Det var kanskje tidenes dummeste spørsmål, men det lurer jeg på ikveld...blodfersk som jeg er.
Jeg skal følge min fireårige datter på en slow-carb, balansert diett, og rett og slett bruke meg selv om testperson for å se hvordan det fungerer for oss begge, og se eventuelle forskjeller.
Saken er den at jeg er livredd for å gå opp i vekt...jeg har nettopp gått ned åtte kilo, og må hele tiden tenke på hva jeg putter i munnen for ikke å gå opp igjen. Det skal veldig lite til før det vipper i feil retning... Hittil har jeg telt kalorier, og gått ned i vekt etter det gamle prinsippet "mindre inntak enn forbruk". Og det funket jo det! Jeg har spist jevnt og trutt, små måltider hver tredje time, mager "normal" mat. Nå har jeg slakket ned på hvor streng jeg er med meg selv, men kan ikke tillate meg store glipper akkurat!
Så mitt spørsmål er derfor: Kan jeg forvente å ikke legge på meg av lavkarbo/slowcarb-dietten? Er det noen som har opplevd helt motsatt effekt enn den tenkte? Jeg kjenner jeg er dødsredd for dette...Det henger jo liksom ikke helt på greip da, at cocosa, oljer, frø, nøtter og fett i bøtter og lass skal ha en sånn effekt - maten jeg i lange tider har skydd som pesten! :rolleyes:
Hei,
Lavkarbo er vektregulerende… så er du undervektig så vil du legge på deg!
Foreslår at du leser deg opp på lavkarbo da det er mange gamle kostholds sannheter som må kastes over bord… Du finner masse nyttig informasjon her på nettet men anbefaler deg likevel å lese noen bøker, de får du eventuelt låne på biblioteket.
Tusen takk Arnakristin! :) Jeg er ikke undervektig akkurat, skulle veldig gjerne gått ned 2-4 kilo til, men står bom fast og har gjort det siden april nå. BMI er innforbi normalen, 23,6. Vil jeg ikke påvirkes nevneverdig i noen retning da kanskje?
Joda, det skal jeg fortelle deg :) Datteren min har en ekstremt sjelden kromosomfeil, er hypoton, og har noe stein hakke galt med forbrenningen sin. Nå vet ikke jeg hvor pålitelig det er å regne ut BMI for barn, men ifølge Fedon Lindbergs tabeller har hun passert grensen for fedme :( Hun ser ikke overvektig ut egentlig, normalt lubben og godt holdt, men dette er et potensielt overvektsproblem jeg ønsker å gjøre noe med FØR det blir et problem...
Vi har gått til kostveiledning hos ernæringsfysiolog på sykehuset i et halvt år. Hennes reelle kaloribehov er regnet ut til å være 1400 kcal i døgnet, regnet ut fra alder, vekt og høyde. Først satte de henne på en diett som ga henne 1100 kcal i døgnet, og forventet at vekta skulle stagnere. Dietten besto av "god normal norsk kost", svært grovt brød og kornprodukter, magert pålegg, havregrøt og meieriprodukter. Hun fortsatte å legge på seg. Så kuttet de ned til 900 kcal/døgnet. Hun fortsatte å legge på seg. De kutter igjen, ned til 700....nå i forrige uke kuttet de til under 500. Kostholdet hennes er blottet for fett og næring, og hun må ta "hundre" tilskudd for å komme opp i dagsbehovene sine. Hun er slapp og sliten, sovner i tide og utide, er knusktørr og full av sår i huden, er grinete og ustabil i humøret...jeg synes ikke det er rart :( Jeg har synes at den fettfrie kosten hennes har vært spesielt skummel med tanke på utvikling av hjernen. Hun er forsinket på alle områder, også mentalt. Jeg kan ikke bidra til at hun blir hengende enda mer etter fordi hjernen ikke får fett nok til å utvikle seg...
Jeg har spurt tre ganger på sykehuset om noen kan hjelpe oss å tenke litt alternativt, men de nekter. De står steilt på at norsk matpakketradisjon med grovt brød og brunost er det eneste som duger, og nå er jeg så fortvilet at jeg har tatt kommandoen selv uten at de vet om det. Nå har hun vært noen dager på slowcarb, vi har triplet kaloriinntaket hennes (ved hjelp av store mengder "riktig" fett fra cocosa, Udo's choice), øket på fett og protein, og kuttet kraftig i karbohydratene. Men hun er jo et barn i vekst og utvikling, så jeg tør ikke kutte karbene helt. Hun er hypoton, og jeg kan ikke sjanse på at hun taper mer muskelmasse. Derfor prøver jeg å finne en grei balanse. Uansett, etter noen dager er hun allerede i rivende bedring! Hun har fått tilbake matlysten, og sitter ikke lengre og gråter over skivene og knekkebrødene hun har levd på de siste månedene...det er lenge siden jeg har sett henne oppslukt av middagen, men det var hun altså idag - skikkelig utforskende :) Jeg synes det er skummelt å gjøre det alene, men de vil ikke fire, og nekter å veilede meg. Må si at forumet her har vært gullegodt altså, jeg har lært MASSE de dagene jeg har sittet og finkjemmet her inne. Tusen takk for at dere deler erfaringene deres alle sammen!! :)
Så derfor skal jeg forsøke å sette fireåringen på diett...det er et forsøk på å få vekta hennes til å stagnere, helst gå ned litt til og med. Hun ligger nå 1 kg over 97,5 percentilen. I januar lå hun rett under 97,5, så hun har altså økt 1,6 kg i vekt på de månedene...det er mye for et lite barn! Jeg mener bestemt at hun har et eller annet galt med forbrenning/metabolisme, men de nekter å undersøke videre på det "fordi det er så ekstremt sjeldent hos barn"....ja, men jenta mi er ekstremt sjelden! Hun har en kromosomfeil det kun finnes tre registrerte tilfeller av på verdensbasis, de har ikke lov til å komme med slike usaklige argumenter.... Må bare legge til at jeg også har fire friske barn, alle er slanke og normalvektige, så det er ikke vår kost det er noe galt med, så langt derifra... Nå spiser alle denne slowcarb-menyen, og er strålende fornøyde så langt. Jeg håper så inderlig det hjelper jenta mi også...
Hei,
Synes det er fantastisk at du ikke lar noe være uprøvd… og lavkarbo burde jo være hva alle tenker på som normal mat og ikke som diett eller slanking, selv om vektnedgang er en positiv bivirkning.
Anbefaler at du en eller annen gang pløyer igjennom boka: Bedre uten brød av Lutz. Den er for tiden utsolgt hos bokhandlerne/nettbutikkene, men skal komme i ny utgave i løpet av høsten, men den er jo tilgjengelig på biblioteket. …og ei bok til inspirasjon: ’Kjernesunn familie’ av Ninka-Bernadette Mauritson en historie om en familie som la om kostholdet pga ”syke” barn, har også gitt ut en kokebok, Den førstnevnte boken er nå på tilbud hos capris.no, men begge bøkene kan man låne på biblioteket.
Når det gjelder deg og de siste kiloene så er det en kjensgjerning at de siste kiloene sitter ”hardt” uansett metode. Som jeg nevnte så er lavkarbo vektregulerende men hva hode og kroppen mener er idealvekta er ikke alltid i samsvar med hverandre. Dersom vekta fortsatt står stille bør du kanskje sjekke ut de mye omtalte partystoppere: meieriprodukter foruten smør, nøtter, tomater, brøderstatninger, søtningsmidler. I tilleg så har du andre faktorer som: sykdom og skader (betennelser etc.) er stressfaktrorer for kroppen og i likhet med mentalt stress en stor partystoper. I tillegg kan også medisiner, dårlig/lite søvn være partystoppere.
Lykke til med kostholdsomleggingen for hele familien…
Ikke tenk på det StegforSteg, det er helt i orden, og jeg forventet vel egentlig at noen ville sette spørsmålstegn ved det hele - det hadde jeg også gjort!! Jeg er ikke noen tilhenger av barn på diett, men som Arnakristin sier så er jo egentlig ikke lavkarbo noen diett :) En livsstil med positive bivirkninger heller!
Takk for masse fin info Arnakristin! Boka "Kjernesunn familie" kjøpte jeg nylig, har ikke rukket å lese meg gjennom den enda, men den står høyt på prioriteringslista! Akkurat nå holder jeg på med "Barn i balanse" av Fedon Lindberg, og noterer meg "Bedre uten brød" som neste bok på lista :)
På lista di over partystoppere noterer jeg meg mentalt stress som en stopper hos meg...jeg har hatt noen vanvittige år siden minsten ble født, har kommet helt ut av tellinga på antall sykehusdøgn, søvnløse netter, vonde tanker, slitsomme utredninger og x antall turer til Rikshospitalet, samt alle hverdagsutfordringer som kommer med et barn med et handicap. Det er enda bare et halvt år siden vi endelig kom i mål og fikk en diagnose, og selv om jeg kunne legge fra meg de verste katastrofetankene da så er jeg jo enda kontinuerlig bekymret for aaaalt mulig - blant annet vekten hennes som jeg føler jeg ikke får kontroll på. Alt dette stresset bidro til at jeg gikk opp seks kilo (ja...kombinert med tre års sofasitting med hylende barn da!), men klarte jo nå å kvitte meg med åtte. Jeg har enda ikke landet rent mentalt etter diagnose og sånt, så jeg innser at jeg må lære meg mer avkobling...mulig det har mer å si for vekta enn jeg aner!
Jeg har faktisk sendt dem en mail. for en ukes tid siden! Jeg har ikke fått noe svar enda, men regner med det er ferietider også hos Lindberg, så jeg avventer og ser :)
Kjempeflott at du vil fortelle om din datter!:klem:
Jeg kom til å tenke på noen du kan få hjelp hos i forhold til barn og ketogen diett, Statens senter for epilepsi! De setter jo barn på ketogene dietter for å forhindre/forebygge anfall!
Om noen kan noe om sammensetningen til barn, må det jo være dem!
"Kjernesunn familie" er en opplysende bok, men kan nok bli litt vel mye for folk flest, syns nå jeg! Men mange gode oppskrifter etc!:D
Hadde jeg hatt barn, hadde jeg ikke nølt ett sekund med å gi de lchf-kost. Det blir litt feil når noen kaller det å "sette barnet på diett". Dette er ingen "slankekur", men et kosthold som er riktig for alle uansett vekt og alder - og spesielt barn som trenger riktig næring for utvikling og god helse. Vektreguleringen er bare én av veldig mange helsefordeler, og siden det er litt vel mye fokus på slanking istedet for helse - tror mange at barn og lchf ikke passer sammen. Det er fryktelig synd, synes jeg.
Lykke til med deg og datter´n din! :) En bok jeg vil anbefale er Sofie Hexeberg sin "Frisk med Lavkarbo".
jeg kan bare snakke for meg selv... Jeg har en BMI på 24,8, altså nesten på grensen til overvekt, men jeg har en tung beinbygning. De fleste vil, heldigvis, tippe t jeg veier 5-8 kilo mindre enn det jeg gjør og jeg bruker str. 38-40 i klær, altså ganske normal. MEN jeg skulle så gjerne tatt av 5-7 kilo, så jeg tenkte jeg skulle prøve ketolyse.
Jeg har gått på ketolyse (vært ganske streng til og med) og holdt meg til under 20 karber pr. dag. De første ukene gikk jeg ned og så gikk jeg opp igjen og jeg veier i dag 500g. mindre enn jeg gjorde for 4 uker siden. Problemet er at det ser ut som om vekten har fordelt seg litt feil slik at jeg kanskje er blitt litt tynnere rundt livet, men ser ut som en Michelling-mann over skuldrene/armene. Dette er noe min mann også har kommentert uten at jeg har sagt noe. Jeg er vant til å bruke 75C i BH og nå tyter alt ut. Ikke noe kjekt. I går tok jeg derfor affære og kuttet ut ketolyse og gikk over til generell lavkarbo (egenkomponert) OG telling av kalorier.
Jeg gikk på Grete Roede for 13 år siden og gikk da ned 12 kilo på 10 uker. Jeg gikk opp igjen 4-5, men hadde en stabil vekt de neste 8 årene. De 2 siste årene har det, dessverre, kommet snikende 5-6 kilo som jeg nå vil bli kvitt. Innimellom har jeg telt kalorier og da har jeg alltid gått sakte med sikkert ned.
Nå er jeg altså nesten tilbake der jeg var. Jeg spiser lite karber, men mer enn et ketogent kosthold tillater OG teller kalorier. Dette begynte jeg med i går og HIPP HURRA, etter å ha sett at vekten bare har gått opp og opp hver dag er den nå allerede begynt å gå nedover igjen! I går følte jeg, for første gang på fire uker, at både kroppen, hodet og sjelen var med meg og ikke i et "vacuum". Jeg har planer om å ligge på et karbeinntak på ca. 50 og kommer derfor ikke til å spise så mye fett (deilig...) og et kaloriinntak på ca. 1400. Jeg skal derimot spise litt mer fett og proteiner enn Grete Roede tillater og en del mindre brød/potet, men jeg skal spise LITT av dette, hvis ikke vil ikke magen være med meg.
Oj, dette ble langt gitt, og så jeg som egentlig har det travelt...:-)
Jeg er absolutt ingen ekspert og kan derfor bare fortelle deg MIN erfaring!
Bemerkning bare; Potet gir mer fettlagring enn sukker ;)
Det kunne hende at du ville gått ned med kalorirestriksjonert ketolyse, men så igjen har du lite å gå ned og det kan jo hende kroppen din ikke er enig med deg at den trenger å miste litt.
Idag har jeg en aldri så liten gladmelding å komme med!! Etter bare få dager på lavkarbo, og med et triplet kaloriinntak i forhold til hva "de vise" anbefaler, så har altså datteren min gått ned utrolige 700 gram!!!! Jeg er klar over at mye vann forlater kroppen de første dagene, men det spiller ingen rolle for meg hva det er - hun har faktisk klart å bevege seg i riktig retning på vekta, for aller første gang, og jeg håper det på sikt kan føre til en stabilisering som gjør at hun kan vokse seg inn i vekta.
Hei, du kan prøve å kontakte heidi aabrekk på sandane.
Heidi fikk en sønn med dystre utsikter(hjerneskade), men med mye fett og proteiner i kosten, så har ting visstnok forbedret seg.
Hun har mastergrad som spesialpedagog.
Kjære Mich - dette var gode nyheter! Og jeg føler virkelig at du (vi) gjør det rette for barna våre.
Jeg startet selv på lavkarbo for et par mnd siden, jeg er overvektig - men først og fremst begynte jeg fordi min dia2 var ute av kontroll. Legen sa det var på tide å begynne med insulinsprøyter - og jeg vet hva det fører til....økt vekt. Så jeg forandret hele kostholdet mitt. Kjempemoro å se kiloene smelte vekk - men det beste av alt - blodsukkeret er helt normalt! Legen var skeptisk, men nå har jeg sluttet med nesten alle medisinene, og føler meg 20 år yngre i psyke og fysikk. Vektnedgangen går tregere nå, men det er helt greit så lenge diabetesen er fullstendig under kontroll :)
Min yngste datter er overvektig. Jeg har to slanke tenåringer også, men den yngste er veldig lik mamma`n sin. Hun har gått til kontroll på sykehuset - og vi opplevde akkurat det samme som deg. Tidlig i mai foreslo jeg at vi skulle prøve lavkarbo for henne også. Ikke tale om - det hadde ingen hensikt ble jeg fortalt. Jeg ble til slutt så frustrert at jeg valgte å avslutte samarbeidet med dem, og la om kostholdet for datteren min på egen hånd.
Resultatet? 8 kilo ned på 6 uker, og en ung jente som blomstrer! Jeg er helt sikker på at jeg valgte riktig - og er også sikker på at jeg "redder" henne fra både metabolsk syndrom, og all faenskapen som følger med et karborikt kosthold og overvekt.
Kommer an på størrelsen på barnet det det, men denne 4 åringen er vel en del større enn min på 3 1/2 og 9.5kg ( som skal ha drøyt 700kcl i døgnet, pga hun beveger seg MYE mindre enn enn normal 3-4åring). Men uansett må vel 500kcl på en 4 åring være 1/3del av dagsbehovet, og da er det sjukt å gå ned så mye..
Så flott å lese om din datter! Du kunne ikke fortelle hvilken kromosomfeil hun har( evt via PM;) ), minstejenta vår har Rubinstein Taybi syndrom og de legger ofte fort på seg bare de oppdager at det går an å spise via munnen og ikke bare sonde;)
Jeg tror de aller fleste barn har det MYE bedre på LCHF enn på normalt norsk kosthold med brødskive med pålegg og ikke pålegg med brød til;) Men ungene mine er ikke helt med på den idèen...
Hun har en Xq27.3q28-delesjon, og har innebygget i den genfeilen bl.a. FragiltX-syndrom og en asymptomatisk Hunters syndrom (fordi jenter stort sett ikke får symptomer på det, mens gutter faktisk dør av det...). Kromosomfeilen hennes er så sjelden at den ikke har noe navn, og vi vet kun om to andre tilfeller i verden. Jeg lurer på om ikke jeg kjenner deg fra foreldrehjelpen Imse? ;) Det er litt sprøtt hele greia, for datteren min kunne ikke spise eller drikke før hun var 2 1/2 år. Hun hadde sterk vegring for alt som skulle i munnen, men hun tok brystet, så hun var altså fullammet til hun var 2 1/2. Det første halvåret etter at hun lærte seg å spise var hun småspist og kjip i matveien. Men i fjor sommer bare eksploderte det!!! Hun flyttet omtrent inn i kjøleskapet, og har altså lagt på seg fem kilo siste året!! Det var til jul jeg fant ut at nå må vi ta grep, for jeg gikk i en veldig klassisk felle: Jeg var jo så glad for at hun endelig begynte å spise, at jeg lot henne få alt hun ville ha (riktignok sunn, normal mat, men man blir overvektig av det også når man spiser hvert 20. minutt så lenge man er våken...). Så var vi hos ernæringsfysiolog første gang i januar da, og derfra er jo ordrene klare: Kutte, kutte, kutte....helt sykt. Den siste dietten hun var på nå besto av:
Frokost: 1 skive ingers rugbrød med f.eks. lettost, uten smør. Vann å drikke.
Lunch: 1-1,5 dl havregrøt laget på vann, med kanel. En gulrot. Vann å drikke.
Mellommåltid: Yoghurt 0,0% (oh yes, kunstig søtning...), før fikk hun 2 ss müsli i, dette kuttet de nå i siste runde... Vann å drikke.
Middag: 1/2 potet, 25 gram kjøtt/fisk/kylling, 2 ss saus, fritt med kokte grønnsaker. Vann.
Kvelds: 1 fiberrik knekkebrød med f.eks. Go' og Mager leverpostei. Vann.
På slutten satt hun og gråt over maten hun fikk, og hun spiste aldri opp det som var på tallerkenen. Derfor er jeg 100% sikker på at hun lå godt under 500 kcal på dette...husk at hun også har søsken som spiser helt normalt og kan velge og vrake...noe så urettferdig og vondt for hun som ikke kan :(
Mytteristen: For en solskinnshistorie!! 8 kg på seks uker, er det mulig? Og diabetes under kontroll? Jeg får helt tårer i øynene! Dere har jo faktisk fått et HELT nytt liv!!
Herregud: Ja jeg synes de er gale....som du leser av Imses innlegg, så er barn inmari forskjellige. Mens hun har en 3 1/2-åring som veier 9,5 kg, så har jeg en datter som er halvåret eldre og veier 20,6....Det er STOR forskjell! Det vil si, hun var 20,6 kg helt inntil forrige uke. Idag morges veide hun altså 19,9!!! Uansett, å drive en kropp på 20 kg på 500 kcal i døgnet, det er faktisk galskap... Jeg skjønner fullt og helt at Imses datter må holdes på 700 kcal/døgn i og med at hun ikke beveger seg. Min datter lærte seg å gå da hun var nesten tre, og nå er hun høyt og lavt, klatrer og hopper, og hver dag jager vi henne gjennom en løype i skogen bestående av bratte skråninger, hehe. Hun har også en god økt på trampoline hver dag, pluss at hun er som fireåringer flest på det punktet - hun er i kontinuerlig bevegelse. Hun er klønete og "dinglete", men hun bruker musklene sine! Det er klart hun trenger mer enn 500 kcal i døgnet....
Tusen takk for masse tips og støtte folkens, jeg er kjempetakknemlig!!
Synes det er fantastisk at du tar grep selv og går i mot det som er de såkalte ekspertenes anbefaling - det krever GUTS!!
Så til spørsmålet ditt om deg selv - som er redd for å gå opp. Du kan helt fint leve lavkcal OG lavkarbo. Vi er en del som må redusere kcal i tillegg til karbo for å gå ned i vekt.
Jeg ligger på 12-1500 kcal pr dag - for deg som skal holde vekten bør det ligge litt høyere. Etter noen dager på lavkarbo blir du ikke særlig sulten lengre, så husk å spis nok selv også!
(Jeg koser meg med fløte og smør og majones hver eneste dag og går ned rundt 1 kg i uka sålenge jeg holder meg lavere i kcalorier totalt sett. Spiser 5 måltider.)
Lykke til - er svært glad på din datters vegne at hun har en så oppegående mor :cool:
Så utrolig bra å høre om datteren din Mich! Må være frustrerende å ikke få hjelp når man er i en slik situasjon. Håper du oppdaterer slik at vi får høre hvordan det går fremover.
Jeg har "flørtet" med lavkarbo før, men aldri helt gjennomført...Jeg endte opp på å gå ned 8 kg på 3 1/2 mnd med å telle kalorier. Guri så kjedelig.... :p Jeg liker bedre å tenke at fett forbrenner fett, for såvidt jeg har forstått er det omtrent sånn dette funker...jeg koser meg veldig nå med å spise meg mett, og at jeg er mett helt til neste måltid og vel så det! Også så mye GOD mat!!! Men jeg spiser aldri mye/store porsjoner, og tror jeg ligger relativt greit i kaloriinntak. Jeg må regne litt på det tenker jeg :)
Ja, det krever litt guts å gå mot strømmen, men det er ikke første gangen jeg har gjort det...Jeg tror faktisk navnet mitt har blitt en smule belastet etter at jeg har gått bananas på sykehuset x antall ganger :rolleyes: Men det er sånn i dette landet, man får ingenting gratis, og dessverre er det sånn at den som hyler høyest i gangene, den får... Sånn sett er jeg overhodet ikke redd for å gå mot dem, det som er skummelt er å gjøre det alene når jeg i bunn og grunn ikke aner hvordan det skal gjøres på en fornuftig måte...Men nå er jeg jo ikke alene lengre, for her er det så mange folk med så mye kunnskaper på området at jeg er helt sikker på at jeg kommer til å få hjelp med hva det måtte være fremover! Så godt at dere er her alle sammen :)
Jeg heier på deg!! Buuu til sykehuset! pasientmedvirkning er en rettighet!
Jeg har en helt vanlig liten gutt som får yogurt og pasta og is når det passer og ellers lavkarbo maten vår. Smør eller olje? bruker vi for å få start på spisingen, det er jo så mye som må fortelles og spørres om ved bordet.
Gutten er 3,5 år 102 cm og 17 kilo og bygd som en liten atlet.
Jeg har tenkt å fortsette å sende med han brødskiver, så maten er som de andres, men han spiser dem ikke. Han prøver nok å fortelle meg noe:D
Eg vert heilt rørt av denne tråden...!!! Eg kjem aldri til å høyra på helseNorge igjen, det er no snikkers og twist!!!
Uansett... dumme meg reagere jo på ein ting... din 4åring er 19kg... min 4 åring var 19kg då ho var 4,5år ca... (ho er snart 5år)... men eg oppfattar ikkje ho som overvektig...?? Ho er 110cm og har kraftig beinbygning frå farsslekta... off... er ho overvektig??? Vart litt i tvil no altså....
Kan aldri tro din jente er overvektig nei. Min 5 1/2 år gamle prinsesse er drøyt 105cm og veier 18kg og er heller tynn enn overvektig. Men hadde hun gått opp 5kg på et år, da hadde jeg også lett etter en vektbremser.
Vi er vel der Mich var, at jenta plutselig har oppdaget mat etter lang tid med sondemating, men denne Dokka vår får ikke mat hvert 20.minutter, heller kun til måltider, ca hver 3. time. Og i øyeblikket får hun nesten hva hun vil( men det går mest i kesam, smøreoster, leverpostein, smør, kjeks og middagsmat som laks og pasta). Jeg er livredd en sånn utvikling Mich beskriver, fordi jeg vet veldig sikkert at den utviklinga kan komme.
pjuh vart litt i tvil her ei stund, men skjønar jo det at brå vektoppgang hjå slike små - det er då ein kan verta litt uroleg og tenkja over kva ein skal setta inn av tiltak for å stogga utviklinga i den farten...
Men, då roa eg meg ned att!
Eg håpar det går fint for alle borna dekan her inne. Og at de kan sjå at lavkarbo, eller iallefall nedkutting av dei største karbohydratkjeldene, kan vera til hjelp! Eg har iallefall trua om at dette kosthaldet er bra for både kropp og sjel (så eg kvir meg litt til den dagen eg evt vert gravid og må "trappa opp" for å koma ut av ketose... kan ikkje skjøna kvifor, men...)
Jenta mi er tett på 20 kg ja, 102 cm høy, og ifølge percentilskjemaene lå hun ved forrige kontroll 1 kg over 97,5 percentilen. Altså er hun bare såvidt utenfor normalområdet...hadde hun vært "frisk", så hadde jeg overhodet ikke vært bekymret, og tenkt at dette er valpefett!
Som jeg fortalte for et par dager siden, så har hun en sjelden kromosomfeil. Vi vet om to andre tilfeller på verdensbasis, en jente på 6 år i Mexico, og en jente på 17 år i Tyskland. De har hatt en lignende utvikling når det kommer til matlyst, og idag veier seksåringen skremmende 60 kg, og 17åringen 120....det er DIT jeg ikke vil at min datter skal havne! Fordi det har vært så eksplosivt hos dem, og at ingen har tatt tak i det. Derfor skrev jeg vel også en plass her at hos min datter har vi et potensielt vektproblem som jeg vil til livs nå, før det blir et problem! Jeg følte nå at det var i ferd med å eskalere, siden hun har lagt på seg 5 kg siste året, og halvannen kilo etter at hun begynte på diett i januar. Men nå er jeg skråsikker på at jenta er insulinresistent, for hun responderer bare så enormt på lavkarboen!!
Idag morges måtte jeg bare putte henne på vekta igjen, fordi jeg tenkte at vekta hadde vist feil igår eller et eller annet....Jeg er ikke en sånn som har tenkt å veie henne hver dag altså, hehe. Men faktisk hadde hun gått ned 100 gram til fra igår! Vektnedgang på 0,8 kg på bare noen dager! Det vil faktisk si at hun nå ligger akkurat på 97,5percentilen igjen, og dermed betraktes som i normalområdet! Øvre del av normalområdet riktignok, men det ER normalt! HURRA!! :D Husk at dette er ungen som har fortsatt å legge på seg på 500 kcal i døgnet...det høres ut som det har noe med metabolismen å gjøre, ikke sant??
Burde ikke fokuset når det gjelder barn være å bremse ned vektoppgangen fremfor å fokusere på nedgang?
Jeg mener.. å putte en liten jente på vekta hver eneste dag, er det noe å sikte etter?
Du leste ikke at jeg ikke kommer til å putte henne på vekta hver dag? Jeg gjorde det idag fordi jeg våknet i dag morges og tenkte at det var for godt til å være sant...også ble jeg redd for at vekta hadde vist feil. Ja, hvorfor skulle den egentlig det da? Det har jeg ikke noe svar på, men jeg bare MÅTTE dobbeltsjekke! Jeg har ikke fokus på å få henne til å gå ned i vekt, jeg har fokus på å få vekta til å stagnere så hun kan vokse seg inn i vekta si. Dette har jeg skrevet om igår også. At hun nå går ned i vekt er et svært gledelig tegn for oss, fordi vi på ingen andre måter har fått henne til å stoppe opp i vektutvikling. Det at hun går ned betyr at dette faktisk fungerer på henne, og jeg får tilbake følelsen av kontroll og at dette kommer vil til å klare! Det var bare et gledesutbrudd, det med at hun responderer på kostendringen, ikke ment som et feilfokus. Når jeg nå ser at vi får tilbake kontrollen, så kommer jeg neppe til å veie henne mer enn en gang i måneden, det er også det vi har fått anbefalt av ernæringsfysiologene, fordi vi MÅ holde øye med vekta hennes. Mye pga historien til de to andre barna med samme kromosomfeil.
Konklusjon: Jeg prøver ikke å få henne til å gå ned i vekt, det har bare skjedd helt av seg selv. Lavkarbo er jo vektregulerende, så da BØR hun kanskje ned litt da, for helsas skyld? Det var ikke meningen å fremstille det som at målet er å slanke henne, for det er det ikke. Jeg ble bare så inmari overrasket over vekttapet...
Og for ordens skyld: Hun forstår ikke dette med vekt og sånt...som sagt er hun noe mentalt retardetr, og oppfører seg/tenker ikke som andre fireåringer. Det er ikke negativt for henne dette, hun synes det er gøy å klatre opp på vekta (ja, klatre...for henne er det en fysisk utfordring med tanke på balanse), og etterpå sier hun "og mamma!". Så er vi ferdig med det...hun forstår altså ikke at det er en kartlegging.
Ja, eg forstår at det er pga sjukdommen hennar du siktar til kostomlegging for at ho ikkje skal fyka opp i vekt, og eg syns absolutt du gjer det einaste rette: faktisk gå imot det dei såkalla "lærde" kjem med av råd, og høyrer meir på magekjensla di!
hatten av for deg, og eg ynskjer deg og dotter di masse lukke til!
Eg berre lufta mine tankar kring mi dotter, fordi eg såg at dei veg omtrent det samme, og mamma som eg er vart eg då litt småbekymra. Men mi dotter har absolutt ikkje noko sjukdom som tilseier at ho går fort opp i vekt. Eg berre er opptatt av at ho et det samme som meg til dei måltida ho er heime, og prøver å påverka ho på ein sunn måte. Mest pga at farsfamilien er "over normalt dryge alle saman" og pga mitt tidlegare vektproblem. Trur ho har anlegg for det, så då er det greit å "kvelda dårlege vanar ved fødslelen", for å sei det slik!
Masse tvi tvi til deg! Godt at dotter di har ei så oppegåande mamma som deg :)
Jeg skjønner godt at du ble litt betenkt jeg, Konkelimonke! Det er jo ikke unormale tall jeg har fortalt om, og det er mange gode, lubne barn som såvisst ikke har et vektproblem! Nå høres datteren din veldig sunn og normalvektig ut da, siden hun har vesentlig flere centimetre å fordele kiloene sine utover en min lille jente :) Men jeg er HELT med på tanken din om å legge grunnlaget for gode kostvaner, og ikke minst forebygge etter "føre var"-prinsippet siden hun kanskje kan være genetisk belastet fra farssiden...
Det er forskjell på å være 102 cm og veie 19 kilo, og å være 110 cm og veie det samme :)
Husker ikke hva yngste sønnen min veide når han var fire år, men bortsett fra når han ble født (han ble født 6 uker for tidlig, og veide 2400g) har han alltid vært stor.. både i høyden og i "bredden". Når han var 7 år var han 141 cm og veide 37 kg, en måned etter var han 142 cm og veide 38 kg, neste måned 143 cm og 39 kg og to måneder etter det igjen var han 146 cm og veide 40 kg. Og nå to år etter er han 160 cm høy og veier 46 kg, så mens han har vokst 14 cm i høyden har han bare lagt på seg 6 kg, og trenger ikke å bruke bukser merket "wide" lenger.
Utrolig fantastisk flott at du har guts og sunn fornuft nok til å ikke blindt ta rådene fra det etablerte helsevesenet! Det er jo ingen stor hemmelighet at det er endel hubris og gudekompleks ute og går i det Norske helsevesenet, man ser jo stadig nyhetsartikler om leger og sykehus som insisterer på å "behandle" tilstander, utføre operasjoner osv. de overhodet ikke har kompetanse til å gjøre fremfor å sende pasienter ut av landet til spesialister.
Et lite råd: Du er faktisk i ukjente farvann her. Du kan skrive historie! Kartlegg matinntak, vekt, barnets dagsform, resultat fra blodprøver og andre målinger osv. Du kan jo faktisk bli den første i verden som med suksess behandler en tilstand verken leger i Norge eller noe annet sted forstår seg på!
Den dagen jeg får barn er det generell lavkarbo som gjelder. Plenty rødt kjøtt og fett (for vitaminer, mineraler, hormonproduksjon, utvikling av hjernen og nervesystemet). Plenty broccoli, spinat, salat og andre vitaminholdige, fiberrike grønnsaker. Godt med fisk, samboeren trodde besteforeldrene mine nordfra var onkel/tante eller noe slikt og det er utvilsomt grunnet mye aktivitet, fisk et par ganger i uka og torskeleverolje (altså masse Omega3 og bra Omega3/6-forhold). I tillegg skal jeg ta meg tid til å fortsatt trene som en tulling selv, for en slapp, stresset og sliten far er ingen god far.
Barna mine (den dagen jeg lager noen :P) skal ha best mulige forutsetninger for å få det hele og fulle potensialet ut av kroppene sine. Kattene mine får mat, vann, tannstell, leker og kos. Hadde jeg hatt hund hadde den fått det samme, og all turgåingen den trengte. Hvorfor skal da mine fremtidige barn fóres på gift og søppel slik Staten anbefaler, når jeg klarer å sørge for at husdyrene mine får det de trenger?
Nok en gang, fantastisk jobb! Hold oss oppdatert, og husk mantraet "If you want something done right, do it yourself!"
Vet du, det har du faktisk HELT rett i! Dette kan bli første dokumentasjonen på at dette funker for barn! Nå ble jeg enda mer motivert for å bare kjøre på her :D Jeg har gjort smånotater i dagene som har gått, nå skal jeg begynne å gjøre det mer systematisk! Takk for tips, kanskje dette blir en revolusjon! Det er jo ingen tvil om at jenta mi overhodet IKKE responderer på "vanlig" diett, altså mindre kaloriinntak enn man forbruker, heller tvert imot...også pøser man på med kalorier og fett, og DA går det rette veien liksom! Dette må faktisk dokumenteres!
Jeg trives veldig godt på denne livsstilen selv også! Jeg har mistet to kilo i uka som gikk, og håper det stabiliserer seg greit om en kilo til :) Dette er kjempedigg - så mye mat, så mange gode smaker, og det at man aldri rekker å bli sulten til neste måltid. Snakker om luksusproblem! Aldri mer brød og poteter her i gården nei...
Igjen tusen takk for all støtte og alle gode råd jeg har fått her, dere er en nydelig gjeng!
Kjempestilig, kjør på! Jeg følger selv med på blodverdiene mine og sørger for å ta det opp med legen min som ikke er direkte negativ - heller skeptisk - til lavkarbo/høyfett. En dag skal jeg ta med dokumentasjonen min til den nye diabetesoverlegen på Sykehuset i Vestfold, samt ernæringsfysiologen deres som skal være spesialist i diabeteskost, som begge ler meg opp i ansiktet hver gang jeg tar opp noe relatert til styrketrening vs. gåturer, proteintilskudd for hardtrening, vitamin D mangel, og den rene, skjære idiotien bak Statens filosofi rundt diabetes: "Livskvalitet vil si å spise akkurat den samme dritten som alle andre; den samme dritten som antagelig gjorde deg syk. Derfor er det bra du har insulin, for du kan spise HVA som helst bare du tar ei sprøyte med rett dose.".
Yeah.. hadde det vært så enkelt hadde kanskje ikke diabetes tatt livet av flere mennesker enn brystkreft og AIDS, eller hva..? grøss og gru
Det går fortsatt bra med jenta di? :D Har du vurdert tipset du fikk lengre opp, nemlig å kontakte Statens senter for epilepsi (eller kanskje tilsvarende ikke-Statlig organisasjon)? Selv epilepsi som ikke lar seg behandle med medisinering så godt som forsvinner når barna blir satt på lavkarbo. Her er det ene området der Staten faktisk sier at de påståtte ulempene/farene ved lavkarbo utveies av fordelen ved å bli kvitt en ødeleggende, potensielt dødelig sykdom. Ergo kan de faktisk kanskje bidra med erfaring, tips og råd når det gjelder barn og lavkarbo? :)
Jeg tar av meg hatten for deg, Mich ! Syns det du gjør for din datter her er helt fantastisk ! Det krever mye for en mor å gå i mot alle anbefalinger en får, men jeg er som alle andre her, helt sikker på at du gjør det riktige for din datter, og din egen, helse ! :)
Håper du holder oss litt oppdatert underveis, så vi får følge med hvordan det går med dere ! :) Masse lykke til videre, dette kommer dere til å klare kjempebra ! :)
Nå har ikke jeg lest i denne tråden før nå. Men jeg må si at jeg blir ganske frusterert av å lese om "eksperter" som setter barn på sultedietter (tortur dietter) og fullstendig nekter å prøve nye måter og metoder som faktisk fungerer.
Og det gjelder jo ikke bare barn. Tenk hvor mange mennesker som kunne fått betydelig bedre livskvalitet, droppe medisiner osv. Jeg er sikker på at de kunne reddet liv hvis de bare hadde tatt av seg skylappene.
Ååå, Mich. Jeg vil gi deg en god klem og si STÅ PÅ! :klem: Jeg er overbevist om mindre karbohydrater og mer naturlig fett er bra for barnet ditt og deg. :ja:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.JPG)
