lise85 sa for siden:
Jeg vurderer å begynne på et lavkarbo kosthold og ønsker veldig å gå ned 15-20kg ca.. Det jeg lurer på er hvor streng man må være med seg selv for å gå ned i vekt?? Tenker i forhold til når jeg er på besøk hos folk, i selskaper osv der jeg får servert mat, kaker osv jeg ikke kan spise... Føler det er uhøflig å ikke spise el hvertfall smake.. Men går det veldig utover vekttapet om det er en sjelden gang??
Ellers glad for alle tips/råd!! :)
Trulte67 sa for siden:
Jeg tenker som deg, jeg spiser det jeg får servert hjemme hos folk og det har ingen innvirkning på mitt vekttap. Men vi er sjelden på besøk, så mulig det er derfor og hittil har det kun vært hjemmebakt eplekake en gang som var "feil", - ellers har jeg vært veldig heldig med grilla kjøtt eller kokt fisk. Jeg tar gjerne med en nøttekake og ber vertinna sørge for fyllet, som en gang ble piska krem, og en gang gul krem (slik som ofte er på mandelkaker) uten sukker, kun med litt vaniljesukker.
Matglad sa for siden:
Hva som kan ødelegge for vektnedgang er nok veldig individuelt. For mange vil det å tilføre karbohydrater også medføre et søtsug, noe som kan være slitsomt. Noe av den største fordelen med lavkarbo er å slippe søtsug og sult.
Jeg spiser ikke feil mat for å være høflig mot andre. I begynnelsen var jeg også litt stresset på dette. Trodde det skulle bli vanskelig å reise bort. Min erfaring nå etter snart 10 måneder med ketogen kost er at det slettes ikke er vanskelig.
Jeg forklarer min kostomlegging med helseårsaker, noe som jo stemmer for min del. Hvis det er vekt som er din årsak, handler jo også det om helse. Dersom du f.eks. forklarer at du føler deg dårlig når du spiser karbohydrater, vil jo ingen bli fornærmet ved at du ikke spiser disse produktene. Ingen ønsker jo at andre skal føle seg dårlig. Jeg blir ikke fornærmet hvis noen forteller meg at de f.eks. ikke kan spise noe med melk i fordi de får vondt i magen. Da får de min sympati og jeg vil jo veldig gjerne lage mat de kan spise.
Så tilbake til hva jeg gjør når jeg reiser bort på besøk. Jeg forskyner meg av kjøtt og grønnsaker (de som vokser over bakken), og kanskje litt saus. Det eneste som vil by på problemer er pizza og pasta. Jeg spør gjerne i forkant hva som skal serveres og er det f.eks. pizza sier jeg at jeg har med egen bunn, men at fyllet ikke er noe problem. Når det gjelder kaker så tilbyr jeg meg enten å ta med en kake som alle kan spise, eller så har jeg med litt sukkerfri mørk sjokolade for syns skyld (slik at de andre slipper å synes synd på meg).
Lykke til med omleggingen, tipper tiden vil gi deg svar på hva som passer for deg.
lise85 sa for siden:
Tusen takk for svar!:)
Får vel bare prøve meg fram, blir spennende! Er ikke så ofte jeg er borte på besøk heller, hvertfall ikke over lang tid.. Er jo greit de gangene jeg vet det er servering, så kan jeg bare spørre hva som skal serveres.. Men blir verre de gangene jeg er på besøk hos venner o.l og de finner frem kake, is etc jeg da ikke kan spise... Hva gjør jeg da? Syns det da er vanskelig å si at jeg ikke kan spise når de alt har funnet fram.. Syns det da er enklere å bare forsyne meg med en liten bit av kaken, ett par skjeer is osv (bare begrense), da har jeg hvertfall smakt på.. Håper bare ikke det vil ødelegge for mye om jeg gjør det en sjelden gang..
Fint å høre fra flere som har erfaringer om dette!:)
Trulte67 sa for siden:
Jepp, jeg ville også tatt en liten bit om kake/is var satt frem, men gode venner vil jo vite om dietten min, og da kan jeg si at jeg ikke kan spise dette. Hvis det er hjemmelaget er det annerledes, da ville jeg smake litt uansett.
Debz sa for siden:
Hei! Dette er en kjempe innlegg som hjelper meg mye. Men jeg må innrømme at jeg er FRYKTELIG glad i pizza...har du en oppskrift på bunn som jeg kan spise? Evt. er den god, mener smaker det som pizza bunn?
Kitt sa for siden:
Skal være ganske mange oppskrifter på pizza rundt om her inne!
Du finner sikkert noen i denne linken!:)
Bare husk at det ikke er "ordentlig" pizza!:p
Alkazelters sa for siden:
Du får dessverre ikke til å lage pizzabunn som smaker som vanlig pizzabunn.. Du får laget noen som kan minne litt om pizzabunn. Den beste pizzabunnen (og den med minst "spesielle" ingredienser) er etter min mening denne:
cleochatra.blogspot.com/2008/02/i-cant-believe-its-cauliflower-pizza.html
Coockie sa for siden:
Hei Lise!
Tenkte jeg skulle dele litt av mine erfaringer med deg.
Da jeg begynte med lavkarbo, hadde jeg et eneste mål, og det var å gå ned i vekt. Jeg begynte derfor med et strengt regime (ketolyse) der man spiser 20 g karbohydrater daglig for å komme i ketose og sparke igang fettforbrenningen. Dette funket veldig bra for meg og jeg har gått ned 14 kilo siden februar. Fra 1. februar til 1. juni hadde jeg praktisk talt ingen utskeielser, men nå som jeg har blitt kvitt den vekten jeg følte ubehagelig på kroppen, tillater jeg meg å skeie ut i selskap fra tid til annen. Problemet med dette ligger i søthungeren som dukker opp. Og jeg vil ikke anbefale å gjøre noen særlige utskeielser med mindre du har en veldig viljestyrke til å takke nei for alle fristelsene som kommer dagene etter. Du vil også sansynligvis merke at utskeielsene går utover magen og humøret.
Mitt råd er. Prøv å ikke tenke for mye på det du ikke kan spise. Men fokuser heller på alt der gode du kan spise. Jeg lagde mitt eget lavkarbo-påskegg i år, og var dermed lite fristet til alle søtsakene jeg vanligvis spiste. Jeg spiser sjokolade hver eneste dag i form av Freia Premium 86% kakao. Og lager meg ofte desert i form av varme bær med kanel, kakao, kokos, fløte eller smuldrepai laget av mandler og pistasjkjerner.
Jeg tillater meg selv å spise potetgull en dag hver 14 dag (eller sjeldnere) siden dette er noe jeg alltid har likt og ikke funnet noen akseptabel erstatning for.
Masse lykke til!
Du vil garantert bli fornøyd med de helsemessige fordelene ved lavkarbo i tilegg til vektnedgang :)
TrillTrall sa for siden:
:ja: Satt her og spiste frokost (egg, bacon og salat) og tenkte akkurat det samme! Hvorfor er så mange opptatte av alt de ikke kan spise, når de kan spise så utrolig masse godt istedet! :)
Med den innstillingen at "jeg MÅ ha..." eller "Jeg klarere meg altså IKKE uten..." så tror jeg det blir mye vanskeligere enn om man tenker at "dette er sannelig spennende, nå skal jeg prøve noe nytt!" :)
Nerthus sa for siden:
Jeg forstår godt at du synes det er vanskelig å ikke spise det du blir bydt når du er på besøk.
MEN - du har nå bestemt deg for å endre kosthold til fordel for vektnedgang og bedre helse - og DET burde telle mer enn at man føler man er uhøflig :)
Jeg har gjerne med selv om mulig - eller sjekker menyen på forhånd. Jeg sier også at jeg ikke kan spise spesielle ting - men at er det feks grønnsaker så klarer jeg meg uten pasta og potet.
Dette regimet JEG har startet er "midlertidig" - når jeg har nådd vekten jeg har som mål - vet jeg at jeg KAN spise et lite kakestykke når jeg er borte uten at det vil utgjøre noe særlig i forhold til vektnedgangen.
Synes du skal bestemme deg for at dette skal du nå kjøre så "riktig" som mulig til du har gått ned et visst antall kg - eller holdt på en viss tid. Da er det lettere som andre sier å ikke bli fanget av søtsuget og stopp i vektnedgang. Det er nemlig lett å skeie ut MER om man tar bare ett kakestykke - selv om dette selvfølgelig er individuelt. Skaldeman sier feks at man bør vente til man har gått ned ihvertfall halvparten av det man skal ned før man spiser "feil" - dette pga faren for at man overspiser feil når man først har fått smaken på karbo igjen... (tror det var Skaldeman - har lest for mange bøker tror jeg... :rolleyes: )
De gangene det har skjært seg for meg tidligere - er når jeg har tenkt at jeg "unner" meg bare en liten bit... og WOPS! der røyk vi av vektnedgangsvogna igjen! ;)
Det er litt som å slutte å røyke - det er oftere lettere å "holde" seg jo flere som vet hva man holder på med... :)
lise85 sa for siden:
Tusen takk!! :)
Mitt mål er også å gå ned i vekt, noe som har vært et stort ønske lenge.. Så får heller prøve å planlegge litt når jeg skal bort og være streng med meg selv... Men jeg kan altså spise mørk sjokolade (86%) uten at det går utover vekttapet?
Coockie sa for siden:
Hei, hei.
Etter å ha gått på lavkarbo noen måneder, så jeg alle helsefordelene og målet mitt endret seg fra å være «vektnedgang» til «en sunnere livsstil». Jeg kommer aldri til å gå tilbake til et «normalt» Norsk kosthold, slik jeg i utgangspunktet hadde planlagt.
Jeg forstår frustrasjonen din med å ha ønsket vektnedgang lenge da jeg kommer fra samme sted, men stol på meg når jeg sier at frustrasjonen vil bli byttet ut med tilfredshet når du kommer inn i en jevn lavkarborytme. Vær stolt av hvert eneste gram du mister og ikke minst for hver eneste forbedring du merker på kroppen. Husk også å ta mål av midje, armer, ben, osv. Du kan miste mye fett uten at det merkes på vekta ;)
Det er ingen problemer med å spise såpass mørk sjokolade, så lenge man ikke tar hele pakken av gangen. Jeg spiser 1-2 ruter daglig. Det holder i og for seg for min del, siden den er så mektig. Dessuten er mørk sjokolade veldig sunt. Man får i seg rikelig med godt fett og antioksidanter.
100 g av Freias 86% kakao inneholder 19 g karbohydrater. Det vil si at en rute ligger på 1,9 karbohydrater, og det er slett ikke ille. Jeg føler heller ikke at den har noe særlig innvirkning på blodsukkeret, noe som er veldig bra. :)
lise85 sa for siden:
Tusen takk nok en gang for gode råd og tips!!:)
Skal få tatt mål av midje, armer, bein osv.. Har foreløpig ikke noen vekt, men får vel skaffet meg det snart.. Men vet at man ikke alltid merker noe på vekten, men at man kan se det på andre måter.. Så det blir en spennende tid fremover!
Så bra, da vet jeg det ang mørk sjokolade. Da kan jeg unne meg en liten bit i ny og ne av den. Takk igjen:) setter veldig pris på alle tips og råd da jeg er helt fersk..
Karla sa for siden:
Jeg har hatt et par ferier nå i mitt halvårige lavkarbohistorie, der jeg har skeiet ut en del. Jeg har vært veldig fornøyd med at det har gått "fint", og at jeg ikke har blitt "dårlig" etterpå, heller ikke gått opp i vekt. Det har dreid seg om at jeg har spist eksempelvis 1-3 kakestykker (på matbuffeene bugner det jo... ellers er jo buffeeter gull for lavkarbofolk, da vi kan skreddersy et variert og riktig måltid...), en is om dagen i varmen og kanskje en potet eller litt pasta til noen av middagsmåltidene.
MEN - jeg må i etterkant innrømme at jeg har merket at humøret har blitt mer svingende, søtsuget sterkere, søvnen litt dårligere. Et av mine store problem før jeg begynte med lavkarbokosthold var menstruasjonssmerter kombinert med luftsmerter. Etter 2-3 mnd med lavkarbokosthold var menstruasjonen minimal, kortvarig og uten smerter, heller ikke luftsmerter. Slik har det vært i 3 sykluser på rad.
Nå, etter ferie (10 dager) med mye utskeielser merker jeg: Veldig humørsvigning før menstruasjon igår, og i dag kraftige menssmerter og luftsmerter igjen. Sengeliggende/sofasittende frem til nå.
Helt klart pga kosten. En interessant erfaring, som jeg vet at også andre har. Så idag er det fullt fokus på lavkarboretter, proteinbrød og knekkebrød skal bakes og råvarer kjøpes inn.
Ellers sier dr. Sofie Hexeberg ("Frisk med Lavkarbo") dette om utskeielser:
"Hvis du har store vektproblemer*), synes jeg du skal fortelle hva du spiser og hvorfor til familie, venner og kolleger - de fleste vil ha forståelse for at du trenger å gjøre noe for helsen. Ta evt med litt mat du kan spise, og som du evt kan dele med de andre gjestene. Du må være litt taktisk når du spiser hos andre. La oss si at du er i et selskap hvor det serveres forrett med brød, middag med poteter, en søt dessert og dessuten kake til kaffen. Det er ingen som merker om du lar være å spise brød eller poteter, derfor er det ofte lettest å unngå disse matvarene. Du kan evt ta en liten potet for syns skyld og spise halve. Hvis du synes det er vanskelig ikke å ta desserten som serveres til slutt, kan du ta litt og spise halvparten. Når kaffen serveres, tar du en kopp kaffe uten kake. Hvis du føler at du er uhøflig, tar du et tynt stykke og lar evt noe ligge igjen på asjetten. På denne måten reduserer du karbohydratinntaket betydelig. Det er også viktig at du ikke går løs på søtsaker når du kommer hjem på grunn av søthungeren du kanskje får. Dagen etter må du uansett tilbake på det kostholdet du har bestemt deg for å ha."
*) like relevant om man bare har diverse helseproblemer, synes jeg
Ellers var det fint å lese Matglads innlegg! :)
lise85 sa for siden:
Tusen takk for svar:)
Skjønner.. Men det gikk altså ikke utover vekta di? Er det jeg er mest ute etter, selv om jeg ikke vil ha andre plager heller.. Jeg har jo nettopp starta på lavkarbo da.. 2.dagen i dag. Så har jo ikke skjedd noe her enda.. Den største utfordringen som kommer nå for meg, er bursdagsselskapet til kusina mi (10år)på mandag.. Der kommer det til å være masse kaker og kanskje noe mat i forkant.. Kan jo ikke la være å smake på kakene, det vil jo merkes når alle andre sitter å spiser.. Pluss at kusina mi vil nok bli skuffa da og lure på det.. Så det jeg tenker er å tillate meg selv og skeie ut denne dagen, men bare begrense det litt.. Tror dere det kan funke?
Syns det er litt vanskelig å fortelle familien (noen av de) at jeg har begynt å spise lavkarbo... Men får bare prøve... Hvordan gjorde dere det?
Nerthus sa for siden:
Ble så begeistret at jeg fortalte til alle som ville og ikke ville høre på jeg!
"halve slekta" mi har nå gått over til lavkarbo med stor suksess.
Når det gjelder bursdagen på mandag - spis kun bittelitt om du absolutt må. Strengt tatt ville jeg ikke spist noe så tidlig i fasen med skifte av kosthold - men det må du neste bestemme selv. Du bør ta mer hensyn til deg selv og din helse enn andres følelser om du sier nei til kake mener nå jeg da ;) Du kan jo ta med en lavkarbo-kake selv? Finnes mange alternative oppskrifter her på forumet. Selv liker jeg rullekaka ganske så godt - med opsie-rull med søtningstoff i som "bunn" og bringebær og krem til fyll.
lise85 sa for siden:
Takk for råd:)
Ser på det som vanskelig å ikkje smake på kake i det heile tatt når det står 5-6kaker framme og alle andre et kake... Er heller ikke ofte det er bursdags feiringer... Men får se hvordan det blir.. Tenker i såfall bare å smake et bittelite tynt stykke... Kanskje et vanlig kakestykke tilsammen...
Flere råd og meninger rundt dette?? Tar gjerne i mot alle råd/tips:)
tora trollmor sa for siden:
I dag har jeg vert på bursdag etter en uke med lavkarbo, ja å jeg tok et lite stk marsipankake å et glass rødvin :) har etter ei uke gått ned -2 kg, så dagens utskeielse synes jeg var ok, men kake var egentlig ikke godt da. Har hengt meg på grupps som skal ned 5 kg til 14 oktober. tror dette skal gå bra selv om jeg tok et kakestk å et glass vin. Jeg har i de siste 18 årene vært "stor" å har prøvd mange ulike kurer og pulver uten noe varig resutlat eller ikke noe resultat. Håper derfor dette blir BRA:)
Gracella sa for siden:
For det første: Det er ikke uhøflig å la være å spise alt man blir tilbudt!
(Det er frekt å ikke respektere andres valg av diett eller andres valg om hva de vil spise!! Ville du ha presset en hjemmelaget nøttekake i en nøtteallergiker?? eller blitt fornærmet hvis vedkommende ikke ville spise nøttekaken din??)
For det andre: I selskap hvor du tror at du MÅ spise noe, ta litt på tallerkenen, del det opp med gaffelen eller skjeen, skyv det rundt på tallerkenen og prat mye ;). Gestikuler! Tilslutt, legg en serviett over maten/kaken som du har delt opp, most og flyttet omkring på tallerkenen.
Dette er (helt seriøst) en av de tingene en anorektiker kan gjøre, og det er ingen som merker at de ikke spiser. Ikke engang om man sitter ved samme bord!
Er det kake, så spis litt av kremen, det er gjerne ikke så mye sukker i den.
For det tredje: Spis før du går i et selskap, det er lettere å ikke spise noe du ikke burde ha spist når du er mett :).
Jeg har tatt med meg kake til både selskap og tilstelninger uten at noen har løftet på et øyebryn. Det er også sjeldent at jeg har trengt å ta med noe annet enn tomfatet tilbake :cool:.
Hvis man ikke vil lage kake, så kan man lage sjokolademousse eller sjokoladekrem med krem og kakao og ta med bringebær til. Enkelt og greit!!
Lykke til :)
tora trollmor sa for siden:
Det er frekt å ikke respektere andres valg av diett eller andres valg om hva de vil spise!! Ville du ha presset en hjemmelaget nøttekake i en nøtteallergiker?? eller blitt fornærmet hvis vedkommende ikke ville spise nøttekaken din??)
Tror ikke jeg var frekk i det jeg skrev, å angående allergi så tror jeg jeg vet det meste som er å finne, har selv så mye alergi i familien at dette er ikke noe problem, men jeg mener at i dag måtte jeg bare smake på den ene kaka som ble servert. Å DET GJORDE JEG SÅ DET SÅ.
vis et lite stykke kake skal være nok til ingen nedgang på onsdag så vet ikke jeg.
Men jeg er så sikker på meg selv at jeg vet at jeg ikke kommer til å spise kake på mange måneder no. Vis lavkarbo ikke fungerer på meg er det nok heller potetgull og noe som er salt som får meg til å sprekke. Men det skal jeg ikke denne gangen. Vis jeg sprekker så håper jeg at noen her kjarer å hjelpe meg oppover igjen.
lise85 sa for siden:
Litt godt å høre at noen andre som går på lavkarbo også har skeiet ut med litt kake i bursdag..
Jeg har også prøvd det meste av ulike kurer uten hell, så håper dette fungerer! Lykke til:)
lise85 sa for siden:
Tror egentlig den kommentaren var ment til meg fordi jeg skrev at jeg syns det var vanskelig å la være å spise kake i selskap.. Uhøflig å takke nei...
lise85 sa for siden:
Tusen takk for gode råd:)
Er noe å tenke over det med å forskyne seg med litt kake på tallerkene og dele den opp osv... Kanskje bare spise noen få biter, resten dekker man til med en serviett..:cool:
Jeg har blitt spurt om å bake en kake, men det er nok ingen lavkarbo kake desverre.. Var en bestemt kake som var ønsket. Men kan evnt prøve meg på en lavkarbo kake i tillegg.. Noen gode og enkle oppskrifter??? Har ikke fått prøvd ut noen bakeoppskrifter enda.. Er det lite karbo i sjokolademousse? For det er jo godt...
Trulte67 sa for siden:
Jeg ville ALDRI latt være å ta et lite stykke av bursdagskake i barnebursdag, uansett diett. Og hvis det er en bursdag, så synes jeg ikke man skal rope altfor høyt om sitt eget kosthold heller, man vil ikke ta oppmerksomheten vekk fra bursdagsbarnet, og man vil heller ikke leke misjonær overfor alle i selskapet vedr kosthold. Det er min mening da. Er litt "allergisk" mot kostholdprat i hyggelig selskap.
Men - det er langt derfra til å spise masse kaker og masse brød osv. Jeg ville begrenset meg - helt klart, og jeg har også lagt serviett over mat på tallerken før og skravla mye og "glemt" å spise.
lise85 sa for siden:
Må si meg enig i den... Spesielt siden det er et barn som har bursdag. Vil ikke ta oppmerksomheten vekk fra henne med å snakke om meg og mitt kosthold.. Det er det jeg tenker og at det er forskjell på å spise masse kaker til å smake litt! Det vil jo være flere kaker der og mener da f.eks at det blir ett kakestykke tilsammen.. Det må da gå greit.. ellers prøver jeg å finne en lavkarbo kake jeg kan lage og ta med, evnt gjøre en kake som jeg allerede har sagt ja til å lage, mer lavkarbo..
Gracella sa for siden:
Nei, det var ikke til deg (eller noen andre her inne)
Det jeg sier, er at det er uhøflig å presse maten sin i andre mennesker. Særlig hvis de ikke ønsker å spise den av ulike grunner.
Jeg tror da heller ikke at hvis man ikke gjør noe nummer ut av at man ikke har tenkt til å spise en kake, så er det da ingen som legger merke til det.
Å gå på ketogene dietter krever litt innsats, særlig i begynnelsen. Det er ikke som på Grete Roede, hvor man kan spise litt og så knipe inn på noe annet... Fettforbrenningen må komme i gang, og det tar tid, ca 4 uker.
Når man akkurat har begynt, så er det ingen god ide å skeie ut en gang i uken eller hver 14.dag.
Ellers synes jeg at innlegget til Nerthus var bra.
Man bør ha gått ned et bestemt antall kilo før man bestemmer seg for å "unne" seg kake og lignende... Ellers blir det fort som å "nesten" ha sluttet å røyke ;)
Her er fra et innlegg av Torkil:
Når man har ketoner i urinen vil man samtidig kunne spise mer fett og stadig gå ned i vekt. Dette er betydelig vanskeligere når karbohydratmengden er over 50 gram pr døgn.
Erfaringer fra veldig mange slankere som benytter kostindusert ketose viser også at vekttapene blir mindre hvis man hyppigt veksler mellom ketose og høykarbo. Disse problemer er mindre om man veksler mellom ketose og generell lavkarbo.
Det tar to-tre uker før kroppen er innstillt på maksimal fettforbrenning ved ketose, derfor kan man ikke gå inn og ut av ketose hver uke og forvente maksimal vekttap fra fett.
Og blott for å nevne det, regelmessig, moderat mosjon, evt kombinert med en ukentlig økt med litt hardere intensitet ( uten utmattelse) kan fordoble musklenes evne til å forbrenne fett sammenliknet med et "normalt" kosthold.
Håper dette var litt opplysende
Vennlig Hilsen
Torkil :)
Matglad sa for siden:
Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger på mitt forrige innlegg i denne tråden :).
Leser denne tråden med stor interesse. For meg ville det vært et stort problem dersom jeg skulle tatt litt kake hver gang jeg ble tilbudt dette. La meg illustrere:
Vi har 9 barnebursdager i familien i året
12 voksen bursdager
samt bursdager til venner og deres barn
det er barndåper
bryllup
jul
påske osv
på min jobb ble jeg tilbudt is og/eller kake 4 ganger i løpet av 1 UKE!!
For de som har barn, kommer det jo skoleavslutninger, korpsavslutninger osv i tillegg.
Skulle jeg ha tatt en liten bit kake ved alle disse anledningene, ja da ville JEG hatt et problem.
Mine omgivelser har skjønt at jeg ikke tåler sukker og andre karbohydrater, ingen som rynker på nesa av det. Ingen barn blir fornærmet. Jeg har kort og greit informert om at jeg av helsemessige årsaker ikke lenger kan spise hva som helst. De som har lurt på noe utover dette, har fått svar. Nå er familie og venner vant til at jeg spiser medbrakt eller hopper over. For meg er dette ikke noe problem, problemet ville vært dersom jeg skulle vært "snill" hver gang jeg ble tilbudt søtsaker.
Synes Skaldemann sier det så godt
"du kan gjøre så mange unntak og utskeielser du bare vil, så lenge de er på vegne av din svigermor. Server henne kaker og sjokolade, og spis selv det som er best for deg"
Skjønner godt at det kan være vanskelig når man er ny i gamet, hadde masse tanker rundt dette selv. Det viste seg å løse seg forbausende lett, folk aksepterer når det argumenteres med at det er helsemessige årsaker til at man ikke kan spise hva som helst.
Cherry sa for siden:
Ser ikke helt problemet. Det er jo bare å takke nei ;). Det gjør jeg titt og ofte, senest tirsdag på jobb med en HELT ny kunde som tilbydde meg varm sjokolade og vafler:). Nei takk, jeg tar bare te jeg, sa jeg.
Kitt sa for siden:
Vi er ikke alle like tøffe i alle situasjoner! Det er faktisk ikke bare å takke nei bestandig!
Når en av mine brukere for første gang i sitt liv har laget sin egen bursdagskake, han ble 27 år gammel, så vet jeg at hele dagen hans hadde blitt ødelagt om jeg hadde sagt nei takk!
Løsningen ble å ta i mot et stykke, smake på en bitteliten bit, rose kaken opp i skyene, si jeg var mett etter lunsjen og ta med resten hjem( til min datter):)
Som regel har jeg ingen problemer med å takke nei, men det er ikke alltid barebare.....
lise85 sa for siden:
Nei, jeg syns heller ikke at det er bare bare hele tiden å takke nei... Folk er forskjellige og noen er tøffere enn andre.. Og det er forskjell på hva slags anledning det er og hva slags forhold man har til folk.. Hadde det vært servert kake på jobben, hadde jeg klart å la være.. Men i familiebursdag (spesielt barnebursdag) syns jeg det blir verre.. Kan ha noe med at ting er litt komplisert i min familie(uten at jeg vil gå nærmere inn på det..). Og jeg har også liten famile, så er snakk om 2 barnebursdager i året pluss 4-5 voksenbursdager(inkl. min egen, da kan jeg jo selv velge innhold og ha mer lavkarbo!) Er nok også som noen sier vanskeligst i begynnelsen, håper hvertall det blir lettere etterhvert.. Mulig jeg tar helt feil, men er det ikke en stor forskjell om man skeier ut en gang hver uke, enn om det blir kanskje 2-5 ganger i året??? altså veldig sjelden. Blir den barnebursdagen nå på mandag og en på onsdag. Så er det ingenting før november...
Trulte67 sa for siden:
Hvis "hele slekta/vennekretsen/alle kollegaer" kjenner til at man lever med et annerledes kosthold enn dem, så ordner det meste seg selv - ihvertfall når alle forstår at det er helsemessige årsaker. MEN såvidt jeg forstår, så vet ingen om at trådstarter har begynt på nytt kosthold, og da synes jeg det er feil å bruke en barnebursdag eller bursdag overhodet til å begynne informasjonen.
Jeg ville blitt utrolig skuffa selv i min bursdag om plutselig en haug av gjestene ikke ville ha ting å spise som jeg VET at de liker og pleier å spise. Da kunne de godt ha fortalt meg det i god tid, så jeg fikk laget noe annet ihvertfall!
lise85 sa for siden:
Tusen takk for støtten:)
Er nettopp det som er problemet her, at ingen vet om at jeg har startet med lavkarbo enda.. Har ikke hatt mulighet til å informere om det, da jeg startet for 2 dager siden.. Så jeg er enig med deg at en barnebursdag eller i det hele tatt en bursdag er feil sted å informere om sånt.. Ville også som deg blitt skuffa om gjestene ikke ville spise det jeg serverte.. Bedre om man vet i forkant så man har mulighet til å lage noe alle kan spise i såfall..
Lisbeth sa for siden:
Jeg tror egentlig jeg hadde blitt mer fornærma, og følt at det var noe galt med det jeg serverte, hvis gjestene mine bare småspiste av maten, og la igjen det meste på tallerkenen, enn hvis de fortalte at de av ulike grunner ikke kunne spise det ene eller det andre ;)
lise85 sa for siden:
Joda det kan jeg være enig i. Men det jeg tenker å gjøre, er å f.eks bare ta et veldig tynt kakestykke i steden for et stort et! Det vet jeg at ikke er noe problem for de andre, for det er det jo mange som gjør. Noen orker mer enn andre.. Noen tar store stykker, mens andre tar litt mindre.. Har som sagt ikke fått informert om det enda, og vil ikke plutselig buse ut med det i en bursdag.
Lisbeth sa for siden:
Da synes jeg du skal kose deg med det lille kakestykket, og gå rett tilbake til lavkarbo etterpå :p
Trulte67 sa for siden:
Når jeg har selskap, så pleier vi være 15-18 stk, og jeg følger ikke så godt med at jeg vet hvor mye hver person spiser, men jeg ville lagt merke til det om noen ikke spiste i det hele tatt. Jeg har dessuten lagt merke til - både her hjemme og hos andre, at de som har lagt en serviett over tallerken sin oftere hjelper til med å bære ut tallerker på kjøkkenet. Da får man fort skjult om det ligger mat under der eller ikke...
lise85 sa for siden:
Takk:)
Jeg kommer nok til å gjøre det tenker jeg! Jeg har ikke merket noe søtsug foreløpig og syns ikke brus(pepsi max som jeg har drukket masse av) er så godt lengre. Nå drikker nesten bare vann:) Og sjokolade som jeg nesten har vært avhengig av, har jeg nesten ikke spist på 2-3mnd:) Så tror det skal gå greit om jeg spiser ett lite kakestykke i bursdagen og ikke mer. Rett tilbake på lavkarbo:p Er det jeg er forberedt på, så det skal jeg klare.
Lisbeth sa for siden:
Jeg skrev "hvis de fortalte at de av ulike grunner ikke kunne spise det ene eller det andre" da..
Men hverken jeg eller noen i familien min blir fornærma hvis noen takker nei til enkelte ting heller, så jeg har litt vanskelig for å se for meg den problemstillingen..
Jeg følger heller ikke med på hvor mye gjestene mine spiser, men jeg ville lagt merke til det hvis det lå igjen mye mat på tallerkene ;)
lise85 sa for siden:
Jeg ville nok også lagt mer merke til om det er noen som ikke spiser i det hele tatt! Vi blir ca 10 personer, og vet at de andre også ville lagt merke til om det bare var meg som ikke tok noe kake mens alle andre spiste. Jeg har også alltid spist kaker tidligere, og da legger man jo merke til det om jeg plutselig ikke spiser noe... Så er helt sikker på at de andre ikke sier noe eller gjør noe av at jeg kun spiser ett lite stykke.. Og som du sier, man sitter ikke nødvendigvis å følger med på hvor mye kake alle spiser.. Man er som regel opptatt med å prate sammen osv..
Lisbeth sa for siden:
Jeg føler meg nesten fyllesjuk etter en dag med høykarbo (men da spiser jeg mye mer enn bare et lite kakestykke :o), og derfor velger jeg som regel å stå over.. Har jeg først spist noe høykarbo blir det som regel til at jeg propper i meg..
Men det virker ikke som det blir noe problem for deg :)
tora trollmor sa for siden:
Kos deg på barnebursdag å start på med godt mot etterpå igjen.
lise85 sa for siden:
Men som sagt er folk forskjellige.. Og jeg vet at f.eks min tante hadde reagert på om jeg ikke smakte på noen av kakene og spurt masse osv...
Jeg er enig i at man legger merke til om det ligger igjen masse mat/kake på tallerkenen.. Da kan det kanskje virke som at det ikke falt i smak.. Men dette er heller ikke noe jeg har tenkt å gjøre.. Vil da heller ta ett bittelite stykke som jeg spiser opp...
lise85 sa for siden:
Det skjønner jeg godt.. men jeg håper hvertfall at det skal gå greit:) Positivt overrasket til nå hvertfall
lise85 sa for siden:
Tusen takk for det:)
Det skal jeg gjøre!
Trulte67 sa for siden:
Egentlig er dette en ganske underholdende tråd, for i virkeligheten så tror jeg vi er høflige alle sammen, men i slike diskusjoner så blir alt på en måte satt på spissen.
Det verste er jo når man møter eldre (vanligvis) som maser og maser om at man må spise mere --- og mere --- og mere.... :eek:
TrillTrall sa for siden:
Noen ganger er det en fordel å ha en svigermor som ikke ser noe særlig! :D
Ellers begynner svigerfamilien å bli vant til at jeg ikke spiser kaker til hverdags og at jeg overhodet ikke drikker brus, men de synes sikkert jeg er litt sær fremdeles. hehe
lise85 sa for siden:
Hehe;) kanskje det er kjekt ja, med svigerforeldre (i mitt tilfelle bestemor) som ikke ser så godt... Men jeg har en liten familie (mamma, tante m sin familie og bestemor, og alle de ser veldig bra...
Ellers kan nok eldre være et problem i den forstand at de ofte maser om at vi skal spise mer og forskyne oss masse ja.. Blir nesten litt fornærmet hvis vi ikke spiser noe særlig...
Nerthus sa for siden:
Bare en liten kommentar: Jeg forstår situasjonen med brukeren din - som du vet hvor mye det betyr for - og smake på og skryte av. Jeg hadde nok gjort det samme.
I de fleste andre situasjoner - må jeg faktisk være så egoistisk å si - at jeg lar heller VÆRE å spise kake og dermed tar mer hensyn til meg selv - enn å ta hensyn til noens sårede følelser over at jeg ikke spiser karbomat!
Ærlig talt - det var en av ganske mange grunner til at jeg havnet i tjukk-kategorien i første omgang - ved å ikke klare å si nei fordi andre insisterte... :rolleyes:
Nå har jeg rukket å fortelle alle om det da - så det blir litt annerledes - det blir nok lettere for deg også når du har holdt på en stund :)
(for min del handler det om å føle at jeg har kontroll på og bestemmer over mitt eget liv... jeg prøver å gi av meg selv på andre måter enn å alltid takke ja til ting jeg ikke kan spise - om dere skjønner?)
KarMa40 sa for siden:
Jeg har med meg en mann med omfattende mat-intoleranse i familieselskaper (Jeg har mye familie og han har ikke). så vi bytter på å være bad cop og forklare at nei det går nok ikke å spise spekematen selv om dere har tatt dere bryet med å kjøpe noe veldig godt og ordentlig, noen har nemlig knekket flatbrød over fatet og ja det er nok til å bli dårlig av.
Jeg vil helst komme tidlig i selskap, bryte inn på kjøkkenet og forsyne min kjære, mens han står et sted og rødmer og prøver å avlede oppmerksomheten. Jeg venter ikke på tur når det er koldtbord:cool:.
Så er det som madagascar-pingvinene: smil og vink, gutter, smil og vink.
Samtidig har vi jo en veldig spesifikk interesse i hvordan maten er laget og hva som er i og det er også en interesse som kommer godt med.
Sweet Pink Kitty sa for siden:
Når jeg er hjemme holder jeg meg til lavkarbo, men reiser jeg vekk under jeg meg noe ekstra. Jeg er såpass sjeldent borte at det har spesielt stor innvirkning på kroppen min. Så når jeg er borte så kan jeg godt finne på å ta en potet, jeg spiser til og med god samvittighet. Dette skal være en livsstil, og det å aldri unne seg noe hadde jeg aldri klart. Hadde jeg nektet meg alt jeg syntes var godt ville livet virket kjedelig og jeg hadde ikke klart å følge lavkarbo i hverdagn.
Festina lente sa for siden:
Du kan ikke bare ta en liten diskret telefon til vertskapet før selskapet da, og forklare at du ikke ønsker så mye fuss pga. barnet?
Det har de sikkert forståelse for, samtidig får de anledning til å lage noe du kan spise hvis de ønsker det. Jeg personlig vil heller lage noe ekstra, enn at gjestene mine ikke skal få noe.
Lykke til og fortell hvilken løsning du valgte til slutt! :)
lise85 sa for siden:
Hei igjen:)
Jeg har de siste dagene gått noen runder med meg selv om dette er noe for meg eller ikke... Var på en slags festival her på hjemplassen min for ca 1 uke siden og da slet jeg med å finne mat jeg kunne spise.. Ikke like bra utvalg på sånne småplasser og overalt sånn.. Gikk greit de to første dagene, men så ble jeg så sulten og frustrert av å ikke kunne spise hva jeg ville eller det de jeg var sammen med spiste.. Så da bestemte jeg meg for å droppe det og bare spise "vanlig"..
Ang. bursdagen, spiste jeg to kakestykker og ett par pølser..
Så får vi se om jeg starter på igjen.. Noen tips til "nybegynnere"??? Hva kan spises ute på kafe/restaurant osv? Lurest å kutte karbo gradvis så det ikke blir så brå overgang? Glad for alle tips!!
Gerd sa for siden:
Jeg bor i samme dalføret som deg ;)
Har ingen problemer med å spise ute. Ber bare om ekstra grønnsaker eller salat i stedet for potet, ris eller pasta. Og kjøper rent kjøtt :ja:
Ingen som har "heva øyelokkene" av det :)
Debz sa for siden:
Hvis du ikke stresse med det så er det egentlig det letteste "slankekur" som finns...vi var ute i lindesnes på fredag og måtte ha noe mat..da kunne jeg velge mellom et bakeri, en pizza plass eller en kro...Vi tok kro'en og jeg bestilte en bifffsnadder. Jeg sa at jeg ville gjerne ha uten pommes frites or bernaise så fikk jeg litt mer salat og biff uten å spør! Det er ikke de store forandringer som må taes...
Muff-muff sa for siden:
Hang meg litt opp i det, jeg. For jeg synes jeg "unner" meg noe godt hver eneste dag. Kake, boller, sjokolade eller annet godteri, pasta, ris, poteter, brød - dette er bare en liten brøkdel av hva man kan like å spise.
Greit nok å ta seg en halv potet, altså, men det er nå for det første ikke godt for meg (eller smaksløkene mine, alltid hatet potet :p) og for det andre er det vel ikke det eneste gode du spise den uka, liksom? ;)
Jeg unner meg selv god helse og et sunt kosthold. At andre folk ikke skjønner behovet er ikke mitt problem. Jeg har forøvrig aldri opplevd at barn henger seg opp i hva andre spiser eller ikke spiser, de er kloke nok til å ha andre interesser.
Gracella sa for siden:
Helt enig med deg her!
Det jeg har opplevd med barn med f.eks nøtteallergi, er at de andre barna er flinke til å passe på at vedkommende ikke får noe med nøtter i seg!
Og hvis jeg som voksen sier "nei takk" til å smake på isen eller kaken deres, så har jeg aldri opplevd at noen blir lei seg...:confused: Det er "glemt" i neste øyeblikk.
Muff-muff sa for siden:
Ja, det er sant. Mange barn er omsorgsfulle slik sett :) Og de glemmer så fort at det er en befrielse ;)
Jeg tror, uten at jeg skal snakke for noen andre, at det hender jeg har veldig lyst til å finne en god unnskyldning til å spise det som er usunt for kroppen min. Og da kan det være deilig å skylde på andres såre følelser.
Kitt sa for siden:
Vel, her er det noe helt annet. Vi blir oppfordret til å ikke gi barna søtsaker, kaker, sjokoladepålegg i matboksen på skolen(som om jeg ville gjort det uansett) fordi de andre barna blir så opphengt i det og sure fordi de ikke har sånt!
De vet svært godt at nøtter er totalforbudt pga en som er svært allergisk. Det er helt greit og alle passer på henne! :love:
Muff-muff sa for siden:
Heh, det har du nok rett i. Mange barn er jo ganske opptatt av at andre får og de ikke. Men at tante Dittogdatt liksom-spiser littegranne kake og kaster resten tror jeg de bryr seg katta om, så lenge de selv får kake ;)
Trulte67 sa for siden:
Tantebarna mine er ihvertfall superopptatt av hva de voksne spiser, så dette er nok veldig varierende. Ikke mengden mat, men hva slags mat i forhold til dem. Å ikke røre mat de har laget ville aldri noen gang falt meg inn, med mindre jeg ble svært alvorlig syk av det.
Muff-muff sa for siden:
Jeg vil kalle en BMI på 41 svært alvorlig syk.
Sweet Pink Kitty sa for siden:
Jeg skjønner ikke helt hva du vil fram til her. For skal jeg være ærlig så spiser jeg lavkarbo for å leve sunt, og joda, jeg synes kyllingfilét er godt. Men det er ikke til å stikke under en stol at jeg blir lei av å hele tiden spise fløtegratinerte blomkål til. For meg er det å unne meg noe jeg gjør en gang i mellom for å få variasjon fra det som blir kjedelig etterhvert. Som jeg egentlig elsker mye av det jeg lager, så synes jeg det blir kjedelig. Jeg synes f.eks ikke at alle pizzabunnene jeg har laget etter oppskrift her er noe gode, heller ikke brødene, jeg synes at lavkarbo generelt har mindre variasjon enn høykarbo.
Det betyr derimot ikke at jeg kommer til å gå bort i fra lavkarbo, for det er noe jeg er vant til nå. Men om jeg synes det kan bli kjedelig? Veldig. Til tider har jeg problemer med å få ned mat fordi jeg er drittlei egg. Og så tar det seg opp igjen. Og disse små utskeielsene innimellom gjør at jeg orker å fortsette, at det er greit å leve på lavkarbo.
Det er dermed ikke sagt at jeg ikke unner meg god helse og godt kosthold, men det er jo også derfor jeg går på lavkarbo. Om jeg visste at jeg var like sunn på høykarbo hadde jeg byttet tvert faktisk. Poteter, vanlig pizza, ris etc er store savn hos meg. Og om folk ikke forstår det, så får det være deres problem. ;)
Muff-muff sa for siden:
Det er vel heller slik at det er ditt problem? :p
Men altså, JEG føler ikke dette kostholdet er mindre variert. Jeg spiser ikke mer variert av å slenge på ris, pasta eller poteter. Det er jo bare et ekstra element ved maten, som jeg godt klarer meg uten.
Allikevel synes jeg selvfølgelig det er flott at du gjør det som er godt for kroppen din. Jeg synes bare det er leit at du føler du ikke unner deg noe før du kan spise en potet.
Trulte67 sa for siden:
Deg om det! Jeg mener ikke at man er syk bare pga høy BMI.
Sweet Pink Kitty sa for siden:
Øh, hva er det for et frekt bedrevitende svar? Er det mulig.. Snakk om å ha liten forståelse for folk.
Jeg synes det er mindre variert og DU klarer deg godt uten, og det gjør jeg også, men det er fremdeles et savn. Det betyr ikke at jeg ikke klarer meg bra uten allikevel.
Og det virker som du MÅ tolke alt jeg skriver. JA, det er et savn, men det å unne seg noe betyr for meg noe man gir seg selv som en "gave" innimellom. Og svært svært sjeldent spiser jeg noen av de elementene over. Det er et savn, men det er ikke sånn at jeg gråter meg i søvn av det.
Jeg synes heller det er synd at du viser så jævlig liten forståelse for folk.
Og kalle folk alvorlig syke for å ha en BMI over 40? Hvem er vel du til å dømme? Jeg kjenner du provoserer meg så vanvittig. Jeg skal fortelle deg én ting: jeg har en BMI på 39. Jeg er verken feit eller har en farlig helse. Jeg har verken høyt blodtrykk eller diabetes. Jeg har blitt veid, mål og tatt prøver av i hodet og ræva. I følge legen min er jeg frisk som en frisk. Ja, jeg er overvektig, men jeg er ikke feit. Derimot så trenger jeg styrke, og helt siden jeg var på landslaget i karate og trente 15-20 timer i uka så har min BMI ligger MYE høyere enn de fleste. For muskler veier mye mer enn fett.
Gerd sa for siden:
Krangling er ikke vitsen, ei stygg munnbruk.
Gerd
Moderator.
TrillTrall sa for siden:
Samme her - her er det en tante som er allergisk mot løk og det passer ungene godt på. :) At jeg ikke spiser det samme som dem alltid bryr dem overhodet ikke - jeg spiser jo masse! :) Masse grønnsaker og egg og deilig mat, de er litt mer skeptiske til å smake på nytt og jeg tvinger dem ikke, men oppmuntrer. Vil ikke gi dem et traumatisk forhold til mat ved å presse i dem nye ting hele tiden.
Muff-muff sa for siden:
?
Jeg beklager om svaret mitt fornærmet deg, det var ikke ment sånn. Jeg bare forklarte hvor mitt synspunkt kommer fra.
Det er ikke helt klart om overvekt i seg selv forårsaker sykdommer som kreft, men inntil man vet det med sikkerhet, så tror jeg det er tryggest å passe på hvor mye fett man har på kroppen. Med for mye fett kommer også høyere andel av muskel- og skjelettproblemer.
Du har helt rett i at høy BMI ikke er like mye fett - det var en antakelse fra meg som ikke nødvendigvis er riktig.
lise85 sa for siden:
Skjønner jo at det går an å kutte ut potet, ris, pasta og heller be om mer grønnsaker og salat.. Men i små kantiner og en liten kiosk de hadde på museet her under den festivalen, var utvalget litt mindre enn vanlige kafeer og restauranter... I den kiosken hadde de bare lapper og pølser f.eks... I kantina gikk det mye i vafler, rundstykker osv.. Var jo noe middag, jeg spiste ørret med agurksalat og rømme en dag, men klarte ikke å kutte ut potetene da pga jeg satt sammen med noen og det da hadde blitt veldig tydelig om jeg ikke spiste noe potet.. Vi satt ved et lite bord og satt faktisk så nærme at vi så oppi maten til hverandre.. Da klarte jeg det bare ikke.. Så syns det ble vanskelig og frustrerende da jeg hele tiden måte tenke nøye igjennom hva jeg kunne spise, mens de andre bare kunne velge det de ville.. De kunne spise det som var lettest tilgjengelig der vi var, mens det var lite jeg egentlig kunne spise der.. Så da ga jeg tilslutt opp, fordi jeg ville kose meg og ha de gøy og ikke gå rundt å være sulten og frustrert...
Gerd sa for siden:
Skjønner deg veldig :ja:
Nerthus sa for siden:
Jeg skjønner også godt - i slike situasjoner må man bare gjøre det beste utav det - og så fortsette etterpå :) - ikke vær så hard mot deg selv - vær bare bevisst på om det var fordi det ikke fantes alternativer - ELLER om du så veldig gjerne var fysen på karbomat...
Tips som jeg benytter meg av: Drar du hjemmefra starter du med århundrets lavkarbo-frokost (egg, bacon, stekt sopp, salat mm) ;) Da holder du lenge. Du burde ikke bli sulten - men du har kanskje ikke holdt på lenge nok foreløpig? Dra med deg et par atkins-barer - de er svært mettende og for meg er det et svært godt alternativ til å spise karbomat - selv om de ikke er optimalt. Bacongull/-crisp i veska kan også avhjelpe.
Ikke avskriv lavkarbo ennå - du har holdt på i forholdsvis kort tid - og det er mye å sette seg inn i, mye å planlegge - og det tar tid å finne løsninger som passer akkurat for deg - men derfor har vi jo forumet her da ;)
Det kan bli mye "stress" med planlegging og lavkarbo-tenking, men i min lille verden har jeg tenkt slik:
Vektnedgang vil ta meg en viss periode. Siden jeg er ekspert på unnskyldninger for å "unne" meg, "dette har jeg fortjent" osv - har jeg tatt en lang prat med meg selv om at dette kan jeg i svært liten grad gjøre i vektnedgangsperioden. Det hjalp at jeg snakket litt hardt til meg selv ler - og påpekte manglende resultat fra tidligere endringer av dårlige vaner...
I situasjoner der jeg ikke HAR noe alternativ enn å spise noe mer karbo enn vanlig - gjør jeg det uten å tenke mer på det - men da har jeg på forhånd sjekket ut om det finnes alternativer tilgjengelig.
ETTER vektnedgang - altså inne på vedlikehold av vekt - vil jeg kunne i større grad spise mer karbo, og ikke være så strikt. Dette betinger dog at jeg følger vekta i hvertfall et år etterpå for å ha kontroll på karboinntak/vektendring - og med min tidligere "sukker-avhengighet" MÅ jeg passe på hva jeg pakker i meg - for resten av livet...
Så til mitt lille poeng - hva er målet ditt? Er målet ditt å gå over til lavkarbo-kosthold uten at vekt er det viktigste, ser jeg ikke noe problem med å spise mer karbo av og til - men det kan være greit å tenke gjennom om ønsket å spise lavkarbo krasjer noe med ønsket om å spise karbomat :) - og om det er mangel på lavkarbo-alternativer, ubehagelig å be om andre ting fordi det er andre tilstede - eller et sterkt ønske om å kose seg med mat man elsker som ligger bak.
Så hva vil da være viktigst? Jeg har lært av erfaring at man KAN endre preferanser på mat - jeg føler jeg har klart det selv etter nå snart ett år på lavkarbo, men om du ikke ØNSKER innerst inne å slutte å spise karbomat - er du kanskje ikke i dag klar for lavkarbo. Dermed vil også muligheten for å mislykkes bli større - og du risikerer å avskrive lavkarbo som et alternativ for bedre helse :)
Dette blir som med å slutte å røyke - ofte ønsker man å slutte å røyke fordi det er "riktig" å slutte, man får bedre helse, det er "in" - alle andre har sluttet osv - men om man innerst inne ikke ØNSKER å slutte med røyken av forskjellige årsaker - vil man mislykkes om og om igjen.
(der kom jaggu meg røyke-analogien igjen...)
Oppsummert tilslutt; jeg ville tatt en gjennomgang med meg selv om jeg er KLAR for lavkarbo på nåværende tidspunkt, med alle de endringene som kommer med. Problemet nemlig med lavkarbo (jepp - et lite problem :) ) er at om du spiser lavkarbo med mye fett - og så stadig vekk pakker innpå karbohydrater så går dette den gærne veien...
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.