Jeg har nådd målet jeg satte meg i fjor sommer at jeg skulle ned10-12 kilo i løpet av 1 år. Jeg veier nå 69 kg og er 174 cm høy.
Har vært en uke hos svigermor nå og hun kommenterer hele tiden hva jeg spiser og ikke spiser. For å ikke være uhøfflig har jeg spist litt brød, poteter og noen kakebiter, men det er ikke godt nok, i hennes øyne spiser jeg feil, alt for lite og usunt. Hun kommenterer stadig at jeg har "minka" så mye og kronkommentareren kom til frokost i dag: "Nå må du ikke ta av meir, du blir så gammal og dratt i fjeset".
Jeg er 49 år og trives godt med min nye vekt men det er tydligvis ikke bra, har fått kommentarer tidligere fra svigermor at jeg har vært for tjukk. Ikke lett å gjøre henne fornøyd.
Folk som har opplevd en annen tid enn oss vil ofte påpeke at man "trenger noe å gå på". Hvis man da går ned mye i vekt, så vil mange bli engstelige for at man er syk f.eks.
Jeg opplevde å rase ned i vekt da jeg var alvorlig syk, og spiste alt mulig rart for å gå OPP i vekt - fordi jeg lærte på sykehuset at man er ikke frisk før man spiser og holder på maten. Og det er jo sant.
Gratulerer med oppnådd mål!! Det må føles veldig deilig - kos deg med den følelsen, og ta den frem i minnet når du møter folk (som f.eks. svigermor) som prøver å få det til å være noe mindre bra. Jeg syns det kan høres ut som hun er misunnelig og litt sjalu. Kanskje hun selv bør og har lyst til å gå ned i vekt? Mange er da sånn "skrudd sammen" at i stedenfor å be de som har lykkes om råd - så bruker de energien sin på å få den som har lykkes til å føle seg mindre bra.
Jeg syns du har vært veldig flink og håper du ser og syns det selv også!
Jeg har også fått høre fra enkelte at nå må jeg ikke gå ned mer, det er rett før jeg forsvinner, hvilket er helt absurd. Jeg er 167 og veier 74-75 kg :cool:. Ja, jeg tror det kan handle om misunnelse, kanskje også bekymring, rart hvordan disse følelsene kan overskygge det å unne noen å få komme i en sunnere vekt?
Men igjen, som Trulte67 sier, den generasjonen kan nok også ha det i tanke. Jeg husker da jeg var yngre. Vekta mi var alltid en issue for folk i slekta, slitsomt nok. Og om jeg gikk ned litt, så klappet tantene mine i hendene og jublet; "Åh, så tynn du har blitt!", mens min farmor som har vokst opp på gård på en forblåst lita øy utenfor Røros, sukket og ristet på hodet; "Åh ... så tynn du har blitt". Snodige greier.
Det er kjempebra at du har klart å gå såpass mye ned i vekt. Hurra for deg!
Når det kommer til kommentaren fra svigermor tror jeg det bunner i at hun er av den generasjonen hvor slank og tynn ikke ser bra ut/sunt ut. Og at det er tryggere å ha 10 kg ekstra på kroppen i tilfelle vonde tider. :)
Min mormor var sånn og min eldste tante er også sånn. Tror det har noe med generasjonen å gjøre. Tanta mi maser alltid om hvor tynn jeg har blitt og at jeg må spise mer, mormor var akkurat lik. Ingen som gikk fra bordet der uten å ha forsynt seg minst to ganger. Bare overhør det, smil, nikk og nyt det fantastiske resultatet, fortsatt god sommer :D
"Til lags aat alle kann ingen gjera," som Ivar Aasen sa det. :-)
Også jeg har fått høre at jeg ikke må gå ned mer. Har til og med opplevd at en person har ringt sjefen min og sagt at nå må de passe på så jeg ikke forsvinner helt! (Jeg er 174, og dette var for noen kilo siden...)
I tillegg til det andre som er nevnt, tror jeg en medvirkende årsak til slike kommentarer, er at vi går ned så raskt. Jeg oppfatter flere av de som har kommentert det hos meg som bekymret, rett og slett. Tror jeg har fått spiseforstyrrelser eller noe.
Svigermor er såpass gammel (80 år) at hun ikke tenker på slanking, men folk skal ikke være for tynne da er de usle og ser gamle ut. Er det i godt hold og har noen kilo for mye ser de ut som en steinkobbe. Ikke lett å vite hva som er ideelt i hennes øyne.
Mange i den alderen har jo gjerne en hverdag hvor det ikke skjer så forferdelig mye - og da blir det mer og mer prat om "ingenting" som jeg kaller det. Og dessverre mindre og mindre prat om positive ting. Om noen år er vi kanskje sånn selv også? *krysser fingrene og håper ikke det*
Umulig å vite. Men det jeg syns er viktigst, er at du har nådd DINE mål - og da syns jeg du skal kjenne på at du er ideell i dine øyne, for det er det som teller og betyr noe. Så får du heller jatte litt mer og svelge noen kameler når svigermor og evt. andre bedrevitere mener noe om deg og ditt.
Syns du har god grunn til å være stolt av deg selv i hvert fall!
Så flink du har vært:D
Jeg er litt sånn at jeg ikke klarer å la vær å ta igjen litt når det kommer litt "ekle" kommentarer. Ikke så lett å vite hva man ville sagt i en sånn situasjon, men jeg tror nok at jeg ville ha sagt noe sånt som " å så du synes jeg har blitt gammel og dratt i fjeset, det var vel ikke særlig hyggelig sagt?" Jeg mener at når folk synes at det er greit å kommentere utseende til folk så får de tåle at man blir litt spiss tilbake.
Jeg er nok litt hårsår for jeg liker ikke kommentarer som "NÅ var du fin på håret/ Dette kledde du " når jeg har klippet meg eller "i dag ser du godt ut". I motsetning til igår da, eller før jeg klippet meg?:D
Jada, jeg ser at det er litt sært, men jeg blir ikke akkurat glad av de kommentarene der selv om jeg skjønner at det er hyggelig ment.
min venninne hadde født sin 3 sønn ,,og etter noen uker fikk hun på seg buksa til sin mann ,,
hun traff en bekjent som sier , jøss så tynn du har blitt allerede.. ja jeg fikk på meg buksa til mann min sier hun ,,,og vedkommende svarte ,,, jøss er han så drøy da ,,,
Det er den vel ikke lenger heller, tror jeg. Husene står der fortsatt (jeg var der en gang for tjue år siden ... oi, som tida går!) Men der vokste i hvert fall Farmoren min opp! Om jeg ikke husker feil, så var det vel ikke mange gårdene der, heller. Men sånn for å være sikker på at jeg ikke er helt på viddene, skal jeg spørre foreldrene mine om det der :).
Gratulerer med de gode resultatene! Det er ikke så hyggelig av din svigermor å påpeke at du blir dratt i fjeset dersom du går ned mer, at du spiser feil etc, men hvis ingen korrigerer henne for denne type oppførsel, så fortsetter hun nok med det. Om du opplever det som et problem eller ikke, vet ikke jeg, men jeg tror nesten alle som mister vekt får noen litt pussige reaksjoner fra enkelte. Noen kommentarer bryr man seg om, andre ikke.
Jeg hadde en venninne som stadig påpekte at jeg var for tynn, hvor mye finere jeg var før, og hvor skrøpelig jeg så ut når jeg hadde gått ned. Uansett hva motivet hennes var, så fant jeg kommentarene ubehagelige, og i og med at det ødela litt av gleden ved vennskapet var det like greit å gjøre noe med det. Etter at jeg vennlig påpekte at det virket som om alle andre var av en annen oppfatning ga hun seg med dette tullet. Jeg fortalte at jeg selv var svært fornøyd, at absolutt alle andre som overhodet kommenterte noe om meg snakket om at jeg så sunnere, gladere og finere ut enn før. Jeg hadde ingen grunn til å tro at familie og andre venner løy for meg når de kom med hyggelige kommentarer, jeg var riktignok slank, men for tynn var det nok bare hun som syntes jeg var. Hun ble litt beskjemmet når jeg påpekte dette, men senere har det ikke vært noe tema. Hvis svigermoren din stadig skal prakke på deg uønskede synespunkter, så kan det være greit å sette henne litt på plass?
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
