestem dere for om dere vil at denne ene gangen skal ødelegge alt det fine dere har eller ikke. :) Lykke til!
Jeg vil ikke forsvare han.
Men det å falle for andre, det skjer. Jeg tror det skjer alle, vi mennesker er ikke skapt til å holde oss forelsket i samme person over lang tid. Og forelskelse, det er en ustabil kjemisk greie i hjernen vår som kødder virkelig til alt! Ting man tror betyr noe, blir ubetydelig, og noe man VET er galt, kan føles så riktig.
Jeg mener det var feil av han å gå så langt som til å utveksle mail, men det må ikke ha noe med deres forhold å gjøre, han kan elske deg mest, men hjernen hans er forvirret, eller sinnsyk i gjerningsøyeblikket, på en måte.
Jeg er totalt imot utroskap, bare så det er sagt, fordi jeg mener at det livet to mennesker har til sammen bør være sterkt nok til at man overstyrer hjernen sin. Men det er ikke alltid så lett, så om du tror på han, at det ikke er skjedd noe mer, kan du klare å tilgi han? Eller tror du dette vil være med deg for alltid?
Eller, for å si det på en annen måte, er denne feilen så stor at den skal få lov å ødelegge ett så bra forhold?
Lykke til, jeg vet hvor vondt det føles :(
Jeg har alltid sagt at jeg vil være beinhard på dette med utroskap, og hadde jeg funnet ut at det hadde skjedd noe mellom de, så hadde det vært på hode og r*va ut uansett hvor lei seg han var.
Tror det er derfor jeg er litt forvirret nå...for et følelsemessig utroskap er vel nesten VERRE en om han i fylla hadde hoppet i sengen med noen...eller?
Både og, for iallefall jeg mener at det å forelske seg er ikke noe man styrer selv, mens det å gjöre noe fysisk, det kan man styre over. Og så lenge man ikke kan styre over det, kan man "straffes" da?
Jeg synes ikke feilen han har gjort er å bli opptatt av denne jenta, men det at han faktisk gikk hakket lenger, å opprettholdt kontakten.
Men er det like ille som å gå ennå lenger?
Jeg ville nå lagt fölelsene mine på en vektskål, og de hva som veier tyngst. Og fölg hjertet ditt, ikke hva som er sosialt rett og galt, for det er ikke alltid det riktige :)
Jeg opplevde noe lignende for noen år siden med min nåværende samboer.. Tilliten fikk en ordentlig knekk, og jeg vurderte å gjøre det slutt.. Vi ble enige om å fortsette forholdet, og han viste meg "dialogen" mellom han og den dama han sendte sms til, når han skrev til henne at han ville kutte kontakten.. Hun prøvde en stund å lage dritt mellom oss, og late som om de fortsatt hadde kontakt, men etter en stund sluttet hun endelig.. Dette ligger nå 7 år tilbake i tid og jeg tenker sjelden på det, men alikevel har det nok ødelagt noe for alltid..
Hva du velger å gjøre er det bare du som kan finne ut av..så jeg sender deg bare en trøste:klem: og håper du finner ut av det fort, og at klumpen i magen snart forsvinner..
Jeg hadde nekta han å reise på venneturen om hun skal være med. HAN har driti seg ut, derfor mister han privilegier. Forklar han at du i utgangspunktet ikke har noe i mot at han reiser på slike treff, men siden han har vist at han ikke er til å stole på så får han først bevise at han kan takle slike ting, selv nå med boosta selvtillit. Så kanksje han tenker litt...
Jeg har vært i samme situasjon... Jeg gikk ikke hardt nok ut første gang, dermed gjentok det seg og gjentok seg. Først da jeg satte hardt mot hardt (3 år senere) skjønte han tegninga. man må sette seg i respekt. Som sagt det er DE som har bæsja på leggen, og brutt tilitten.
Jeg har vært gjennom begge deler, med samme kjæreste. Første gang et sidesprang som jeg oppdaget ganske fort (han var ikke akkurat så innmari god på å skjule sporene sine, heller :rolleyes:). Vi bestemte oss for at det var en glipp, og at vi skulle gå videre, og han var ganske ettergivende en stund, men tilliten min hadde fått en uopprettelig knekk. Da jeg fikk mistanke om at noe lignende hadde skjedd igjen noen år senere, så var det snakk om at han hadde falt for en annen, og det var tusen ganger verre, og jeg kunne ikke tillate meg selv å prøve enda en gang, selv om han ønsket det. Hva skulle jeg gjøre? Vente til følelsene hans for denne andre kjølnet?
Poenget mitt er, uansett hvor bra kjæresten din er, så har han gjort et overtramp ved å ha denne type eksplisitt kontakt med denne venninnen. Det er uakseptabelt uansett! Hva han føler kan han selvfølgelig ikke noe for, men jeg synes fortsatt, ut fra mitt hode, at han har tøyd strikken for langt. Jeg hadde forlangt at dersom han ville forsøke videre, at han viste i handling at han mente alvor. Det vil si kuttet direkte kontakt med denne jenta fullstendig! Det holder ikke bare å si at man skal være grei, man må vise det også, og gjøre seg din tillit verdig igjen.
Og, du har all rett til å være forbanna. Han har ikke mer "lov" til å gjøre dette selv om du mener du har blitt mindre interessant eller attraktiv ...! Dette er ikke og vil aldri bli din skyld.
Jeg synes dette er blåst langt ut av proporsjoner. Det han BURDE ha gjort er å være åpen på dette.
Alle forhold er forskjellige, med forskjellige "regler", terskler, toleranse og til og med i noen tilfeller enighet om at flørt, utforsking eller sex med andre er ok.
Jeg forstår at dette ikke er tilfelle her. Likevel føler jeg at du overreagerer. Dere har god kommunikasjon og trives sammen. Lyst til å kaste alt dette på båten pga av dette?
Veldig bra.
Mister privilegier? LOL - og det bestemmer DU når du er sammen med en mann? Right... Det eneste du kan bestemme er om du tolererer det eller ikke. Tough luck...
Stole på sier du, der er vi tilbake til hvilken ramme forholdet er basert på. Gudskjelov er ikke alle forhold så A4 at det er dødssynd å forholde seg til andre, at den ene partneren er hellig osv.
Disclaimer: Jeg vet at dette ikke passer inn i alles forestillingsverden, og at mange - men ikke alle - blir provoserte av dette.
Det kreves en del trygghet i forholdet for å leve utenfor det indoktrinerte "kristne" dogmet om èn mann og èn kvinne.
Selvfølgelig! I et forhold mellom to mennesker må man forholde seg til den andres toleransegrenser (og sine egne). Velger man å trå utenfor disse må man enten gå hele veien ut av forholdet, eller forholde seg til at det får følger for hva man får lov til etterpå. Og man må bevise at man er tilliten verdig. Det gjelder selvfølgelig begge veier.
(Sånn er det forøvrig overalt, driter du deg ut i en jobb må du jo jobbe hardere for å bevise at de skal beholde deg.... :rolleyes:)
Joda, det er snakk om tillit her.
Det kommer også an på hvor stort slingringsmonn "jobbkontrakten" gir deg. Jeg ser poenget ditt, men en del menn vil nok ikke finne seg i å bli "fratatt" privilegier for en slik filleting som en flørt.
Og så er det jo også et poeng at det virker som, ut fra hva trådstarter sier at HAN også vet han har gjort noe galt! Det er vel ikke snakk om å bestemme over noen, og jeg er overhodet ikke for noen konkrete ultimater. Men om han ønsker å gjenopprette tilliten utfra de premissene forholdet er basert på, så bør han vise det. Jeg vet alt om knekt tillit, og selv om jeg er over eksen min for lengst, så er jeg redd noe i meg har litt mer varige skader ... Jeg skulle ønske jeg kunne ha vært hardere på å uttrykke mine følelser og grenser langt tydeligere første gangen, det kunne ha spart meg for en del. Men man lærer så lenge man lever.
Jeg ville personlig satt et ganske stort skille mellom en flørt og at noen mailer hverandre og skriver om hvor mye de liker hverandre, i tillegg til å dra det til sexprat. Er det noe han/hun med vilje holder hemmelig, så er det fordi vedkommende skjønner det er feil. Å snakke og le sammen med noen på byen e.l er noe helt annet.
Det jeg reagerer på her er at det er snakk om åtte år, et velfungerende forhold, fremtidsplaner med hus og barn - og så alt i dass fordi man fjåser elektronisk med en dame.
Jeg forstår at toleransegrenser er forskjellige, men nå er det slik at trådstarter spurte om råd eller meninger - og det fikk hun ;)
Jo, jeg ser den. Og det er ikke så lett å gi råd heller, ettersom alle sånne situasjoner utarter seg forskjellig, dessuten har vi jo bare den ene siden av saken å forholde oss til. Jeg skal ikke komme å moralisere, på noen måte, men hva jeg erfarte preger jo min oppfatning av en sånn sak også, det kommer jeg ikke bort fra. Jeg tror uansett det viktigste nå er å kommunisere, få snakket skikkelig ut. Å føle seg utrygg i et forhold er drepen.
Og apropos kommentaren til Manne, for min del, min eks var grisesjalu, og ble rar og grinete bare jeg snakka med gutter han ikke kjente, så der hadde det nok ikke gått begge veier for å si det mildt ...
Jeg har faktisk gjort dette mot min mann, for mange år siden, før vi giftet oss og fikk barn. Spenningen hadde dalt litt, jeg var helt ny på dette chattegreiene og det tok litt av. Jeg følte meg SÅ bra når jeg fikk denne oppmerksomheten, spesielt av én type som ikke bare var rålekker men som også var veldig lik meg på mange områder. Vi snakket mye sammen på nettet og også etterhvert telefonen, og det ble ganske hett (uten at noe fysisk skjedde). Mannen min fant det ut til slutt, jeg sa ikke noe. Men vi avsluttet faktisk forholdet. Vi hadde også store fremtidsplaner, vi hadde vært sammen i ca. 5 år da dette skjedde.
Jeg forstod etterhvert hva jeg hadde ødelagt, og hvor dum og naiv jeg hadde vært og tryglet ham om å ta meg tilbake. Han ville ikke først, men til slutt ga han meg en ny sjanse. Jeg er sjeleglad for det, for nå har vi vært sammen i 13 år, gift i 7 år og har to flotte barn sammen. Alt dette kunne vært borte om han ikke hadde gitt meg den sjansen, pga. noe dumt jeg gjorde i all min naivitet og oppmerksomhetssyke.
Jeg føler veldig med deg, HI, men ikke gjør noe overilt. Snakk mye sammen. Det meste kan tilgis over tid om begge er villige til det og gjør sitt beste, og dere kan fortsatt få en flott fremtid sammen. Men ikke bli i et forhold der du ikke trives, selvsagt. Mulig dere trenger en pause, det kan jo også gi begge en liten vekker. :klem:
Og hvem ga han retten til å få bestemme over deg på den måten, samtidig som han tråkket over grensene selv?
Har funnet ut ganske mange ganger i livet... både når det gjelder kjærlighet og vennskap... at det spørsmålet faktisk kan være med på å sette ting litt i perspektiv. :)
Jeg takker for alle synspunkter. Det er viktig å understreke at vi er alle forskjellige, og det gjelder forhold også. Jeg ba om råd og kommentarer, og det fikk jeg. Jeg ville se hvordan andre ville reagere på denne saken.
Jeg vil ikke lett kaste 8 år i dass for dette, men jeg må finne ut hva dette betyr fra han sin side...om 8 år skal være viktig fra min side, så burde det bety noe for han også...noe han burde tenke på når han gjør noe som å flørte og ha sex prat med en annen dame.
Jeg tror ikke han hadde reagert stort anderledes om det var motsatt vei!!
De positive hos oss er at vi er flinke til å prate sammen....så jeg avgjør ingenting til vi har pratet ut.
Takk alle sammen for at dere deler opplevelser med meg. Det er ikke førstegangen jeg er brnet, men denne gangen sved det alvorlig!!!!
Ja, det kan du si. Det jeg vet nå, som jeg dessverre ikke skjønte den gangen, var at jeg nok ikke hadde nok selvverd til innse hva forholdet gjorde med meg, og jeg godtok mye jeg aldri burde ha godtatt fordi jeg ikke trodde jeg fortjente bedre. Heldigvis vet jeg dette nå. Og jeg er helt enig, det er en god rettesnor å speile det på den måten du beskriver.
Med det sagt, i forhold til hvordan tråstarter beskriver sitt forhold, så kan jeg se tilbake og være klar over at det i grunn ikke var så mye som var veldig velfungerende i de fem årene vi holdt sammen ... :o.
:klem: Samme her, bare at her var det sambo (vi var IKKE samboere da, bare kjærester) som sendte mail og oppsøkte andre damer... :p Men han sa at det ikke skjedde noe mellom ham og henne, og jeg valgte tro det og gav han ny sjanse etter at han fikk kniven på strupen etter et tilfelle lignende ditt. Nå har vi det nyyydelig sammen og har hatt det slik i et par år!
Ikke la bitterhet, skuffelse, tapsfølelsen etc stenge "døra" di! SNAKK sammen og hold døra åpen HVIS han viser tegn til å ville gå inn. Ikke tenk på å "straffe" ham på noe vis for det gjør nok bare vondt værre. Fortell dine innerste følelser og la ham se hvor lei du er deg..:dulte:
Vi må heller ikke glemme at gutter og jenter tenker forskjellig.
En gutt ser på "mentalt utroskap" som mindre ille en fysisk, mens jenter er omvendt.
Rent biologisk "skal" gutter spre sperm så godt det lar seg gjøre, mens jenter skal være kresne, da de teknisk sett får færre avkom enn hva en mann kan få. Menn som flørter følger "bare" sin naturlige drift, kan man si.
Uansett har jo ikke dette noen betydning, det som betyr noe er om man holder seg innenfor de grenser man er enig om! Utroskap, det er å gjøre noe parteren ikke aksepterer! Om jeg og min mann synes det er heelt ok å ha sex med andre, da er jo ikke jeg utro om jeg har det! Men om min samboer ikke takler at jeg snakker med gutter, og jeg godtar det, da er jeg utro om jeg gjør det.
Om du ikke liker flørting, og samboeren ikke er klar over det, er han da utro? Ja, greit, verden mener det, men det betyr jo ingenting!
Jeg hadde personlig satt huskjøp bittelitt på vent i påvente av å få situasjonen stabilisert over et par måneder. Kategoriser meg i vei, men når dere ikke er gift så kan et nykjøpt hus, om dette skjærer seg, bli et økonomisk helvete. Barn også, forresten. Om du ikke er interessert i å potensielt være alenemor til en liten baby.
Nå synes jeg du skal høre på meg, for jeg er en ganske reflektert ung mann som for et par år siden gjorde samme greia selv.
Jeg snakket med en eks (om man kalle hun det, var sammen ca 3 uker for 7-8 år siden) på nettet og praten gikk for det meste på komplimenter og blunkesmileyer.
Her er forklaringen (som ikke er en unnskyldning):
Jeg hadde det overhodet ikke all right i forholdet jeg var i (hverken med meg selv eller min daværende samboer). Jeg jobbet en jobb jeg ikke var spesielt glad i, kom hjem til ei som aldri viste at hun var glad for å se meg, fant meg i kjeft og utilrettet aggresjon. Det var utrolig behagelig for psyken og egoet mitt at ei søt jente faktisk gadd å prate med meg og sende noen winks og småflørte litt.
Jeg var selvsagt klar over at det hadde såret dersom samboer fant ut om dialogen, men min grense går ved det fysiske. Om jeg er i et godt forhold og dama får et kick utav å ha online beundrere (noe som med tidligere samboer var bortimot umulig) bryr det meg midt der sola aldri skinner. Dama som velger å bo med meg, legge seg på armen min hver kveld, dele livet sitt med meg får snakke med akkurat hvem hun vil for alt jeg bryr meg, så lenge vi har det godt sammen og det ikke skjer noe fysisk alá tradisjonell utroskap.
(Alle nyter litt oppmerksomhet, forskjellen er at omtrent hver eneste fyr på gata snudde seg etter henne, mens jeg skulle leve på den (totalt fraværende) oppmerksomheten jeg fikk hjemme.)
Så ja.. hun dro også denne tullete greia med at "emosjonelt utroskap" er værre en om jeg hadde ligget med noen jeg ikke følte for å prate med. Vet du hva? Da får hun legge all sminken, alle de sexy klærne, all hårstylingen og hoftevrikkingen hjemme og kjøpe sin egen øl på byen. Damer får unektelig oppmerksomhet fra oss dumme menn, og hvor enn mye dere forsøker å si at dere bare pynter dere for deres egen del.. vel, det føles bra å vite at man blir sett (og hørt)!
Det jeg gjorde var feigt og feil og smalt rett i trynet på meg når hun gjettet passordet mitt. Men, viktig poeng: For min del hadde det ingenting med utroskap å gjøre. Jeg forråtte henne ikke, jeg vet (som typen din sier) at jeg aldri ville stikket kjeppen i, eller så mye som holdt hender med ei annen dame når jeg er i et forhold. Jeg småflørtet litt over verdens mest anonyme kommunikasjonsform fordi det føltes bra og løftet humøret mitt, og tenkte ikke nevneverdig over det med tanke på den vanvittige oppmerksomheten og småflørtingen vi gutter stort sett må finne oss i når dama dresser og stasher seg opp for fest og byturer.
Jeg hører hva du har å si og ja du er reflektert, men jeg tror våre situasjoner er litt forskjellige.
Jeg og typen har det utrolig bra, ikke noe kjefting og smelling og surheter som venter på noen av oss når vi kommer hjem. Klart det kan bli småkrangel innimellom, men det er jo helt naturlig.
Dette er heller ikke en eks og kommunikasjonen er jo ikke begrenset til chat eller mail, men en dame han har ofte truffet når jeg ikke er tilstedet (hun tilhører en vennegjeng han besøker noen ganger) og som han skal treffe igjen om en måned eller 2. Og det var ikke bare komplimenter og smiley det gikk i, men det at de "likte hverander godt, og at det var bra de ikke bodde nærmere hverandre for da hadde det kanskje skjedd noe" og så gikk det over i hva de hadde gjort med hverandre i senga.
Jeg er helt for at man skal få flørte med andre. Det er jo gøy! Så lenge man vet hvor grensen går. Dette gikk over grensen!
Og det der med damer som kler seg opp for å få oppmerksomhet. Det er nå så...men husk at dette er lavkarbo...jeg er ikke akkurat verdens fineste dame som liker å kle seg opp og vise seg frem. Ikke enda i allefall ;)
Har selv vært i begge ender av en slik situasjon. For meg ga det en så selvfølelseboost på en dårlig "joggebuksedag" at samboeren min egentlig burde ha sendt vedkommende blomster ;)
Kanskje en slik episode fikk samboeren din til å tenke litt på hva han faktisk har? Og fikk nok en bekreftelse på at det er deg og livet dere har han faktisk vil ha videre fremover?
Vi jenter har lett for å lage litt rosenrøde bilder og selvsagt vil vi gjerne være den eneste jenta vår kjære noensinne ser på, dermed blir skuffelsen gjerne enda større når vår kjære viser seg å være et menneske som kan gjøre litt lite gjennomtenkte ting :)
Plastbox: Kan jeg bare stille deg et spørsmål. Stemmer din alder? For hvis den gjør det betyr det at den hendelsen du beskriver hendte da du var i et forhold som 16 åring. Syns ikke det er en passende sammenligning med denne historien som dreier seg om to voksne mennesker som planlegger hus, barn osv...
Alderen stemmer, er halvveis til 50 om et par måneder. Episoden skjedde for.. tja.. 2 år siden, og hu jeg snakka med på nettet var en 3-ukers "eks" fra 7 år tilbake. Hu jeg var sammen med da episoden fant sted bodde jeg med i 3 år.
Fikk litt dårlig tid når jeg holdt på å skrive det forrige svaret mitt, så vet ikke helt om jeg fikk frem noe poeng. Meningen var å si at enda jeg var i en totalt shitty situasjon så hadde jeg aldri kysset, tatt på eller på noen måte vært intim med denne personen. Det var bare flørting fordi flørting var spennende og et selvtillitsløft, og hvor enn mye det såret når eks-samboer leste det så var det innenfor mine (daværende) grenser.
Hun ble sett på og fikk oppmerksomhet hvor enn hun gikk, og jeg kunne ikke nekte henne det. Jeg fikk nada oppmerksomhet eller "løft" hverken ute eller hjemme, så det føltes bra å bare vite at jeg kanskje hadde en ny mail fra ei søt jente som faktisk gadd å snakke med meg ventende når jeg kom på jobb. Jeg unnskylder ikke oppførselen, men forsøker å forklare den. Hadde samboer ikke funnet ut om det hadde forholdet fortsatt å være akkurat slik det alltid hadde vært (men lettere for meg å holde ut gjennom den værste perioden).
(Ang. innholdet i mailene var vi vel omtrent på samme sted, jeg og typen din..:rolleyes: Stutete, dumme mannfolk..)
Dersom du og typen har vært sammen i 8 år og alt tilsynelatende går veldig bra så håper jeg ikke du kaster bort alt over noen mail. Snakk skikkelig med han om du ikke allerede har gjort det. Sjansene er gode for at han bare ville ha litt spenning i hverdagen og en liten sommerfugl i magen når han sjekket mailen, men at han uansett hva hadde holdt seg godt innenfor grensene for hva vi gutter stort sett tenker på som utroskap.
Joda vi har pratet godt ut, og det var betryggende å høre at han har også godt rundt med en kjempevond klump i magen fordi han trodde jeg kom til å gjøre det slutt.Jeg kaster ikke bort 8 gode år for ingenting, selv om jeg syntes dette var fryktelig vondt (og det vet han og er kjempe lei seg).
Jeg spurte om han ville latt være å dra på denne vennegjeng turen om jeg ba han om det, og det ville han. Jeg syntes han skal dra. Tror det er eneste måten å få testet dette fullt ut.
Om det skjer noe, så hadde det nok skjedd før eller siden uansett om han drar eller ikke, og da er det over og ut med forholdet vårt.
Om han har lært leksa si, så er det ikke et problem lenger, og jeg kan begynne å bygge ny tillit til han. Ikke søren om jeg skal begynne å si at han ikke får gjøre sånn og sånn fordi jeg er redd for utroskap. Da er jo forholdet vårt forandret totalt og jeg vil ikke ha det sånn.
Tror vi skal bare fortsette å snakke sammen og ta tiden til bruk. Jeg kommer sikkert til å få litt angst preioder i ny og ne :(, men jeg føler meg i allefall bedre nå som vi har pratet.
Takk for trøst og kommentarer alle sammen, :klem:det har vært utrolig deilig å "tømme" angsten ut her. :blomster:
Om han har driti på draget på mail, hvordan vet du at han IKKE gjør det når han er full og de er på tur?
Vet du at han vil være ærlig om han drar og er utro?
Jeg vet ikke hvem han er og hvordan han føler det, men poenget mitt er dette: HVORFOR trengte han å få foret egoet? Er det underernært? HVORFOR gikk han ikke til DEG får å få foret det?
Jeg er 41, har levd noen år, har gjort mine grove feil, og opplevd litt av hvert. Jeg synes det er mange spørsmål her som du trenger å få svar på.
En flørt i edru tilstand bør ende som flørt. Men i full tilstand kan en flørt gjerne ende der den IKKE skal ende, fordi man tenker" "who cares". Derav bondeangeren dagen etterpå.
Jeg tror nok at han elsker deg. Men det kan godt være at han er litt forelsket i andre samtidig. Mennesker er gjerne sånn, helt til man lærer å snu ryggen til sit eget ego, men for å gjøre det trenger man et par saftige lærepenger tror jeg.
Kanskje dere trenger kjøreregler? For eksempel ikke drikke alkohol ute på byen, når dere ikke er sammen? Gud hjelpe meg hvor mange som trår feil i fylla, det har jeg sett utallige eksempler på, men de parene lever videre i dag, pga "det de ikke vet".
Jeg vet det finnes en sjanse at han kan lyve til meg om det skjer noe på turen, men jeg tror faktisk ikke han hadde gjort det. Ut ifra våre prat så tror jeg faktisk ikke han vil holde tilbake med sånt lenger. Men som back-up plan så har jeg en som holder et øye med han på turen, noen han ikke vet om.
Jeg kan tenke meg at regler kan fungere for mange par...men for meg så kjennes det ut som begynnelsen på "slutten". Vi har klart oss i 8 år uten å måtte sette begrensninger for hva vi kan gjøre, og det er jo det som gjør at vi har et så avslappet forhold til hverandre.
Det der med å fore egoet...selv om han tok det for langt, så kan jeg på en måte forstå det. Om din partner forteller deg at du er vakker, så er jo det herlig. Men gir det ikke en ekstra kribling i magen om en ukjent hadde sagt det? Syntes ikke du det er deilig å få komplimenter av andre en din partner? Jeg kan være første til å inrømme at jeg liker godt når det skjer med meg. Men...jeg hadde ikke latt det gå noe lengre en flørting.
Jeg forstår at menn syntes at fysisk utroskap er verre en emosjonell, så da syntes kanskje ikke min partner at det var for ille, spesielt når han var full. Nå vet han!
Du har altså egentlig ikke begynt prosessen med å stole på at han ikke er utro. Edit: hvis du leter etter feil og signaler vil du garantert finne noe å henge deg opp i, spesielt en ivrig spion vil fortelle deg alt du vil høre.
Forøvrig må jeg si meg veldig enig med plastbox over her, men jeg skjønner du føler deg ført bak lyset.
Yay...jeg jobber med saken tro meg, men tillit er en vanskelig sak å bygge opp igjen.
Jeg leter ikke etter feil og det er ingen "ivrig spion" som du kaller det. Jeg vil bare kunne høre hva han har å si når han kommer hjem, og så ha det bekreftet av noen som var der.
Synes det ser ut til at du takler dette veldig bra jeg, selvsagt har du full rett til å holde et diskret øye med ham! Tillit er en følelsesak og ikke en fornuftssak og til stoler-på-følelsen er på plass igjen er det lov å være bittelitt skeptisk :)
Utrolig godt å høre hvor moden du er, det er virkelig håp for menneskeheten, hehe! =D
Dette med å sette regler og slikt bygger ikke tillit, det er (som du selv sier) begynnelsen på slutten. Selvsagt bør man være på samme nivå når det gjelder forholdsrelaterte "regler" men det er dere antageligvis allerede etter 8 år sammen. Han får dra på tur, får møte personen han har flørtet med, og du får beskjed om det skjer noe. Du hadde ikke stolt et gram mer på han om han hadde blitt hjemme, man må alltid utfordre seg selv litt for å lære noe og bli hakket bedre enn man var.
Synes det er helt riktig av deg å be han dra, men selvsagt holde et øye med han. Skal han bygge tillit igjen nytter det ikke at han sitter hjemme i sofaen hele dagen, han må ut og vise at han behersker situasjoner der du akkurat nå er utrygg på han. På den andre siden har han jo driti på leggen, så det er helt fair at du holder litt oppsyn med han (uten at han vet det selvsagt).
Lykke til videre, jeg håper av hele mitt hjerte at dere finner ut av det og at alt går bra! d(^_^)
Jeg har tenkt på dette, og jeg er nok, på et fornuftsmessig plan uenig med meg selv :o, altså angående det å møte denne jenta det er snakk om. Men så er jeg temmelig emosjonelt skada også :p. Jeg var ikke sjalu før jeg møtte eksen min, så jeg synes ikke det er enkle følelser å håndtere.
Ikke vær tåpelig.. måten å gjenvinne tillit er å fortsette livet slik det alltid har vært men faktum er at han har brutt tilliten og hun trenger en måte å bekrefte at tillitsbrudd ikke skjer igjen i starten ellers er hun jo bare dum.:rolleyes:
Forholdet hadde vært dødt dersom hun sa "bli hjemme der jeg kan holde øye med deg 24/7, eller stikk for godt".
Forøvrig har jeg lært at man alltid skal anta at noen kjenner noen som kjenner noen, og alt man gjør kommer tilbake til en i en eller annen form.. Norge er et lite land!
Jeg er nok ganske enig med Ignite, men jeg vet at jeg er ganske ulik mange på dette området. Jeg har ikke noe i mot at kjæresten min flørter med andre på nett på den måten, om han skulle gjøre det. Tvert imot mener jeg at en slik flørt ofte kan gi glød til et allerede eksisterende forhold. Og det er langt fra å flørte til å være forelsket i noen. Så om min kjære føler behov for å chatte med andre på den måten, får han lov til det. Med fare for å fremstå som overlegen: om han skulle gå fra det og til å være utro ( og med utro mener jeg å gå utover de grensene vi har satt for forholdet vårt) er det hans tap. (joda, selvsagt mitt også om så skulle skje, men jeg har temmelig god selvtillit ift hvorfor han har valgt meg, så jeg ser ikke helt hvorfor han skulle ønske å være utro)
Som mange har vært inne på er det temmelig normalt at man fra tid til annen blir betatt av andre mennesker. Det handler ikke om at forholdet man er i er dårlig, det er rett og slett normalt. Jeg tror nok at de fleste har hatt hete drømmer om en annen person enn sin kjære og fra tid til annen følt kribling i magen ved tanken på en annen person enn den man er sammen med, selv om man er i et flott forhold fra før. Og det er også normalt. Er det også å være utro? Jeg mener nei, men jeg liker ikke ordet "emosjonelt utroskap".
Nå skal det sies at jeg synes det er viktig at man er ærlig om seg og sine følelser, i den forstand at hvis man personlig har problemer med at kjæresten gjør slik eller slik, må man selvsagt si det. Man skal ikke gå på akkord med følelsene sine og tillate ting fordi man er redd for å miste vedkommende. Og hvis det er slik at man er temmelig ulike mht hva man ønsker å sette som begrensninger for forholdet eller ikke, kan det rett og slett være at man ikke passer sammen.
Jeg tror også at en ting fort kan vokse og bli et større problem enn det er, fordi man har dårlig selvtillit selv. Det har jeg erfart selv. Jeg sier ikke at dette gjelder TS, men jeg skjønner bare ikke hvorfor dette bør bli et så stort problem når forholdet ellers er fint og flott.
Og jeg er svært i mot å holde den andre personen under oppsikt og spionere gjennom andre. Enten får man stole på hverandre, eller ikke. Og da bør man også være ærlig om det og si at "jeg kjenner at jeg ikke har tillit til at du vil klare å holde deg på matten på den turen" fremfor å si "jo da, det er greit at du drar" , mens man selv sitter hjemme med vondt i magen og tekster sin venninne hver time for å høre hva han sier og gjør.
Jeg personlig ser ikke på det å flørte med en annen person på nett som utroskap i det hele tatt. Men det må nevnes at jeg er veldig lite sjalu.
Jeg har vært sjalu en gang, fordi jeg var i et forhold på en tid hvor jeg hadde ekstremt dårlig selvtillit samtidig som han løy hele tiden. Så lenge man stoler på noen, ser jeg ikke hvorfor man skal være sjalu.
Jeg har også vært i et forhold som var den andre veien, hvor han var ekstremt sjalu og ikke ville tillate meg å spise middag med bestekameraten min en gang. Det gjorde at jeg følte meg fanget og kontrollert og det tok knekken på forholdet temmelig fort.
Så lenge han ikke har gjort noe galt ( og jeg mener at det å flørte på nett ikke er galt) og så tydelig viser at han er glad i deg, synes jeg du skal forsøke å stole på ham og glemme dette. Hadde han møtt vedkommende og gått til sengs med henne hadde det vært noe annet, men det har han ikke gjort. Jeg synes dere skal fokusere på det fine forholdet deres faktisk har, og ikke la dum mistenksomhet over en filleting som dette ødelegge alt sammen.
Hvordan kan det gi glød å vite at den man deler livet med foretrekker spenningen i et anonymt nettbekjentskap framfor deg? Å vite at han sitrer i spenning over mailer på en maskin fremfor å glede seg til å komme hjem til deg?
Og hvor går grensen for når flørting går over til fasinasjon og videre derfra? Og hva er poenget med et slikt forhold hvis man ikke ønsker å ta det videre? Før eller seinere vil man lure på hva man går glipp av og om gresset er grønnere på den andre sida....
Jeg mener at i det øyeblikket man har større behov for å holde kontakt med noen på nett/melding/FB e.l enn med den personen man har valgt å være sammen med har man et problem i forholdet. Jeg har mye større problemer med å akseptere at den jeg er sammen med flørter med andre (samme person flere ganger) enn om han hadde hatt ett feilsteg og havnet i seng med noen. For meg er følelser og sex to veldig forskjellige ting som ikke har noenting med hverandre å gjøre, så et fysisk feilsteg (hvis det var engangsforeteelse med en ukjent) betyr jo ikke noe sammenlignet med et "egoboost" som opptar tanker og hjerte i timer og dager.... :o
For meg er en flørt en flørt, og ikke noe som automatisk vil lede til utroskap. Å si at en flørt før eller senere vil lede til at man ønsker å gå hele veien, blir for meg det samme som når de voksne sa at vi ikke måtte begynne å røyke for da var veien kort til hasj og tyngre stoffer.
Det ene utelukker ikke det andre. Man kan ha en temmelig spennende og glødende forhold selv om man også flørter med andre på nett. Å flørte med noen på nett betyr ikke at forholdet man har hjemme er dårlig eller at det mangler noe. Bare ta TS som eksempel: hun skriver jo vitterlig at de har et helt supert forhold og at det aldri har manglet noe der.
Man kan fint dele tanker med andre på nett OG glede seg vilt til partneren kommer hjem slik at man finne på mye moro sammen ;)
Hvordan det kan gi glød? Jeg får et kick av å vite at andre har lyst på kjæresten min og omvendt, eller at han flørter med andre. Og det samme gjelder han.
Jeg synes det er synd at man automatisk trekker en slutning om at et forhold er dårlig når en av partene eller begge flørter med andre på nett.
Jeg kan anbefale boken "Erotisk Intelligens" av Esther Perel om du har lyst til å lese flere tanker rundt dette.Men hun er ikke den eneste som sier dette. Flere sexologer er klare på at en flørt kan skape glød i et forhold, det er ikke ensbetydende med noe mørkt og farlig.
Jeg kjenner f.eks noen som lever i såkalte åpne forhold, hvor de har andre partnere ved siden av den de er gift med. De få gangene de har vært åpne om slike ting, har folk automatisk trukket konklusjonen om at de må ha et dårlig forhold siden de er nødt for å ha sex med andre.
Vi i den vestlige verden i dag er veldig indoktrinerte i tanken om "et forhold = en partner som vi deler alle tanker og følelser med", alt som faller utenfor dette blir fort sett på som et bevis på at noe er galt med forholdet. Det synes jeg personlig er trist. Igjen anbefaler jeg Perel sin bok, hun skriver veldig godt om dette. www.svd.se/nyheter/idagsidan/sexrelationer/hemlighet-ger-naring-at-sexlivet_613617.svd
Jeg er enig i at følelser og sex er to forskjellig ting, der er vi helt på linje. Men som jeg skrev i mitt forrige innlegg: en flørt betyr ikke at man har andre følelser for den man flørter med enn f.eks begjær. En flørt betyr ikke at man er forelsket. Og det å bli betatt av noen er som sagt noe jeg mener er såpass normalt og noe som vi alle vil oppleve flere ganger, selv når vi er i et forhold som er godt.
EmilyB, jeg er også glad i flørting, det har jeg nevnt flere ganger tidligere i denne tråden her. Det har aldri vært noen problem for oss. Og jeg driver ikke med overvåkning og spionering på min partner, og tenker heller ikke begynne med det nå. Vi har en felles bekjent som kommer til å være der han er, og jeg syntes det er helt ok at den personen kan fortelle meg at alt har vært gått greit første gangen min partner treffer denne dama igjen etter de hadde sin flørt (som du liker å kalle det).
Hvor går grensen for flørt? Han tråkket over grensen da han gjorde noe som han ikke hadde likt at jeg gjorde mot han. Syntes det er en grei målestokk.
Hele poenget her er om begge parter må være enig i flørting, åpne forhold osv, ellers fungerer det ikke. Det er bare fint, EmilyB, at du er en sånn person, og er sammen med noen som føler det på samme måte. Det betyr ikke at det er rett for alle andre. Det er noe mann må finne ut av selv.
Ignite; tror det navnet kler deg godt. Virker som en liten "firestarter" :D
Det som er morsomt er at det virker som du syntes jeg er skurken fordi jeg nå ikke blindt stoler på han og at jeg vil passe på at jeg ikke blir ført bak lyset etter å ha fått en knekk på tilliten. Det blåses jo ut av all proposjon når det snakkes om spionering.
Hvert par må finne hvor grensen er for de og svært mange har ikke hatt den praten før en av partnene sitter der såret over hva den andre har gjort.
Det gjør utrolig vondt å føle seg sveket og tilliten får en knekk. Bruk den til noe positivt og finn ut hva som er grensen for dere og hva som ikke er akseptabelt i forholdet. Det vil ta tid å få full tillit igjen og det må jobbes med, det kommer ikke av seg selv. Du må og velge bort mistenksomme tanker, du er selv ansvarlig for tanker som løper løpsk nå i etterkant, samtidig som man ikke skal sette på seg skylapper og være totalt blind.
For meg er grensen at alt du ikke kan gjøre foran partneren din, det ska du ikke gjøre foran partneren din og sende slike eposter er definitivt ikke noe man gjør i min verden.
Hvorfor drar han på den turen etter det som har skjedd? Her mener jeg at han burde ha avstått fra turen og forstått det helt av seg selv at det ikke er tidspunktet for å dra på tur med samme dame som han har hatt en epostflørt med.
Er mann, men mest enig med de siste damene her, Carisma for eksempel.
Det denne fyren har gjort, med vitende og vilje, er jo å tråkke over streken, så det er jo han som bærer byrden her. Men hvert forhold er jo dynamisk, det utvikler seg over tid, noen ting er vonde, andre gode. Og alle forhold må jo finne sine grenser og regler.
Det er greit om noen hadde flørta med min samboer, men hadde han prøvd seg på mer fysiske ting, ville han hatt et akutt behov for flyambulanse. Det er visse grenser som henger sammen med de verdiene vi skaper. Alle mennesker har forskjellige verdier, og det kan se ut som om mannen i dette forholdet er i behov for å endre sine verdier?
Jeg kan tilgi om en jeg er glad i gjør en feil i "fylla" og havner i gal seng. Men ikke om samme feil blir gjort i edru tilstand. Men her er det jo snakk om følsesmessig utroskap, og det er for meg langt verre. Er helt uenig med Ignite, som jeg synes forfekter veldig tradisjonelle "mannlige" verdier.
Nå er jo også jeg helt ute av takt med de verdiene, jeg går aldri på pub, er aldri ute med gutta (har ikke behovet) og liker ikke motorer :)
Men synes trådstarter takler dette på en bra måte, hun tenker faktisk rasjonelt inne i dette føleseskaoset som oppstår når sånt skjer. Alt kortslutter jo inne i deg når du oppdager sånt, så all ære til deg for å ta tak på måten du har gjort deg på - og ja - jeg synes det er greit at fyren din får en overvåker på denne turen. Har han brutt tiliten på måten han har gjort - hva annet kan han forvente? Om han synes du bryter tiliten på den måten, så står dere jo likt, og du ville jo ikke hatt behovet for det om ikke han hadde startet med tullet?
Mitt poeng, som jeg også skrev i mitt første innlegg er at man ikke skal gå på akkord med følelsene sine. Det at du i det hele tatt føler behov for å spørre en annen person om han har holdt seg på matta, viser at du ikke stoler på ham. Og det kritiserer jeg deg ikke for. Men da synes jeg også at du skal si det rett ut til ham at du føler det slik og ikke involvere andre som kan holde ham under oppsikt ( beklager om jeg provoserer deg når jeg skriver deg, men jeg leser det sånn). Jeg har ikke noen sans for at man skal trekke inn tredjepersoner sånn når man opplever et problem i forholdet.
Jeg synes som sagt du skal si rett ut at du ikke er komfortabel med at han drar, og det har han også gitt uttrykk for at han forstår. Det er langt viktigere at dere kan bruke tid sammen og forsøker å bygge opp tillit, enn at han på død og liv skal reise på tur når det ikke føles godt for deg.
Det andre poenget mitt var at jeg ikke tror han er noe mindre glad i eller tiltrukket av deg fordi han har flørtet med noen andre på nett, og at det ikke betyr at det er noe galt med deg eller forholdet deres.
Neida du provoserer ikke :o, det er bare et sårt tema for meg akkurat nå, og jeg hater å bli sett på som en som sender noen for å spionere og overvåke typen. For jeg misliker sånt sterkt selv :(
Ja jeg kan jo ikke si at jeg stoler på han fullt ut, selvsagt ikke så kort tid etter dette har skjedd. Jeg har forklart for han situasjonen og hvordan jeg føler ting, og uansett om jeg kommer til å være litt nervøs når han har reist (selv om han forsikrer meg om at ingenting vil skje) så vil jeg at han drar. Get back on the horse som de sier :D
Har tilfeldigvis en venn som også skal være der og har bare bedt om å få høre om det skjer noe. Har forstått at mange ser på dette som overvåkning/spionering osv, mens selv ser jeg det som et sikkerhets nett.
Du fant mailen hans i utgangspunktet. Han hadde kanskje glemt utskriften på komoden? Jeg synes du virker oppegående og veltalende, men det er kun din oppfatning av hvordan ting er som du forer oss med. Du må gjerne rasjonalisere dine avgjørelser i plenum, men det er to sider av denne saken; basert på mine egne erfaringer er ikke ting så rosenrøde som du gir uttrykk for (utover denne ene forferdelige blemmen han har gjort da)
I din situasjon, Pangolina, hadde jeg gjort nøyaktig det samme!
Ikke for å spionere, men rett og slett for å sjekke at typens historie faktisk matcher virkeligheten. Så kort tid etter det som faktisk er et stort tillitsbrudd bør han heller ikke forvente annet.
Selv om han nå drar på denne turen, og kommer hjem og hevder at ingenting har skjedd - ville du stolt 100% på han da? Mest sannsynlig ikke, selv om han snakket aldri så sant.
Å få bekreftet at han snakker sant vil nok være til hjelp for deg i gjenoppbyggingen av tilliten.
Han kunne like gjerne ha printet det ut og lagt det på bordet ja...han var full da dette skjedde og gikk til sengs uten å stenge av maskinen. Det stod der klart og tydelig for neste mann som skulle bruke maskinen...og det var meg.
Ikke alle driver og snoker i mailer og FB til partneren, men fra din litt små-sarkastiske tone så vil jeg jo tro at du har vært bort i det en del.
Det er klart jeg kan bare gi min oppfattning av saken...jeg kan jo ikke snakke for han. Hele poenget med denne tråden var å få luftet ut mine følser og tanker og se hvordan andre reagerer på det. Jeg sier ikke alt jeg gjør er rasjonelt og rett, jeg prøver bare å jobbe meg gjennom dette. Først med meg selv og så med min partner.
Men er forholdet da liv laga? Merk at jeg nå skriver generelt: i det øyeblikket jeg ikke føler jeg kan stole på min partner lenger, ville jeg ikke blitt i forholdet. Det hadde jeg ikke orket. Jeg har vært der en gang, og aldri mer.
Som andre har vært inne på: Man blir nesten nødt for å bestemme seg for om man ønsker å stole på vedkommende og ta det derfra. Klarer man ikke det, er jeg som sagt der som jeg skrev i mitt forrige avsnitt. Det skaper mange ukoselige situasjoner om man alltid skal gå rundt og betvile det partneren sier og bli nødt til å forhøre seg med andre for å høre om han snakker sant fordi man ikke kan stole på det selv. Jeg mener at i det øyeblikket man føler behov for å få bekreftelse fra en tredjepart på at partneren din snakker sant og ikke lyver, er det noe som ikke er helt som det skal.
Jeg forstår at man har vanskelig for å stole på noen etter det man opplever som et tillitsbrudd, men man må som sagt bestemme seg for om man vil gi vedkommende en sjanse og da faktisk mene det man sier og forsøke å stole på vedkommende. Om kjæresten min hadde sagt til meg at han stolte på meg, for så å føle seg nødt til å gå til venninnene mine for å forsikre seg om at jeg ikke gikk bak ryggen hans, ville jeg ikke følt det noe bra i det hele tatt.
Kan man noengang stole 100% på noen? Kan man stole 100% på seg selv? Har du aldri gjort ting som har overrasket deg selv og vært ulikt din vanlige handlingsmåte? Alle handler mot sin natur innimellom, og man kan derfor ikke stole på noen.
Jeg har mennesker jeg stoler hundre prosent på og det er jeg glad for. og en av dem er kjæresten min. Jeg hadde som sagt ikke orket å være i et forhold med noen jeg ikke hadde hundre prosent tillit til.
Ja, i flere situasjoner stoler jeg hundre prosent på meg selv, som når det kommer til det å være i et forhold og vite at jeg ikke vil gå utover de grensene man har satt for forholdet. Selvsagt kan jeg ikke spå om fremtiden, det kan ingen, men det handler jo litt om selvinnsikt og å kjenne seg selv.
Jeg tror at av og til må man bare kaste bort all tvil og usikkerhet og bare ta et valg om å stole på noen, SELV om vedkommede tidligere har såret og især hvis vedkommede sier at det ikke skal skje igjen.
Du har nok rett, det er bare ikke så lett akkuratt nå :(
Jeg regner jo med at vennen min som er der hadde sagt ifra om partneren gjorde noe uansett om han visste om dette eller ikke, så om han er bare litt ekstra oppmerksom syntes ikke jeg er så forferdelig.
Skjønner at jeg er utrolig lite "fleksibel" for jeg hadde blitt sykt fornærmet, lei meg, tvilende og forbanna om samboeren min hadde flørtet med noen andre. Være seg om det er over nett, på byen, på butikken eller hvor han måtte velge å gjøre det.
Og jeg stoler 100% på kjærsten min og hadde jeg ikke gjort det så hadde jeg ikke vært sammen med han gitt. Man kan da få det mye bedre enn sånn "helt greit" når det gjelder kjærligheten..
Vi har en veldig grei åpenhet om hva vi tåler og hva vi ikke tåler.. og vet veldig godt hva som skjer om noen skulle tråkke over den. Synes overhodet ikke det er mye å forlange at man skal respektere hverandres grenser på den måten. Klarer man ikke det så bør man jo være singel.
Er enig her..
Jeg mener at det er uakseptabelt det han har gjort. Etter min mening har han vist at han kan være en person som søker noe hos andre. Å "falle" for /bli begeistret for/ betatt av en annen person kan nok sikkert skje de fleste. Poenget er HVA man gjør med det! Å i ditt tilfelle har han vist deg at han faktisk ikke styrer unna, men oppsøker/oppretter kontakt og spiller videre på det! Kjenn godt etter hvordan din tillit til han kommer til å bli etter dette: kommer du til å klare å glemme det helt? Kommer du aldri til å snoke litt på hans tlf/mail? Kommer du aldri til å være urolig når han er "på egne turer"? Kommer du til å vite i ditt hjerte at det er deg han elsker? Hva er det du setter mest pris på i samlivet deres; tryggheten, humoren, eller noe annet? Hvis du med hånden på hjertet kan si at du stoler på ham i fremtiden har dere kanskje mye godt i vente. Hvis ikke er jeg redd for at du kommer til å få mange urolige stunder.. Greit at alle kan trø feil, men..
Det er helt tydelig at vi er veldig forskjellige når det kommer til temaer som dette :o. Og det er i grunn greit. Selv kan jeg ikke forholde meg til uttalelser som "bestemme seg for å stole på noen igjen", sånn er jeg. For meg er ikke tillit en udelt fornuftsbasert ting, men like mye om ikke mer følelsesmessig, noe sånt kan jeg ikke bestemme meg for. Det er noe som må bygges opp igjen, og føles absolutt hel igjen før den er tilstede. For meg ville det vært helt umulig å ta en avgjørelse på om jeg kunne stole på en partner etter en episode som dette, ikke minst i dét den er så fersk, det hadde innebært innsats og tid. Men igjen, vi er ikke like, dermed er det heller ingen av våre råd som blir absolutte, sanne eller riktige, og jeg håper for din del, Pangolina, at du finner ut hva som er rett for deg, ut fra hvem du er, hva du kan tolerere og hva du faktisk er verdt :). Jeg ønsker deg virkelig kun det beste, uansett utfall! :)
Ja, men å ta en avgjørelse om å PRØVE å stole på noen igjen, det går selvfølgelig an. Men å skulle bestemme meg for at jeg stoler på noen, blir for meg som å bestemme meg for at jeg ikke har følelser for en person lenger, selv om det sikkert hadde vært uendelig praktisk. But no can do :o.
Så bare at denne dukket opp!! Nå er vi gift! Jeg kunne ikke ha funnet en bedre livsledsager.
Vi opplevde så mye tull og fjas til å begynne med at vi nå har kommet frem til at det ER oss.
Jeg merker hver dag at han fremdeles prøver gjøre opp for det han gjorde for mange år siden. Men han trenger ikke det. Jeg elsker ham og han elsker meg. :love:
Vet du, jeg syns du takler dette veldig reflektert og flott. Et sånt brudd i tilliten er ødeleggende, så det er slett ikke rart at du syns det ikke er så lett. Flott at dere prater godt sammen, det kan berge forholdet. Rent personlig, så hadde jeg nok ikke tillatt at gubben tok den turen, men det er meg. Vi er jo alle så forskjellige og har forskjellige grenser! Det blir ekstra tydelig i denne tråden, syns jeg. Dere to bør kanskje finne ut i fellesskap hva som fungerer best for dere! :klem:
:lol: Å huff, ikke lett å ha hodet med seg, alltid! :) Men, vi får håpe det, ja!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
