Jeg ligger en plass mellom 20-30 karber til dagen, vi har nå slutta med all prevensjon og om jeg blir gravid, kommer jeg til å fortsette sånn som nå, ikke for å slanke meg, men for å ha det bra. Kanskje jeg kommer til å tillate meg en sprekk eller to underveis, men når jeg er gravid drikker jeg jo ikke, så jeg tror i grunn ikke det kommer til å bli noe sprekk.
Er det best å være åpen med legen fra dag en om dette eller heller ta det om det kommer opp i samtaler i tilfelle jeg ikke går opp nok i vekt osv?
Og hvordan takle familie og venner sitt press om at jeg skader barnet i magen min?
Jeg tenker at så lenge du føler deg i OK form når du blir gravid (noe jeg selvfølgelig håper du får oppfylt) på de karboene du har satt deg, så er det jo ikke noe galt i det? Kanskje i siste trimester du bør vurdere knalle til med noen ekstra, for barnet sin del? Det trenger jo et kompleks kosthold for å utvikle seg.
Kanskje det beste er om du er åpen og ærlig med legen din - og om han/hun fraråder deg karbokontroll, så vet du jo at uansett hva som skjer etter graviditeten, at det finnes håp ;)
Ja, men det trenger ikke være normalt som i "normalt, sunt, norsk kosthold" med poteter, brød og frukt. Bare nevner det. :)
Spis type Lindberg, feks, eller Lutz, som jeg sverger til selv. Rundt 70 karber daglig, masse sunt fett og masse god mat, uten disse fæle raske karbene.
Jeg har også sluttet på pillen og vi går for nummer 3, men i motsetning til deg så har jeg planer om å øke inntak av karbo den dagen jeg finner ut jeg er gravid. Jeg har ikke tenkt til å slutte med lavkarbo, men jeg vil ikke være i ketose. Jeg har snakket med legen om dette og hun er enig i at det kan være lurt å spise lite karbo og hvertfall lav GI, men babyen trenger karbo for å utvikle seg, så ketose anbefaler hun ikke.
20-30 karbo holder meg i ketose, så jeg ville absolutt økt litt den dagen du finner ut du er gravid.
Babyen trenger ikke karber fra poteter, brød, pasta, ris eller sukker eller frukt for å utvikle seg, men det er helt klart ikke dumt å ligge høyere på grønnsakene og evt. nøtter og bær om man er gravid ja.
Dei dagene jeg er oppe i 30 karber er jeg ikke i ketose lenger, etter 3-4 dager på 30 g får jeg ikke utslag på ketosestiksene mine.
Småen min var 4,6 kg når han ble født, da var jeg på påpasselig med karber (mellom 80 og 100g kanskje, untatt ett par uker da jeg hadde dilla på ristet brød med peanuttsmør) gjennom hele svangerskapet, og jeg orker rett og slett ikke føde noe så stort igjen :( Uten at jeg skal gå i detalj...
Det vet man strengt tatt ikke. Nå bare kverulerer jeg litt altså, men jeg mener bestemt at ketose under et svangerskap ikke er farlig siden mennesket fra naturens side "alltid" har levd sånn. Men man anbefaler det ikke i dag av mange årsaker. Man sier feks. at man ikke vet effektene på fosteret og det er jo greit nok, man har ikke testet det ut. Det er en naturlig tilstand men problemet er jo feks. at om man er overvektig og går kjapt ned i vekt, noe man ofte gjør i ketose, kommer miljøgifter-problematikken inn osv. Dessuten bør man jo ikke gå inn i ketose mens man er gravid, siden begynnelsen er ganske hard for kroppen.
Det beste er nok å spise litt mer karber, men man trenger overhodet IKKE å få karbene fra poteter, sukker, brød, pasta, frukt eller ris. Man trenger ikke å spise et eneste gram av det om man kan la være.
Hei!
Eg kasta sjølv pillene for to veker sidan... ;)
Eg har sakte auka frå 20-30karbs per dag til rundt 80, syns det føles fint, har lagt til diverse bønner, nøtter og rugsprø eller fiberpluss knekkebrød...
Kjem ogå til å innføre meir grønsaker, gulrot, kålrot... Men vi halde meg so langt vekke fra dei 5 store som eg kan..
Ingen kan sei 100% om det er farleg eller ikkje for fosteret, men dei få mnd. det tar med graviditet og amming, er ikkje verdt det, viss det kan skade babyen min.. Det tar eg ikkje sjansen på...
Eg vil ligge på den mengda karbs som hindrar meg å vere i ketose, og håpar at eg ikkje vil legge på meg meir enn baby og det som følger med... Men om eg skulle legge på meg 5-10-20kg, det er klinkande likgyldig, so lenge babyen og eg er frisk...
Kiloane kan eg alltids få av, babyen er viktigare...
Kva du gjer er ditt valg, det her er berre det eg meinar.. Men trur ikkje du tapar noke på å auke karbsa så du held deg over ketose, so er du i allefall sikker... Du vil nok ikkje legge på deg so mykje då, muligens berre stå i ro, og der er anre her inne som fortsetter å gå ned sjølv om dei aukar karbsa til over ketosegrense...
Mener det var dr. Hexeberg som sa noe om at man må huske på at man skal ha karber nok til 2 hjerner og at den ene i tillegg er i utvikling under hele svangerskapet!
Ville nok aldri ha gamblet med barnets utvikling og sørget for å holde meg ute av ketose! Er ikke mange kabrene ekstra som skal til!
Det er sant...(baah, glad jeg ikke er gravid enda, for jeg tenker ikke alltid så langt)
Men når det er sagt så kan en ikke alltid velge om en er i ketose eller ikke under ett svangerskap, om en spyr mye kan en havne i ketose, men de fleste får jo hjelp etter en liten stund da.
Men uansett, mine venner og familie vil også være i mot lavkarbo, så problemstillingen min er der fortsatt, hvordan takle presset? Jeg synst det er forferdelig bare nå, ta en potet, det skader deg ikke, slt dette fettet du spiser nå kommer til å skade deg, bla bla bla.
Og ett siste spm, har folat noe innvirkning på ketosen jeg er i nå?
jøss, så merkelig familie og omgangskrets du har. Om de ser at du spiser masse grønnsaker istedet for potet, så burde de vel være fornøyde. Og Fiberrik med solsikker (slags knekkebrød) eller noe hjemmebakt istedet for vanlig brød.
Akkurat vedr seterrømme og fløte, så har vi fått et par kommentarer også, om det ikke er farlig for hjertet, men da svarer jeg kort at det er gammel forskning, nå vet man bedre, og så stopper det der.
Å si at nøtter og krem er sunnere enn potetgull og smågodt er vel også et argument som ingen kan være uenig i.
Har også kastet pillene mine for 2 uker siden, og har egentlig tenkt at dersom jeg blir gravid må jeg slutte å røyke og da vil jeg jo kunne spise sjokolade, chips osv igjen.... Men det har jeg lagt fra meg nå, har ikke noe stort behov for det lenger...
Har imidlertid ikke tenkt å være i ketose om jeg blir smelt på tjukka, men vil ha et kosthold som får meg til å føle meg vel. Om familien din maser om at du bør spise potet, pasta, ris o.l. så kan du vel svare med at det får deg til å føle deg oppblåst og uvel? Det må de da kunne respektere?
De fleste steder er det slik at om du legges inn med ekstrem svangerskapskvalme, slipper du rett og slett ikke ut igjen før du kan vise til en urinprøve fri for ketoner!:eek:
Vet du, de fleste tilgir en gravid kvinne å være litt egen og sær!;)
Sier du at du blir dårlig av ditt eller datt når du er gravid, er det nok ingen som sier deg i mot! Vis til dr. Hexeberg (kjøp og les boken hennes om lavkarbo) og la kritikerene være uvitende og "dumme"!:D
Eg kjem òg absolutt til å eta lavkarbo om eg skulle verta gravid (har planar om å hiva pillen på nyåret). Det er rett og slett fordi eg føler meg utruleg bra når eg et lavkarbo, og har då trua på at det eg får i meg av sunn og god næring er betre for barnet enn om eg skulle hoppa over på brød og pasta att... Eg kjem nok heilt sikkert til å nokre dagar ta meg eit rugsprø eller noko liknande, men ikkje nædvendigvis berre for å halda meg unna den ketosen.
Men det er no slik EG tenkjer! Eg vil gjera det som er best for MEG matmessig - om det er med 10 eller 100karbisar om dagen som gravid, det finn eg ut då. Eit gamalt, og bra ordtøke seier at om mor har det bra, har barn det bra. Og det trur eg òg gjeld forholdet til MAT! Uansett så har ikkje EG noko tru på at ketose nødvendigvis er så farleg for eit foster. Morkaka er ein fantastisk "skapning" som har evner utover vår forståing. Og dei som spyr heile svangerskapet og som av den grunn er i ketose i 9 mnd, får då friske og raske barn likevel! Morkaka sin funksjon er jo å gje fosteret det det treng, uavhengig omtrent av kva mor får inn og ikkje (og då er det ikkje meininga me skal komma inn på dette med røyk og alkohol og slike ting). Tremenningen min gjekk ned over 1o kilo i begge svangerskapa pga kvalme og oppkast, men ho har verdas nydlegaste to små utan nokon skavankar av noko slag.
Men, det er klart me er redd for ting me ikkje "har forska nok på"... eg personleg skjønar no ikkje kvifor me ikkje kan gjera det me instinktivt kjenner er rett for ein sjølv, med mindre me har det svart på kvitt frå ein eller annan lur forskar eller lege eller altvitar.
Så, eg vil råda deg til å gjera det du føler du er bekvem med. Om det er å eta 10 eller 100karbar kvar dag - ja det er opp til DEG å bestemma. Om du ikkje er bekvem med å vera i ketose, nei då held du deg unna ketose. Om du heller vil fokusera på det du føler deg bra med (og om du då mot formoding skulle vera i ketose), ja så gjer du det. Det er utruleg mange ulike synspunkt på dette, så eg trur det beste alle kan gjera er å gjera det DEI føler er rett! Uavhengig av forskingsresultat eller ikkje...
Eg skal iallefall leva lavkarbo (med eller utan ketose, det vil tida vise!) når eg forhåpentlegvis ein gong vert gravid :)
Masse lukke til i alle fall, uansett kva du bestemmer deg for :D
Jeg skjønner at det leger sier ikke har stort med troverdighet her på forumet, men hvorfor skal man gå i mot lavkarboLEGER og andre lavkarboeksperters råd og være i ketose når man er gravid?
Er man kvalm og spyr opp alt og da er i ketose, så er det som kitt sier at man ikke får komme ut fra sykehuset før der ikke er noen ketoner i urina.
Det ER en forskjell på å bygge en hjerne, en lunge, et hjerte, en kropp og å holde det i gang:)
Klart man kan jo velge å leke med utviklinga til ungen sin, så lenge det føles bra for enselv:) Men godt man veit om hva ekspertene mener om det lell.
Jeg har en venninne som er anorektiker! Så lenge hun ikke spiser, har hun det helt fint, men hun har mistet 2 barn pga av det og av de to hun har fått, er en ikke helt frisk akkurat i forhold til mat feks!
Så det er greit så lenge mor føler seg fin???
Vet jeg setter det på spisse, men verden er ikke alltid så enkel! Jeg var sååååååå kvlem de første 6 månedene av det første svangerskapet. Det eneste jeg tålte å spise/drikke var sjokolade og cola light og jeg hadde det heeeeelt flott når jeg bare kunne drikke cola light og røyke som en svamp!
Men det kunne jeg jo så absolutt ikke gjøre! Selv om det var det eneste som gjorde dagene levlige!
Det man liker/tåler/orker før man blir gravid er det slett ikke sikkert man takler i det hele tatt når bebisen er på vei!
Det beste er nok å ha en plan, men også å være klar over at det kan hende man må revurdere den planen opptil maaange ganger når man først er gravid!
Jeg skjønner:p
Skjønte liksom ikke helt hvor det kom fra at jeg mente det, siden hele resten av innlegget var litt sånn kritisk til at man på død og liv skal spise ketogent, bare fordi det føles best for enselv.
Jeg sier ikke jeg er uenig med dere altså, nå svarer jeg kun på dette sitatet. Er det ikke "litt" forskjell på å være i ketose pga. sult og å være det pga. at man spiser sunt og får i seg nok vitaminer, mineraler og fettsyrer? Jeg synes ikke man helt kan sammenligne dette? Hvis det var det du gjorde da, kanskje jeg har tatt det ut av sammenheng.
Forøvrig håper og tror jeg ingen her mener at man skal måtte spise brød, pasta, sukker, ris, poteter eller frukt fordi man er gravid, men at de eventuelle ekstra karbene kan komme fra mer grønnsaker, nøtter og bær.
men det er vel ingen som har sagt at karbene må komme fra de værste kildene heller:)
eller.. her inne er jo de fleste av den oppfatningen av at alle karber er like ille og satans verk.
jeg fikk påvist en mild svangerskapsdiabetes og hold det i sjakk ved å spise lindbergsk med knekkebrød, bønner, mye grønnsaker, bær, store havregryn ol. fikk beskjed på sykehuset at jeg ikke skulle spise frukt eller drikke melk. det gjorde jeg ikke fra før av heller, men ble positivt overrasket over de rådene.
snuppa ble faktisk estimert til å veie 3000 ved fødsel, noe som selvfølgelig overrasket overlegene mye siden jeg både var feit og hadde for høyt blodsukker + at jeg selv veide 4500 når jeg ble født på termindagen.
Emma-Sophie kom ei uke på overtid og veide 3680.
Tror det er noe annet som spiller inn der også pluss at selvfølgelig kostholdet hadde litt å si.
man trenger IKKE være i ketose, men er du det så regn med masse pes og mas og ekstrasjekker og ditt og datt, for de reagerer veldig på dette. Det kan jeg skrive under på og fortelle alt om:p
Her er hva dr. Hexeberg sier på Nettmøtet i Dagbladet: Svangerskap
Hvordan passer en slik diett i et svangerskap og under amming? Jeg har hørt at man ikke skal "slanke" seg i slike perioder Innsendt av: Cecilie
La oss si at du lever på lavkarbokost med ca 50 g karbohydrater per dag. Så blir du gravid. Da er det en ekstra hjerne under utvikling som trenger litt sukker. Øk med ca 5 g karbo per mnd slik at du ved fullgått svangerskap inntar 90-100 g karbo. De tradisjonelle eskimokvinnene fikk ikke mange karbohydrater i svangerskapet og det var ikke noe problem. Men optimalt var det kanskje ikke. Man trenger ikke gi kroppen ekstra arbeid under en graviditet hvis man ikke må. Det samme gjelder for amming - prøv med 100 g per dag.Noen av mine pasienter har selv valgt å innta 20 g karbo per dag mens de ammer uten at det har vært problem verken for mor eller barn. Man må prøve seg litt frem. Det viktigste er at mor og barn trives.
En kan jo aldri vite hvordan kroppen reagere på ett svangerskap, for alt jeg vet er det ikke sikkert kroppen min vil være på lavkarbo i det hele tatt. Men jeg kommer jo til å prøve for det, og kanskje jeg noen ganger kommer til å være i ketose, spydde 27 uker sist, så det er ikke utenkelig at jeg blir dårlig denne gangen også, men sist hadde jeg ikke ketogener i urinen ivertfall. (jeg tvang innpå mat og tok til tider kvalmestoppendes medisiner for å holde på maten, masse ingefær te osv)
Kanskje jeg ikke skal prøve å holde meg i ketose, jeg vil jo uansett det beste for barnet, sånn at dere vet at jeg ikke kommer til å sette mitt ønskebarns helse på spill. Men jeg tenkte som så, en kostintrodusert ketose var bedre enn en sulteketose.
Bønner, erter og linser, mer grønnsaker??
Og ja, folk rundt meg forstår seg ikke på lavkarbo, de skjønner ikke hvordan jeg kan leve uten potet, matpakken, pasta og ris, ei heller skjønner de at det går ann å lage sukkerfrie og melfrie alternativ til mye av kaffimaten osv. Trangsynte ja, de eneste som skjønner og støtter meg helt og holdent er faktisk svigermor, svigerfar og hans kone og så klart sambo. Alle andre tror at jeg kommer til å legge på meg alle kg mine igjen, at jeg skal tilbakers til mitt gamle kosthold en gang og at det ikke går ann å leve som dette resten av livet og at dette kommer til å gjøre meg syk.
Min gyn var faktisk den som anbefalte meg lavkarbo i begynnelsen av svangerskapet, pga at jeg jeg hadde en bmi på 39 når jeg ble gravid. "Du skal jo ikke tenke på slanking når du er gravid, men jeg anbefaler deg å holde deg unna det meste av pasta, poteter, og ris, sukker og hvete me, det blir sukker for barnet ditt og du vil ikke føde ett barn på over 5 kg" Sa han, geniale legen:D
Vet du, så lenge du har en sunn innstilling og en lege og samboeren din med på laget, tror jeg det går helt flott å holde seg til generell lavkarbo gjennom svangerskapet!:D
Blås i alle andre, de vet ikke hva de snakker om!;):p:)
Sjølvsagt skal ein ikkje leika med utviklinga til ungen sin, det er ikkje det eg seier heller. Og eg seier ikkje at det nødvendigvis er sundt å leva på eit keotgent kosthold. Det eg seier er at eg trur me er så redde for denne ketosen og kva påverknad det skal ha på fosteret. Sjølvsagt skal ein jo, om ein kan, høyra på kva lavkarboLEGAR har å seia, men ein skal òg kjenna det litt på seg sjølv. Det er ikkje krise å vera i ketose ein dag eller to av eit svangerskap - trur EG. Og eg sjølv kjem til å halda meg unna ketose dag ut og dag inn når eg forhåpentlegvis vert gravid. Men eg kjem ikkje til å vera livredd for utvikling og slik om det skulle visa seg at eg ein gong var det.
Uansett så må det vera sunnare og betre for barnet å få næring frå eit lavkarbo kosthald (om det så skulle mot formoding verta ketosebasert frå tid til annan) enn dei døma me kan lesa om der mora har etevegring eller kastar opp heile svangerskapet.
Og når eg tenkjer meg om så kan det godt henda jentungen min vart superfeilernært då eg gjekk gravid sia eg levde på eit par eple og skummamjølk. (men det var ho då altså ikkje...)
Anyway, poenget mitt var, og er, at ein skal gjera og eta det ein kjenner seg bekvem med for seg sjølv og då sjølvsagt barnet sitt. Og ikkje stressa med denne ketosen heile tida! Men dette meiner EG. Er uansett ikkje dei store endringane som skal til for at ein unngår ketosen: litt meir nøtter, litt bær, kanskje litt knekkebrød av ein eller annan type. Vips - null ketose.
Og heilt til slutt: me er alle eit resultat av ketogen kost over årtusner. Og dei einaste alvorlege skavankane me kan skilta med er livsttils-skavankar som følge av stort sett karbohydrater (for å setta ting på spissen).
Men denne tråden handler ikke om å være i ketose innimellom. Den handler om å bevisst gå inn for å være i ketose under hele svangerskapet. Er en viss forskjell er.
Selv var jeg støtt og stadig i ketose under svangerskapet. Ikke med vilje, men likevel så fikk jeg alt fra spor av ketoner til 3 + på urinprøvene. Helsesøstre og sykepleiere ble helt overbekymret, mens overlegene som sto for vekstestimeringene hadde mer peiling og reagerte ikke i det hele tatt.
Hvem vet. Kanskje "ketosebabyer" ender opp med å ta over verden som superintelligente og ekstremt velfungerende mennesker en gang.
Synes uansett det er greit at man får høre hva lavkarbovennlige leger, som Torkil og Hexenberg (eller hun er kanskje ikke lege) har å si om saken:) Og ikke minst se at de faktisk har begrunnelser og ikke bare går for "det er ikke forsket på" kortet som mange trekker.
Det der med at karbohydrater er roten til alle helseplager og all overvekt og at steinaldersmennesket var i ketose 24/7 og fødte superfriske barn, overalt, hele tiden, det er så langt i fra min virkelighet, så det er et ikke-argument i mine øyne. Men det er bare min mening om saken da;) Andre får ha sin.
Naboen er pasient hos en gynekolog som sverger til lavkarbo. Hun anbefaler på det varmeste Hexebergs bok som lavkarbo- "bibel"!
Kan komme av at de samarbeider;), men boka skal være bra, den!:D
Nå har jeg ikke lest alle svarene, men jeg sitter her med en 5 uker gammel baby etter et svangerskap hvor jeg fikk konstatert svangerskapsdiabetes veldig tidlig i svangerskapet, så jeg påberoper meg litt mer kunnskap om hva som er bra kosthold i svangerskapet enn den gjengse mannen i gata ;). Jeg fikk tett oppfølging av lavkarbovennlige jordmødre og endokrinologer gjennom hele svangerskapet, og det er veldig viktig at man ikke er i ketose i svangerskapet. Ikke nødvendigvis fordi det er farlig, men fordi man ikke vet hvordan fosteret reagerer på ketose og fordi man naturlig nok aldri kommer til å forske på det.
Å ikke være i ketose (som du kan være selv om du ikke får utslag på sticks) betyr ikke nødvendigvis at man kaster i seg poteter, pasta og sjokolade. Sats heller på et Lav GI kosthold a'la Lindberg. Mine karbohydrater gjennom svangerskapet kom fra belgefrukter (bønner/linser), grønnsaker, bær, nøtter og pumpernikkel. Lå vel på +/- 100 gram Lav GI karbs om dagen. Hadde jeg vært deg ville jeg ligge på et høyere nivå enn 20-30 gram karbs om dagen under et svangerskap for å være sikker, f.eks. 70-100 gr. Fosterets utvikling er ikke noe man vil gamble med, eller?
Nja, jeg hadde 4+ på ketoner i urinen stort sett hele svangerskapet mitt sist (2007/2008). Aner ikke hvorfor, men går ut fra at det hadde med vektoperasjonen å gjøre. Jeg raste ned 20 kg i svangerskapet, men spiste som en hest hele tiden, også karber og drittmat, da legen ba meg innstendig om å spise så mye jeg orket av hva jeg ville ha for å ikke gå ned så mye. Men mulig han ikke henviste meg videre eller ga meg mer "pes" nettopp fordi han visste jeg var vektoperert, jeg aner ikke. Jeg fikk i hvert fall bare beskjed om å spise mer, noe som ikke gikk siden jeg spiste som en hest, som sagt.
Ikke karbohydratene som er problemet, men insulinet - som jo har litt forskjellig virkning på folk: noen tåler effekten av insulinet fint, andre tåler det dårlig. Min, og bl.a. Hexebergs, mening.
Redigert: da er det jo karbohydratene som er roten til alt ondt, ja! :)
Ja, og alle her inne som er overvektige er det fordi at de har problemer med insulinet. Men var det insulinet som var problemet i utgangspunktet? hmmm. For noen: ja. Men.. for alle?
egentlig så er det vel mennesket selv som er roten til alt ondt;)
høres nesten ut som at jeg er anti-lavkarbo her. er ikke det altså. I heart lavkarbo liksom. Men jeg tilhører jo en utstøtt gruppe her: "vi som ikke mener at alt over 15 karber blir vår undergang" Så må jo diskutere og krangle litt. Har ikke noe cred å miste akkurat.
Da kan jeg skriver under på og fortelle alt om at hvis man blir fulgt opp av Fredrikstad sykehus, så må man regne med sykt mye pes og mas. Mas man absolutt ikke trenger når man er gravid i type 35. uke:p Nesten sirener og innleggelse hver gang dette skjer.
Det er nok individuelt og alle sykehus er jo så forskjellige på alle områder.
Men som sagt oppi her så var det helsesøstre og sykepleiere som fikk helt angst. Overlegene som utførte vekstestimeringene tok det helt med ro, så lenge de visste at jeg skjønte hvorfor det skjedde. Det var jo fordi at jeg fulgte deres ordre og holdt meg unna de raskeste karbene:) Litt skjønn må de ha, men problemet er jo at man har med forskjellige mennesker å gjøre hele tiden. Jeg hadde det da. Sikkert ikke alle der heller.
Helsesøstre er en egen rase og jeg er sjeleglad mine unger er så store at jeg ikke har noe med helsesøster å gjøre mer. Husker da en av mine var baby og en av mødrene i barselgruppa fortalte på en kontroll (vi hadde felles kontroller) at hennes barn var mer glad i pasta enn i poteter så barnet fikk veldig lite poteter. Trodde helsesøster skulle få hysterisk anfall... Man skulle tro barnet ville dø om det ikke fikk poteter gitt! :rulleøyne
helsesøstra vår rynket på nesen når hun hørte at jeg lager all babymat selv:p tenk om hun hadde visst om alt smøret og oljen jeg har i maten da:p og at det er mye mindre karbohydrater i den enn "vanlig"
Vel, jeg slapp ikke INN på sykehuset jeg... Jeg var kvalm og spøy hver dag i 9mndr og fikk utslag på ketoner på alle urinprøver. Men så lenge jeg orket å sitte oppreist og fikk i meg minimum med væske, så var det OK. Jordmor hadde god kontakt med sykehuset hele tiden og jeg ville virkelig ikke legges inn. Og jeg har hørt om flere på andre kanter av landet som har opplevd det samme.
Så det er nok ikke slik du sier alle steder nei.
Forøvrig tror jeg ketogen kost under svangerskap er MYE sunnere enn ketose pga man ikke spiser noe.
Snakket ikke om å komme inn på sykehuset, jeg da! Snakket om å få komme ut igjen!;):p;)
Klart de ikke legger inn de som ikke vil og klarer seg ute. Dersom du hadde vært bevistløs pga dehydrering opptil flere ganger pr døgn, hadde vel ikke du heller hatt noe valg!
Alle snakker om forskjellen på kostindusert ketose og sultindusert ketose!
Jeg tror ikke babyens hjerne/kropp bryr seg om hvordan ketonene er dannet. De er der like fullt og vi vet faktisk ikke hvordan babyen reagerer på dem. Tenk om vi hadde vært 1000vis av ganger mer utviklet som rase om formødrene våre ikke hadde vært i ketose under svangerskapene!:rolleyes::p:D
Men altså; skal man da liksom sjekke med ketosestix hver dag mens man er gravid, for å finne ut om man IKKE er i ketose? For noen er jo i ketose på opptil 50-70 karber per dag om jeg ikke er helt på blåbærtur nå? Hvor langt opp kan et menneske gå på karber og fremdeles være i ketose? Bør man telle manisk og evt. holde seg på over 100 karber daglig sånn i tilfelle, fordi det ellers er farlig for barnet, men spiser man litt korn og sukker og sånt så er det plutselig mye bedre for da er man i det minste ikke i ketose, satt på spissen?
En ting jeg synes er litt absurd, er når det snakkes panisk om bivirkninger og seneffekter på ketogen kost, mens man ikke tenker noe særlig over de samme effektene på et kosthold basert på korn (sukker). Gravide må for all del spise mat som er unaturlig for oss (til og med plantemargarin anbefales til gravide, og alle andre for den saks skyld), men guds nåde om man heller spiser naturlig mat. Jeg bare tenker litt høyt altså.
Jeg ser at dere trekker frem at Hexeberg har sagt at man ikke skal være i ketose, men ingen som kommenterer at hun egentlig er tvunget til å si slikt uansett hva hun måtte mene selv? Så lenge det ikke er sterke bevis for det, så kan ikke hun som lege si at det er greit å være i ketose under svangerskapet.
Men kan det da egentlig være så ille når vi vet at mennesket har vært i ketose mesteparten av sin eksistens? Evolusjonen er da ikke så dum at kostholdet under svangerskapet skal være noe annerledes enn ikke-svangerskapskosthold. Jeg tror ikke at ketonene er skadelig for fosteret, men for de fleste helsesøstre og slikt så betyr ketoner utelukket at noe er dårlig - uansett om den personen hadde vært gravid eller ei. Dette er på fordi de ikke kjenner til LCHF. Så jeg vil sette ett veldig klart skille mellom kostindusert ketose og sulteketose.
Nei, det var ikke insulinet som var problemet i utgangspunktet - det var karbohydratene som førte til så mye insulin at cellene i kroppen blir resistente og ignorerer signalene fra hormonet.
Trådstarter har moderert seg, og du er den eneste som i denne tråden som snakker om å være i kostindusert ketose forsatt, vel?
Ellers tror jeg gruppen med de som mener alt over 15 karber er deres undergang er ganske liten - tvert imot virker det som de fleste som har holdt på en stund (her på forumene) er ganske åpne for alt mulig under 100ish g karber og sunn fornuft.
Jeg trodde nå at barnet tok den næringen det trenger. For selv om jeg omtrent bare spiste sukker sist svangerskap, så har barnet mitt det helt fint. Er hverken overvektig eller diabetisk, slik hun burde vært om kosten min hadde en unaturlig stor innvirkning på barnet i magen.
Det er en myte, det der. Aleris sa det til meg da jeg var på kontroll der som gravid sist. Nyere forskning viser visstnok at barnet IKKE utelukkende tar det det trenger, men at det faktisk kan ta skade om mor har for lite av enkelte vitaminer og mineraler (ellers hadde man jo ikke trengt å ta folat, feks) eller spiser for mye søppelmat. Bare google på feks. svangerskapsforgiftning og sukker, så ser du at sjansen for å få denne sykdommen er flere ganger større når man spiser mye sukker/raske karber enn ellers.
Du kan jo ikke bruke deg selv som datapunkt. Det at det går helt fint med noen barn betyr jo ikke at noe ikke er skadelig? Jeg skjønner meg ikke på den tankegangen. Min mor røykte under begge sine svangerskap men både jeg og min bror lever i dag og har vært friske. Betyr det at røyking under svangerskap er helt ufarlig? :confused:
Jeg spiste også omtrent bare sukker i mitt første svangerskap, utviklet pre-e og måtte føde 6 uker før termin. Men jeg sier ikke at ALLE får pre-e av for mye sukker fordet. Det kan gå begge veier, men det er ikke vits å gamble.
Jeg har egentlig ikke særlige sterke meninger om dette, men vil bare påpeke at steinalder mennesket antagelig ikke var i ketose 24/7. Spiste helt sikkert masse bær på høsten og kanskje tørkede utover vinteren.
Kan hende det er forskjell på å være i ketose tidlig i svangerskapet og sent i svangerskapet. Det der med hjernens utvikling er ikke så lett å vite hva som skjer.
Selv om man har fått et velskapt og friskt barn så er det ikke sikkert at barnet f.eks slipper unna psykiske sykdommer senere. Dette vet man ikke så mye om, og er nok ikke akkurat lett å forske på.
Bare så det er presisert så mener ikke jeg psykiske problemer stammer fra en mor som har vært i ketose under svangerskapet, bare filosoferer videre på temaet.
Jeg har endelig lært meg at det å være ironisk på nett ikke alltid er like lett:o gått på ett par smeller der kan du si...:rolleyes:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
