Fruen er vokst opp langs helgelandskysten, og vokst opp på fisk og elsker det. Jeg har siden 7 års alderen, etter en traumatisk opplevelse under et fiskemåltid med bein i halsen, fornektet at fisk er ment å være menneskeføde. Denne tankegangen kvitter man seg ikke med uten videre etter 30 år. De siste årene har jeg pent måtte spise noe fisk, liker det ikke, for å skape husro og prøve å gå foran som et godt forbilde for vår 5-åring slik at hun ikke arver pappas uvaner.
P.g.a min inngrodde tankegang rundt fisk har jeg store problemer med å spise den lille fisken jeg faktisk spiser og enda større problemer med å kose meg med den(Kosen er faktisk helt fraværende). Jeg ser at i boka "Slank med ketolysekuren" anbefales det fet fisk 3 ganger i uka :eek: (kanskje det jeg spiser i måneden max, og da er det torsk eller kveite). Kona vil sikkert juble hvis jeg sier at nå skal vi ha fisk 3 ggr i uka, mens jeg antagligvis bare vil bli mer traumatisert Finnes det noen måte å unngå å måtte spise så mye fisk? F.eks. ta kosttilskudd/tran o.l.
Eller må jeg rett og slett bli mann og tvinge det i meg så lenge jeg er på kur? :eek:
Heisann!
Jeg skjønner hva du mener!!! :eek: Og det uten å ha opplevet en traumatisk hendelse med fiskeben. Fisk er rett og slett vondt. Sånn er det bare.
Og ja, du kan finne en utvei; som du nettop nevner selv også. Trankapsler eller lignende gjør susen ift næring som fisken har fremfor annen mat. ;) Heldigvis!
Det finnes mer enn 100 000 varianter av fisk, fiskekaker, fiskepudding, fiskeburgere, .................
Hvordan kan man da si man ikke liker fisk? fiskeelskerpåminhals
Røklaks er jo feks fryktelig langt unna ihjelkokt torsk både smaks- og konsistensmessig!
Steinbittkaker med hvitløk smaker jo ikke fisk i det hele tatt og "makrell i tomat" kan ikke sammenliknes med den stekte man får servert i mange varianter!
Jeg foreslår at du prøver deg frem litt forsiktig, jeg! Smaker på flere variasjoner over tema før du bakker helt ut!
Fisk er faktisk godt, riktig tilberedt med det rette tilbehøret helt fantastisk!
Men det er jo bare min mening, da!;)
jeg har vokst opp på finnmarkskysten hos min bestemor og ble påtvingt fisk fire dager i uka.. Jeg HATA fisk.. Men når ho knadde den i poteten og hadde masse karrisaus og bacon over, så skled det ned. Nå kan vi jo riktignok ikke kna den i poteten ;) Men det går for eksempel ann å bruke f.eks laks i små biter, sammen med masse gode grønnsaker, bacon, fløte og meierismør i ei form og hive i ovnen.. Dytt på med favorittkrydder, så kan det hende du klarer det . :D Omså tacokrydder. ;)
Jeg er også av de som er mentalt allergisk mot fisk - og all annen sjømat. Bare tanken på sjømat er motbydelig. Flere ting jeg også har sluttet å spise fordi jeg så på ingredienslista at det inneholdt fisk. For eksempel inneholder noen leverposteier ansjos, så da klarte jeg ikke å spise leverpostei lenger. Uansett hvor godt jeg vet det smaker så klarer jeg det ikke når jeg vet at det er bittelitt fisk i. Om det så bare er en dråpe fiskesaus så får jeg noia og brekker meg!
Helt ærlig så synes jeg sånn oppførsel fra voksne er noe stort tull. Det finnes uante mengder forskjelige fiskeretter og kom ikke og fortell meg at ikke noe av det er godt. Ihjelkokt torsk med ihjelkokte grønnsaker skjønner jeg at man ikke spiser, men selv min Lille Gubben som ikke er videre begeistret for fisk spør faktisk av og til om jeg ikke kan lage min stekte laks med rømmesurrede linser! Og da er det nummeret før han sleiker fatet til slutt!
Synes du selve smaken er ille? Eller er det opplevelsen fisk som er problemet? Jeg er av den oppfatning at har man en traume som "nedsetter livskvaliteten" så bør man få bukt med den :)
Personlig er jeg ihugga fiskeelsker, har akkurat nå fryseren full av pappas elveørret som stekes i fløte og smør. NAAAM!!!
Kan du lære deg selv opp? Prøve fisk 3 ganger i uken å se om det har en hensikt? Om det ikke hjelper, eller du mistrives etter, ja, 4 uker, så slutt! Da har du iallefall gjort ett ærlig forsøk, du har prøvd, og du vil uansett komme styrket ut av det :)
Kan du være så snill å forklare meg hvordan du har kommet på den tanken? Altså, ikke meningen å være ekkel eller noe, men for meg som rett og slett elsker alle typer sjømat, høres det helt snodig ut! Mentalt allergisk?:confused:
Forklaring, please!:snill:
Du kan synes at det er så tullete du bare vil, men veldig ofte så ligger det mer bak matavesjon en det folk legger frem på forum. Jeg for min del opplevde at min far tok never med fisk og knadde det rundt i ansiktet mitt når jeg som barn ikke ville ha. Den dag i dag så brekker jeg meg av fisk og konsistensen er så motbydlig at jeg bare ikke makter.
Det der blir noe helt annet enn å påstå at man ikke liker fisk fordi man fikk et fiskebein i halsen som liten. I ditt tilfelle har jeg ingen problemer med å forstå din aversjon mot fisk.
Det kan jo prøves så lenge fiskesmaken ikke er tilstedet.
[html]Synes du selve smaken er ille? Eller er det opplevelsen fisk som er problemet?[/html]Ja takk begge deler. Det har nok en sammenheng med at jeg i 30 år har sagt til meg selv at det smaker jævlig, og opplevelsen blir deretter.
[html]Helt ærlig så synes jeg sånn oppførsel fra voksne er noe stort tull[/html]Tja kanskje, men skulle sikkert kommet på noe du ikke ville spist heller. Hva med smalahove (som jeg forøvrig elsker), haggis ?
Jeg spiser fiskeboller, det definerer jeg ikke som fisk, det er 99% mel og resten fisk. Fiskepudding? Hvis jeg absolutt må. Fiskekaker....la det gå for denne gang. Fisk? Må jeg?
Må også si at når jeg sitter rundt grillen og ser hvor mye andre koser seg med fisk, skulle jeg gjerne ønske det var meg, men litt av poenget er vel at man skal kose seg med maten? På den andre siden så finnes det jo masse godt kjøtt....
Smalahove har jeg aldri smakt og jeg må si at det frister ikke, men jeg hadde smakt om jeg hadde fått muligheten. Haggish - jeg innbilder meg at det smaker noe i nærheten av lungemos? Og jeg har da såvisst spist min skjerv lungemos i barndommen så om det ligner på det er det ikke noe problem. :)
Glem disse blandaproduktene med fisk - prøv noe ordentlig fisk! Det kommer helt an på hvordan fisken tilberedes - uten at jeg skal påberope meg å være i nærheten av å være noen god kokk! :) Men Lille Gubben likte heller ikke kylling da vi ble i lag, han hadde spist så mye fæl, tørrstekt kylling på jobben, men nå etterspør han rett som det er min ovnsbakte kylling med grønnsaker og creme fraiche-saus, så noe får jeg tydeligvis til. :)
Jeg liker heller ikke sjømat ;). Dvs østers, kreps, reker og krabbe og annet sånne fæle greier hehe. Fisk liker jeg, men bare laks, torsk, sei og ørret :). Laks spiser jeg omtrent daglig.
Fiskebein er sikkert pyton å få i halsen, jeg vet ikke, har ikke noe problem med det, men det har mora mi, hun kan ikke spise fisk om hun ser beinet, og jeg får fremdeles ikke tilberede mitt eget fiskestykke når jeg spiser sammen med henne. Hun moser den som til barn for meg, og jeg er 25 år :p.
Men jeg tror problemet her ligger i at TS har i 30 år innbilt seg at fisk ER stygt, og da blir det stygt. Da ville jeg faktisk prøvd å eksperimentere lit
t med fiskeretter i forskjellige variasjoner og se om jeg fant noe spiselig. Jeg leste en sånn "slankeblogg" hvor eieren hadde ett prosjekt som het jakten på spiselig fisk. Han var ikke særlig lavkarbointeressert og mente at den eneste fiske som gikk an å spise var den sylta i masse smør og bacon. Perfekt for ketolyse :)
Prøv å lage fiskesauser, hjemmelaga hollandaise f.eks. Nammenam. surr fisken i løk og bacon og snadder. Men ikke TVING i deg mat. Det er fader meg det verste man gjør når man skal slanke seg. Blir man sittende med mat man ikke liker så holder man ikke ut så lenge.
Kveite er fet fisk, så det kan du spise med god samvittighet. Spiser du røykalaks og røyket ørret? Hva med røykt makrell? Sild? Nå sjekket jeg ikke hvilke kostholdsfilosofi du følger, men hvis du kan spise noe karber er jo makrell i tomat en sikker vinner:). Men obs: Her er det en del sukker i tomatsausen! Ellers kan du få mange gode ideer og forslag her: www.godfisk.no
Jeg er ikke noe glad i fisk, jeg heller - lukt og konsistens byr meg som regel imot. Det har ingenting med at jeg "vet" det er fisk å gjøre, sushi feks går greit, for der er lukt-elementet omtrent helt eliminert, og konsistensen er også annerledes enn med kokt eller stekt fisk.
Du kan gjennomføre ketolysekuren helt fint uten å spise fisk, i alle fall om du tar tran-tabletter eller lignende.
Men jeg vil få tilføye at den holdningen om at det er barnslig å ikke like eller klare å spise bestemte matvarer kan være veeldig slitsom. Voksne mennesker har da for all del lov å velge selv hva som skal puttes i munnen? I alle fall når man lever såpass godt at man har full frihet til å velge etter smak, og ikke bare spiser for å overleve...
For all del - det er ikke noe jeg sier rett opp i ansiktet på folk. :) Men jeg innrømmer at jeg himlet med øynene da jeg hørte om en kar som av prinsipp ikke likte rød mat. Han slet litt med gryteretter og sånt kan man si, det er paprika eller tomat i det meste av det.
Jeg liker ikke salami. Syns det er himla ekkelt og kan ikke spise mat som kan ha berørt salamien:p. Det er en form for tvangstanke når man ikke kan spise det ene eller det andre, syns det har lite med barnslighet å gjøre. Det ligger jo i underbevisstheten.
Jøjje meg. Men prøver du å gjøre noe med det? Å utfordre deg selv til å spise mat som kan ha vært i kontakt med salamien?
Min eks-svigerfar spiste ikke fugl av den enkle grunn at han mente at "fugl er ikke mat". Tenk så utrolig mye deilig mat han gikk glipp av! Og ja, han preget sin sønn slik at han heller ikke spiste fugl.
Røykelaks som i rå røkte lakseskiver? Aldri i livet om jeg prøver det. Var i 50 års lag og fikk servert dampet laks. Igjen følte jeg at jeg måtte spise en posjon for å gå foran som godt forbilde for min datter. Frister absolutt ikke igjen.
Makrell i Tomat !!!???!!! . Er ikke det de som ligger hele i disse boksene man får på butikkene? Med hode og hele pakka? Har riktignok spist det såvidt en gang, på en tur i tyskland sammen med en kompis, jeg må nok inrømme at jeg var litt mer enn full :rodme: og de viste hva jeg syntes om fisk og lagde lige godt en baguett full med makrell i tomat.
Ørret trur jeg har smakt så vidt.
Sild fysj og fysj og fysj har smakt det også.
Reker har jeg smakt. Salt, uten smak og ekkel konsistens. Her gjorde jeg faktisk en innsats for å prøve å like det.
Abbor..det var fisken som ga meg benet i halsen.
Hvis noen gir meg en ekstremt bra oppskrift på en fisk som dere mener at jeg absolutt kommer til å like, så skal jeg prøve den (ikke makrell) og komme med kommentar tilbake. Tar utfordringen
Jeg skjønner deg veldig godt på fiskefronten, altså.
Jeg spiser egentlig ikke fisk selv, men noen få fiskeretter går faktisk an. Dog følger det med godt brød til det meste av det jeg kanskje synes er ok i små porsjoner. Som f.eks makrell i tomat.
Makrell i tomat er makrellfilet som er stappet i boks med tomatsaus. Jeg synes den på tube er bedre enn den på boks. Den på tube er finhakket og most,og på ei brødskive med litt gastromat og kanskje hvitløksmajones er det faktisk GODT. Og ingen fare for å sette bein i halsen om du velger tubevarianten.
Varmrøkt makrell er også godt, men her er det fare for bein. Kaldrøkt fikser jeg ikke.
Jeg synes rød fisk smaker py og pføy, og klarer ikke tvinge ned en bit røkelaks om jeg så får betalt for det. Jeg brekker meg , og synes fisk er direkte ekkelt.
Men om jeg får kamuflert smaken nok, da kan jeg ete fisk til den store gullmedalje!
Røkt torsk, f.eks. Denne trekkes såklart i varmt vann som all annen kokefisk.
Om man lager en saus av kremost og smør i tillegg (kremosten må smeltes i kjelen før smøret tilsettes litt etter litt for at det ikke skal skille seg) til noen riktige grønnsaker og litt gressløk, da er fisk NAM.
Men det er viktig at fisken er ferskest mulig. Fiskebilen unngår jeg glatt, da denne kommer med fisk som er en evighet gammel.
Jeg kjøper ikke fisk i butikken på mandager, men resten av uka er greit. Innbiller meg at den "ferske" fisken er gammel allerede på mandager siden siste fangst kanskje gikk på fredag.
Kjøper heller ikke "billigfisk". Bitene skal være så store at det er null problem å få vekk beina før man spiser. Fiskefilet kan til nød gå an.
Jeg bør også spise langt mer fisk, men får det rett og slett ikke til!
Som kronisk fiskeelsker sliter jeg med å skjønne at du ikke kan finne noen type fisk du liker, men om du har samme forhold til fisk som jeg har til lever.......
Syns du er flink som prøver i hvert fall.:heia: Gubben prøvde også virkelig for min skyld, men så viste det seg at han er allegisk mot fisk, gitt! Og det er helt sant, jeg så faktisk utslaget på armen hans!:lol:
Når det kommer til haggis - selve haggisen smaker presis som lungemos, bare at den er litt grovere i konsistensen. Var i Skottland i sommer. :)
Ellers så må folk få lov til å la være å spise det de vil, syns jeg. Jeg er ikke sånn nevneverdig glad i fisk selv, men når jeg er ute og spiser og får fisk skikkelig tilberedt, da syns jeg det er godt. Men lettsalta torsk og eggesmør... Brrr.
Nei :D Røykelaks som i pålegg - slik som er skåret opp i tynne skiver og finnes på brødskiver, eller sammen med eggerøre.
Nei, nei :D Makrell i tomat er bare rent makrellkjøtt som er moset og blandet med tomatsaus - også kalt flykræsj :p.
Du tenker nok på sardiner eller brisling. De ligger i boksen med hode og hale og full pakke, og de sliter jeg også litt med. Men de er noe av de absolutt sunneste du kan spise fordi du får i deg kalsium i tillegg til alle vitaminene. I USA selges norsk brisling til svært stive priser i helsekostforretningene. Tenk det! :)
Smelt en klatt meierismør i varm stekepanne. Legg i en laksebit (vi bruker de som er 4 i pakken, delt inn i en og en) og stek den på begge sider på middels varme, snu den flere ganger underveis slik at den gjennomstekes uten å bli for hardt stekt på utsiden, krydre med sitronpepper. Mot slutten har du i en smørklatt til og en neve ferdig kokte grønne linser (jeg har alltid en pose i fryseren med ferdig kokte linser) og la dem surre et par minutter. Legg så laksen på fatet og ha litt mer sitronpepper på linsene og ha deretter i 1-2 ss seterrømme, skru av varmen og trekk panna bort fra plata. Rør ut rømmen til alt er blandet og hell det over fisken på fatet.
Vi pleier å ha en mos av blomkål og brokkoli smaksatt med sitronpepper og smør (kjørt med stavmikser) og salat til dette og det er KNALLGODT!
Jeg er fra en øy på vestlandet og er alet opp på fisk. Er blitt fortalt at jeg forlangte fisk til morgen, middag og kveld fra jeg var bitte liten. Og så slurpet jeg i meg det som var i hodet på fisken. Det gjør jeg ikke lenger, men elsker fortsatt fisk og spiser det ca annenhver dag.
Jeg forstår at folk kan ha aversjon mot forskjellige sorter mat, men det er jo forferdelig synd da.. og jeg synes det er grusomt å høre at barn har blitt tvunget til å spise og til og med fått fisken gnidd i ansiktet... det er mishandling :(
Jeg prøver ofte på ting som utfordrer meg, fordi jeg mener man vokser på sånne ting som person. Noen ganger går det greit. Andre ganger ikke. Nå finner man jo ikke salami i mitt kjøleskap så problemet er jo egentlig ikke-eksisterende stort sett:p
Det høres ganske udelikat ut for å si det mildt :)
Jeg skal til dels være enig med deg i det. I alle fall etter dagens normer og regler. Jeg fikk heldigvis ikke fisken gnidd inn i ansiktet, men min far var født i 1924 - altså av den gamle skolen mens min mor 1931 - den typen handlinger anså de neppe selv som noen barnemishandling. Dette var antagligvis måten de ble oppdratt på. Jeg passer i hvertfall på å ikke føre dette videre...
Men hva om du er borte og skal spise kveldsmat f.eks.? Eller på hotellbuffet med mange pølseslag på ett stort fat? Spiser du da ikke noe fra det fatet selv om den røkte skinka der f.eks. ser himmelsk ut? bare nysgjerrig altså, ikke frekk
Jeg er aldri borte og skal spise kveldsmat, hehe. Vel...det er jo en sannhet med modifikasjoner. Jeg reiser kanskje ett par døgn i året. Hotellfrokost Nammenamme...der er det mye godt gitt, og da pleier jeg jo ikke spise kjøttpålegg at all, men varmretter og sånn:p. Hadde jeg skulle spise kjøttpålegg og salamien lå å duva borti ville jeg kvia meg skikkelig. Tror jeg skulle fått det ned, men det ville nok vært med bismak.;)
Nei, ting som er røykt er ikke rått. Røykbehandlingen setter i gang en kjemisk reaksjon som gjør at den får en egen smak og holder seg lenge. Det er en gammel konserveringsmetode for fisk som har vært brukt i uminnelige tider.
Det er jo ganske interessant da, for mange som liker fisk vil ikke spise sushi fordi det HØRES ekkelt ut med rå fisk. Men sannheten er jo at den faktisk er luktfri (hvis sushi lukter fisk, skal den ikke spises) og smaker mindre fisk enn kokt og stekt fisk. Hmmm fikk lyst på sushi...;)
Til han som ikke liker smake på fisk, prøv det i wok, jeg laga det i wok med mye forskjellige grønnsker bl.a. spinat, brokkolitopper og isbergsalat + bacon. Hadde i tillegg soyasaus (tilsvarede kikoman tror jeg, kjøpt på innvandrerbutikk og kan ikkje uttale navnet), bare en liten mengde, klar over carbo hær men ei teskje er lite carbo men gir mye smak. Hadde også en liten dæsj fløte på. Var veldig gått, smakte lite fisk!
Selv er jeg også fra kysten, vokst opp med fisk 4-5 dager i uka, å elsker det! Takk for alle fiskerne i familien, hadde aldri hatt råd å spise så mye fisk som jeg gjør om det skulle kjøpes og betale dagens kilopris!!
Det kommer jeg nok til å gjøre. Men må si at jeg ble inspirert av denne tråden til å utforske min "fiskealergi" og er fristet til prøve meg frem med litt forskjellig.....kanskje..:_plystre:
Jeg vet faktisk ikke helt selv hvordan den har kommet der, den har vært der siden jeg var åtte år. Jeg har ikke frivillig spist fisk siden jeg var åtte år altså. Min teori er at det var ett opprør eller rop om oppmerksomhet da dette skjedde på tre dager:
Vi flyttet
Begynte på ny skole
Jeg gikk fra å være minst til å få en lillesøster
Lillesøster hadde hull på hjertet og ble født med øsofagusatresi (spiserøret var delt i to) og ble sendt til Rikshospitalet (der hun var i ca en måned) i hui og hast
Faren min reiste selvfølgelig bekymret etter til Oslo, og lot meg og mine to eldre brødre bo hos Farmor
Faren min reiste så fort at han glemte å pakke klær og sånt til oss, og tror du ikke han tok med seg nøklene til Oslo også... Og han var i Oslo i en uke. Kjempegøy å begynne på ny skole med kun det man står og går i...
Litt mye for en åtteåring...
Mentalt allergisk som at jeg har en mental sperre når det gjelder sjømat. Den mentale sperren er så sterk at jeg brekker meg av fiskelukt og fiskesmak. Og jeg sliter veldig med å spise mat når jeg vet det er fisk i nærheten. Uansett om jeg lukter det eller ikke.
Jeg vet det høres barnslig ut når jeg ikke har en god grunn til å spise fisk, men jeg synes ikke det er noe å forsake. Klarer meg da lett uten fisk. Det er bare litt plagsomt og litt flaut når andre spiser fisk...
Og jeg har ett lite problem hvis jeg en gang får barn, fordi jeg kommer ikke til å servere fisk eller å spise fisk for at de skal se at det er OK. Da får de ha fisk noen ganger jeg er borte. Rett og slett.
Gjerne også tangkapsler (Kelp) for jod. :snill: Da jeg begynte på lavkarbo, så forsvant min jod-kilde - melk. 1 liter melk dekker dagsbehovet, og jeg drakk som regel det. Så jeg fikk plutselig ikke i meg jod og sluttet å svette under armene. Utrolig praktisk, men ikke bra... Til og med etter en hard treningsøkt var jeg knusktørr i armhulene, men det rant andre steder da. Nevnte til og med dette for legen min, men hun sa at det hørtes egentlig bare positivt ut, så hun ville ikke tenke så mye på det.
Så litt senere ble jeg tipset om tangkapsler her på forumet, kjøpte en boks og litt etter var jeg en svettegris igjen. Sukk, hersens svetteflekker under armene! :geip: Mangel på jod ga meg rett og slett lavt stoffskifte. Nå er det tilbake til normalt.
Jeg spiste bare fisk det første året mitt etter kostholdsomleggingen, altså, jeg var opprinnelig veggis, og spiste da ikke kjøtt, det begynte jeg ikke med før etter et år.
Og resultatet? Per i dag klarer jeg ikke laks og ørret, omtrent. Jeg klarer det bare ikke lenger! Jeg er så dritt lei, innbiller meg tidvis at det jommen hadde vært godt med litt ovnsbakt laks, men nei, jeg sitter og kjenner det vokser i munnen.
Derimot blir jeg aldri lei av røkt laks (men den må være førstsortering!), min fars røkte røe (jeg har ikke vokst opp ved kysten, men ved Femund, "innlandshavet", og har hatt halve slekta mi i fiskarlaget = fisk minimum to ganger i uka i oppveksten), rakfisk (OMG! Jeg ELSKER rakfisk!) sildesalater, makrell i tomat og sashimi. Men vanlig stekt eller kokt fisk går ikke ned lenger, selv nå to år etter det årlange overinntaket av fisk.
Da dropper jeg linsene, men skal rømmen serveres kald (ukokt) eller varmet opp i panne? Skal fisken kokes litt i rømmen? Bør det ikke være noe i rømmesuasen ? Smak?
Jeg synes ikke det er rart mat er årsak til så mange følelser, både rasjonelle og irrasjonelle. Det er ok med flyskrekk, så hvorfor ikke fiskeskrekk? Mat omfatter vi oss med hver dag, det er essensielt, og er opphav til temmelig mange sykdommer, tilstander osv.
Jeg synes det å kalle kresenhet eller ha averasjon mot mat barnslig, vitner om lite innsikt. Jeg har vært EKSTREM kresen hele livet, men har lært meg sakte men sikkert å like mer og mer, fordi jeg ser jeg virkelig går glipp av noe. Men fortsatt får jeg ukontrollerte brekninger hvis jeg kjenner smaken av majones. Jeg rett og slett spyr, uansett hvor godt jeg prøver å beherske meg.
Derimot er jeg en sterk tilhenger av å øve seg opp, fordi man ellers går glip av de mest himmelske retter, og ta fisk, du finner ikke EN negativ side ved den! Den er nydelig og sunn, kan nytes alene, eller som del av en rett.
Mine barn tvinges aldri til å spise opp mat de hater, men de SKAL smake. Hver dag skal de smake en bit. Og liker de ikke, så er det greit. Jeg er også aktiv tilhenger av bestikkelser, liker de ikke, kan de VELGE å spise opp, og da få noe godt etterpå.
Jeg prøver støtt å finne fiskeretter jeg kan nyte å spise på samme måte som jeg nyter annen mat, fordi jeg vet det ville være bra for meg å ha mer fisk i dietten - D-vitaminmangel etc. Det samme med løk, som jeg ikke kan fordra, og er i ca alle oppskrifter i verden :p
Spørsmålet er jo også hvor reelt det egentlig er, denne aversjonen eller kresenheten!
Har en venninne som eksempel!
Det kom bare ikke på tale at hun skulle spise løk og hvitløk! Nei, det klarte hun bare ikke spise, da kom hun helt klart til å bli kvalm og kanskje til og med kaste opp! Noe sååååå ekkelt!
Vi var naboer, reiste på ferie sammen og tilbrakte mye tid med hverandres familier. Veldig ofte sto jeg for matlagingen og fordi mange likte mine fløtegratinerte poteter, hadde vi ofte det. Men jeg ble så lei av å lage en egen form til henne uten løk/hvitløk! Dårlige signaler til barna ga det også, at voksne dama fikk egen mat!
En dag laget jeg en ekstra stoooor form og sa at jeg ikke hadde løk/hvitløk så det var bare en form!
Alle spiste fornøyde i vei og da min venninne for 3. gang forsynte seg med fløtegratinerte poteter, spurte hun: Hva har du gjort med denne i dag? Det er det beste jeg noen sinne har smakt!
Å, sa jeg, det er nok de to løkene og 4 fedd med hvitløk som gir den gode smaken!;)
Dette er 10 år siden og hun spiser i dag både løk og hvitløk uten å blunke, så lenge den ikke er rå, da.:p
Sønnen hennes er en av snuppas beste venner. Når han spise rmiddag her, ser han lenge på maten og sier: Når vi har sånn, pleier mamma å lage egen mat til meg!
Han får beskjed om at sånn har ikke vi det og at han må smake før han kan si at han ikke liker!
Til dags dato er det ennå ikke noe han ikke spiser, annet enn hvite bønner i tomatsaus, og det skal han få slippe!:D
Ok, da har jeg prøvd oppskriften din. Kommentaren fra kona var at dette måtte vi ha flere ganger. Samtidig som datteren min og 2 av hennes venner koste seg med maten. Jeg derimot har ikke noe sterkt behov for å prøve igjen. Sikkert ikke noe galt med din oppskrift, men heller hodet mitt :), men jeg var flink gutt og spiste opp maten min :) :) :)
Åh, jeg prøver løk ofte, og har etter mange år klart å lære å tolerere det når det er godt gjemt i gratenger og lignende - men bare når det er nylaget, når det har stått en stund eller blir oppvarmet igjen blir løksmaken så overveldende at jeg ikke klarer å svelge.
Jeg skjønner poenget altså, at man definitivt bør smake før man bestemmer seg for å unngå en vare. :)
Har ikke tid til å lese hele tråden akkurat nå, blir straks hentet for å dra til bestemor og håper som en unge på småsuppe med bulle eller seibiff med løk og gulrotstuing. <3
Vil bare si at det faktisk ikke er noe mat som smaker vondt (innenfor det man kan regne som en spiselig normal, i allefall). Opplevelse er subjektivt, du kan ikke objektivt si at et maleri, en farge, en blomst eller en matrett er stygg eller vond, for det er en subjektiv greie. Du vil aldri se i et leksikon "Laks; smaker vondt" eller "Liljer; den styggeste blomsten", skjønner?
Personlig går jeg virkelig inn for å like alt. Når jeg smaker noe nytt (med f.eks. scampi som jeg ikke er suuuuperbegeistret for) forsøker jeg å virkelig åpne meg og smake på maten og finne positive ting ved den. Jeg ville aldri i verden sagt "ÆSJ, det der er ekkelt, det spiser jeg ikke!" til noe andre mennesker anså som helt alminnelig mat.
Som mange andre her har sagt, det finnes utallige typer skjømat og millioner av fiskeretter! Prøv, gjør det til en lek. Finn forskjellige oppskrifter rundt på nettet og lag deg en liten en-mannsporsjon, også legger du "Ææææsj, fiiiisk!" på hylla etter beste evne, og kanskje til og med noterer ned hva du synes om retten.
Lykke til! Et traume som reduserer livskvaliteten er virkelig noe du burde få bukt med, og for meg som er altetende er god fisk virkelig et fantastisk krydder i hverdagen!
Du var kjempeflink! :) Og du vet - man sier at barn må smake på ny mat 15 ganger (?) før de liker den, de må venne seg til smaken. ;)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
