ada-emilie sa for 15år siden:

Jeg spør for at hver enkelt skal bli bevisstgjort i forhold til eget kosthold ved å tenke selv og i tillegg se om noe andre sier kan gi en en større forståelse.

Rin sa for 15år siden:

Jeg har vært overvektig siden jeg var barn, skjønt jeg var nok ikke sååå stor som jeg trodde jeg var, alltid. Men lubben, definitivt, med en smalere (BMI 26-ish) periode i slutten av tenårene, deretter opp til ca det jeg veier nå, som varte i mange år, så kom det plutselig på nesten 20 kilo ekstra på bare ett år, kanskje som følge av sykdom (ME) og å måtte gi opp studier og dermed bli "helt" inaktiv.

Men hva jeg har spist? Jeg har nok aldri hatt et kjempesunt kosthold. :p Før jeg fant lavkarbo måtte jeg ha godteri omtrent daglig, massevis av lettbrus, og sånne "spist 12 skiver brød uten å bli mett"-episoder som jeg ser er ganske vanlig hos andre som ikke tåler de raske karbohydratene så godt. Jeg spiste glatt 200g sjokolade i en fei, en hel pose potetgull nesten uten å legge merke til det, etc. Så nei, det er ikke rart at jeg er tykk. :rolleyes:

Men jeg tror ikke det er mulig for meg å ha et kontrollert kosthold som hovedsaklig består av stivelse/karbohydrater. Det ville sukkerbehovet jeg pleide å ha (Jeg har vært en sånn som har ruslet til 7-11 klokka seks om morgenen for en stratos...), jeg kan ikke se for meg å klare å stritte imot det, hele tiden. Når jeg spiser ketogent er det helt uproblematisk. Mindre "streng" lavkarbo har jeg ikke prøvd ennå, men jeg regner med at jeg må prøve meg frem til hva jeg tåler og ikke tåler, når den tid kommer.

Iset sa for 15år siden:

Så og si all mat og drikke som finnes og som er skikkelig, skikkelig usunt. Jeg spiste stort sett det jeg kom over. Hadde tvangsspising deluxe og ikke magemål.

aslaug sa for 15år siden:

Jeg bare signerer her jeg! Dette var meg i mange år.
Er ikke bra fra tvangsspisingen, men mye lettere nå når jeg spiser lavkarbo heldigvis!

Beatrixie sa for 15år siden:

Det som førte til ca 10 kg overvekt hos meg var i hovedsak sjokolade-og godterispising.
Samt at kroppen min ikke taklet karbohydrater i mat pga overproduksjon av insulin.

christine76 sa for 15år siden:

Alt for mye :rolleyes:

Kan stort sett skrive under på Iset sitt svar.

barfor sa for 15år siden:

Spiste generelt litt for mye, kan ikke skylde på noen enkelt type mat.

Cherry sa for 15år siden:

Æh, potetgullspising hver dag, med brus og sjokolade. Hver dag. + Fastfood (burgermenyer, baguetter stort sett alt jeg kunne få rett i neven og slapp p lage selv)

LenaBeatrice sa for 15år siden:

Det kjappe svaret er at jeg spiste veldig mye karborik mat. Det skjønte jeg jo ikke da, men ser det nå.

Den karborike maten kunne være mye brød, poteter, pasta, ris.....og det igjen førte med seg at jeg godt kunne spise smågodt/sjokolade/kaker om kvelden.
Men mat var "greia mi", mat i store mengder.
Klarte ikke å kontrollere spisingen...da middagen var fortært kunne jeg spise rester 1-2 timer etterpå, og var det mere igjen, så ble det gjerne enda mere rett før sengetid.

Har aldri vært en fast food spiser, men hadde sikkert vært det hadde jeg bodd slik til at det var lett tilgjengelig.
Men lasagne, risretter, digre pastaporsjoner....og poteter dynket i saus.....

Maggen sa for 15år siden:

Jeg drakk for mye øl.. Og med øl blir man fysen..Og da får man lyst på pizza. Deretter får man lyst på noe søtt..Og så blir man sliten og slapp og blir sittende i sofaen...:(
:eek:

EmilyB sa for 15år siden:

Det som først gjorde at jeg ble overvektig var en kombinasjon av to ting. Den ene var faktisk at jeg spiste for lite. Jeg spiste kun 1 - 2 måltider om dagen, hvorav det ene som regel var middag som jeg inntok sent på kvelden. Det var karbohydratrike måltider, men ikke noen ekstreme mengder. Og hvis jeg skulle ut på noe spesielt, lot jeg som regel være å spise nesten en hel dag for å ha flat mage. Utenom måltidene levde jeg på røyk.
Oppi alt dette sluttet jeg på p-piller fordi et kjæresteforhold tok slutt og da fløy vekten i været selv om jeg ikke spiste noe mer eller annerledes enn før. Sannsynligvis hadde p-pillene bare holdt pcos' en min i sjakk og når jeg sluttet gikk hormonene litt beserk. Jeg forsto ingenting på den tiden: spiste lite og likevel hadde jeg en mage som så gravid ut og la på meg.

target_aquired sa for 15år siden:

Jobbet i USA 5-6 år, spiste ikke noe mer en normalt, må være noe i maten der over tror jeg.......

MadamMim sa for 15år siden:

sjokolaaaaaaade!!!!!!! (hmmm.... savner enda.. etter 5 mnd ute...)

og generelt for sjeldent mat, og for mye når jeg endelig spiste (sånn til man må ligge tre timer på sofaen før man klarer å bevege seg...)

Borghild sa for 15år siden:

En god blanding av å slutte å røyke, kaker og brødmat og sist men ikke minst insulin.
Veldig glad jeg ikke trenger noe av dette mer. :stortsmil

Pangolina sa for 15år siden:

Jeg spiste for mye godteri, sjokolad og is...og øl!!!! Ellers har jeg alltid spist ganske sunn mat. Da kan dere tenke dere hvor mye av det jeg spiste for å bli så stor!:o

Minni1 sa for 15år siden:

Sjokolade og smågodt og trøstespising:(

Sanney sa for 15år siden:

jeg begynte å legge på meg da jeg var åtte, den tiden fikk jeg 20 kr hver lørdag for godteri.. ellers var det "normal" norsk kost med grovbrød, kjøttkaker og poteter, fisk etc. ikke noen digre mengder heller.
etterhvert ble jeg eldre og større, ga faen og spiste snop og brus når det passet meg, jeg gikk jo ikke ned om jeg kuttet det ut og trente likevel. ente opp med dia2 som 23åring...
er nok en kombi av hormoner og karber hos meg, og å trøstespise potetgull og sjokolade hjalp jo ikke akkurat der...

nellie sa for 15år siden:

Jeg spiste ikke noe spesielt, men spiste mye av alt:)
Var overhodet ikke karbohydratene som gjorde meg feit, men at jeg spiste for mye av dem. Og for mye fett. Og for mye proteiner.

jvb sa for 15år siden:

Pizza, brød og bakst

Hevingen sa for 15år siden:

Trøstespising, og for mye mat er nok hovedårsaken min. Men jeg har også slitt med bekkenløsning gjennom 2 svangerskap og tiden etter fødselen. Så kroppen har hatt ett alvorlig forfall de siste 5 årene.

Georgine sa for 15år siden:

Jeg la ikke på meg før jeg var 26 og ble gravid. Kroppen min går helt i komamodus når jeg er gravid og jeg la på meg nærmere 40 kilo. 25 av disse gikk ikke av igjen. Gikk ned ved hjelp av en lungebetennelse første gangen og ved hjelp av lavkarbo andre gangen.

Jeg har slitt med spiseforstyrrelse fra jeg var ung, men har stort sett holdt kroppens størrelse i sjakk, med unntak av en periode hvor jeg veide 45 kilo fordelt på 170 cm.

Vintergumman sa for 15år siden:

Tror nok det var potetgull som er den største grunnen til at jeg ble diger. Og selvfølgelig annet godteri i masser. Var ganske smal den første tiden jeg var sammen med gubben (levde på luft og kjærlighet), men så oppdaget vi begge at vi hadde en forkjærlighet for å ligge og ete godis i senga. Etter 10 år blir det noen kilo ;)

an_ta sa for 15år siden:

Må si at jeg kjenner meg ikke igjen i oppskriftene her. Det er vel heller slik at jeg spiste både svært lite og veldig "sunt" i hele mitt voksne liv - alt hos oss var lettprodukter, jeg var godt orientert på sunt og usunt (i følge matmyndighetene som nå fortsetter å råde det samme). Visste ikke smaken av smør, helmelk, rømme eller fløte. Lite godt, aldri aldri brus. 1 til 2 poteter, alt mat stekt i olje, mager margarin på grovt brød, etc etc, SUNN kost. Jeg spiste også veldig lite, lå nok på i overkant av ca.1000 kcal i hele mitt voksne liv, min vektøkning var veldig gradvis og over veldig lang tid (er nå 54). Ikke at jeg er så svær, er 170 og veier nå 73 (79 før lavkarbo). Men når legen sa jeg måtte spise mindre og mer riktig for å gå ned i vekt, så forstod jeg ikke hva han mente. Jeg måtte vel slutte helt i så fall? Kan det være grunnen til at jeg ikke klarer å gå ned i vekt noe mer nå heller?
Er nok et slikt tilfelle det skrives om i bøker, en som ikke klarer å gå ned. Står helt fast, spiser veldig streng lavkarbo siden februar, vekta har vært konstant i ca. 3mnd nå. Blir nok ikke noe nytt tøy på meg nei.

Iset sa for 15år siden:

an ta: spiser du veldig lite fett? Fett øker forbrenningen, for lite fett kan virke motsatt hos mange. Min mann går mye raskere ned i vekt når han spiser mye fett (samt veldig lite karbo i tillegg da).

an_ta sa for 15år siden:

Snille Iset,
har nok konsentrert meg mest om mindre karbohydrater og redusert maskimalt der, også får i meg mye mer proteiner enn jeg pleide (grunnen til mitt unormalt raske hår-og neglevekst nå, tror jeg) og heller brukt "ikke tenk så mye på fettet" metoden. I forhold til før så spiser jeg mye fett og har ingen aversjon mot det, mulig jeg bør øke på der. Men da leser jeg alle rådene om å passe på kaloriene igjen når man ikke går ned, så det er og blir litt vanskelig å finne ut av. Kommer nok til å spise på denne måten her videre, trives for godt med det til å gi opp. Dette var heller ikke ment å være enda et syteinnlegg om å stagnere, grunnen til at vi går opp er ikke alltid at vi overspiser eller spiser helt feil mat, det kan også være det motsatte. Føler jeg har vært på en slankediett i hele mitt liv, jeg.

Iset sa for 15år siden:

Kjenner til det der altså, jeg har jo tidligere (før vektoperasjonen) slanket meg hele livet jeg også, deilig å slippe det der. :klem:

Jeg tok det ikker som et syteinnlegg overhodet, jeg ville bare nevne det siden mange spiser for lite fett og dermed faktisk går saktere/mindre ned i vekt. Kalorier ville jeg prøvd å ikke tenke så mye på. Men om du trives med å spise som du gjør nå så skal du jo fortsette med det altså. Men om du tenker "jeg gir f, gidder ikke mer, går jo ikke ned i vekt", så please prøv å øke fettinntaket ditt før du gir opp, for nøkkelen ligger ofte der. :)

Labomba sa for 15år siden:

Nesten som å høre meg. Jeg hadde samma problemet, og kanskje fortsatt møe det at jeg spiser ganske store mengder, bare det at når jeg spiser møe nå så spiser jeg ikke karber.:p

an_ta sa for 15år siden:

Iset,
ikke f om jeg gir f, dette er for godt til å gi opp. Tenk hva jeg spiser nå og ikke går OPP? Alt det jeg virkelig koser meg med...Jeg prøver meg jo litt fram med forskjellige metoder og er sta nok til få dette til å funke tenker jeg!!! Har god tid jeg.

Iset sa for 15år siden:

Høres bra ut, bra innstilling. :D

Carisma sa for 15år siden:

Hvis kroppen din er vant til å ligge på et ekstremt kaloriunderskudd må det fett til for å sparke den igang igjen.. :ja: Det med å passe på kaloriene gjelder ikke for oss... :rolleyes: Jeg begynte først å gå ned da jeg tilførte enda mer rent fett (kokkosolje i teen, masse majones osv). Kroppen klarer ikke helt å stole på at den faktisk får tilgang til energi etter å ha spart på alt den fikk i mange år.

Og så hovedtemaet, hva som fikk meg tjukk. Tja, hormonene mine. Og ernæringsrådets kosthold. Som jeg ble prakket på av leger og helsesøster osv siden jeg var 9-10 år og begynte å legge på meg. Hadde jeg visst allerede da at hormonene spillte så stor rolle, og klart å sette de små symptomene i system før de tok overhånd, hadde nok ting vært annerledes nå.

arkine sa for 15år siden:

Grete Rode Vektvokter og norsk erneringsråd gjorde meg feit
altså høykarbo

MAR sa for 15år siden:

Godteri og gatekjøkkenmat. Det er skammelig å si det, men det er nå engang sånn det var.
Jeg pleide å spise godteri hver eneste dag, og ikke bare litt heller. 200 gram sjokolade og gjerne enda mer var ikke noe å snakke om, helt naturlig.. Og jeg spiste minst 5-6 måltider i uken på Jafs, fordi jeg jobbet der og det rett og slett var veldig lettvint.

Nå jobber jeg ikke der lengre, og spiser ikke godteri, så jeg er faktisk ikke bekymret for å greie å holde på vekten når jeg er ferdig med ketolysekuren - jeg har aldri vært så bevisst på kostholdet mitt og hva det gjør med kroppen min, som det jeg er nå. Jeg gleder meg til å komme i gang med vedlikeholdsplanen min! :D

screwball sa for 15år siden:

Brød.

Larsie sa for 15år siden:

Vintergumman sa for 15år siden:

Ååååh, appelsinkrokanen! Den er det lenge siden jeg har smakt, men den var såååå god :)

ChristineSixteen sa for 15år siden:

Kort fortalt tvangsspising og høykarbo mat. Har funnet ut at jeg rett og slett ikke tåler karbohydrater. Når jeg har fulgt anbefalinger fra leger og statens ernæringsråd eser jeg ut, og insulinresistensen min blir bare dårligere. På det verste hadde jeg c-peptid verdier over 1500 :eek:, altså en utrolig høy insulinproduksjon. Merker utrolig forskjell nå som jeg har et stabilt blodsukker, trenger ikke å stappe i meg mat hele tiden. Lavkarbo er definitivt kostholdet for meg :love:

Photobscura sa for 15år siden:

Jeg har jo aldri ''slanka'' meg før lavkarbo, eller, jo, da jeg var tolv, men det er riktigere å si at legene og mamma slanka meg, for jeg presterte å legge på meg minst tretti kg på kort tid uten at noe hadde endret seg i verken kosthold eller aktivitetsnivå, som forsåvdt forsvant like fort som de kom på da jeg var tretten, and the nightmare begun ...
Så, fra jeg var tolv så ble først smugspising, spying og så tvangssulting den nye hobbyen min, og jeg rister på hodet når jeg ser tilbake på hvordan jeg levde i lange perioder. Jeg har aldri vært særlig bevisst på typ lettprodukter og sånne ting, og jeg sverget etter den forferdelige opplevelsen med legene og deres beskyldninger og metoder at jeg aldri skulle slanke meg. Likevel, jeg svimet rundt med lavt blodsukker i årevis, og kunne spise et kneippbrød i uka, typ. Jeg var veggis i åtte år, og mange setter likhetstegn mellom vegetarianisme og sunnhet, men jeg kan virkelig ikke si jeg var særlig sunn, jeg spiste jo ikke! Ofte kunne en sixpack være det eneste jeg fikk i meg i løpet av en dag. Jeg taklet heller ikke at andre så meg spise, og ettersom jeg var übersosial så var jeg jo nesten aldri alene, og da ble det heller ikke så mye mat.
Jeg blir helt matt når jeg tenker på det nå.
Likevel hadde jeg minst 15-20 kg overvekt til en hver tid.
Da jeg ble sammen med eksen min endret dette seg drastisk, han elsket hvert gram på kroppen min, og klarte å påføre meg litt matvett, men da vi flyttet sammen så gikk nok det matvettet litt over stokk og stein, og jeg adopterte dessverre godterivanene hans også, mens metabolismen hans tålte det fint, tynn som han var, så presterte jeg å legge på meg i hvert fall femten kg det første halve året vi bodde sammen, og til slutt var jeg så syk og tjukk at jeg endte opp hos legen, der veide jeg inn på svimlende 97 kg fordelt på mine 167 cm (det er mye for min kropp, da jeg knappest legger på meg på de lange pipestælkebeina mine, eller armene, stort sett bare midt på ...), jeg fikk konstantert insulinresistens, og før jul i fjor fikk jeg også diagnosene PCOS og hypothyerose.
Så for min del er det så klart høykarbomat som har sørget for overvekten min, men det igjen er jo forårsaket av et svært forstyrret hormonbilde. Jeg er så insulinresistent at det er helt latterlig, og må gå på metformin for å få vekta ned nå, tross at jeg spiser ketogent og er fullstendig kompromissløs på kostholdet.

Oi, dette ble langt :p.

herregud sa for 15år siden:

Brød med Brelett og syltetøy. Trodde det var sundt jeg vettu :)

Sisteinnsats sa for 15år siden:

Mine vanlige måltider førte nok ikke til at jeg ble overvektig. Jeg spiste ganske sunt. Men alle de gangene det ble en lettvint ferdigpizza hjalp nok ikke..

Det som førte til min overvekt var uten tvil alle boller, skolebrød, sjokoladeboller, wienerbrød, lefser o.l. jeg spiste søm lettvint lunsj i helgene jeg hadde ungene, og hele helgen gjennom i barnefrie helger.
Ja, og smågodt og snacks som ble kjøpt inn fredag, spist gjennom hele helgen, og småspist utover uka..:eek:

scartz sa for 15år siden:

Junkfood. Hata å lage mat før. Det kan ofte være problemet den dag idag også, om jeg venter for lenge med å spise.

Trulte67 sa for 15år siden:

Det er bedre å spørre om hva jeg ikke har spist/drukket for å bli feit. Jeg har aldri spist fettet på kjøttet, verken på det kokte eller stekte.

scartz sa for 15år siden:

Jeg spiste det også, i tillegg til karbohydratene :D

Supera sa for 15år siden:

Ernæringsrådets kostråd og gener som ikke er så glade for karbohydrater gjorde at jeg endte på ca 131 kg. Jeg spiste aldri forferdelig mye, eller forferdelig galt i forhold til de gjeldende kostråd. Typisk frokost, lunsj og kveldsmat i ca 25 år var to skiver kneipp med ketchup, piffi og gulost. Middag: normal porsjon norsk husmannskost.

Jeg spiste også snop utenom dette, men ikke så enorme mengder som man skulle tro når man ser på hvor mye jeg klarte å legge på meg. Da jeg bodde hjemme og gikk på skole, så hadde jeg jo ikke så masse penger, så da var det ikke mye snop. Men så flyttet jeg hjemmefra og begynte å studere... Det første året der spiste jeg snop nesten hver dag, men det bøtet jeg på med å være "sunn" og spise for eksempel pasta med kun ketchup og piffi til middag. :rulleøyne Akk, hadde jeg bare visst det jeg vet nå... Det året la jeg på meg ca 20 kg...

Etterpå strammet jeg meg litt opp, og gikk til og med til legen og fikk Xenical (fettblokkere). Det klarte jeg å holde ut med i noen få uker før jeg gikk lei av å få illeluktende oransje diaré i flere timer av å spise en mager grillpølse (aaalt for mye fett må du skjønne :geip:). Jeg begynte å gå på treningsstudio (sporadisk) og hadde snop "bare" gjennomsnittlig to dager i uka vil jeg tippe. Gikk ikke fullt så raskt opp i vekt som første året hjemmefra, men det gikk fortsatt oppover.

Jeg hadde faktisk en periode der jeg fortsatt spiste "sunt" og faktisk gikk ned i vekt. Jeg jobbet i barnehage i 1,5 år, og da spiste jeg små måltider ofte og så var jeg jo så mye mer aktiv enn tidligere. Lekte med barna i flere timer hver dag. Resultatet var -5 kg på ett år uten at jeg egentlig følte at jeg gjorde noe for det.

Men skal jeg liste opp matvarer, så er det nok brød, potet, pasta og nugatti som var verst for min del.

Brimstone sa for 15år siden:

Enkelt og greit så var det statens ernæringsråd sin matpyramide med henhold til brød, poteter etc.

Kan bare si det som Beranek sier (om noen husker han) 'mye vil ha mer og faen vil ha fler'

Spiser jeg for mye karber så krever kropp og hjerne mer. Og jo mer karber jeg dytter i meg jo verre føler jeg meg, både psykisk og fysisk.

Jeg skeier ut dann og vann, kanskje et måltid i måneden, men stort sett holder jeg meg til lavkarbo fordi jeg vet hvor jævlig jeg føler meg når jeg spiser et 'normalt' måltid; Angst og beven, restless legs, hoven i trynet, dårlig søvn, råtten promp, you name it...

Homer Simpson sa for 15år siden:

Ernæringsrådets kostråd og øl. Jeg spiste veldig "sunt", det var sjelden utskeielser bortsett fra øl naturligvis

Jorkla sa for 15år siden:

Jeg skylder på sjokolade, nugatti (med skje :eek:) is, oreokjeks, bare "tomme karbohydrater" og IS!!! jeg spiste kanskje middag en gang i uka, brød, knekkebrød, pasta osv gadd jeg ikke engang å se på.

Men det er jo MORO å lage mat..:-D Til og med typen er med på at lavkarbo er OK..

Nerthus sa for 15år siden:

Åhh... nugatti... på ferskt brød med masse smør under :cool: (mange, mange skiver... tynne skiver med maaaaasse nugatti.... ler)

Mjauritz sa for 15år siden:

Jeg kan ikke kjøpe nugatti - klarer ikke å la boksen være...:o

Nicpins sa for 15år siden:

Brød, pasta og kjapp-mat.

Har aldri vært noe glad i å spise, vil helst ha det unnagjort så jeg er ferdig med det. Spiste ett måltid i døgnet, en schwær middag kl 20 om kvelden. Ble til slutt 97 kilo tung, (og 1.62 høy).

Nå kan jeg spise en diger kotelett til lunsj og vips så er jeg stappmett i åtte timer! :D Yeay for rasjonell ernæring!

Rosenkål sa for 15år siden:

Jeg kan bare signere Larsie. Godteri og store mengder av det. Mat har aldri vært spesielt viktig for meg, egentlig, jeg har både vært underspiser og overspiser. Sistnevnte er naturlig nok det som har gitt meg overvekten og jeg overspiser alltid godteri.

Nerthus sa for 15år siden:

ikke jeg heller - spiste vanligvis mye med skje etter brødinntak MED nugatti på... sukk... den tiden er over gitt! HURRA!!!

Sanney sa for 15år siden:

jeg har faktisk en halv boks med nugatti stående fra tidligere i år da min utenlandske kjære ville smake.. jeg hadde helt glemt den! og den frister ikke lenger engang! lavkarbo ftw =D

Carisma sa for 15år siden:

Jeg kjenner jeg er glad jeg aldri har kunnet fordra sjokoladepålegg! :eek:

Hamster59 sa for 15år siden:

Jeg var slank til jeg som 40-åring hadde fått mitt andre barn, la ikke noe særlig på meg i svangerskapene. Etter det kom kiloene sigende. Idag (11år etter) skylder jeg på lettprodukter og for mye karbo. Prøvde meg på en Fedon-kur for ca 8 år sia, vellykka men tungvint, så da falt jeg tilbake i gamle synder: pasta, ris, rundstykker, potetgull til et glass vin i helga, lettprodukter. Nesten aldri brus. Har brukt smør på maten hele tida, men hvem kunne tro at det var brødet som var synderen?

kiwo sa for 15år siden:

jeg spiste "sunt". Brød uten smør på, med lett-pålegg på. Var veldig glad i pasta og ris, så det ble det ofte til middag. Kjøpte aldri sjokolade e.l. Det eneste som jeg kan peke på som "galt" var at jeg var litt for glad i middag :)
Og da passer jo lavkarbo godt for meg. Middag til hvert måltid, hvis jeg ønsker det :)

Iset sa for 15år siden:

Samme her. Jeg synes Nugatti er relativt godt, men helst i kakefyll og sånt, jeg er glad i nougat-smaken. Men på skiva? :eek: Jeg har aldri skjønt meg på voksne som spiser sånne ting på brødskiva, hehe. Men hver sin smak.

StegforSteg sa for 15år siden:

Norsk husmannskost, lite mosjon og kveldskos rett og slett

camryn sa for 15år siden:

Ja, sånn var det! Rørte aldri smør, lite og lett pålegg, store tjukke (grove) brødskiver. Og masse pasta og ris!
Og Grete Roede! :realmad:

TrillTrall sa for 15år siden:

Helst loff.... Loff med smør og nugatti og iskald skummet melk til... :sikle:
Men jeg har det ikke i huset, det er bare jeg som liker det og har jeg det i huset spiser jeg ikke annet, så sånn er det. Men fant sukkerfritt peanuttsmør på Coop i går da! :D Var godt også og økologisk i tillegg - rene kinderegget!

Juno sa for 15år siden:

Jeg skylder på at jeg flyttet for meg selv, og hadde dårlig råd. Det ble spagetti hver dag så og si, for det var billig og enkelt. Og som student drakk jeg latterlig mye øl i helgene. Den ultimate oppskriften for å legge på seg!

Fumle sa for 15år siden:

Samme her pluss et svangerskap, røykeslutt og bekkenløsning. Tjohei.

Tor Nado sa for 15år siden:

Enorme mengder øl, samt alfor store porsjoner middagsmat.
Nattlige raid som endte med voldtekt av kjøleskapet. :rolleyes:

Jorkla sa for 15år siden:

Eller med skje.. :-D Nugatti med skje når jeg ikke gadd å kjøpe sjokolade.. IKNOW.. Sykt!

Zuma sa for 15år siden:

Jupp, slik var det med den kroppen også. Var opplært hjemmefra at magre produkter var det beste... Vel vel.

jae-ols sa for 15år siden:

Er det umulig å gå ned i vekt uten å ta Lavkarbo diett?

manne sa for 15år siden:

Nei, selvfølgelig er det ikke umulig å gå ned i vekt ved å følge andre retninger enn lavkarbo, men her inne vil du nok finne flest folk som sverger til lavkarbo... altså lite karbohydrater og mye fett. ;)

Nerthus sa for 15år siden:

Uffda - for min egen psykes skyld: Ikke SYKT - men avhengig :rolleyes:

65kgmamma=perfekt sa for 15år siden:

Når jeg var 17 år og starta på p-pillen la jeg på meg nesten 20 kg, men da flyttet jeg for meg selv og spiste litt usunt, men ikke 20 kg usunt.
Selv om jeg la på meg nesten 20 kg så ble jeg ikke overvektig, hadde en bmi på 23 etterpå så var nok kanskje litt undervektig før... De fleste syns jeg hadde godt av det, men ikke jeg da selvfølgelig...

Etter fødsel gikk jeg ned nesten alle svangerskaps kg, men når jeg begynte på minipillen la jeg på meg like mye og litt til!! TYPISK....!! (Teite meg som ikke tenkte på det....)

Rosenkål sa for 15år siden:

Absolutt ikke. Jeg har gått ned ganske mye på andre måter også, det det handler om er jo å finne det som passer en selv best. Å gå ned i vekt trenger ikke å være pining og forferdelig - da har man nok mye mindre sjanse til å lykkes.

TrillTrall sa for 15år siden:

Neida. :) Jeg gikk selv ned 10 kg på "vanlig" karbo-kost med litt magrere kost og mer mosjon på et halv år. Ikke noe problem det. Etter noen kjæreste-år begynte kiloene å komme på, men jeg fikk av 6 kg på samme måte. Lå lenge på en grei vekt, men ville prøve lavkarbo allikevel for det hørtes helsemessig sunnere ut i mine ører. At 2-3 kg til forsvant som dugg for sol og at jeg spiser mye utrolig digg mat er et suverent pluss! :D

jae-ols sa for 15år siden:

Takker. :)
Jeg trener veldig mye og tenkte som så at da vil vekten minke. Men gjør ikke det. Jeg må til legen å få sjekket saker og ting, for dette kan ikke være rett. Skal vel normalt gå ned i vekt når du brenner 2000 kcal i uka på trening. :)

TrillTrall sa for 15år siden:

Der lå jeg også før jeg begynte på lavkarbo! Trente og trente, kunne glatt forbrenne både 2000 og 3000 kcal i uka på sykling og annen aktivitet, men vekta lå pal stille. Jeg aner ikke hvorfor. Spiste forsåvidt sunt og greit også og med normalt kaloriinntak, men gikk ikke ned ett gram.

Så hoppet jeg over på lavkarbo (ikke så lavt at jeg havner i ketose) og vips! forsvant 2-3 kg. Men nå orker jeg ikke trene da... :(

jae-ols sa for 15år siden:

Spiste for mye potetgull og sjokolade og is. For noen år siden var det masse øl (sluttet med det) Alt som er godt er usunt.

Smakfull sa for 15år siden:

Har "alltid" veid litt mer enn jeg burde (10 kg overvekt), og for meg var det nok uvitenhet om energisammensetningen av matvarer. Jeg drakk mye juice og sjokolademelk, og trodde potet var mye sunnere enn kjøttet når vi hadde middag. Likte heller ikke grønnsaker og elsket fete sauser med pommes frites og ris. Det ble nok generelt for mye energi i forhold til det kroppen min trengte :( Godis spiste jeg 1 gang i uken, men ofte en hel potetgullpose sammen med en stor sjokolade, ble enda mer da jeg fikk meg kjæreste..

Er fremdeles litt overbevist om at jeg har vanskeligheter med selv å regulere hvor mye kroppen trenger i løpet av en dag. Jeg kan bli mett på 1000 kcal om dagen, men også være sulten etter 3000 kcal. Med lavkarbo føler jeg at kroppen lettere regulerer hvor mye energi kroppen egentlig trenger :)

Lava sa for 15år siden:

Jeg har ikke vært særlig overvektig, men nytt liv, uten redsel og med trygghet, fikk meg ned i usunne 54 kilo.. + "overdose" medisiner, som ble kuttet ut etterhvert.
Så kom det en kjærestegutt inn i bildet og trivselsvekta gikk opp en del.. :p
Legg til for mye kos med øl, sjokolade på bordet hver gang KG kom innom, og liiit lite styring på hva man putter i munnen, intoleranse på hvetemel, lavt stoffskifte, diverse andre sykdommer, (5 ulike diagnoser) så har man grunnen til vektoppgangen her.

Hette sa for 15år siden:

AAH! Loff i brødristaren, med masse smør og nugatti!!! MMmmmmmmm :p:p:p

TinoEzio sa for 15år siden:

.........................................................

tjeldberg sa for 15år siden:

Pasta pasta og pasta!! Liker ikke potet, aldri vært noe brød menneske, lite smør, gla i fisk.. men alikavel alllt for store posjoner!! Ja å spise når jeg va nedfor eller alene. Men aller mest myyye pasta.. ja også litt for ofte snop og filmkvelder da jeg ble sammen med typen min.. da gikk det bare rett oppover på nåla!!
(Nå går det i baconcrisp og paranøtter og film ;))

Megvel sa for 15år siden:

Jeg har en litt omvendt histore enn den "spiste masse" historien.
Eller kanskje ikke :D
Det var svangerskapene her. Jeg la ikke på meg i svsk, forsøkte virkelig (antakeligvis diabetes første gangen og) og så fikk jeg bokstavelig talt ulvehunger i ammeperioden. Trivselsvekta er 70. Første gang gikk jeg fra 67 til 80+ og nå stoppet jeg da det gikk fra 67 til 74.
Hva har jeg spist for mye av? Chips. Det er ikke så mye digg som er lov for en melkeallergiker.

Coopteddy sa for 15år siden:

Har de siste årene nærmest levd på ferdigpizza, pommes frites, rosinboller og en god andel snacks og godteri. Jeg er et godt bevis på at det er fullt mulig å leve utrolig usunt som veggis.
De første formyekiloene kom da jeg var gravid. Gikk vel aldri ned det jeg gikk opp, men med et relativt aktivt liv med småttis i huset og fysisk arbeid holdt jeg det i sjakk. Kostholdet var også vesentlig bedre da.
Da jeg for noen år siden flyttet, fikk en ekstremt hektisk, relativt stillesittende jobb og null sosialt nettverk ble maten dårligere (lite tid til å lage mat; ble mye pasta- og risretter til middag og det andre til kvelds, delvis også som trøstekost) og kiloene rullet på.
En helsesjekk fikk meg heldigvis til å ta grep.

Sesti sa for 15år siden:

Hehe, ja si det.. Det er så uendelig mye, alt avhengig av hva jeg var "avhengig av" i de forskjellige periodene. Jeg har vært overvektig siden jeg var 6-7 år, og da spiste jeg jo bare vanlig mat, som i lite fett og mye karbohydrater.. På ungdomskolen begynte jeg å handle sjokolade (hurra for butikker rett ved skolen...) som jeg smugspiste. I tillegg fikk jeg en god venninne som gjorde akkurat det samme, sammen utviklet vi et småsært opplegg som minnet mye om bulimi og tvangsspising. Vi hadde flere byturer hvor vi to spiste mat og snop for flere hundre kroner, det hadde sikkert rukket til 4-5 voksne menn...
Så kom videregående og jeg flytta for meg selv. Da var det først det halve året hvor jeg levde bare på stipend (uten hjelp hjemmefra.. lang historie..) og spiste bare nudler. Så fikk jeg meg jobb, og spiste alt mulig.

Så kom det året hvor jeg bare spiste sjokolade, potetgull og makaroni med ost. Lille meg (som allerede som 16-åring veide over 80 kg) stappa fort i meg 1 kg kokt makaroni og en halv kg ost. Trenger vel ikke si at bulimiske tendenser var med fremdeles...

Hva mer? Iskrem... masse, masse iskrem. Pizza, sjokolade, potetgull med dip, risengrynsgrøt, ostehorn... You name it, jeg hadde nok hatt "spisedilla" på det før eller siden.

Jeg håper jeg aldri faller tilbake til det der :)

Mr. Muscle sa for 15år siden:

Slet vel litt med bullemi alzheimer. Spiste og spiste, men glemte å spy :)

Kanutten sa for 15år siden:

Spør heller om hva som gjorde at jeg ble tykk, for det var IKKE det at jeg spiste eller drakk meg opp i vekt...

jae-ols sa for 15år siden:

jeg skylder på all kremfløten. To bokser i uka ble for mye!

Kanutten sa for 15år siden:

Jeg spiste godt krydra ribbeskiver,kinakål, brokkoli og agurk.. Det var det eneste jeg hadde lyst på, men opp i vekt gikk jeg likavel...

Licota sa for 15år siden:

Man blir jo ikke fet av kremfløte i seg selv?