For meg har det alltid vært sånn at reelt behov må dekkes før jeg kan unne meg noe jeg har lyst på.
Nå har jeg blitt flinkere, men det tar tid å komme over den sperren/tanken at "dette trenger jeg jo strengt talt ikke"
Men da jeg i fjor skulle starte på med eurodietten (igjen), viste jeg at det kom til å komme en del motgang i form av lav motivasjon, sykdom, stilstand osv.
Løsningen ble og er fortsatt; belønning for daglige delmål og stooor belønning for definerte delmål i MUP'en min. Belønning for daglige delmål:
Spise riktig = 10 kr på sparegrisen
Trening gjennomført = 10 kr på sparegrisen
Belønning for definerte delmål:
Dette varierer i forhold til hva jeg har lyst på fra gang til gang, men inneholder alltid de pengene som er på sparegrisen siden forrige delmål.
Så langt har jeg nådd 3 av mine delmål, og har bl.a. reist på helgetur til Aberdeen som belønning.
I sommer har jeg hatt en umotivert pause, men nå er jeg i full gang igjen :D
Det er litt greit med et slags belønningssystem. For det gir meg mer motivasjon. Tror kanskje jeg skal gjøre som grotingeling og sette av litt penger når jeg er flink. Da går det ikke så mye utover budsjettet når jeg tar ett større innhugg ved delmål. Spennende å se hvor mye jeg kan spare opp.
Uff, jeg er stikk motsatt jeg... Jeg shopper fordi jeg KAN... :o Også spinker jeg heller litt på mat og andre nødvendigheter. Men kjøper aldri dyre ting da. Kvantitet foran kvalitet :D Dessuten trengs det ikke mer enn et par øredobber til 30 kr for å få det lille shopperushet... :rolleyes:
Jeg har hatt noe delmål, første var å komme til 85 kilo, da unnet jeg meg noe fint. Neste delmål var 80 kilo, da unnet jeg meg også noe fint. Neste delmål var 75 kilo. Så stoppet vekten helt opp på 76 kilo i ett halvt år. Nå har jeg endelig begynt å gå ned igjen og har gått ned til 73,9 kg. Kom plutselig på at jeg hadde glemt av delmålet og premieringen. Jeg fant imidlertid ut at denne gangen, etter så langt platå, så er det belønning godt nok at jeg har klart å gå ned igjen. Trenger ingen ytre belønning akkurat nå fordi jeg er så inderlig glad inni meg.
Så får vi se om jeg unner meg noe ved neste delmål som er 70 kilo. Vil uansett trenge noen nye klær :).
Det med klær er jo en ting vi trenger etter som kiloene forsvinner, men jeg ser likevel på det som en belønning. Det er jo en litt nødvendighet også, så da blir det to ting på en gang ;)
Da har jeg vært og shoppet sko. Ikke fordi jeg har nådd et delmål, men fordi jeg hadde lyst... :) Og så så ufornuftige da... Mye høyere enn jeg hadde planlagt, men de passet liksom akkurat, og da klarte jeg ikke gå fra dem. EGENTLIG syns jeg de ser litt harry ut, men noe skjedde da jeg tok dem på meg, MÅTTE bare ha dem. Mystisk.
Hahaha :lol: Jeg er også sånn. Også shopper jeg litt fordelt utover uka, for da virker det ikke som om jeg bruker så mye penger. 200kr her og 300kr der... :D
Jeg har også kommet litt inn i det med å belønne meg litt hver dag. Jeg merker at jeg føler meg mer vel med meg selv. Har ikke samme forklemage som jeg hadde før, så det er gøyere å kjøpe topper, og jeg har blitt flinkere til å sminke meg før jeg går på jobb. Så nå som jeg må kjøpe nye klær pga vekta så er det også morsommere å pynte seg med smykker, sminke og hårstyling. Det er med på å gi meg en positiv vinkling på alt. For hele meg føles mye bedre. Og jeg får en del komplimenter jeg ikke har fått før.
Ettersom jeg har nådd mitt første delmål, som var et kjølehjørne, bestilte jeg et i gårkveld. Hadde vel egentlig hatt mer bruk for en tørketrommel, men kan tørke klærne på stativ enda en stund.
Skjønner at det er praktisk, men... Er du av dem som behandler deg selv bra og tar vare på utseendet ditt? Det er en av de tingene jeg strever med, og derfor velger jeg gjerne belønninger som skal "henge fast i kroppen". Nå er det slik at jeg GLEDER meg til jeg skal kjøpe nye bukser. Noen av de jeg har er rimelig slitte, men jeg orker ikke kjøpe noe i den størrelsen jeg er nå, bør i alle fall ned 5 kg til...
Jeg liker å føle meg velkledd uansett hva slags vekt og størrelse jeg til enhver tid måtte ha...:o Men skulle jeg velg noe personlig jeg ikke unner meg så ofte måtte det bli en time hos fotpleier... :p
Syns jeg behandler meg selv bra, kjøper nye klær når det trengs, av sminke bruker jeg bare mascara, Men det syns jeg ikke er belønning, men noe man trenger.
Jeg har alltid syns det er viktig å ta vare på seg selv, både for seg selv og for de man bor sammen med.
I prinsippet er jeg enig med deg, men jeg bor med en mann som ikke legger merke til noe som helst. I alle fall skal det mye til... Men han deler ut komplimenter ofte nok, det skal han ha, bare at det blir litt umotivet i mine øyne når jeg er "fin på håret" når det i virkeligheten skulle vært vaska for to dager siden og ser helt j****g ut. ;)
DU synes det ser jævlig ut, men kanskje mannen din er oppriktig og liker håret ditt slik det er når det er uvaska på andre dagen?? Kanskje du ikke er flink til å ta imot komplimenter??
hahahaha Min ser heller ingen verdens ting, skjønt sist jeg kom fra frisøren så han det faktisk! Jeg holdt på å gå i bakken! Han kommer ikke med komplementer heller, han smisker seg bare unna med å si:"Men du er jo så fin hele tiden!" ;) Han er bare ikke typen til det, men han er veldig snill og god altså. :hearts::love:
Jeg belønner aldri/sjelden meg selv.. Så i dag har jeg vært på godeste Løkka å farga håret, fått lugg og klipt +- 20 cm av håret :eek:
Sinnsykt uvant, men damn så deilig!! :D
Vel, jeg er ikke den beste til å ta imot komplimenter, det er sant, men han legger VIRKELIG ikke merke til ting heller. Den eneste måten han legger merke til at jeg har kjøpt meg noe nytt, er at han ser på nettbanken at jeg har brukt kortet. Jeg tuller ikke. Den yngste sønnnen min derimot, han legger merke til alle detaljer, nye klær, og hvis jeg har håret litt annerledes enn jeg pleier. Når han sier noe tar jeg det til meg, for han ser meg faktisk.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
