Jeg tror vel jeg er den tyngste eller en av de tyngste på dette forumet. Når jeg kom meg inn på lavkarbo i desember i fjor var jeg passert 181 kg (175 cm høy) og ingenting så ut til å stoppe ferden oppover.
Fra desember til januar gikk jeg ned 4-5 vannkilo men viktigst av alt, jeg stoppet ferden oppover (og reddet vel mitt eget liv kan man si).
Genetisk er jeg visst heldig for har verken diabetes eller farlige blodverdier selv så høyt i vekt, men det var nesten umulig for meg å f.eks. gå til garasjen for å sette meg i bilen (opp en trapp og gjennom et parkeringsanlegg). Jeg husker jeg sto og panikkpustet når jeg hadde kommet frem til bilen og hjertet og pulsen slo som om jeg hadde sett en fæl skrekkfilm. Jeg var ikke istand til å kjøre før jeg hadde sittet i bilen i 3-5 minutter og roet ned pulsen.
Fra januar til april gikk jeg videre ned 15 kilo rimelig raskt, og jeg ble istand til å gå opp og ned trapper, svettet mindre og sovnet ikke midt på dagen lenger. Hodet klarnet liksom, det var plutselig lettere å huske lange tall eller passord (jobber med IT) og søtavhengigheten var 100% forsvunnet.
Så april-mai traff jeg en plattform. Da hadde jeg allerede vent meg til kostholdet og blitt glad i å lage mat og nye retter som ga mer variasjon og mer grønt enn jeg noensinne hadde spist på "normalt" kosthold, så jeg bekymret meg ikke og fortsatte som jeg hadde begynt. Testet enkeltdager for å se på inntak, og avventet videre reaksjoner.
Plattformen varte i ca. 7 uker, bittelitt ned, bittelitt opp etter som vannet var ute eller inne i kroppen. I slutten av juni dro jeg til Oslo for jobb en måned (fantastisk å få plass i et flysete), og da ble det færre måltider pr. dag men en sjelden gang kafesandwich (foccacia) og ellers finfin lavkarbo-mat.
Da bestemte kroppen seg til å starte igjen, og jeg har gått ned 4 kilo på bare 2 uker. Vi får se hva kroppen tenker den vil gjøre, men jeg har ihvertfall brent mine bruer tilbake til håpløsheten og døden takket være at jeg (som Skaldeman) sluttet å prøve, sluttet å tvinge, sluttet å ignorere meg selv.
Nå har jeg en laaang vei igjen, i forhold til mange her blir det 3-4 ganger det de håper å gå ned. Så får vi se om jeg er lagd av godt nok stoff til å stole på meg selv helt til bunns og leve istedenfor å bare eksistere.
Målet er -101 kilo men på veien skal jeg leve og le, krangle og hoie, smile og deppe og ikke minst spise meg mett slik naturen har bygd meg og alle andre.
Du har jo en del mer enn meg å slite med, men det er veldig inspirerende å lese din historie.
Kjenner igjen den plattformen på flere uker. Hos meg varte han i ca 2 mnd. Det blir nok sikkert flere plattformer før målet er nådd, men stå på, ikke gi deg.
Mange takk for støtten. Det er godt å se at andre også har slike "stopp", det er nesten så man blir fascinert av kroppens kjemi.
I Skaldeman boken snakker han om akkurat denne plattformen (og andre senere) som for han er et sunnhetstegn, og det er en god tanke.
Min eldre bror som er skikkelig IQ hue og super -skeptiker (og nært meg i vekt) er nå også på karborestriksjon. Før kunne han spise en hel gryte mandelpoteter (en pose) uten å stoppe før magen var så full at han ikke fikk mer ned. Etter 2-3 uker på avslappet lavkarbo (30-100 gr.) har han opplevd hva metthet er, noe han sier han ikke har følt siden han var liten.
Det som overbeviste han å prøve var vitenskapsjournalisten Gary Taubes foredrag, og boken som går gjennom det meste av tung forskning på kosthold siste 100 årene.
Gratulerer med flott nedgang og varig omlegging av kosthold :)
Jeg har dette berømte platået nå, men etter å ha levd delvis høykarbo i ferien med mine barn (4 dager kun altså) og pluss 1,4 kilo på vekta - og starta striks igjen i går var det minus 300 gram allerede i dag :D
Fortsett som du har gjort - og snart vil du nå målet ditt :D
Dette er en flott innstilling og du er godt igang:ja:
Håper du kommer inn hit og river deg i håret hvis vekta stopper opp. Ikke gi opp ihvertfall. Konsolidering, driver kroppen med da:ja:
De fleste her inne vet hvor vanskelig og tungt det kan være i perioder, selv om ikke alle har like mange kilo å gå ned.
Du har allerede gjort en flott innsats for helsa. Og bra du har med deg en bror. Hjelper å ha noen som skjønner, å jobbe sammen med.
Jippi og 100 ganger hurra for deg og din innsatsvilje!
Min kjære sønn har tatt operasjon og dermed ødelagt hele systemet sitt. Gått ned 80 kg, men har likefullt hodet fullt av karbohydratlengsel, drikker pepsi max og spiser trøstesjokolade og gud vet hva. Jeg ser at nå er fettet på vei tilbake smått og stille, og jeg blir kvalm av redsel.
Har en venninde som også opererte seg, gikk ned en ti tolv kg, men avhengiheten av karbohydrater er så sterk at hun er tilbake i gammel form og enda større!
Jeg strever selv med overvekt, men ikke i den skala du og mine kjære sliter.
Får ikke fart på Skaldeman sitt kosthold, men er kansje så drillet i hodet av at det er så usunt med fett og kjøtt at jeg spiser for lite. Kun ned 5 kg, eller liter kan man vel si.
Nåvel, i alle fall, gratulerer så masse med dine første 25 kg!!!!!!!!!!!!!!!
Lykke til videre og beste hilsen fra Tone :)
Leste litt på journalen din, ser ut til at du også er i full fart :) Godt jobba. Som du nevner vekta er en ting, men at dette er et natrulig og sunt for lang levetid kosthold er enda viktigere!
For meg er det ikke noe som heter å begynne igjen, jeg har bekreftet selv at kostholdet ikke bare hjelper med vekten, men er sunnere for de som vil leve lange liv i forhold til de som sliter ut kroppen på sukker og stivelse. Nå jeg leser forskningen selv og ser hvordan den viser klaar sammenhengen mellom karbohydrater og de økende tilfellene av kreft og anna faenskap, så ville de bli som å begynne å røyke hvis jeg gikk tilbake å spiste slik mat igjen. :)
Jepp kan underskrive på det å gjøre det sammen med noen er bare super-hjelp, jeg er så heldig å ha en lillesøster som er ferdig gått ned -35 kg på LCHF og bare blitt den baben, og min eldre bror er det godt å se smilet på igjen :). Og jeg har en eldre lillesøster med 4 barn og travel hverdag, som snart er under 100 og videre nedover, da får jeg to! hottiser som søstre. :D
Hei Tone, oi dette var sterkt å lese! Min bror var også på vei til å ta operasjon, men nå skal han prøve i en lengre periode uten så jeg håper han slår fra seg den tanken Puh!
For meg er det bare ikke snakk om, ingen hvit frakk skal komme nær meg med skalpellen sin uansett.
Takk for alle gode ønsker, veldig gode ønsker til deg at du får fremgang med deg og dine.
Jeg lurer på, kan man gå på LCHF/lavkarb når man er mageoperert tro?
Utruleg kjekt å lesa om folk - då deriblandt DEG - som tek skeia i den andre handa og har til hensikt å ha den i "feil" hand i forhold til kva me vert innprenta er lurt! Skikkelig motiverande! For dette er livsstilen eg er overtydd om er den som er best for omlag alle kroppar, men folk er så skeptiske av natur... og den "vanlege, normale og sunne" livsstilen me er omringa med er jo berre ein nyfødd filosofi! Skjønar ikkje kvifor folk ikkje tenkjer seg litt om og ser attende i historia - ja, treng ikkje gå lenger enn til beste- og oldeforeldregenerasjonen og sjå på kva dei åt for å halda koken!
Du har vore superflink, det må eg berre få sagt! Masse gratulasjonar sendast herved!!!
Stå på!
Om du har fått din superskeptiske bror med på leiken, så har du jo gjort noko bra, ikkje berre for deg sjølv :)
Tvi tvi med siste rest! Gler meg til å sjå eit saltohopp her når du er i mål :)
Gratulerer med 25 kg ned, imponerende og inspirerende å lese din historie!:D:)
Ser du har sluttet å røyke, sluttet for 5 år siden selv, det er noe å være stolt av det også;)Det er hvertfall jeg:)
Lykke til videre nedover!
vel for tre år siden var det heller ikke noe som het og begynne påan igjen for meg heller,, jeg gikk ned 22 kilo på lavkarbo ,,og form og alt var på topp , desverre så falt jeg for høykarbojævlen igjen for en stund siden
og jeg VET jo at jeg føler meg mye mye bedre i form på lavkarbo ,,men har desverre problemer med og komme inn igjen ,,
derfor ble jeg innspirert av deg
du har vært kjempeflink og stå på vidre ,, er som med røyken ,, har du en gang sluttet kan du aldri ta en festrøyk en gang,, for da er du snart på kjøret igjen ,,,,jeg vet det, holdt opp og røyke i 7 år ,,, og begynte så smått med en festrøyk ,, desverre ble det full røyking igjen
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.