Jeg er på dag 3 av ketolysedietten.
Skal snart utredes for PCOS. Etter å ha lest på nettet for noen dager siden, fikk jeg en aha-opplevelse: Det MÅ være det som feiler meg, har absolutt alle symptomer utenom manglende mens og hårvekst. At ikke legene mine har funnet dette ut før er utrolig, men nå tror jeg ihvertfall at jeg vet hva som feiler meg.
Har vært gravid 3 ganger (en med x for lenge siden, to med Tulipan :love:, min kjære samboer). Har aldri kommet lenger i svangerskapene enn 3 1/2 mnd. Har mistet to ganger i år, og tør foreløpig ikke prøve igjen; det er for vondt og vanskelig, og jeg ønsker nå å Forbedreog Forberede kroppen min til å være best mulig rustet til å bære frem en etterlengtet baby.
Jeg har med andre ord en stor motivasjon for å få til å først gå ned noen kilo med ketolyse, og deretter varig gå over på lavkarbo før Tulipa og Tulipan :love: prøver å lage ny, sprell levende superbaby!
I dag er dagen da jeg virkelig starter, i dag hadde jeg egentlig termin med første Lille-Tulip. :( Dette har vært en tung dag, kjenner jeg... Har ikke vært like effektiv på jobb, bare vært trist og lei meg.
Babyene ser ut til å bare sprette ut i familien og vennekretsen min for tiden, det er bare Tulipan og jeg som ikke har innredet barnerommet enda. 3 barselbesøk bare siste 3 uker. Å, som jeg unner dem disse skjønne ungene, men det er så sårt av og til at jeg virkelig må stålsette meg før jeg går på besøk til de nybakte foreldrene.
Men-Jeg skal bruke resten av denne dagen til noe positivt, og prøve å ikke bare deppe. Nå skal jeg være supersterk!!!:visemuskl Gruer meg til neste uke, vet de første treningsøktene kommer til å bli helt pyton, er ikke i form for tida. Men Tulipan :love: har lover å bli med, så da går det sikkert bra. Skal gå masse tur i helga.
Har rast opp i vekt, jeg er 20 kilo tyngre enn for bare 2 år tilbake. Ideelt sett burde jeg gå ned 30 kilo. Har BMI på 33, og den skal NED NED NED!!! Setter meg mål på -20 kilo nå i første omgang. Så jeg kommer inn i klærne mine igjen. Klesskapet er fullt, men jeg har ingenting å ha på meg, er vel kanskje noen som kjenner seg igjen, håper jeg...
JEG SKAL KLARE DETTE!!!!!!!!!!
Er det noen der ute som er eller har vært i samme situasjon som meg? Jeg trenger all drahjelp jeg kan få, hadde vært supert å gjøre dette sammen med noen! Uansett samme situasjon eller ikke: noen som nettopp har startet?
Er veldig nysgjerrig på medisinering når (vel- hvis, men jeg er sikker i min sak) man har fått diagnose. Hjelper dette på vekt i tillegg til fertilitet og evne til å bære frem et barn? Hvor lang tid tar det fra man begynner medisinering før medisinene virker?
Håper, håper, håper på svar.. :spent:
:syklubb:
Lykke til ,alle sammen, kanskje vi snakkes fremover?
Hei Tulipa :)
Må innrømme at jeg ble rørt av innlegget ditt. Vi prøver også å få barn, men så langt har vi ikke lykkes, så jeg har full forståelse for hvordan du har det. Håper inderlig at du og legen finner ut av det og at det blir en baby etterhvert.
Her inne på forumet er det i alle fall mange å spørre om råd og mye god motivasjon å hente!
Lykke til :) KLEM
Føler virkelig med deg.. Kjenner meg veldig, veldig godt igjen i mye av det du skriver.
Er i en liknende situasjon av den du er i. Sliter med pcos, har prøvd å bli gravid i fire år. Klarte det en gang ved hjelp av prøverør, men mistet etter få uker.. Nå sitter jeg igjen med over 20 kilo overvekt (BMI på 33 jeg også..) og har tenkt å kvitte meg med MYE av dette før vi eventuelt går løs på en ny prøverør-runde. Aller helst vil jeg klare å bli naturlig gravid og jeg har begynt å jobbe hardt med meg selv for å få kroppen inn i "gravid-modus".
Det innebærer:
LCHF kosthold (jeg spiser slik at jeg ligger under 1800 kcal dagen med 5% av næringen fra karbohydrater, 70% fra fett og 25 % fra protein. Bruker fatsecret.com til å holde styr på alt.. :))
Diverse kosttilskudd
Gradvis innføring av trening (Meldt meg inn i treningsstudio nå og begynner neste uke)
Metformin (fikk gnagd meg til å prøve dette 2 måneder av legen min.. har lest forskning som viser at denne medisinen kan gi gode resultater i forhold til pcos og barneønske. Begynte faktisk i går, så har ingen erfaring med medisinen selv enda. Men har lest både om kvinner som har fått gode resultater og kvinner som ikke har merket noe.. Så det høres ut som om den virker på en del, men ikke på alle.. Metformin kan også ha en effekt på vekta, men det avhenger visst av om man er insulinresistent eller ikke..mener jeg å ha lest. Er jo egentlig en diabetesmedisin :rolleyes: )
Kjenner meg som sagt igjen i det du skriver. Både om klesskap og barselsbesøk. Og ikke minst i det sterke barneønsket dere har..
Har foresten gått på ketylosedietten før, med gode resultater. Men det siste året har jeg virkelig vært ute å kjøre kostholdsmessig. Hormonbehandling i forbindelse med prøverør og bygging av nytt hus (begge deler samtidtig over en ett års periode) gjorde at fokuset på mat gikk rett i dass.. :rolleyes:
Slår gjerne følge med deg på veien mot en sunnere kropp og baby hvis du vil det :)
Har ikke hatt SA noen gang, her skjer det bare ingenting rett og slett. :)
Tidligere hadde jeg cyster på eggstokkene, som ble operert bort (4 år siden) og hatt symtomer på pco/pcos ja. Manglende mens, økt hårvekst, midjefett, tendenser (?!) til insulinresistense, høyere BMI enn ideelt for svangerskap.
Idag har jeg INGEN av delene -men ikke blitt gravid for det. ;) Men det er ikke min "feil", sitter hos mannen fant vi ut.
Men symtomfri fra pco/pcos er da ikke dårlig! Om det er lavkarbo sin ære eller ei vet jeg ikke, mensen stabiliserte seg før lavkarbo, men syklusen er blitt enda mer stabil og hyppigere ikke minst.
Forøvrig: Tror ikke pcos forårsaker SA. Pco/pcos gjør at man har vanskelig for å bli gravid, pga manglende mens/eggløsning.
Men når du blir gravid igjen, ta kontakt med legen med en gang, tror det er "et eller annet" du kan få som hjelper kroppen i å holde på fosteret/ikke støte det fra seg.
Få også sjekket resusivitet (om du er rhesus negativ og gubben -positiv), og så er det noe som man kan ta (som hun andre sier) så ikke barnet blir støtt bort pga "allergigrunner". Har du hatt tre SA uten levendefødte barn i mellom har du rett på utredning.
Hei, alle sammen! :heia:
[color=#000000][/color]
Tusen, tusen takk for svar. :klem:Håper så inderlig på hjelp for dere alle til å få drømmebabyene!
Skrev fredag tidenes lengste svar her, men så hadde jeg brukt lang tid, og hele innlegget forsvant! Ahhrg!
Men- jeg prøver en forkortet utgave:
Mandag hadde jeg LAGT PÅ MEG 0,6 kilo! :mad: Tidenes gangsperre, stiv og støl etter en bitte liten fjelltur forrige helg. Her er det noe som ikke er helt normalt med yteevnen og ikke minst rekonvalesensen! Noe så vondt… Usj, skal det være sånn hele kuren?
Vel, ventet til onsdag, veide meg på nytt og var fornøyd med samlet over 2 kilo i minus! :smile:Spent på neste veiing, men venter til onsdag.
Har vært på ny fjelltur i dag, og det var en mildt sagt j...ig opplevelse. Tror jeg hadde melkesyre i stokk stive bein fra ca. skritt nr. 10 og hele resten av turen. Holder meg unna fjelltopper en stund fremover. Nå blir det kun gange i lett terreng. Ketostixen er nå endelig mørkelilla, så forhåpentligvis får jeg uttelling for slitet. Har bare fått den rosa til nå. Ber til alt jeg tror på og ikke tror på om to-tre kilo til i minus før onsdag.:meditere:
Vettel: Så utrolig godt å høre at du har blitt bedre med lavkarbo! Gir meg ekstra motivasjon!:blomster:
Både du og Kennygirl:
Er det noe som kan gjøres ifbm fertilitet/evt prøverør for dere? Håper det ordner seg for oss alle sammen. Det er så utrolig sårt å ønske seg barn så inderlig og ikke få det til. Har bestemt meg for at baby SKAL vi få til, om vi må gjennom prøverør og hormonkurer, uansett. Tulipan :love: og jeg er åpne for adopsjon, men vil liksom ikke gi opp å få til baby selv på lenge enda, kjenner jeg.
Når det gjelder PCOS, så er det fullt mulig å ha dette uten den ekstra hårveksten (har forresten ganske mye på armer og bein, men ikke ellers) og manglende eggløsning og menstruasjon. Har veldig mange andre symptomer:
-Cyster
-Kraftige blødninger som varer lenge
Store smerter under menstruasjonen
Uren problemhud!!!
-Kroppsform som et eple, og magefett selv i mine slanke perioder. Har slåss med vekta hele livet og veier vanligvis et sted mellom 68 og nå 105.6 kilo! Skrekk!!!
Legger i perioder mye på meg uten endring i kosthold og trening. Gjelder spesielt stressperioder. 20 kilo siste 2 år, 15 av dem siden første graviditet med Tulipan som ble påbegynt i november i fjor.
Snorking/søvn-apné, også når jeg er tynn, men i mindre grad da.
-Utmattethet, veldig plaget i perioder.
Vann i kroppen
Eksem uten noen forklaring og uten å ha allergi, hudlegen har ingen forklaring.
Har forresten lest at det er 40-60% større sjanse for å abortere med PCOS. Selv har jeg mistet 3 ganger. Uke 8 (SA) , uke 13 (MA) og nå sist i juni uke 10 (SA).
Håper det finnes håp med Metformin.
Megvel: Vi er begge rhesus positive, men takk for tipset.
Gwenpa:
Ja, hurra! :heia:Er SÅ glad for å kunne gjøre dette sammen med noen. Har jo Tulipan med på laget, men han er ikke like opptatt av detaljene, hi-hi…
Høres veldig likt min historie du beskriver!! Skal vi dra hverandre nedover vektskalaen, så er jeg topp motivert!!!! Kom igjen!
Skal til utredning på sykehus tordsag. Håper i hvert fall det er det, og ikke bare rutinemessig undersøkelse etter SA i juni. Det sto i innkallingen at jeg skulle inn etter henvisning fra gynekolog og overlege, har også fått fastlegen min til å sende henvisning. Egentlig skal man ha 3 aborter med samme partner, habituell abort, før man får utredning. Jeg har to med Tulipan og en med min x. Jeg ORKER bare ikke å gå gravid og miste en gang til bare for å få statistikken riktig. I hvert fall ikke når jeg tror jeg vet hva problemet er.
Nye blodprøver ble tatt i forrige uke, skal til fastlegen og hente utskrift i morgen til å ha med til sykehusbesøket. Jeg er kjempespent! Og redd for at det skal ta lang tid før jeg evt får svar og hjelp. Håper på en måte å få Metformin med en gang, kanskje vi tør begynne å prøve igjen i ferien i september…
Hvordan reagerer du på Metformin, Gwenpa? Hvor lang tid tar det før denne medisinen virker? Metformin kan hjelpe de av oss PCOS-ere som blir gravid, men ikke klarer å bære frem barn til å holde på fosteret ut svangerskapet. Er visst mye forskning og prøving rundt det enda, men det finnes dokumenterte resultater, så jeg velger å være håpefull!!!
Ellers har jeg gjort mye rart siden siste abort. Har fått akupunktur i ørene, homeopatmedisin, detox-fotbad, drikker Omega 3 og 6, samt fått målt antioksidativt stress, går nå på trippel antioksidantkur. Og nå dette kostholdet.
Tenker at jeg ikke skal la noe være uprøvd!!! Vet om folk som etter mange års prøving har blitt gravide etter homeopat-behandling. Har i utgangspunktet vært skeptisk, men jeg tror mange kan ha god hjelp. Min homeopat konsulterte med Fertilitetsklinikken i Oslo før jeg fikk medisin. Der er det visstnok 4 leger som jobber med sånne som oss. Anbefaler dere å prøve. Har ikke merket noe forskjell på kroppen enda, men det er kun 1 uke siden jeg tok medisin- da i 3 dager.
Vel, må komme meg i seng, men håper vi snakkes mer, skal gå inn her oftere, nå når jeg har ”funnet” dere!
Tulipa: Når du logger inn, huk av i boksen for "husk meg", da forblir du pålogget ;). Og sånn at det er sagt, det har ingenting å si hvilken farge du har på ketosticksen, faktisk kan det tyde på at man er noe dehydrert dersom sticksen er mørk lilla. Utslag er utslag, og sticksen forteller heller ingenting om hva som skjer i kroppen, kun i urinen. Så ikke heng deg så mye opp i sånne målinger. Ligger du på 15-20 gram karbohydrater om dagen så er du i grunn sikret å være i ketose. Mange er i ketose med inntil et inntak på 50 gram om dagen :).
Jeg har selv gått på metformin siden i fjor høst, og det tok ikke mange månedene før jeg for første gang i mitt liv fikk normal syklus uten hormonprevansjon. Klokkeren syklus, ikke minst! Og eggløsnigner, det har jeg knapt hatt noen gang!
Har man pcos så har man som regel også insulinresistens, uten at noen vet hva som kommer først. Jeg var så innmari insulinresistent at jeg ikke fikk ned insulinet med kosthold alene, selv om jeg var superstriks og blodsukkeret mitt var fint, og lå på et vektplatå i evigheter (vi snakker over to år!). Etter at jeg kom opp i den dosen metformin jeg skulle ha, det tok flere måneder, for jeg hadde så sterke bivirkninger, så begynte endelig vekta å rikke på seg i februar, og fra da til nå har jeg gått ned drøyt elleve kilo, og har bare åtte kg igjen før jeg når min opprinnelige målvekt. Det føles helt fantastisk! Godt å vite at det finnes ekstra drahjelp på litt sånne "håpløse" tilfeller som meg :o.
Photoobscura: Du gir meg virkelig håp når du skriver at du har fått syklusene dine tilbake. Har aldri hatt regelmessig syklus, så hvis det skjer vil det være en FRYD!
Gleder meg til å se hva som skjer som resultat av den jobben jeg legger ned med kroppen nå. Skulle så gjerne sett litt frem i tid og fått et glimt av meg selv om et halvt år.. ;)
Ja, nå har jeg vært til utredning på sykehuset og fått meg en skikkelig nedtur. Gynekologen, av den gamle skolen påstår at det er umulig å ha PCOS hvis jeg klarer å bli gravid og avfeide meg blankt da jeg ba om utredning for dette. Tydeligvis ikke oppdatert på de siste (mange) års forskning på området.
FATTER ikke hvorfor han bestilte prøver på ting som manglende eggløsning etc….. fullstendig ubrukelig. Jeg satt og gråt på dette møtet, det var skikkelig ubehagelig. Heldigvis var Tulipan :love: med, ellers hadde jeg rømt fra dette forferdelige mennesket som undersøkte meg. :hylgrine:
Jeg kom ikke engang så langt som å begynne å beskrive symptomene jeg har. OG fikk beskjed om at min voldsomme vektøkning var fordi jeg spiste for mye og trente for lite- så enkelt var det! :mad:
I går var en helt forferdelig dag, er litt lei meg enda, kjenner jeg. Prøver å tenke at denne mannen ikke skal få ødelegge håpet mitt, men det er ikke så lett.
Har en muskelknute i livmorveggen, denne har jeg visst om lenge, men tidligere har mine gynekologer (etter MA og SA) sagt at dette ikke trenger å ha noe å si for å klare å bære fram en baby. Nå ble dette ”ganske sikkert” grunnen, og gynekologen regnet ikke med at det går an å gjøre noe med den. Men han skulle sende en henvisning ”for å høre om de kanskje synes det i det hele tatt var noen vits i å ta meg inn til undersøkelse for evt. operasjon i Tromsø.”
Jeg følte rett og slett at mannen like godt kunne sagt at jeg nok aldri får barn, og at han ikke engang gidder å skrive en skikkelig henvisning med et innhold som i det minste gjør et ordentlig forsøk på å få meg inn til undersøkelse for å se om det kan være mulig å stoppe blodtilførselen på muskelknuten min.
Må jeg finne meg i å ha denne utdaterte ”fagpersonen” som mitt umulige nåløye for å få hjelp? Her kommer jeg ingen vei, det er sikkert. Først vente 1-2 måneder på prøver jeg ikke trenger (utenom en gentest av både meg og Tulipan, den er jo interessant). Deretter sende henvisning som det tar minst 6 måneder før jeg får avklart om det kommer noe ut av. Altså 7-8 måneders venting på noe det muligens ikke blir noe av?
Min biologiske klokke tikker kjempehøyt, ja den ringer i ørene når jeg tenker på venting, utredninger og ny venting. Vet at mange av dere har prøvd i årevis og vært gjennom mye av det samme, jeg føler så med dere og synes synd på meg selv og på dere og på Tulipan som har en så desperat kjæreste som bare fortviler er lei seg nå.
:hjelp:
Noen som vet hva det koster å få utredning på f. eks Majorstuaklinikken eller andre privatklinikker med eksperter på fertilitet, gynekologi og hormonforstyrrelser?
Kan jeg forlange å bli undersøkt på nytt- et annet sted enn på mitt lokalsykehus og av en annen gynekolog?
Hvilke sykehus er flinkest på dette?
Hva koster operasjoner på privatklinikker, og er det mulig ifbm fritt sykehusvalg å få dekket dette? Ventetid??
Photobscura- takk for tipset, nå skal jeg aldri mer miste ferdige innlegg, utrolig irriterende ting, det der! Kjempefint å høre at du har så god virkning av Metformin, håper det hjelper Gwenpa også, spent på å høre hvordan det vil virke på sikt.
På toppen av det hele har jeg gått opp en kilo, men har fått mensen, så jeg håper det bare er vann, veier meg igjen om et par dager. Har vært iherdig med dietten og gått turer hver dag. Stixen slår ut, så jeg er i ketose. Føler meg slankere, men spiser også mindre enn før. Føler ikke for mengder med mat på denne kuren.
Gwenpa- det ble så mye som måtte luftes og som jeg måtte spørre om i dag, så det ble svar her i dag. Sender deg en liten PM!
Det var forferdelig å høre hvordan du har blitt behandlet. Dessverre så finns det så mange av den sorten der ute.
Ser du bor langt unna Oslo men ang privat utredning så vil jeg anbefale dr. Holst og dr. Magnus som jobber ved fertilitetssenteret på aleris.
Lykke lykke til og jeg håper virkelig du får hjelp!
Tulipa: Finn deg en annen lege. Når h*n ikke gidder å undersøke engang, så er noe feil!
Du kan jo sjekke om det er noen andre klinikker i nærheten med kommunal avtale, så få henvisning fra fastlegen din.
Og ja, be eventuelt om å bli UNDERSØKT av en annen lege, eventuelt på annet sykehus.
Mange er blitt gravide med PCOS (se kvinneguiden.no i underforumet om barnløse)
Vi satser på at vi bare trenger inseminasjon, holder på å finne en bra klinikk her i Göteborg nå, vi har nettopp flyttet så ting tar litt tid...
Om du kommer deg til Østlandet så vil jeg også varmt anbefale Dr Nina Willumsen på Willumsens kvinneklinikk i Drammen. Det er henne jeg har gått til, og om du googler henne, så finner du at hun har hjulpet mange barnløse, hun er gynokolog og spesialist i kvinnesykdommer, så PCOS er et av hennes spesialområder. Hun samarbeider bl.a med dr Sofie Hexeberg, og til alt overmål har hun kommunal avtale, så man betaler bare en egenandel på 295 kr :D. Ja, og så er hun både dyktig, koselig og empatisk. Jeg følte at hun var veldig opptatt av hvordan jeg opplevde min egen helsesituasjon, og takket være hennes hjelp er jeg nå ti kg lettere og har fått eggløsninger og normale menstruasjoner!
Har svigers i Oslo, og reiser endel dit ifbm. jobb, så jeg er der stadig vekk.
Skal ta en ringerunde til klinikker i morgen. Skal nedover om tre uker, håper det er mulig å få time på så kort varsel. Snakket nettopp med svigermor om dietten og Dr. Hexberg, så jeg er veldig fristet til å prøve legen din Photobscura!
Skal lete opp kontaktinfo med en gang!
Å, det hadde bare vært fantastisk om jeg kunne få komme til henne! :roert:
Blir bare mer og mer sinna over behandlingen jeg fikk på sykehuset jo mer jeg tenker på det. Jeg skal bevise at den tullingen tar feil!
Hun er veldig etterspurt, så ventetiden KAN være lang, men er du heldig kan du få en avbestilt time. Men uansett, ring og hør! De har telefontid fra kl ni, så ring akkurat når det åpner, for det har en tendens til å bli litt telefonkø :). Det kan være veldig verdt det! Jeg er i hvert fall evig takknemlig. Legen min er fin nok han, men han har jo sine begrensninger, spesialist er han ikke.
Uff og uff, fikk veldig vondt av deg når jeg leser historien din. Masse klemmer og tanker går til deg og mannen din :)
Jeg har selv PCOS og har fått 3 skjønne gutter. Ikke med egen hjelp selvfølgelig....
Hvis du skal til Oslo kan jeg på det varmeste anbefale Dr.Holst eller Dr. Magnus på Fertilitetsenteret på Aleris, tlf 22 54 11 35
Fikk VELDIG god hjelp der med mine to siste barn.
Klarte å gå ned litt i vekt (fedon/Metformin) før jeg satte i gang med hormonbehandling (Pergotime/Provera mm) og fikk komme inn å sjekke eggeløsning med UL osv.
Jeg fikk Metformin av Holst da det minsker det risken for spontanabort som er vanligere når man har PCOS. Gikk på det de 6 første svangerskapsmnd hvis jeg ikke husker feil.
Egenandel på rundt 300.- tror jeg jeg betalte der pr time. Ingen egenandel da jeg ble gravid og hadde oppfølgingstimer.
De har fast pris på IVF-behandlinger, men så langt kom jeg ikke selv om det var rett før med siste mann..
Du kan forsøke Åsle Marit Ullern på Bryn i Oslo! Hun har endel ventetid, men er du fleksibel på tidspunkt på dagen kan det hende det går. Hun er veldig pro-lavkarbo og kan masse om PCO. Forsket på metformin bla.
Hei! Jeg har PCOS, og jeg har fått to barn Første uten hjelp( hadde pcos), andre med naturterapaut. Ble gravid etter to behandlinger. Hadde da prøvd i to år. Så det går ann! Mitt prob er at jeg har lagt på meg over 25 kg siden førstemann. Og har også lavt stoffskifte og insulinresisten. Vekta går veldig sagt ned, veldig sakte.:(
Takk for omtanken, og takk for tips!
Herlig å høre at dere har fått flotte unger, Lullen og Trudelutt. Jeg håper, håper, håper det ordner seg for oss også!
Jeg gir meg IKKE! :boxing:
Han FÅR ikke lov til å få meg til å føle meg elendig mer, jeg nekter å la meg behandle sånn! Usj. Har fått godt med drahjelp på gåturene mine i det siste, godt sinne kan resultere i NOE bra. Huset er vasket og kjøkkenet malt, må bare få det ut! Jeg har vært KJEMPESINNA i helgen! Tror det er bra Tulipan :love: har vært på helgetur, ellers er jeg redd jeg ikke helt har vært så fin å bo sammen med, sånn bortsett fra at jeg har vært en hvit tornado av maling og vaskemiddel.
Gode nyheter:
Jeg har ringt D. Willumsens kvinneklinikk, og jeg kan få time i oktober, forutsatt at jeg får henvisning fra fastlegen!!!:w00t: Ringte fastlegen med en gang, hun skulle ringe i dag, noe hun også gjorde, men da satt jeg typisk nok i kundemøte på jobb. Hun skal ringe tilbake i morgen, vurderer å utsette alle møter og vokte på telefonen min!!!
Hun kan vel ikke nekte å gi meg henvisning? Jeg tar gladelig ut ferie og reiser til Drammen!
Er så lettet nå at jeg svever litt, det er håp likevel!
Tusen takk for tips og råd, uten hadde jeg fortvilt enda! Enten det nå er det ene el.er det andre som feiler meg, så kan jeg nå ihvertfall få skikkelige undersøkelser.
Så bra! Og ikke verst kanalilsering av sinne, må jeg si!
Willumsen er flott, altså. Jeg tror ikke du blir skuffet! Selvfølgelig kan ikke legen din nekte deg henvisning, og du har rett til å dra hvor til hvilken gynokolog du vil. Dessuten er det jo relativt vanlig å gå på gu, sånn i praksis. At du velger å gå til en i Drammen skal ikke legen din bry seg med.
Tvi tiv! Hold oss gjerne oppdatert :).
Fastlegen min sender henvisning i dag, så da blir det "ferie" i Drammen i høst, he-he... Hadde jeg virkelig aldri trodd! ;)
Ble så optimistisk da de på Willumsenklinikken på mandag sa at jeg kunne komme inn i oktober, for i dag var det venting helt til november. Tydeligvis mange som vil ha time nå etter ferien.
Og så ville de ikke sette opp timen før henvisning var mottatt, så jeg håper virkelig at legen min fikk den avgårde med posten i rett tid i dag.
Livred for at det plutselig skal bli desember og nyttår før jeg får time. Det er nå uansett bedre enn å vente 7-8 mnd, så jeg skal prøve veldig hardt å ikke være så utålmodig. Jeg ble IKKE utstyrt med romslig tålmodighet da dette ble utdelt.....
Hadde virkelig trodd jeg skulle gå mer ned på dette kostholdet. Ble skuffet i dag, har ikke gått ned noe siste uka, til tross for at jeg faktisk gikk opp i vekt forrige uke. :( Har trent og gått, så det skal ikke stå på aktiviteten. Skuffet der. Hvis det er sånn at karbolagrene veie 2-3 kilo, så har jeg jo i prinsippet ikke gått ned i det hele tatt..
Å slanke seg med insulinresistens er som å kjøre bil med håndbrekket nede :o. Det går seg gjerne til, bare man er tålmodig! Jeg har brukt fire år på drøyt 23 kg, men om jeg sammenligner på alle de årene jeg har brukt på å legge dem på meg, så er det ikke så farlig ...!
Men nå ser det jo ut til å skje bra ting, her! :heia:!
Bare for å kverulere litt så er håndbrekket i de fleste biler av når det er nede... :p Som egentlig blir motsatt av det det er.... Som å kjøre med håndbrekket på.
Hei
Sender over en klem til deg :klem: og håper virkelig at du får hjelp hos Willumsen!
Jeg har PCOS, og begynte med Metformin da jeg ikke gikk ned noe på tross av lavkarbo og trening. Begynte med Metformin, og da begynte vekta å gå ned, ikke fort, men ca 1-2 kg i måneden.
Så for nesten to år siden slappet mann og jeg litt for mye av (hvorfor være forsiktig når man mest sannynlig ikke blir gravid), og vips, så var jeg gravid og har nå en herlig ettåring :ja: Legen på Lindbergklinikken anbefalte meg metformin i svangerskapet, og jeg tok det helt fram til fødselen. La ikke på meg mer enn nødvendig, og npoen måneder etter fødselen var jeg tilbake der jeg var før jeg ble gravid.
Jeg er nå normalvektig, har en normal forbrenning, normal syklus, mindre hårvekst og bare litt stor mage :lol:, men det har tatt fire år å komme hit.
Ønsker dere lykke, lykke til, alle som prøver å bli gravide.
Godt å høre at Metformin virker så godt på så mange. :) Jeg får virkelig masse ny guts av å lese om dere! Utrolig glad på deres vegne! :klem:
Nå vet jeg jo ikke om jeg kvalifiserer til å få det, eller om jeg er insulinresistent.
Beskrivelsen "kjøre med håndbrekket på (:p)" passer forresten perfekt for hvordan jeg har det nå. Jeg gir full gass. Vekta står stille!:mad:
Tulipan :love: skal jeg sannsynligvis vokte godt på konsert i helga, så slank og ekstra lekker som han begynner å bli allerede! :suss: Vi takler kostholdet så godt at jeg tror dette er noe vi kan leve med fremover, men jeg hadde håpet at det skulle bli vekttap for min del også.
Blodprøvene som er tatt hos fastlegen viser "flott" blodsukker og 3,5 i kolesterol. (som visstnok skal være kjempefint..)
Er insulinresistens noe man enkelt finner ut av med blodprøver? I så fall kan dette ikke være det som er grunnen til mine vektproblemer. Hvordan utredes man for dette, og hvilke prøver tas?
Jeg blir jo gravid, men mister etter en tid. På en måte har jeg lyst til å kjøre på og bli gravid igjen og se om lavkarbo-kostholdet hjelper. Men nedturene i år med MA og SA har vært tøffe, så vi vil vente litt i håp om å få utredning. Har vært utrolig sliten under og etter svangerskapene mine. Kjenner ikke at jeg er mentalt klar for et nytt svangerskap med konstant angst for å miste- ikke riktig enda.
Nå kjenner jeg at den evinnelige trettheten begynner å slippe taket litt, og overskudd jeg ikke har kjent på årevis glimter til innimellom. Er overbevist om at kostholdet er årsaken.
Er det noen av dere som har prøvd ketose-kur med pulver - a la Easylife? Er så klar for å miste noe dødvekt her at jeg gladelig tar noen uker med sult nå. Hvis jeg skulle bli så desperat, så kan jeg jo bare gå tilbake til lavkarbo om jeg ikke holder ut? Lurer jo på om jeg ødelegger noe om jeg skulle prøvd noen uker med ketose på pulverdiett.
Glem pulver, please! Nå vet jeg ikke hvor lenge du har holdt på, men jeg vet av erfaring, ikke minst av hva jeg har lest uttallige ganger her inne på forumet at kroppen ofte med et visst sykdomsbilde først trenger å bruke all energien sin på å fikse opp i ubalanser, før den tar seg av "mindre viktige" oppgaver som vektnedgang :o. Dette er overhodet ikke uvanlig.
Har du PCOS har du så godt som garantert insulinresistens, på et lavkarbokosthold kan det stabilisere seg, men er du så resistent som meg så kan det hende du trenger drahjelp. Jeg sto stille i over to år før jeg begynte på metformin, blodsukkeret mitt så jo helt perfekt ut, så her var det jo ingenting å hente, og jeg måtte begynne å lete etter svar selv. Og det viste seg jo, at selv om blodsukkeret mitt var ok, så var insulinet på bærtur, tross strikt lavkarbokosthold. For å få et fullstendig bilde måler man noe som heter c-peptid, som er uløselig knyttet til insulinnivået ditt. En lege med lavkarboorientering vil gi deg diagnosen fra 700 mmol, mens en allmenlege som følger WHO's spinnville retningslinjer vil ikke gi deg diagnosen før den har passert 1200, men da har du mest sannsynlig allerede fått dia2 ...
Hold ut! Dette går seg til! Og glem nå det pulveret, i hvert fall for en stund! Om du synes det er for vanskelig, kan du jo lufte en ide om å få foreskrevet ED (Eurodiett) hos Willumsen.
Jeg har fått time hos Dr. Willumsen 18. oktober!!! :heia::heia::heia:
Vet ikke hva jeg kan forvente meg på første konsultasjon. Noen som vet?
Takk, Photo, da vet jeg at jeg skal få målt C-peptider. Noe er galt med kroppen min, men jeg har ihvertfall sluttet å øke i vekt!
Over 4 uker på ketolysedietten og 3 kg ned totalt. De første gikk av første uka, og jeg har slitt mye for lite vektnedgangde de siste ukene. Skal jeg være fornøyd? Den siste kiloen har tatt meg 3 uker. Og jeg har IKKE skeiet ut med noe annet enn lavkarbo-vin i helgene og det er vel lov? Har hatt to uker med skuff på vekta, men i dag viste den heldigvis en bitte liten kilo nedgang, så jeg er happy for det! :)
Vinen jeg har drukket er forresten rød, heter Marques de Monistrol (Cabernet og Temperanillio, må IKKE forveksles med andre Marques de Monistrol, da noen av disse har mer sukker) og den har bare 0,5 g sukker pr. liter. Var på polet og spurte, og fikk kopi av en liten liste de hadde laget over lavkarbo-viner. Dette var den med desidert laveste sukkerinnhold. Så jeg gleder meg til et glass i kveld! Jeg synes faktisk jeg fortjener det!
Jada- jeg glemmer det pulveret inntil videre. Jeg er altfor glad i mat! Er faktisk litt matlei om dagen, og jeg blir ikke sulten lenger, kjenner bare at jeg trenger mat, så mengden mat jeg klarer på er myye mindre enn for en måned siden.
Skal på ferie til Egypt og håper hotellet vi skal bo på disker opp med lavkarbo-mat. :hungry:
Vet ikke helt hva man spiser i Egypt. Vaksinasjonskontor-dama sa at hvis du ikke kan koke det, steke det eller skrelle det, så kunne jeg GLEMME det. Ergo er jeg litt engstelig for å måtte la være å spise salat og grønnsaker! Noen med mat-erfaring fra Egypt? Har aldri vært der før... Skal prøve å være kjempeflink i alle fall.
Tulipan :love: har tatt av nesten 6 kilo! Han elsker vårt nye kosthold og griller som bare det. Han er litt misfornøyd med at juleribba ikke selges i butikkene hele året, og har saumfart butikkene i byen uten å finne noe. Så vi har begynt å glede oss til jul allerede.;)
SÅ lettet over å ha fått time hos Willumsen!!! Yeiii! :heia:
Jeg har vært på ferie i Egypt en gang og det var helt fantastisk, men maten var ikke noe å skryte av... Ble matforgifta etter å ha spist på en middagsbufe. Så for all det - styr unna bufe! Maten står som regel fram en god stund, og det sier seg nesten selv at det ikke er bra :/
Oi!
Vi skal bo på et stort hotell med All-inclusive, håper det er maaange gjester og at maten ikke står fremme lenge av gangen. Har tatt kolera- og magesykevaksine og satser på at vi ikke får trøbbel med magen underveis.
Hvilken mat er typisk der, Kennygirl? Må vel google litt Egypt-menyer, tror jeg. ;)
Vi var i Sharm el Sheik og der var maten veldig tilpasset turistene tror jeg. Vi hadde bare frokost inkludert og den besto av frokostblanding eller brød som minte om en blanding av wienerbrød og rundstykker... Pluss et liter fat med kjøttpålegg og ost...
Der jeg spiste bufe var på en guidet tur - det var en luguber restaurant som vi ikke hadde lyst å spise på, men hadde ikke andre valg.
I Bulgaria bodde vi på all-inclusive hotell og det var veldig bra :) Maten på slike hotell er i alle fall trygg å spise ;)
Hvor i Egypt skal dere? Anbefaler å se pyramidene og sfinxen, og å prøve snorkling :D
Vi har vært Sharm to ganger, og har HELT andre erfaringer enn de som nevnes! Flotte frokostbuffeter med egg, salat, oster, kjøtpålegg og endel ting vi ikke er helt sikre på hva var, men som smakte fortreffelig :D På det første hotellet hadde de en egen fyr som stekte omeletter, man bare pekte på ingrediensene man ville ha oppi.
Har heller ikke blitt dårlig der nede (selv da det var 50 grader). Spiser man normalt og ikke er livredd bakterier til vanlig har man som regel et greit immunforsvar og takler det. Dårlig mathygiene og syke gjester er jo ekstremt dårlig reklame for de, så de er ganske flinke tror jeg.
Hvilket hotell skal dere bo på?
For egen del syns jeg all inclusive er litt kjedelig, for endel av ferieopplevelsen er for oss å smake på og se litt av de lokale livet (i den grad det kan kalles det i konstruerte områder som turistplassene i Egypt da... :o)
Kun få dager til ferie nå, begynner å glede meg som besatt!
Vi reiser til Hurghada og bor på Hilton Resort, hotellet ser bra ut på nettbildene ihvertfall, standarden skal være god. Tror det er en typisk turistplass med mange hoteller og internasjonale retter. Har aldri prøvd All-inclusive før, og er helt enig i at det kan virke kjedelig å spise på samme sted nesten hver dag i to uker. Blir vi lei, så går vi og prøver noe annet. Egypt er vel ikke det landet hvor jeg har lyst å prøve familie-restaurantene og småsmug- sjarmis-restauranter, tror jeg... :rolleyes: Selv om jeg er veldig glad i å prøve forskjellige restauranter/nasjonaliteter ellers når vi reiser. Har nok hørt for mange skrekkhistorier om magetrøbbel i Egypt, kanskje...
Håper det blir en tur til Kongenes dal, vi har ikke lagt så mye planer, liker å ta ting litt på sparket, etter at vi har sjekket ut turer og priser fra feriestedet til attraksjonene. Mest av alt gleder jeg meg til å få sol på kroppen, snorkle og bade og kose meg sammen med Tulipan:love:.
Vi har hatt mange nedturer med babyplanene og mye jobb med skrekkens oppusings-objekt som nå begynner å ligne på et ordentlig hus. Så skal det bli herlig å få koble av og reise bort litt. :meditere:
Så planlegger vi ny Oslo-tur med legebesøk på Kvinneklinikken i Drammen litt senere i høst. Håper veldig å kunne starte ny prøveperiode i november.
I morgen skal jeg kjøpe johannesbrødkjernemel og lage vafler, har sett gjennom den veldig fristende vaffel-tråden, og dette må bare prøves!:)
Hvorfor ikke? Vi spiste på grillkjøkken på gata en kveld, beste maten vi spiste på turen! :ja: Ikke snev til å være dårlig etterpå. Du hører om de ti som blir sjuke, men ikke de 100 som ikke blir det :o Dessuten er det ofte de som er litt egenstelige for det som blir dårlige, for de har tatt for mange forholdsregler og drept enhver bakteriekultur de har i magen.... Og da blir det litt sånn "hva var det jeg sa" historie de elsker å fortelle om....
Selv har jeg blitt matforgifta en gang, på en øvre middelnivå restaurant midt i oslo sentrum. :rolleyes: Så jeg er absolutt ikke immun eller noe sånt, så det tolker jeg som at det ikke er så farlig der som man skal ha det til :D
Ja, jeg vil tro at det gjør forholdene i livmoren vanskeligere. Kanskje lurt å la kroppen ha noen runder med syklus før man starter prøving? Under lavkarbo altså.
Jeg vet ikke, men mannen mente at det var SAer jeg hadde de tre første mens jeg hadde etter at jeg startet på lavkarbo. Blødde voldsomt og var vondt. Så ble jeg gravid..men jeg syns det er helt greit å ikke vite, altså.
Ønsker deg lykke til, og håper du får til både lavkarbo og å få barn, i fremtiden.
Har akkurat oppdaget tråden og skummet igjennom...Tulipa- historien din rører...og han legen...grr..blir sint på dine vegne...
For å gjøre historien litt kort;
Jeg har ikke SA men har PCO og har vært gjennom pergotime/ og den andre på p..(sto litt stille nå) kurene...og laseropr. Tilslutt endte jeg opp på Ullevål for IVF...startet med nesedråpene...men fikk etterhvert beskjed om at medisinen ikke hadde nok virkning på meg slik at det var bare å avslutte før en gikk videre.Jeg fikk beskjed om at jeg måtte gå ned i vekt for å se om dette kunne ha bedre virkning.J eg hadde da BMI på ca.33,4 og måtte ned 5kg... Jeg tenkte det går kjempefint..ned baaare fem kg., det klarer jeg:). Det viste å være vanskeligere enn så..jeg gikk Grethe Roede og gikk ikke ned noe...i tillegg studerte jeg et år og gikk opp 10 :( - kjempefint...not.
Underveis startet vi opp å adoptere...vi er godtatt i norge..men vi fikk i Juni i år beskjed at moderlandet vi adopterer fra ikke vil godta oss grunnet overvekt - foreløpig...Da fallt alt håp hos meg..jeg hadde jo da allerede gått et år på Grete Roede og som vanlig ikke gått ned noe særlig...
Jeg svingte meg rundt, fikk time på Lindbergklinikken og Eurodiett og er nå på vei ned....Jeg håper at jeg skal klare å gå ned så mye som moderlandet ønsker og kanskje jeg en dag kan starte med IVF igjen...? men før jeg starter med det skal jeg ned mye og bli der har jeg bestemt meg for. Det virker ihvertfall som Lavkarbo fungerer for meg...(her; eurodiett). Jeg håper jeg skal klare å gå ned i vekt.
Jeg holder håpet om at dette skal hjelpe meg og min mann til å få et barn på ene eller andre måten i fremtiden...
Jeg ønsker deg masse lykke til ! :) Håper at det gikk bra hos legen !
Hallo igjen!!!
Etter ferie, samt en bitteliten og ikke særlig effektiv prøveperiode på pulver er jeg igjen igang med lavkarbo. Har tatt en pause fra nettsidene, men ikke fra kostholdet. Vekta beveger seg saaaaakte nedover, jeg har rett og slett måttet begrense veiinga, siden jeg ble så sinnsykt skuffa hver gang. Det er jo i hovedsak fordi vi ønsker oss barn at jeg og Tulipan:love: lever lavkarbo. Men det hadde vært utrolig deilig å gå ned i vekt også. Synes jeg er tjukk og fæl, selvbildet er ikke på topp for tida.
Fikk meg en opptur etter å ha vært hos Dr. Willumsen i Drammen. Hun konstaterte PCOS med en gang, nå venter jeg på blodprøvesvar og kanskje medisinering med Metformin. I tillegg har hun henvist meg til embolisering av en muskelknute i livmoren. Hun gjør alt for å bedre sjansene våre og jeg er evig takknemlig! Venter i spenning.
Følger samtidig løp med henvisninger offentlig, men tror jeg må kutte det ut. Jeg får sånne nedturer etter disse undersøkelsene og møter med leger og gynekologer som ikke vet hva PCOS er og som ikke kjenner metodene med embolisering av myomer godt nok. Det er nesten så de blir fornærmet fordi jeg poengterer at det finnes ny forskning og nye metoder som private leger og klinikker kan tilby.
Uten tips om Dr. Willumsen tror jeg at jeg ville følt meg temmelig fortapt. Så tusen takk, Photobscura! :klem:
Gynekologene og legene der jeg bor og i Tromsø, dit jeg ble henvist -har vært utrolig lite opplyste og forståelsesfulle. Gynekologen på sykehuset der jeg bor mente at jeg umulig kunne ha PCOS, siden jeg jo blir gravid. Han henviste meg videre til Tromsø, har et myom/muskelknute som må fjernes/krympes. Skulle likt å vite hva som stod i henvisningen fra gynekologen hjemme, for gynekologen i Tromsø var nesten like ille.
Har tidligere fått beskjed om at muskelknuten ikke kan fjernes kirurgisk, men at det kanskje går an å embolisere den, altså krympe den ved å stoppe blodtilførselen til den. Trodde det var utredning til dette jeg skulle til i Tromsø, og ble kjempeskuffa da han informerte meg om at "denne kan vi ikke operere".
Dette visste jeg jo fra før, så jeg spurte om å få den embolisert, og det blir det nå henvist på nytt for å få gjort. Må i MR-røntgen først, venting, venting... Et skritt frem og et tilbake.
Lurer på hva disse legene lærer om menneskelighet og empati gjennom daglig omgang med pasienter- Han gav meg beskjed om at jeg ikke måtte forvente å bli noe mer fruktbar etter embolisering og at metoden var høyst eksperimentell.
Jeg VET da at jeg har begrenset mulighet til å få barn. Jeg har tre mislykkede graviditeter bak meg. Jeg har virkelig ikke behov for en lege til å ta håpet fra meg!:hylgrine: Jeg KAN være fruktbar, jeg har tross alt blitt gravid tre ganger!
Syntes det var så utrolig vondt å få det slengt i ansiktet på den måten, som om han ikke så vitsen i at jeg ville prøve. Hadde lyst å fortelle at jeg hadde vært på privatklinikk og fått påvist PCOS siden henvisningen fra mitt lokalsykehus ble sendt. Så var det bare det at klumpen i halsen ble for stor...og jeg tenkte at jeg ikke orker... hva er vitsen... de hører jo ikke på meg likevel.
Er temmelig sikker på at en kvinnelig lege ville sagt det på en litt rundere måte. Jeg gjorde som jeg alltid har gjort, gikk slukkøret ut av legens kontor med klump i halsen og tårer i øynene og kom ikke på alle de gode replikkene før på veien hjem.
Er jeg hårsår som føler meg trakassert av disse gynekologene?:confused:
Selv om Dr. Willumsen gav oss stort håp, så ble jeg skikkelig lei meg av møtet med denne andre legen. Hadde en skikkelig dårlig kveld i går. Klarte bare ikke å tenke positivt, ble mye "tenk hvis vi aldri får det til"-tanker og fortvilelse. Moralen har vært på bånn i dag. Jeg skammer meg sånn- har ikke kommet meg på jobb, sendte melding til sjefen og sa jeg ikke følte meg bra. Og det gjør jeg ikke heller. Klarer ikke å vise frem mitt hovne ansikt i dag. Innser at jeg må skjerpe meg og tenke litt positive tanker, vet jo at det ikke nytter å deppe. Tenker på alle som helt sikkert aldri får barn. Og tenker litt at hvis det nå er tilfelle med oss, så ville jeg foretrekke å få vite det snarest, så jeg kan bli ferdig med denne forferdelige prosessen.
På vei hjem skulle vi egentlig innom Tulipans bestevenn, de bor i Tromsø og har termin om 2 uker. Tulipan bestemte (til min letelse) at vi droppet det besøket, så vi stoppet heller på et kjøpesenter for å kjøpe kaffe- hvor vi selvsagt møter bestevennen i døra. Følte meg egentlig ganske kjekk igjen, og det VAR hyggelig å se han igjen, så vi avtalte å komme likevel. Gikk fint, helt til de fortalte navnte de hadde funnet til babyen- det samme (sjeldne navnet) som Tulipan og jeg hadde snakket om hvis siste graviditeten hadde blitt ferdig og babyen var en gutt. Jeg synes skjebnen er rett og slett jævlig med meg om dagen. Og at jeg er ganske flink til å forholde meg rolig og oppføre meg pent når jeg har det ille. Unner dem babyen av hele mitt hjerte, men jeg skulle så ønske det var oss.
Skal slutte å grave meg ned... beklager selvmedlidenheten, men - det var godt å få det ut!
Tulipa! Jeg skulle ha skrevet mye mer, men jeg har mistet nettet hjemme, og sitter på kafé. Men jeg vil bare si at jeg er SÅ glad for at du ble så godt mottatt av Dr Willumsen :). Det er ikke uten grunn at jeg anbefaler henne ;).
Nå har du i alle fall diagnose. Skjønner det er trått og vondt, men du har jo faktisk kommet flere skritt på veien, og mange hakk nærmere sannheten. Lavkarbo er jo det beste du kan gjøre for pcos-en din, og får du metformin i tillegg, er nok mye gjort.
En trist historie du forteller her :(
Når det gjelder gynekologene så vet jeg ikke hvilket lokalsykehus du tilhører, men min erfaring med gynekologene i Tromsø er at i allefall et par av dem skulket alle timene i medfølelse og empati (og jeg vet at en av dem havnet her i Harstad, så det forbauser meg ikke om det er ham du har møtt). I allefall:
Nei, du er så absolutt ikke overfølsom og nærtagende. De har bare total mangel på alt som kalles "bedside manners". Så kjør på med løpet hos de som støtter deg, og la de bedrevitende dustene holde på med sitt. For å stå mot dem må du mobilisere mye styrke, frekkhet og stahet -og all den energien kan du heller bruke til noe annet ;)
Lykke til -ikke la motstanden knekke deg, men la medgangen og gode mennesker gjøre deg sterkere.
Det er noe man bør og må forholde seg til. Og kanskje det er en mening med det? Kanskje man må gå i seg selv og finne andre gleder i livet enn å ofre seg for et barn?
Nå sier jeg absolutt ikke at dere ikke vil få det til, men jeg tror det minst fruktbare for kroppen (i ordets alle betydninger) er å stresse med at det MÅ ordne seg.
En stor klem til deg!
Har selv pcos å mistet da jeg endelig ble gravid ved hjelp av IVF, jeg har også mistet tidligere..MEN jeg har også greid å få ei datter helt uten hjelp eller problemer imellom. :D
Ønsker deg masse lykke til!
Har også fått høre at det er større sjanse for sa når man har pcos.
Er faktisk glad for å ha fått diagnosen, Photo, det forklarer jo veldig mye! Prøvde lavkarbo første gang for to og et halvt år siden, og selv om jeg ikke fulgte det så nøye etter en strikt lavkarbo-periode, har jeg stort sett holdt meg unna hvitt mel, bare spist poteter, ris og pasta en sjelden gang, og vært forsiktig i forhold til karbo-rike matvarer. Sukker har jeg alltid vært forsiktig med. Siden dette har huden min blitt veldig mye bedre, og det er sjelden jeg har kviser lenger. :)
Etter at jeg begynte på lavkarbo/ketolyse i juli har problemene mine med ødemer og hovne bein forsvunet, bare kommet tilbake mens jeg var på ferie i varmen, men da skeiet jeg også ut og spiste brød. Så jeg merker stor forskjell!
Venter fortsatt på telefon fra Dr. Willumsen med svar på blodprøvene, håper å bli satt på Metformin når de er klare. Har fått time til MR- røntgen (offentlig løp) først i slutten av januar. Er redd jeg blir gammel før dette løpet er over og jeg er ferdig operert.
Carisma, jeg forholder meg til muligheten til å forbli uten egne barn hver eneste dag. Jeg ble sinna på legen fordi han gav inntrykk av at jeg kastet bort tiden hans og fordi han slik jeg ser det mangler empati. Jeg er som sagt fullt klar over at vi kanskje aldri får egne barn. Men å si at jeg ikke må regne med å bli mer fruktbar av å få fjernet muskelknuten, er unødvendig. Jeg vet det allerede, men ikke ta fra meg håpet! Jeg syns jeg bør få lov til å fortsette å håpe til alt er prøvd. Og alt er ikke prøvd. Jeg blir fort gravid. Neste gang jeg blir det spiser jeg lavkarbo og har forhåpentligvis ikke lenger en muskelknute som ligger i veien. Jeg har ikke tenkt å resignere på lenge enda!
Når du sier at det er en mening med det, så blir jeg litt provosert. Jeg ser ingen mening i at ikke vi skal kunne bli foreldre. Vi er ressurssterke, oppegående mennesker som elsker barn og gjerne vil ha egne. Jeg blir lei meg når folk absolutt må poengtere at jeg må belage meg på et liv uten.
Vi lever jo et vanlig liv i tillegg til å holde på med denne prosessen. Jeg går jo f. eks ikke rundt på jobb daglig og syter over dette. Bruker vel dette forumet litt til å sortere tanker og frustrasjoner, så jeg kan til dels forstå at det virker som om jeg aldri tenker på annet enn barnet vi ikke har.
Men- klart jeg tenker på det hver dag. Det er en sorg og et stort savn.
Og jeg kan ikke snakke så mye med mine søsken og venninner om det- de har spedbarn og/eller er gravide hele gjengen. Det er vanskelig for både meg og dem. Jeg kan ikke belemre dem med min smerte og "forstyrre" deres lykke (eller frustrasjon over kolikkunger). Til daglig er jeg en vanlig søster, tante, fadder og barnevakt. Det er en glede, men ofte sårt.
MEN- jeg tror fortsatt at en dag så blir det vår tur!
La meg ha håpet, ihvertfall!:o Får masse håp av å høre om alle dere som har klart det til tross for vanskeligheter. Det hjelper å tenke på dere, Myrull og resten av gjengen!:klem:
TROLLTIKA!!!
Jeg er ganske sikker på at vi snakker om samme spesialist/gynekolog, Dr. K... Vi tilhører samme lokalsykehus.
Han ringte meg for to dager siden fordi et eller annet analyseverktøy på lab`en i Tromsø var ødelagt, og jeg måtte ta nye blodprøver. Jeg spurte om hva han tenkte om at jeg hadde fått påvist PCOS hos en annen spesialist, siden han selv nektet å utrede meg for dette. Han tok ingen selvkritikk, men det hadde jeg vel ikke forventet heller. Gav meg litt tilfredsstillelse å konfrontere han med det, i det minste. :rolleyes:
Nå har jeg bakt lavkarbobrød, med kun 37 karber i hele brødet. Gleder meg til søndagsfrokost med brødskiver med egg i morgen!
Hei
Vil bare ønske deg lykke til! Du er kommet langt når du har fått påvist PCOS og får metformin. Håper det ordner seg. Det er nok ikke tiden for å resignere, behold håpet og troen til dette her er prøvd ut!
Jef vet at min lege, dr Hetland, har mange pasienter som er i akkurat samme situasjon som deg. De har PCOS og har problemer med å bli gravide. Hun setter de på p-pille i begynnelsen når de begynner med metformin og lavkarbo, for hun ønsker de skal gå ned i vekt først! Det er så mange som blir gravide ganske så raskt når de begynner på denne prosessen. Og det beste for både mor pg barn er å gå ned først.
Selvfølgelig kan det hende at dere ikke får egne barn. Jeg tror ikke noen som ikke har vært i denne situasjonen kan skjønne denne formen for sorg. For meg er det nærmest helt uvirkelig. Men ved å prøve denne veien, å hjelpe kroppen til å bli frisk på en naturlig måte, spise deg frisk, har du alle muligheter til å lykkes :ja:
Jeg har en liten jente her på 15 mnd. Nå er ikke jeg en med mange SA, men jeg har PCOS, har brukt metformin i mange år og gått ned mange kilo. Pga høy alder og PCOS trodde jeg ikke at jeg ble så lett gravid, men det ble jeg visst...en gang var vi uforsiktige.
Ville bare innom med en klem. Er i en båt selv hvor utsikten for barn er veldig små, dette til grunne før PCOS. Men man gir ikke opp håpet!! Har heldigvis en flott fastlege som samarbeider greit med min gynekolog, og har gitt meg introduksjon til lavkarbo, egg-høsting og samtale til psyk.. :) Det er flott apparat :) Hold ut med kuren og livsstilen, det vil gi deg den gevinsten du ønsker, og med embolisering av myomet så vil du nok også merke en del bedring. Jobber på UNN og skjønner hvem det er snakk om, og jeg skjønner deg meget... Heldigvis tilhører jeg NLSH Bodø <3
Tenkte meg det, ja. Enkelte jobber på feil sted, men ikke la det knekke deg -bli heller litt sånn: :visemuskl
(og ikke bli som meg -jeg ble en gang så provosert av en lege at jeg spurte om hvorfor han ikke satsa på å bli patolog siden han ikke takla levende mennesker :eek:. For å si det slik, jeg så ham aldri igjen... Fikk ny lege til neste kontroll, så jeg vet ikke om han tok meg på ordet eller hva. Men nå skal det sies til mitt forsvar at han var meget ufordragelig, og jeg har vært borti en del leger i løpet av yrkeslivet)
Sender deg noen sånne :4klover::4klover::4klover::4klover: med ønske om at du skal få kroppen litt på rett kjøl, og deretter får ønsket oppfylt, jeg.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
