Jeg har spist LCHF siden mars/april og hverdagene går veldig bra. Jeg savner ikke pasta, ris, poteter, brød osv så mye som jeg trodde på forhånd... Nå i sommer har det blitt, og skal bli en del besøk hos slekt og venner, noe planlagt, noe spontant...
Det som er vanskelig, syns jeg, er når man blir bedt bort til folk man ikke har sett på en stund (Tanter, søskenbarn, gamle skolekamerater osv.) , de har disket opp med kaker, rundstykker o.l - det føles så utrolig lite hyggelig å måtte si "Dessverre men jeg spiser ikke maten din, jeg"
Jeg skal reise på en ukes ferie om noen dager der jeg vet at det blir daglige besøk hos familie og venner... Hjelp, hvordan løser man et sånt problem....:confused:
Jeg kan nesten ikke ha med meg mat heller, jeg skal reise med fly til en annen kant av landet....
Du er ikke alene om slike situasjoner hvertfall, hvis det er noen trøst :)
Det er vanskelig å skulle si nei takk til mat, og særlig hvis vedkommende som står bak blir fornærmet (bestemødre er fæle på det der, hvertfall i min familie) og ikke skjønner at du ikke vil ha den nydelige kaken deres.
En mulighet er å skylde på melallergi, si at du følte deg uvel og ville prøve å se om det kunne være melet. I mange tilfeller vil folk godta dette, og i tillegg prøve å finne en løsning. Såklart, hvis familien din er som min, vil selv ikke en sånn unnskyldning godtas, men det er jo lov å prøve :)
Ellers kan du jo høre med verten om det er mulig at du tar med en kake/noe godt, som du kan sette på bordet. Det er mange fine oppskrifter her inne på gode kaker. Eventuelt ta med nøtteblanding, mørk sjokolade eller noe sånt, hvis du kan spise det.
Og hvis det er småbesøk, så spis deg mett før du drar hjemmefra. Da er det enklere å takke nei, eventuelt forsyne seg litt og mest dytte maten rundt på fatet :)
Ja, det kan være vanskelig det der :ja:
Men ofte må man ta et valg, rett og slett.
Jeg sa alltid som sant var, at jeg kan ikke spise "ditt og datt". For jeg ville rett og slett ikke gi opp kostholdet, den gode formen og friskere kropp for å ikke fornærme andre.
Jeg spiste meg gjerne god og mett før jeg reiste på besøk, da er det heller ikke så lett å falle for fristelsen :)
Uff, der er jeg ikke så tøff som deg...
Tror jeg må skylde på intoleranse for mel og sukker... Det er ikke helt løgn heller... Men åkke som, det er ikke gøy... Det eneste jeg vet er at jeg spiser IKKE kake uansett... Det er det faktisk ikke verdt! :rolleyes:
Når jeg bor hjemme hos meg selv er det helt klart en mulighet å ta med noe selv.. Det er litt vanskeligere når man er på besøk hos "ho mor"
Det blir kanskje å skylde på mel- og sukkerintoleranse :rolleyes:, noe som ikke er direkte løgn..
Jeg sa som regel til de jeg ikke kjente så godt at blodsukkeret mitt tålte det ikke (og det er jo faktisk sant). Da spurte de ikke mer ;) For viss jeg sa at jeg levde lavkarbo, så kom det som regel ei "tirade" om hvor farlig det var, osv sov.. Slike diskusjoner orka jeg ikke. NÅ i dag, etter såpass mange år på lavkarbo er jeg ikke redd for å ta en diskusjon :D
Nei, det er akkurat det.. Lavkarbo kommer jeg ikke til å nevne :rolleyes: Tror jeg har bestemt meg for intoleranse... Jeg lever med kronisk betennelse i den ene armen min, det har blitt MYE bedre etter at jeg kuttet ut karbohydrater.. Det hjelper å kaste ball med andre :) Løsningen har en tendens til å dukke opp, da...
Takk for hjelpen!
Jeg var veldig redd fo å fornærme folk når jeg skulle i selskaper, men det har gått overraskende greit. Jeg har med egen kake og egen mat om det serveres noe jeg ikke kan spise.
Det hender jeg får spm ala: "hvilken diett er du på?"
Da pleier jeg å svare at jeg ikke er på noen diett, men at jeg ikke tåler sukker og at legen min har gitt meg valget mellom å unngå det eller å få sukkersyke. De fleste slår seg til ro med det.
Det hender også at jeg bare sier at jeg ikke tåler sukker og stivelse og at jeg blir syk av det.
Selv tar jeg gjerne med en Gerds Ostekake. Har aldri fått en eneste negativ reaksjon på den, og det er ofte kaka det går mest av på tross av at jeg langt i fra er noen mester på kjøkkenet. Ellers spør jeg familie om de kan lage litt ekstra broccoli/blomkål/rosenkål fordi potet ikke er bra for diabetikere (type 1 her) og de har ikke noe problem med det.
Nå skal det også sies at jeg er vant til at vi løser verdensproblemer i familiesammenkomster. Det blir ofte ganske heftige (men alltid vennlige) diskusjoner om smått og stort så har en både medfødt og innlært kjærlighet for å diskutere. Man lærer så mye med et åpent sinn og kan gjøre så mye forskjell i andres liv med riktig fakta. Har derfor ingen problemer med å preke lavkarbolivets gleder og fordeler til familien! Jeg vil jo tross alt deres beste. ^^
Du har mange nyttige innspill :) Takker.. Problemet mitt denne gangen er den type besøk som er mer spontane... Jeg skal til hjemtraktene og treffer folk som ber meg med hjem til seg...
Jeg skal bo hos min mor en uke og kan sikkert låne kjøkkenet hennes hvis jeg vil men så er det det med ingredienser ... Sukrin, mandelmel, fiberhusk og den sorten matvarer er ikke å finne på hennes kjøkken..:)
Men klart, man kan frakte med seg...
Du treffer spikeren på hodet, jeg er redd for å fornærme folk.. Det er greit med de du kjenner godt men denne gangen kommer jeg til å besøke folk som jeg ikke har hatt kontakt med på mange år...
Føles ikke helt greit å ta med egen mat eller si nei takk til deres mat... Jeg tror ikke det blir snakk om middagsbesøk som jeg syns er uproblematisk, det blir nok mer typen kaffe og kaker..
Men jeg kommer nok til å gjøre som deg, si at jeg ikke tåler mel og sukker.. Som jo er ganske sant :)
Morthy: På mange måter er det enklere å besøke folk man ikke har like mye kontakt med, for de godtar at man ikke tåler mel eller sukker mye enklere enn de som kjenner deg godt. Hvertfall sånn her hos meg :)
Uansett, ikke ødelegg for deg selv bare for å tilfredsstille andre..
Nei, det skal jeg ikke... Kaker frister meg overhodet ikke så det vil ikke gi meg (kortvarig) glede, engang..
Hm, rart at dette med mat skal være så følelsesmessig... Burde være en grei sak å si nei takk til det man ikke vil ha :rolleyes:
Såvidt jeg husker trenger man ingen av disse "spesialgreiene" for å lage Gerds Ostekake, men ser alikevel poenget ditt. Synes planen din er god, raffinert sukker, hvitt mel og alle disse værste-av-de-værste synderne er jo tross alt gift for kroppen, så å si du ikke tåler det er faktisk ikke engang en hvit løgn.;)
Nei, det er sant... Kanskje det blir løsningen...
Såvidt jeg husker er ikke Heistad sin sukkerfrie gelè å få tak i lengre.. Stemmer det eller er jeg feilinformert? Hvis den finnes, hvilke butikker er det som fører den?
Hehe, ja det er litt rart det der.. Men for å sitere min bestemor i samtale med en nabo, i helgas sammenkomst (hvor jeg faktisk ikke fikk lov til å ta med noe jeg kunne spise):
"Det var godt du likte maten. Det verste er jo hvis folk ikke vil spise maten man lager".
Hun var ikke nådig den dagen der hvertfall.. Ikke noen andre dager heller for den saks skyld :P På en måte er det jo forståelig, hvis folk arbeider hardt for å lage noe godt, så vil man ikke spise det, da er det jo kjipt for dem..
Jeg vet om noen som ble fornærmet fordi de ikke fikk beskjed på forhånd om at en av gjestene ikke kunne spise maten.. Hun ville gjerne fått sjansen til å lage noe som vedkommende kunne ha spist..
Når jeg ber til selskap så ville jeg også ha likt å få beskjed på forhånd hvis noen måtte ha spesialmat.. Jeg ser at det er hyggelig å kunne servere NOE.. Man føler seg kanskje litt dum hvis vedkommende kommer med egen mat..
Jeg har for eksempel en venninne som ikke tåler gluten, når hun kommer har jeg forberdt egen mat til henne...
Aner ikke, men det går like greit å bruke gelatin og Fun Light saft. Husker ikke helt mengdene men det står i tråden med oppskrifta, og smaksvariasjonene blir plutselig voldsomt mye mer spennende. Funker bra med lime-smak på "kaka" og granateple som lokk. ^^
Sesti: Når det er snakk om bestemødre er de vel såpass omgjengelige at du ikke blir bitt hodet av dersom du sier på tomannshånd at du blir dårlig av ting som potet, og spør pent om å få brokkoli eller blomkål i stede? Jeg klarer aldri å holde meg unna bestemødrene mine sitt bakeverk men det er heldigvis ikke hver uke jeg får slikt, og bestemor sin hjemmelagede potetsalat.. å herre, den er så god at jeg glatt spiser en kilo av den! :love:
Plastbox: Hehe, du har tydeligvis ikke møtt min bestemor :P
Liten digresjon her, men uansett: Vi har en årlig sammenkomst om sommeren i forbindelse med at onkel m/fam kommer nordover. Bestemor, som har diabetes 2, vet alt om at jeg kjører lavkarbo. Så jeg fant ut at jeg skulle snakke med henne i god tid om denne sammenkomsten, slik at det ordna seg matmessig for alle. Vi ble enige om at jeg skulle lage en ostekake (Gerds, alle kan spise den), og maten ble koldtbord. Det var jo greit det, alle var fornøyde. Men så plutselig endra hun datoen, og jeg fikk vite om selskapet kvelden før. Med dagvakt dagen etter og ingen butikker i umiddelbar nærhet, så det dermed mørkt ut for kaka. Jeg gikk og snakka med henne samme kveld, for å høre om hun hadde endra matplanene. Jeg spurte pent om hva som skulle serveres dagen etter. " Jeg veit ikke hva du kan spise, så det kan jeg ikke svare på", var svaret jeg fikk. Jeg spurte atter en gang pent, om hun ikke bare kunne si hva hun skulle lage, så kunne jeg vite om jeg trengte å ta med noe ekstra eller noe. Samme svar.
Hun er fullstendig klar over hva jeg kan spise, en av onklene mine og hans familie har kjørt lavkarbo i flere år, og da er alt greit. Men ikke når det gjelder meg.
I selskapet var hovedretten lasagne, potetsalat, vanlig salat og litt salt skinke. Så middagen min besto av salt skinke (veldig salt, sånn spekematopplegg) og salat (isberg, agurk, tomat og kiwi). Ganske tørt og kjedelig i grunn, og ikke noe fett såklart. Etterpå var det flere kaker og fromasjer (som jeg eeelsker), men det kunne jeg jo ikke spise. Så jeg spiste noen jordbær, men hun hadde jo masse sukker i kremen, så det ble ikke så mye av det heller. Hurra for det.
Så ikke alle bestemødre er like hyggelige bestandig :)
Det høres ut for meg som det er noe som plager henne :rolleyes: Har dere et godt forhold ellers? Selv om denne tråden ikke skulle handle om bestemora di :) så ble jeg litt indignert på dine vegne, kjenner jeg... Det må være noe som stikker under, dette er ikke vanlig oppførsel for en bestemor (eller noen andre)
For mitt vedkommende hadde jeg fått skikkelig dårlig samvittighet om jeg innba til middag, og ikke hadde sørget for at alle gjestene fikk noe de kunne spise. Men vi er ekstremt nøye på sånt her, er oppvokst med en familie hvor dette med å være vertskap gjøres til fingerspissene:
Vi vet at "jan" kun drikker cola, så da kjøpes det alltid inn det når han kommer. "Miriam" spiser kun melkesjokolade og ikke annet godis, så kommer hun sørger vi for at det står på bordet. "Jens" skal kun ha sukkerfri brus, og da sørger vi for at det er i huset. Vi bruker ikke mye melk, men når "Margaret" kommer må vi ha det, for hun skal kun ha melk i kaffen sin....osv.
Jeg er kanskje litt vel ekstrem på akkurat de tingene, men jeg synes det er kjempeviktig.
Det er jo ikke det at noen forlanger at man skal spise men det anses vel som hyggelig hvis gjesten smaker på det som blir satt på bordet...
Jeg syns vel eksemplene dine var litt søkte :) Røyk og sprit stiller i en litt annen klasse enn mat... Men jeg skjønner poenget ditt! :)
Nei, så kjør på med gelantinplater eller -pulver og Fun Light saft da vel! Lag sterk saft og legg til gelantin etter instruksjonene bakpå pakka (gjerne endel mer om du skal lage ostekake, ikke gelé). Er så enkelt at! ^^
Det er like lettvindt å lage gele av sukkerfri saft og gelatinplater. Legg 6 plater i bløt, bland 1/2 liter sterk funsaft. Smelt gelatinen uten vannet i microen ca. 1/2 minutt og visp dette rett i safta. I kjøleskapet med det, og simsalabim: gele :)
Veldig enig med deg, sånn prøver jeg også å gjøre!!!!:D:D
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
