Jeg fylller på med karber til frokost og lunsj i form av valnøtter, tomat, en paprikabit eller en bit ukokt broccoli (jeg er ikke glad i å lage mat om morgenen). Så mye karber er det jo ikke i dette, men det er gjerne til middag det er helt uproblemtisk å få i seg karber for min del (hvitløk f eks).
:)
Takk for svar.
Joda, brokkoli og blomkål og alle de andre godisene var på middagsfatet i dag!
Det er blitt fast på menyen, det - så jeg tenker at karbene har klatret endel siden i formiddag. :)
Det kan være at du ikke spiser nok?! Det er i hvert fall veldig klassisk, at man får i seg for lite mat, eller fett i maten. Mange opplever at om de spiser mer fett så får de mindre sug etter søtt på kvelden, en neve nøtter eller en bit ost kan være vel så bra som te med suketter, i en overgangsperiode, ikke alltid så lurt å bytte ut sukker med annen søtning, særlig i starten. Ellers kan du prøve krom-tabletter, det skal kunn hjelpe på søtsug :).
Og takk igjen.
Jeg elsker te. Og det hjelper veldig for søtiveren min, altså.
at jeg blir full i magen og ikke spiser noe mer i løpet av kvelden.
Mer fett? Hmm.. føler at jeg spiser i overkant - men det er sikkert den gamle skrekken som henger igjen. Fettskrekken. ;)
Ost til frokost
Ost og rømme til salat til lunsj
fløte, rømme og smør til middag
Kan det blir mer??
Jeg ser at vekten min går nedover. 0.5 kg på en uke. Det er riktig vei - men det er en laaaangsom vei!
Kanskje prøve å kutte fløten en stund. Det tror jeg jammen jeg skal prøve...
Jeg kan ikke spise fløte overhodet. Slår seg akutt på magen ... Men det er meg, da. Syrnede melkeprodukter og moden ost går greit i små mengder.
Men halvkiloen i uka, det er jo perfekt! Tenk på at huden og hodet også skal henge med i løpet :). Jeg går i snitt ned mindre enn 400 gram i uka, og det synes jeg er supert, for da klarer jeg faktisk å registrere forandringa også :).
Det kan være at du spiser litt lite ja. I starten kan du godt hive i deg 2500 kcal og likevel rase ned i vekt, om mesteparten av de kcal er fett. Fett KAN ikke lagres om du ikke inntar særlig med karbo ved siden av. Fett MÅ også være mye i begynnelsen, om du skal trigge ditt primitive forbrenningssystem, som setter igang når du dag etter dag inntar mye fettholdig mat. 10-14 dager med mye fettrik mat gjør at kroppen girer om forbrenningen, og starter å sløse med fettet. Det kan du dra nytte av, og forsiktig kutte ned da, og kroppen vil da bare fortsette å brenne sitt eget fett i flere uker, før det stopper opp og "kjenner etter" om det har nok til denne "sløsingen". Vi merker det som et platå - vekten stopper å synke. Da kan du starte med å øke fettinntaket igjen osv osv. Store mengder fett vil også fjerne søstsuget som regel. Om jeg går på under 20 gram karbo forsvinner mitt søtsug, men nå som jeg ligger på 50 gram, har jeg det. Men psyken min forteller meg at det ikke er bra med søtsaker for kroppen, så jeg spiser heller en tomat og litt paprika om det skal være. Eller en liten kopp bringebær med mye fløte. YUMMY :)
Det er helt sant Photobscura!
Man skal bli vant til tanken på å være slank, huden skal være med på leken og det tar rett og slett litt tid å kvitte seg med 20 kg! Det er ikke til å sneie under en stol. Og det kan føles ganske så kjedelig, i og med at man bruker MYE tid og krefter dagen lang på dette prosjektet. Man vil se resultater Nu! Føle at det man gjør er riktig og at man er på rett vei.
Så ja. Du har helt rett. :)
Jeg prøver meg en uke uten fløte. Jeg har en følelse av at det stopper det hele opp for meg..
Bare hyggelig! Og jeg lover deg, at om du blir en stayer på et lavkarbokosthold i en eller annen form (det er jo forsåvidt i grunn den eneste måten å beholde vekta på ved "endt løp") så vil dette bli en vane god som noen. I starten er det en stor omstilling, men det går seg til, og etterhvert blir det å spise alt annet enn brød, ris, pasta, frukt og godteri like vanlig for deg som å knytte skolissene! :)
Selv med mitt langsomme vekttap så blir jeg fortsatt forundret når jeg står der og må kjøpe klær helt ned i 38, som sagt så har jeg vært overvektig så godt som hele livet, og alltid følt meg litt på siden mtp klesvalg, og når jeg har, dumt nok, sammenlignet meg med "alle andre". Men jeg begynner å virkelig innse at jeg i dag er temmelig "normal" :p.
:)
Herlig svar. Mye god info her!!!
Det er jo psyken man må jobbe hardest med. For sulten er man jo ikke på denne kuren.
Tanken på noe søtt etter en deilig middag.. Suget er reelt, det - men man må da være OBS på at søtsuget er mye mindre enn psyken og viljestyrken. I allefall akkurat nå! ;)
Da jeg skulle slutte å røyke for noen år siden, snakket jeg med en dame som jobber i Røde kors. Hun ledet " røykesluttekurs".
Hun lærte meg at røykesuget, selve suget som dukker opp innimellom - det varer KUN i 15 sekunder.
Klarer du å stålsette deg de 15 sekundene, avlede, hoppe opp og ned, hva som helst - så vil disse sekundene blir ferre og ferre for hver gang man ikke gir etter.
Ene dagen varer suget 15 sek, neste dag 14 sek.. til slutt... 0 sug!
Og med den tanken i hodet så var det null problem å slutte å røyke.
Så herfra varer søtsuget mitt i 15 sek! :)
:boxing:
Spennende! Jeg har ikke selv planer om å slutte å røyke, men jeg har for første gang på mitt 17. år som røyker tenkt at det er på tide å kutte ned, ettersom jeg har blitt en skikkelig superkjederøyker etter at jeg ble sykemeldt for snart to år siden, og bevilger meg maks én røyk pr klokketime. Det går overraskende fort over det suget, og jeg er en real koserøyker. (På sikt skal jeg nok slutte, men akkurat nå handler det bare om å få kontroll over nikotinbruken).
Ellers var min erfaring den gangen jeg la om kostholdet for snart fire år siden, og det til tross for at jeg ikke spiste SÅ mye godteri at suget varte i ca fjorten dager. Jeg dempet det med babybell, paprikaskiver eller en neve nøtter. Jeg ble overrasket over hvor hardt det satt i, men så lenge jeg bet tenna sammen, så kom jeg gjennom det, og nå er det så godt som permanent fraværende :). Hang in there!
Skjønner deg godt!
Jeg hadde selv et intenst kjærlighetsforhold til mine Marboro lights! Intens lidenskap! hehe..
Man skal være veldig klar og virkelig ha lyst! Litt som dette kostholdet og vekttapet vi holder på med!
Hvis man virkelig vil er ingenting noe problem!
(av ting man kan styre, vel og merke!)
Du har vært helt fantastisk flink, altså! :)
Jeg håper du tenker ofte på det! Dette har du klart. På egenhånd.
Det krever mye å gjennomføre en slik prosess. Sier mye om deg, tenker jeg! :)
Str 38 er mer enn normalt, skal jeg si deg. Jeg vet godt hvordan det er å alltid sammenligne seg med andre. Har brukt mye valuble time på det gjennom dette 32 år gamle livet.
Alle andre er så fine. Det ser så lett ut. De sveiver gjennom dagen uten bekymringer og uten å sjekke at bilringene er innenfor genseren og alt det der.
Etter noen år med tilstedeværelse på denne planeten, skjønner man etterhvert at de også sammenligner seg. Om det er klær eller bil eller karriere eller barn eller kul eller pen eller store føtter eller god lukt og dårlig lukt og hus og hjem og det meste!
Ganske stressende dette livet, i grunn! ;)
Nei, jeg har sluttet å stresse. For meg er det så viktig å kjenne etter på det man har. Småting er småting. Livet er skjørt og vi er heldige som er så oppegående som vi er ! ;)
Takk for det! :) Ja, vi har alle vårt å slite med. Jeg har brukt nesten fire år på et samlet vekttap på drøyt 23 kg, og det har ikke alltid vært like lett, med livsstilssykdommer som har lagt kjepper i hjulene. Nå er jeg så latterlig nære målet mitt at jeg i grunn har kastet alle komplekser på båten og lever livet med kroppen min til fulle, og de siste kiloene blir nesten bare en helforsikring om at fettprosenten min er lav nok til at jeg ikke behøver å bekymre meg for helsa mer.
Jeg tenker ganske mye på det, faktisk! At jeg har et nytt liv nå, og venner påpeker det også ganske ofte, hvor mye jeg har forandret meg, ikke bare i størrelse, og det gjør meg stolt og glad! Jeg har levd for mange år med et syn på meg selv som "abnormal", og uansett hvor alternativ jeg er og har vært på så mange områder i livet, så føles det bare så ubeskrivelig velkomment å være mer eller mindre "normal" eller "vanlig" akkurat når det kommer til kroppsstørelse :).
Det er jeg faktisk helt uenig i. Jeg slutta å røyke fordi jeg lurte på hva som egentlig fikk meg til å tenne den neste røyken, og hva som skjedde hvis jeg lot være. Hadde egentlig ikke tenkt å slutte engang, men etter å ikke ha røyka på 3 uker fant jeg ut det ble for dumt å begynne igjen. Men det gjør at jeg fint kan festrøyke, fordi jeg vet veldig hva som psykisk gjør at jeg tar en røyk.
Når jeg får enormt med søtsug, noe som jeg tror varer livet ut ;) Så tok jeg meg et glass med Fun Light saft. Det tar mye av søtsuget vekk. I tillegg drikker jeg mye te =)
Det er sant. En skikkelig frokost og deretter separate måltider virker også bra for meg som avvenning fra kontinuerlig småspising.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
