Serenio sa for 15år siden:

Dette er et tema det er vanskelig å snakke med leger om fordi de er så fastkjørte i sitt lavfett/høykarbo-opplegg. Min fastlege er egentlig overraskende positiv til LCHF, særlig etter at jeg gikk ned 20 kg. Men ingen av legene jeg har rundt meg (endokrinolog, indremedisiner, nevrolog, ME-spesialist, hematolog) har skikkelig kunnskap om kombinasjonen ME, fedmekirurgi (duodenalswitch i mitt tilfelle) og LCHF. Derfor denne posten her, kanskje noen kan hjelpe meg å tenke høyt?

Altså. Jeg ble operert for 7,5 år siden, gikk ned fra 180 til 90 kg. Etter noen år gikk jeg opp igjen 20 kg, men fra september 09 - mars 2010 gikk jeg ned igjen de 20 kiloene jeg hadde gått opp med temmelig strikt LCHF, var i ketose hele tiden. Min operasjon innebærer stor grad av fettmalabsorbsjon - mye større enn den mer kjente varianten, gastric bypass. Den restriktive magesekk-delen er helt normal igjen hos meg nå. Det er testet ved røntgen.

Jeg antar at mitt problem er at strengt LCHF med mye fett gjør at fordøyelsesystemet mitt sender maten så fort ut igjen at næring ikke tas opp. Har sett bevis for den abnorme hastigheten når jeg har spist ting jeg kan kjenne igjen ved å se i doskåla, for å si det rett ut. Vi snakker noen få timer altså. Det virker som mer karber drar ned hastigheten.

Jeg har dessverre fått ganske heftig mangel av fettløselige vitaminer og de fleste mineraler. Selv om jeg tar vanvittige mengder med ulike kosttilskudd, tar jeg dem åpenbart ikke opp i den mengden jeg trenger. Jeg har utviklet sekundær hyperparathyreoidisme, jernmangelanemi og B12 mangel. Jeg får nå jern intravenøst (etter mye kjemping mot systemet) og B12-sprøyter setter jeg selv, men D-vitaminmangel er i ferd med å gjøre meg osteoporeøs (også sjekket med bentetthetsmåling). Etter råd fra den spanske kirurgen som opererte meg prøver jeg nå å finne alternative D-vitaminkilder (bl.a. ampuller til injeksjon importert fra utlandet).

Tenker jeg riktig at jeg må finne en balanse mellom akkurat nok lavkarbo til at jeg ikke går opp i vekt, men samtidig nok karber til at ting ikke går så fort gjennom systemet at jeg ikke tar det opp? Jeg synes dette er veldig vanskelig å finne ut av selv. Skulle gjerne gått ned mer i vekt, men det er underordnet det å prøve å bli friskere. Dessuten sliter jeg med å få til LCHF i det hele tatt nå, jeg har ikke kapasitet til å gjennomføre det superstrenge opplegget jeg greide fra september til mars, men forsøker likevel å holde prinsippene så godt jeg kan.

Og bare sånn til info. Jeg er absolutt ikke i tvil om at lavkarboprinsippet er det "riktige" for de fleste, jeg er bare usikker når det gjelder sånne som meg som har litt endret system.

(...og beklager hvis jeg gjentar meg selv, sliter med hukommelse og oversikt... sorry)

Kolve sa for 15år siden:

Jeg vet ingen ting om opperasjoner og slikt, men henger meg opp i en ting.
Når du sier at du kjenner igjen det du har spist, tenker jeg med en gang tygg maten mer.
Jeg har selv oppleved at maten "løper" igjennom systemet og kommer ut gjennkjennelig. Min løsning var da å tygge maten enda bedre.

Snopsnoken sa for 15år siden:

Dette høres meget slitsomt ut. Har du fått utelukket eventuelle matvareallergier? Jeg tenker spesielt på kumelkprodukter som fløte, ost og rømme.

ChristineSixteen sa for 15år siden:

Nå har ikke jeg så peiling på akkurat dette, men personlig ville jeg gjort som du tenker å øke litt på karbo og heller passe på at de karboene man får i seg er "riktige". F.eks spise mer grønnsaker og litt bønner og linser. Fedon har vel litt mer karber og litt mindre fett, og det er jo mange som går ned ved å følge Fedon. Håper du finner ut av det :)

Serenio sa for 15år siden:

Takker for innspill! Nei, har ikke fått utslag på noen intoleranser. Så lenge jeg spiste pur LCHF så var magen egentlig helt fin, ikke noe smerter og ubehag/luft, bortsett fra ganske strevsomt å fly på do hele tiden. Naturlig nok, siden fett går så kjapt ut med min operasjon.

Det med tygging er jeg obs på. Et eksempel på det å se ting i doskåla: Jeg sluttet i fjor å spise jerntilskudd etter råd fra hematolog (jeg tar det ikke opp uansett, så bortkastede penger), men ved en anledning tok jeg en spiseskje flytende jern, noe som straks gjør avføring nesten svart. Det er også veldig synlig hvis man ikke har spist linfrø på en stund og så en dag gjør det. Men det er jo litt sært at noe man spiser til frokost er ute igjen ved lunsj? Ikke at jeg bruker å studere dette SÅ nøye altså, jeg har bare lagt merke til det. :D

Da har jeg den foreløpige strategien klar: jeg skal unne meg litt Ezekielbrød (37 g/kH), for jeg må bare innse at jeg ikke orker å bake, og det smaker godt og magen fungerer, samt å prøve og styre unna sukkerbomber og typiske høykarbo-ting, men heller spe på med litt mer grønnsaker.

Forts. følger... ;)