Har en krangel på gang her...
Min samboernekter påstår at for å gå ned i vekt, må man telle kalorier.
Det nytter ikke å bare spise lavkarbo. ... sånn er det , ferdig diskutert:eek::mad:
" kan ikke spise så mye bacon og lign. som man vil uten å legge på seg, og hvis man skal spise linser og salat uten karbo kan man jo bare begynne på en vanlig slankekur " Hun har lest et sted at Lindberg anbefaler 20 g bacon.. vi spiser en pakke hver til frokost + 2-3 egg
Jeg synes lavkarbo teorien er interessant, liker det som Skaldemann skriver.
Har gått på Lchf siden mandag, og jeg føler meg mye piggere. Men hvis vekta hennes har gått opp neste mandag.... da blir det månelyst her... igjen :o
Trenger noen gode referanser, .....fort:)
Dere kan jo prøve ketostix for å se om dere spiser lite nok karboer.
Prinsippet er at dere spiser dere mette av "ren" mat og ligger unna det som inneholder karbohydrater. Fett kan ikke feste seg i kroppen uten stivelsen:)
Ps. Vet godt at jeg ikke skal..... men jeg er på vekta hver dag. Det er som regel de første dagene jeg går ned mest (3-4 kg) så det gir litt ekstra pågangsmot.
Takk :)
Regna ut her om dagen, ca 11 karber om dagen.
Tror hun har prb med å forandre tankegangen... brød, melk og potet, sånn har det bestandig vært.
Hun sier selv at hun ikke spiser seg ordentlig mett, for da legger man jo på seg...
skakke værra lett....
Jeg tenker som så at man ikke trenger å telle kalorier, for det gjør kroppen for deg. Det kalles metthetsfølelse. Så lenge man stoler på at kroppen vet hva den holder på med så funker dette. Dette tar selvfølgelig litt tid etter lange tider med mye stivelse og sukker i maten, siden metthetsfølelsen ikke funker så godt lenger.
Ënkelt og greit: uansett hvilken diett du følger, får du i deg for mye mat/næring/kalorier/energi, så går du ikke ned i vekt.
Det som er med lavkarbo er at man føler seg mye mer tilfredsstilt da man blir mer mett av fett og protein enn man blir av karbohydrater.
Så du trenger nok ikke telle kalorier, men står det stille, så er det et greit sted å starte.
Har bestilt boka til Skaldemann nå, så da blir det int. å se:)
Da er det kotelett time, steker opp en hel haug, så vi har litt å "møvle" på i morgen, thank god for Kiwi :D
Jeg var på vekta nå... samme som på mandag.. jaja, det er ikke jeg som trenger å gå mest ned.
For en tid tilbake fant noen norske forskerne ut (til sin store forbauselse) at de musene som spiste fett og proteiner, måtte spise 7 ganger så mange kalorier som de musene som spiste en høykarbodiett for å legge på seg 1 gram.
Forbrenningen av fett og proteiner en mer energikrevende enn å få energien ut av sukker og stivelse, ikke noe mere rart enn det.
Din kjære har vel hørt uttrykket "energi inn=energi ut" og tenker på kroppen som en slags forbrenningsovn.
Her er noen tanker om det fra Anne:
Det finnes et uttall lavkarbo-teorier; fra relativt "liberalt"(feks ala Fedon Lindberg) inntak, til nesten uten inntak av karber i det hele tatt( feks ala Skaldermann)
Hva den enkelte velger og synes fungerer bra for dem er nok avhengig av flere faktorer, som antall kilo ned, insulinresistens og søtsug, vanskelighetsgrad på dietten, tilgjengelighet av råvarer, helse forøvrig bla.
Fellesbetegnelsen karbohydrater inneholder ulike typer karbohydrater; noen virker fort og forbrenner fort og påvirker blodsukker fort. Det er katbohydrater med iflg Fedon Høy GI, som feks sukker, hvit mel,grønnsaker med mye stivelse som feks poteter.
Så er det karbohydrater med middels GI og lav GI. Jeg skal ikke gå nærmere inn å dette her, for det finnes både bøker og mye info om det her i andre tråder, men saken er at jo lavere GI, jo tregere forbrenner de og jo mindre påvirker de blodsukker, så insulinproduksjon holder seg stabil. Noe som jo er ønskelig.
Fedon Lindberg er mest opptatt av at vi spiser karbohydrater med LAv GI, mens andre dietter går mer på at feks inntak av antall karbohydrater skal være færrest mulig, tilnærmet 20 (Ketose)- og tilnærmet O ved Skaldermann.
Egentlig er dette to sider av samme sak, men høres forskjellig ut. For spiser du mat med HØY GI faktor på karbohydratene, så får du fort i deg mange karbohydrater også. Feks 100 gr sukker er 100 karbohydrater(ca) og 100 gr sukker er ikke mye å leve på, men spiser du mat med Lav GI, feks grønnsaker, så kan du spise veeeelig mye i løpet av en dag og ikke komme opp i 100.
Tror jeg gir meg med dette...
Bortsett fra at jeg pleier å dele karbene inn i ulik forbrenningsfaktor som er veldig billedlig
Karber med Høy GI (sukker)er som å fyre med silkepapir; brenner fort uten mye nytte. Bare til forvirring/blodsukkerstigning. Fyrer for åpne vinduer eller åpner fettdepoene så alt fettet fyker inn til lagring istedenfor å gi energi.
Karber med middels GI, som bær og frukt feks er som å brenne med en tørr plank; tar ganske lett fyr og brenner en stund. Ganske greit for de som ikke har for mye trekk i huset, men trenger en lunk/ikke har problemer med blodsukker feks eller får søtsug av karber.
Karber med LAV Gi, som grønnsaker som vokser over jorda, brenner som en god bjørkekubbe. Tar litt tid å fyre opp, men brenner rolig og lenge. Stabilt fyring/blodsukker.
Fett brenner som ei Tyrirot....brenner og brenner og brenner....:p
Bare noen personlige teorier , tanker og et lite innspill :)
Tja, jeg vil nå hive litt brensel på bålet og si meg bittelitt enig med samboernekteren.
Det ER nemlig slik at noen ikke går ned dersom kaloriintaket overskrider en viss sum. Men det er også sånn at noen kan spise 4000 kalorier og fremdeles gå ned i vekt. Det handler litt om genetikk. I tillegg tror jeg personlig også at det handler litt om HVA du spiser, og at du ikke spiser f.eks partystoppere. Kanskje du spiser 2500 kalorier og går ikke ned, men du spiser også masse nøtter hver dag. Nøtter har jo flere hundre kalorier i seg så det finner du ut skal kutte for å få vekta til å rikke seg. Så gjør den det. Men det kunne jo hende at du bare hadde intoleranse mot nøtter og at du fortsatt kunne spist 2500 kalorier :)
Teoretisk sett skal man slippe å telle kalorier på lavkarbo, og så lenge man går ned i vekt uten å gjøre det, så er det jo greit, men når vekttapet stagnerer litt kan det være greit å følge med på antall kalorier inn. Personlig ser jeg ikke helt problemet. Om man teller kalorier eller om man teller karber må jo gå for det samme. Det er jo telling av ett eller annet:p
Atkins sier forøvring at selv om man ikke skla telle kalorier på slike dietter, så skader det jo ikke å holde ett visst oppsyn med inntaket av kalorier. De anbefaler ca 1500 til damer og 1800 til menn. pr dag.
Begynte med lavkarbo i 2006, gikk ned 45 kilo uten å telle kalorier.
Ikke en eneste dag hadde jeg en tanke for hvor mye kaloirer det var i maten jeg spiste, i motsetning til da jeg gikk på Grete Roede...den siste gangen der tellet jeg kalorier som bare rakkern og gikk ikke ned i vekt.
Jeg føler meg hvertfall piggere, så for min del funker det bra:)
Det var jo også hensikten for meg. Men det ser ut som hun ikke har noen tro, glød eller inspirasjon. Det blir sånn " ok, jeg gjør dette for å prøve. Har ikke tro på det men prøver alikevel, for din del.. "
Håper veinga på mandag gir litt bensin på bålet.
Om hun kutter ut, skal hvertfall jeg fortsette. Da ser hun jo resultatet selv om en stund. Dette er første gangen jeg går på noen som helst diett, så jeg har ikke peiling på dette med ketose, fedon og Aktins :o Følger de enkle råda.
Jeg er 1.70 og veier 86 kg, så jeg kan vel sikker gå ned noen kg jeg også
Det kan vel hende at kjæresten din "snyter" litt på fettet da. Jeg mener hvis hun er redd for kaloriene, da blir jo ikke effekten like god. Det er vanskelig å endre tankegangen når man er opplært til å tro at fett er usunt og nærmest farlig.
Jeg synes at dette kostholdet nesten er for godt til å være sant:D
Hun blir sikkert overbevist etterhvert, men fryktelig dumt hvis hun går sulten da.
Jeg tror hun er litt lunken, hvis hun er en av oss som har prøvd det meste - men ingenting har funka ;) La henne få tid, og også merke de andre helseforbedringene som kommer med dette kostholdet :D
Det er mye det at gammel vane er vond å vende, vanskelig å snu tankegangen. Hun har prøvd de fleste kurer og da blir det bare jojo effekt.
Jeg merker hvertfall forandring bare etter 5 dager, energien begynner å kommme tilbake, gleder meg til både frokost og middag:D
Før var alt er ork, sliten hele tiden og duppet av bare jeg satte meg i sofa'n. Fortsetter det sånn, kanskje jeg får "guts" til å kutte ut røyken også.... :rolleyes:
Jeg skjønner din samboer veldig godt, har vært der.
Så kom min kjære samboer og mente at jeg burde prøve lavkarbo.
Jeg bare "ble med" jeg, lot meg lede...men hadde ikke helt troen.
Men jeg hadde vel så til de grader gitt opp at jeg noen gang skulle klare å bli slank, så jeg satt der og "trykket i meg" bacon....why not liksom.
For å overdrive litt så brydde jeg meg ikke, engasjerte meg ikke, jeg bare spiste det samboer sa jeg skulle spise....hehe
Men pipen fikk en annen lyd når vekta begynte å gå ned, da våknet jeg.
Har hun lest her inne på forumet? I såfall kan det jo være en fordel om hun får lese om alle de gode resultatene folk har. Det gir en ekstra dytt bak og god inspirasjon..
Jeg har slanket meg to ganger i livet. En gang med kaloritellling+trening og en gang med lavkarbo.
Det er helt sikkert individuelt hva som funker best, men jeg responderte bra på begge.
Men jeg har valgt lavkarbo rett og slett pga menyen og hva jeg liker best å spise :)
Trene er lurt å gjør for den generelle helsens skyld uansett, så jeg prøver å bruke tredemøllen med (u)jevne mellomrom :)
:ja: Skulle jo være den perfekte dietten for oss, elsker flesk, ribbe og fete sauser og alt sånn :sikle: Har hatt en samtale ved frokostbordet i dag, og pipa fikk en litt annen låt når jeg har gått ned 1 kg, enda jeg spiser mye mer enn henne. Fikk døtta i a 3 egg 1 pk bacon og 3 store osteskiver, skal vel ikke sulte på en stund da :D Jeg for min del spedde på med en god dert med majones:)
Blir spennende å følge dere videre. Kan være veldig vanskelig hvis man selv har hatt en god opplevelse og brenner for noe, også har man en partner som er mer lunken. Det jeg synes er flott, er at du sier at du fortsetter selv om hun evt ikke blir med videre. Å ta ansvar for egen helse og egen kost er utrolig viktig, ikke alle som gjør det.
Jeg slet også noe vanvittig med å gå ned før jeg la om kosten til ketogent kosthold (lavkarbovariant), jeg hadde sliti hardt i ca 2 år. Bare la på meg mer og mer jo mer jeg prøvde å gå ned i vekt. Etter at jeg la om gikk jeg ned 11 kg på 3 mnd, og det kostet meg ingen ting. Storkoste meg jo med god mat og har ikke vært sulten ett sekund :).
Ønsker dere lykke til videre, hold oss informert om hvordan det går i heimen.
De aller fleste sier at de er ikke sulten et sekund. Noen sier at man godt kan passe seg litt for kaloriene. Begge deler stemmer på en måte men det blir ikke gitt noen forklaring.:p Man får en kraftig redusert sultfølelse når man er i ketose. Kroppen er jo i gang med å forbrenne fettet ditt, og er litt opptatt med det. Da er det greit å spise mindre/skjeldnere. Så blir kaloriene redusert helt av seg selv. I ketolysekuren skal du kun spise når du er sulten, og du skal bare spise deg mett. :D
Så tell ikke kalorier for de reduseres helt av seg selv.:D
Tror vi har holdt oss på ganske bra karboinntak... ca 11 om dagen, ingen nøtter eller sånne ting.
Skal ta en tur på apoteket å kjøpe ketostix på mandag, kan jo være ok å følge litt med:)
Når jeg begynte var jeg på 85,4 kg. I går var jeg på 83,5. I dag .. 85,5 :confused:
Hmmm sikkert badevekta som er litt i ulage..
Greit nok, jeg føler meg mett, pigg og er fornøyd med tilværelsen:D
Vel, det kan sikkert merkes på mange måter, men spiser du for lite fett så vil du ihvertfall få energiunderskudd med alt hva det måtte medføre; slapp, sliten vondt i hodet.....
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
