Jeg har nå gått en uke med lavkarbo diett. Samtidig holder jeg på å trappe ned på antideppresiva (det går over lang tid) Vet at antideppresiva fører ofte til vektøkning så jeg vil prøve å sluttte. Men dette blir tilsammen veldig tøft og jeg kjenner at jeg sliter. Jeg er deprimert og uten energi. Vil gjerne greie det, men det går en grense. Jeg har prøvd å slanke meg i mange år, med mye trening uten å gå ned et gram i vekt. Det er vanskelig å takle og jeg forstår det ikke. Er det noen som har gode råd eller forslag på hva jeg eventuelt kan gjøre? :o:o:rolleyes:
Vet at ikke det alltid er så lett, men det beste er bare å smøre seg med tålmodighet og fortsette med dietten. Trening alene er ikke en bra måte å gå ned i vekt med for mange, inklusiv meg selv. Tidligere da jeg har trent og brukt kroppen mer for å gå ned i vekt, så har jeg bare holdt meg sånn cirka på samme nivå. Det som oftest skjer er at du blir mer sulten, og spiser mer og dermed er like langt. Men tilbake til lav karboen, jeg hadde også ekstremt lite energi en stund men det blir bedre! Nå føler jeg meg veldig bra, omtrent bedre enn noensinne vil jeg si. Håper det går bra med nedtrappinga av medisineringa og alt, bare prøv å ta en dag om gangen. Husk at det ikke er noe race for å gå ned raskest mulig i vekt.
Ikke trappe ned på de medisinene uten samråd med legen :)
Og lev lavkarbo, det er så bra for kroppen i sin helhet.
Prøv å ikke tenke slankekur, men livsttilsomlegging.
Og ha tålmodighet :ja:
Gjerne trimme litt hver dag, f.eks. en gåtur i god fart en halvtimes tid.
Hei! Uten å bli for personlig, så lenge jeg spiser lavkarbo, og sørger for å få i meg nok mat, og riktig mat så har jeg psyken relativt under kontroll, og har senket behovet for angstdempende medisin ned til omtrent null. Jeg har aldri gått på antideppressiva (nettopp i redsel for å legge på meg ytterligere ... :(), så det vet jeg lite om, men bunnene og toppene er en god del jevnere så lenge blodsukkeret får lov til å være jevnt. Psyke og kropp henger sammen i større grad enn de fleste er klar over :ja:.
Men, og dette er VIKTIG, gjør som Gerd sier -trapp ned i samråd med din lege!!!
Hei
Trening ved en viss intensitet fører til frigjøring av endorfiner. Det er mye forskning på at mennesker med lette/moderate depresjoner kan ha god effekt av trening. Om du f.eks trener en halvtime om dagen i gjennomsnitt ville jeg ha delt treningen opp i intervaller. F.eks finn en bakke med grei lengde. Gå opp så fort du kan, gå rolig ned igjen. Gjenta dette flere ganger. Jeg har selv jobbet med et prosjekt i.f.b.m. trening og depresjon der vi såg god effekt av kort men intensiv trening.
Forøvrig er jeg enig med forrige innlegg at man ikke skal trappe ned på denne type medikasjon uten å konferere med lege.
Lykke til!
Jeg er enig med Leif, selv om jeg ikke akkurat er noen treningsfantast. Jeg holder meg til yoga, men det gir en helt utrolig velvære og ro i kroppen! Samtidig styrker det muskler og øver opp pust og gir energi :)
Hei. Takk for svar. Mener du at jeg skal trappe ned på treningen? Jeg føler at treninga er bra for den psykiske helsen, men det er fryktelig tungt nå etter at jeg begynte på diett. Jeg bare lurer på om min nedstemthet kommer av nedtrapping av medisin, eller om det er slankekuren som er synderen. Føler meg helt tom for energi og sliter med å stå opp om morgenen. Jeg vil gjerne trappe ned på medisin da jeg legger på meg av dem, så dette er ikke enkelt. vet jeg vil gå ned i vekt hvis jeg greier å kutte ut medisin. Jeg har gått ned et kg på ei uke, og jeg er ikke i kestose. :rolleyes::rolleyes:
Hei. Det er vanskelig å gi råd i en slik situasjon. Jeg kan bare snakke ut i fra meg selv. Jeg ville ha opprettholdt medisinbruken til kroppen min var blitt "vant" til lavkarbokostholdet. For omleggingen til det fører ofte med seg en del ubehag som hodepine, tretthet, vondt i magen etc.
Når kroppen har tilvendt seg dette kostholdet, vil du få mer energi og ubehagene blir borte.
Lettere da å kutte ned på medisineringen, MEN jeg ville helt klart ha gjort dette i samråd med lege.
Tingen med lavkarbokostholdet er at det blir balanse i hormonene, slik at også psyken blir bedre.
Mine nærmeste kjenner meg nesten ikke igjen etter omleggingen, humøret er stabilt og godt og depresjonene er så godt som borte.
Takker for hyggelig svar.:):)
Jeg trapper ned medisinen i samråd med legen, har en lang nedtrappingsplan, så det går sin gang. Håper jeg skal greie meg uten etter å ha brukt i seks år. Håper som du sier på helsegevinst av dietten. Regner med at energien kommer etter hvert. Men sover veldig dårlig for tiden. :);):)
Jeg har hatt akkurat det samme problemet selv ang både lite energi, trening og antidepressiva. Det som var viktig for meg var å prioritere...
Kostomleggingen må få førsteprioritet pga at det er der helsegevinsten er størst på lang sikt. Det er helt ok å droppe, ev trene lite den første tiden hvis du mangler energi. Kroppen tar ikke skade av det :) Men energien kommer etterhvert, og du kan antagelig trene både oftere og hardere enn før.
Når det gjelder antidepressiva så synes jeg ikke du skal tenke så mye på de pillene akkurat nå. Behovet for antidepressiva forsvinner ofte etterhvert som du gjenvinner den psykiske og fysiske helsen. Å slutte med antidepressiva når man ikke lenger er deprimert er endel enklere :)
Jeg har selv kuttet antidepressiva helt, og kan nå trene så ofte jeg vil (Men jeg gidder ikke, og det er en helt annen sak. Hehe..)
Både den psykiske og fysiske helsen min er i dag bedre enn for 30 år siden, og det skyldes ene og alene kosten :)
Ja energien vil komme om ikke alt for lenge vil jeg tro. He he, ja jeg sov veldig dårlig også i starten, men nå sover jeg godt og er helt utvilt når jeg våkner. Så la tiden jobbe for deg og kos deg med lavkarbomat, så vil nok mye rette på seg.
Hyggelig om du vil holde oss oppdatert. :D
jeg er nå snart ferdig med nedtrapping av medisin, så jeg er ferdig straks. Men jeg sliter med depresjon, har ikke arbeid så jeg tror mye ligger der. Snakket med behandler i dag, han rådet meg til å ikke gå på alt for lite karbo hvis jeg skal trene for fullt. Kjenner at yteevnen ikke er der lengre. Men får håpe det blir bedre etter hvert. Å gå å være tykk er ikke morsomt og gjør noe med psyken. Men kanskje var det ikke lurt med nedtrapping og slankekur samtidig. Men får ta en dag av gangen. Må bare ta seg selv i nakken.
Vær litt snill med kroppen din også, jeg er heller ikke helt på topp fysisk etter lavkarbo-starten ennå. Går en god del turer på ettermiddagene da og det går lettere, men i går hadde vi en tur som ble knallhard og jeg krøp nærmest opp trappene til en butikk i morrest! :lol:
Jeg har vel holdt på en mnds tid nå, skjønt jeg hadde en ukes sprekk hvor jeg fant ut at lavkarbo er tingen og fant tilbake. :) Ser her inne at noen får tilbake formen etter 2 uker, andre kan bruke mndsvis så jeg tar tiden til hjelp. Heldigvis er jeg foreløbig sprekere enn gubben uansett... :cool:
Ja som du skriver som overskrift er det "mye på gang" og kroppen din skal vende seg til det. Å ta en dag av gangen er nok det lureste, ikke se så langt frem.
Jeg tror jeg vil anbefale deg å lese litt om de forskjellige lavkarbo-alternativene, og så velge den av de som passer deg best. For om du legger om kosten og alikevel spiser feil karbo, vil effekten med tanke på det helsemessige kanskje utebli eller i allefall at det tar lenger tid før du merker en positiv innvirkning.
Har selv vært uten arbeid i maaange år, men faktisk i går hadde jeg den første dagen i en ny jobb. Veldig uvant men OK. Så ikke tenk på hva du ikke har i dag, men hva du kan få i fremtiden. :)
Hadde ikke stresset med full trim heller enda jeg. Som flere andre har sagt, gå turer, så mange du orker i løpet av dagen. Det er godt både for kropp og sjel.
Hold ut, det vil bli bedre.
Jeg tenker at det lureste kanskje hadde vært og trappet helt ned på medisinen først så du kunne sett hvordan du taklet å være uten medisiner.
Så kunne du gjort noe med kostholdet og sett hvordan det gikk da.
Det hadde vært greit å vite om det var mangel på medisiner eller om det var omlegging til nytt kosthold som gjør deg deprimert nå.
Hvis du trenger de medisinene for å fungere så bør du vel kanskje fortsette med dem? Jeg tenker at du kan risikerer å slite deg helt ut dersom depresjonen øker samtidig som du strever med maten. Kanskje du kunne byttet medisinene med noen andre som ikke fikk deg til å legge på deg like mye?
Det er flott at du gjør dette i samråd med lege, synes du bør vurdere hvor deprimert du er akkurat nå og få råd av legen om hva du burde gjøre nå. Klarer du å fortsette som nå i flere uker fremover eller må du ha en endring nå?
Du har det jo egentlig ikke travelt, du har resten av livet til å fikse dette på:)
Vær forsiktig og ta vare på deg selv.
Lykke til.
Måtte kutte ut ketose dietten, hadde ikke lengre overskudd til trening, var helt uten energi. Og å holde på med trening kommer først, det er så viktig for psyke og helse. Prøver med en mindre streng diett. Må ha lindberg brød og Wasa Fiber Plus. Så 25 g om dag, greier jeg ikke. Blir nok det dobbelte. Skal til legen å sjekke for insulinresistens. :);):rolleyes:
Er du aktiv og holder deg rundt 50g om dagen fra fornuftige kilder skal du absolutt ikke se bort ifra at du uansett er i ketose. Du kan jo evt. lese om TKD, Targeted Ketogenic Diet, som i veldig korte trekk består i å konsentrere dagsdosen med karbohydrater til før og rett etter treninga så kroppen har mest mulig energi til treninga og best mulig forutsetninger for å brenne opp karbohydratene du tilfører og komme seg tilbake til fettforbrenning.
Ellers får du ha lykke til! Psykiske problemer er på ingen måte noe å kimse av, men jeg kan love deg at god kost og trening (spesielt styrke, intervalltrening, ol.) om ikke annet gjør forholdene optimale for å bli bra!
hei. Jeg har tatt av 1,2 kg på to uker, jeg synes ikke det var så mye. Men det løsner vel snart. Jeg kjenner at jeg må ha mere karbo hvis jeg skal ha den kvaliteten jeg ønsker på treningen. I dag manglet det mye. :):)
Jeg tenker at kanskje du spiser for lite mat? For lite karbo? Kan du ikke gi en liten gjennomgang av hva du spiser en typisk dag - og hvor mye og hva du trener?
Jeg trente VELDIG mye i flere mnd før jeg begynte på lavkarbo. Gange/jogging hver dag, og 4 økter med hard styrketrening i uka. Dette gikk fint og jeg fikk økt vektene jevnt. Følte meg sterk, men når det var tomt så var det tomt.
Deretter begynte jeg på lavkarbo. Oioi sier jeg - de første par ukene var jeg frk vims deluxe. Fortsatte med gange/jogging, men opplevde at jeg måtte redusere vektene. Istedet så jeg at jeg kunne løfte MER - dvs jeg gikk liksom aldri tom. (Treneren min syntes dette var fryktelig morsomt hehe).
Noen bruker kort tid og andre bruker lengre tid i starten for at kroppen skal venne seg på å være uten karbohydrater. Siden du sier at treningen er viktig for psyken - MEN at det samtidig vil gjøre mye for psyken og gå ned i vekt kanskje du kan prøve et lite kompromiss med deg selv? Se om du kan gjøre ANDRE ting på trening et par uker - eller reduser vektene og heller øk repetisjonene. Gi deg og kroppen din bedre tid på å oppnå samme resultater du hadde med karboinntak. Tenk at dette går seg til - dette er en overgangsperiode. Kanskje du heller bør gå laaaange turer så raskt du kan i en periode istedet for å løfte tungt (om det er det du gjør da.)
Mange opplever at vekten stagnerer hvis man trener veldig mye - spør deg selv om du i en periode - kanskje et par uker - kan gjøre lettere trening - og heller kjøre på et par uker innimellom? Til syvende og sist handler det om prioritering.
Personlig kan jeg fortelle at det går seg til etterhvert - ikke ta det som en negativ ting at du mister overskudd og ikke får sove - kroppen din trenger litt omstilling - tenk HELLER at du nå er på vei til en ny livsstil som også vil påvirke deg positivt mentalt.
(Lavkarbo justerer nemlig hormonene i kroppen din og gjør det lettere å holde et jevnere humør - det har ihvertfall jeg opplevd (for ikke å snakke om de rundt meg...)
Gi det ihvertfall mer enn to uker - det er nemlig VERDT det!! :)
Jeg ligger på ca, 1000 kcal pr. dag. Og jeg spiser sikkert rundt 70-80 g karbohydrater. Jeg trener styrketrening og kondisjonstrening minst tre dager i uka. Mellom blir det turer til fots og på sykkel. Til tross for disse anstrengelsene har jeg før jeg begynte på lavkarbo, ikke gått ned et gram. Kan det være insulinresistens? Slitt med overvekt i over tjue år. Får ikke bort "magen". ;):rolleyes::)
1000 kcal pr dag for en voksen stor mann som trener er ALTFOR lite! Jeg påstår at kroppen din har gått til streik... :)
Du MÅ spise mer mat for at kroppen skal begynne å forbrenne fettet på kroppen din. Ganske mange som i dag er overvektige går ikke ned fordi de rett og slett spiser for lite kcalorier og for lite fett - og dermed går kroppen i sparemodus. Det er ikke uvanlig for menn at de spiser for lite i en vektnedgangsperiode. Husker jeg var på GR (uten at DET er tema her) der mennene på kurset lå på rundt 1000 kcal om dagen, og trente mye hver dag og lurte på hvorfor de ikke gikk ned et gram...
Regn ut kroppens basalforbrenning (altså uten å trene)slik:
Nå ser du hvor mye kcalorier kroppen din trenger for å gå i null. Trekk fra 1000-1500 kcal og du har det nivået du bør ligge på.
(Min basalforbrenning som 175 høy kvinne med 15 kg pluss og 39 år gammel ligger på ca 2800, og jeg spiser 12-1500 kcalorier pr dag og går ned ca 1 kg i uka. )
En ting til - med så lite kcalorier om dagen er det ikke rart du er trøtt og uten energi heller. Øk inntaket kraftig heller en periode - og se om du både går ned i vekt OG orker trening samtidig. Lykke til - dette VET jeg du kan klare!!
Hva er det du sier? Det er helt rett at 1000kcal er alt for lite (enten man er voksen mann eller fjortissjente), men at man skal trekke fra 1000-1500kcal på basalforbrenningen er noe drøyt..
Et kg kroppsfett inneholder 7500kcal, så 500kcal i minus hver dag blir 460g i uka dersom man holder seg til den gamle "kalorier inn - kalorier ut" greia.
Dette er derimot ikke tilfelle, spesielt ikke på et ketogen diett (gjelder nok generell lavkarbo også). 1500kcal i minus hver dag er aaaaalt for lite for de aller fleste! =/
jeg skjønner ikke hva du mener jeg? Du mener man bør trekke fra mye mer enn 1500 kcal pr dag fra basalforbrenningen? JEG feks havner på 1500 kcal om dagen jeg bør spise om jeg gjør det - og er 20 kg i pluss. Er dette for lite? Spiser jeg mindre enn 1500 kcal pr dag stopper kroppen min opp - så det er uaktuelt. Å spise veldig mye mer stopper også opp vektnedgang. (Nå går jeg ned ca 1 kg i uka)
Siden jeg ikke vet alder og vekt på den det gjelder holder jeg meg til et tall jeg VET ikke blir for lite - eller for mye...
Siden han allerede spiser bare 1000 kcal - antar jeg at med 1000-1500 kcal i minus blir han kanskje liggende rundt et par tusen (minimum) - som bør være nok til å få i gang fettforbrenningen. Utfordringen her er nemlig at han spiser ALT for lite... og da kan det være vanskelig å øke matinntaket til et kcal-nivå mange har god erfaring med på ketogen diett.
En dobling av kcal-inntaket vil være en god start uansett :)
Ok, sover dårlig om dagen og hjernen fungerer ikke men sånn går det når man sprekker noen dager. Det jeg selvfølgelig mente var at å trekke fra 1500kcal på utregnet basalforbrenning blir alt for lite mat, akkurat som du sier.
En voksen mann som er mye aktiv og har litt muskelmasse kan godt ha et vedlikeholdsnivå på 3000kcal om dagen. De jeg kjenner som tar vektløftingen ekstra seriøst går faktisk ned med 3000kcal og litt kardio attåt. Så ja, vi er nok enige. Det min om dagen slappe, ukonsentrerte hjerne forsøkte å si var at 1000kcal per dag er farlig lite selv for ei tynn gammel dame, for ikke å snakke om en stor mann i sin beste alder!
Edit:
Kjørte gjennom kaloriforbruk-kalkulatoren til iform.no. Tok utgangspunkt i en gjennomsnittlig mann på omtrentlig 180cm, 35 år og 100kg (trådstarter sier han skal ned i allefall 10-15kg og har slitt med overvekt i 20 år) som trener vekter en time eller lett kardio 30 minutter. Resultatet ble et vedlikeholdsnivå på ca. 3500-3700kcal per dag.
Vil absolutt ikke anbefale å legge seg alt for mye lavere enn vedlikehold - 1000kcal, altså rundt 2500kcal de dagene trådstarter trener. Beklager å si det, men jeg mener fast og bestemt at du kommer til å stoppe fullstendig opp med et inntak noe særlig under 2000kcal og kanskje risikere og gå opp i vekt den dagen du gir opp og spiser mer etter lang tid på "sparebluss". Sjansene for feilernæring er også store ved et så lavt inntak som 1000kcal om dagen, så fyr opp grillen og få i deg skikkelig mat!
Hei. Takk for svar Men da kan jeg ikke gå på lavkarbo diett? Jeg må få i meg mye mere fett og kcal sier du. Med lavkarbo khar jeg ikke mulighet til å komme opp i 2000 kcal pr. dag. Jeg vil gjerne trene hardt i gjen åog begynne å gå ned i vekt. Hva med Lindberg filosofien? Men det blir vel for lite karbo der og. ;):rolleyes::)
Regn ut kroppens basalforbrenning (altså uten å trene)slik:
Hva mener du? Så du ikke postene mine lengre opp? Du kan fint klare 1500kcal til lunch uten problemer med en halv bacon-osterull. Er da aldeles ikke noe problem å klare 200kcal om dagen når nydelig, fet mat er tillat! :D
Da har jeg :):)bare misforstått lavkarbo. Trodde sukker og melk og brød var bannlyst. Kan jeg spise sjokolsde, det er det mye fett i. Hva med hamburger? :cool: Bedre med h-melk enn lettmelk. Hva med butikkjøpte fiskekaker? Takker for tips.
Sukker, melk og brød spiser vi ikke nei. :) Men rømme, fløte, sukkerfri sjokolade, hamburger uten brødet osv. Du kan jo bruke LenaBs grove tekaker til hamburgerbrød? lenabeatrice.net/kategori/lavkarbomat/brod/ (scroll bittelitt ned)
På helsekosten kanskje? Det skal være et merke som heter Sjokoladeprinsen sjokoladeprinsen.no/ men jeg vet ikke hvordan det smaker. Når jeg tenker meg om finnes det vel sukkerfri sjokolade i dagligvaren også, men det er mulig den er søtet med noe annet mystisk. Selv spiser jeg bittelitt mørk sjokolade med sukker i, Bocca f.eks. De kommer bl.a. i poser med små biter (2x2 cm) og noen små mokkabønner og disse tar jeg 1-2 av en gang i mellom. :) Men jeg er ikke i ketose da.
jeg spiser atkins sine, coop har de ihvertfall. De har bare 2.3 karbo pr sjokolade. Du finner også andre typer hos helsekost med maltitol som søtningsstoff (nb kan gi magetrøbbel om du spiser for mange...)
Hvor mye er det per 100g i den? Kjøpte en her om dagen som muuuligens var Fjorland (husker ikke i farta) og den kjørte med sine totalt ~30-35g karbohydrater blodsukkeret mitt opp 15 mmol/l (aaaalt for høyt!).
Ellers er lavkarbo-rømmegrøt enkelt å lage, tar en 15-20 minutter å lage og smaker myyye bedre enn den i butikken. Strø på Sukrin og kanel og sleng i en diger klatt Meierismør, og enjoy! Det skal i allefall jeg etterpå! =D
Det er over 30 gram karbo i en 350g porsjon med Fjordland rømmegrøt - ganske mye karbo spør du meg - 50 % mer karbo enn jeg spiser på en dag... :rolleyes:
...man må unne seg noe i helgene... vel - skal du gå på lavkarbo er det GANSKE mange alternativer til å unne seg enn med mye karbo :)
Hvis jeg skal nå målvekta mi KAN jeg ikke unne meg NOENTING før jeg nærmer meg slutten. Det har jeg lært etter ca 20 års slankeprosjekt - hvorav 75% har gått i vasken pga mye "unning" i helgene :)
Dette kan jeg klare - det er en liten tidsperiode av mitt liv. Når jeg er ferdig, kan jeg spise lavkarbo - og litt mere karbohydrater a la Fedon - men for tiden har jeg faktisk funnet så mange alternativer og måter å fungere på i mange situasjoner at jeg nekter å sabotere meg selv :)
Jeg velger å unne meg lavere vekt og bedre helse - hver dag istedet ;)
(sorry at jeg er litt partypooper her altså - men det virket som du var ute etter "godkjenning" for at du unnet deg noe godt i helgen...)
Jeg må bare ha dette, for jeg blir psykisk dårlig av å leve på egg og salat. Når jeg ikke kan lage mat så begrenser det seg selv. Jeg greier ikke å leve på 25 karbo om dag. i går holdt jeg på å besvime på trening fordi jeg ikke har flere krefter igjen. Måtte ha legetilsyn. Ligger på 400/500 kcal pr. dag etter trening. Greier ikke å spise flere egg og Fedon brød er grusomt. Jeg må kjøpe brød og har ikke funnet noen som er gode. nå må jegh tenke på om jeg skal ha det godt med meg selv psykisk eller om jeg skal fortsete med diett. :rolleyes:
jeg er 57 og har slanket meg i 30 år, uten resultater. Nå med lavkarbo går vekta ned men jeg er psykisk veldig dårlig. Og jeg må kutte ut trening. Jeg er vant til å trene hardt. ;)
Jaja, ketose eller ikke, å kutte ut sukker og stivelse vil gi deg en haug helsemessige fordeler enten du ligger på 10 eller 100g karbohydrater for dagen. Staten anbefaler meg 400-500g om dagen, så holder du deg under 100g gjør du kroppen din en gigantisk tjeneste! ^^
Stivelse er en av de mest "kriminelle" formene for karbohydrat, dvs. det blir veldig fort omdannet til sukker i kroppen. Stivelse finnes i alt av potetprodukter (deriblandt potetmel, som brukes i mye kjøttprodukter), mais, hvete og andre kornprodukter, og masse annet.
Visste du at dersom du spiser en medium stor potet så gjør den det samme med blodsukkeret og insulinet ditt som om du hadde spist en halv kopp rent sukker..? Der har du stivelse!
Sukrin er et "kunstig" søtstoff som finnes naturlig i mye frukt ol. Det fremstilles ved gjæring av vanlig sukker med en bestemt type gjær og er dermed per definisjon "naturlig" for de som måtte ha problemer med kjemisk fremstilte greier. Det ser ut som sukker, knaser i munnen som sukker, smaker mer eller mindre som sukker...
..men det inneholder ingen kalorier/karbohydrater og øker derfor ikke blodsukkeret. Man kan ikke akkurat ha flytende natreen eller suketter på grøten, så da er det veldig kjekt å ha en pose Sukrin stående. Man får kjøpt det på nett og i de aller fleste helsesjapper.
Det høres ikke helt ut som du har satt deg ordentlig inn i prinsippene... Du trenger IKKE spise bare salat og egg på denne livsstilen! Jeg spiser egg kanskje en gang i mnd, max.
En veldig bra link, no doubt, men trådstarter sier han trenger karbohydrater til treningen. Skal ikke påstå jeg ikke forstår han, føler meg som supermann på de tunge løftene om jeg carber opp (selv om jeg føler meg som crap på alle andre måter).
Hvor mye karbohydrat trådstarter vil spise får være hans valg, men jeg vil alikevel anbefale på det sterkeste å kutte ut alt som heter brød, potet, ris, pasta, osv. og heller få noen mer nyttige karber fra f.eks. andre grønnsaker. Brød gjør ikke en eneste positiv ting for kroppen din på noen måte men har endel mindre positive effekter. Det er virkelig ingen annen grunn til å spise brød enn gamle vaner og at man er for slapp til å fikse seg noe som krever litt innsats. :P
Det er jeg faktsk helt uenig i. Men, man må bite tennene sammen den perioden det tar å renske kroppen og få den til å skjønne at den kan bruke andre ressurser. Selv har jeg MYE mer utbytte av trening når jeg ligger lavt på karbene, og høyt på fett. Får til og med muskler av Yoga!
Ser den, ser den. Hva med å kjøpe ei bok om kostfilosofien til Fedon Lindberg? Der kjører man jo rundt 100g karbohydrat om dagen, men legger vekt på å få det fra matvarer med lav glykemisk indeks. Høres ut som en god treff som kostfilosofi for deg?
Du sier jo at du spiser veldig lite mat da... er ikke nødvendigvis karbohydratene som har hovedskylda :) Gikk tom på ren lavkcaloridiett jeg også... Nå går jeg aldri tom - kan bare fortsette å fortsette... :)
Det anbefales å roe ned treningen i starten av overgangen til lavkarbo - dvs tren mindre hardt og heller flere og kortere økter. Siden du sier at treningen er prioritert først pga psyken - anbefaler jeg å lytte til plastbox sitt råd om å sjekke ut Fedon. Så kan du heller senere - når kroppen er mer vant til litt mindre karbo gå over til enda mindre karbohydrater om Fedon ikke gir deg den vektnedgangen du ønsker.
Den er grei. I dag har jeg skeiet ut og spist hamburger, det var så godt. Jeg følger mere Lindberg nå, blir nok noen flre karbo. Så har jeg spist jordbær og fløte. Fløte er det masse kcal i så det hjelper på. Spent på vekta i morgen. :);)
Har kuttet ut mye av det du nevner der, men jeg er oppe i ca 100 g karbo om dag. Må ha det for å greie å trene. Det er treningen som gjør at jeg ikke er et psykisk vrak. Så den er livsnødvendig, og da blir 25 karbo alt for lite. det er nettopp brødet som er problemet, hva skal jeg ha uder brødskiva? :);)
Det er blitt gjentatt et par ganger: Du spiser for lite mat! Før du konkluderer med at noe er galt fordi du ikke går ned - bør du prøve å følge et lavkarbo-kosthold litt mer nøyaktig. I tillegg har du ved et par anledninger "skeiet" ut med mat med en del karbo i - noe som ikke gir et bedre resultat så tidlig i lavkarbo-karrieren din :)
Jeg vet jeg vet, men jeg greier ikke å spise mere, eier ikke matlyst. Jeg ligger nok i overkant med karbo pr. dag. Jeg synes det er utrolig tøft å ikke spise "det som er forbudt" men jeg gjør så godt som jeg kan. Er på toppen veldig deprimert så det gjør det ikke lettere. ;);):rolleyes:
Forstår godt at depresjonen gjør dette vanskeligere. Uansett hva du spiser - om du spiser for lite - vil du stagnere i vektnedgang.
Kanskje du heller skal lage deg en liste over alt du synes er god mat og som er lettere å få lyst på - og så bytte ut NOE av det med lavkarbo istedet for å kjøre full pinne? Du trenger ikke gå fra alfa til omega på en gang - flere av oss gikk over svært gradvis. Kutt poteter og ris og pasta først feks, så tar du brødet senere.
En depresjon pleier å ta over det meste i livet - du må konsentrere deg om å bli friskere FØRST - så ikke ta så store steg i gangen. Ett lite steg i uka holder i massevis. :)
Dersom du ikke orker mye mat, må du rett og slett passe på at den maten du spiser er veldig næringstett!
Mye fett og proteiner og lite "vomfyll"!
Et Fiberrik knekkebrød med masse meierismør og fleskepølse til frokost feks. Krever ikke noe matlaging og inneholder masse sunt fett og proteiner.
Eller en ostechips med smør, egg, tomat og masse majones!:sikle::sikle::sikle:
Husk at underernæring også kan gi alvorlige depresjoner, ikke bare omvendt!!!
Hvis du er deprimert så forstår jeg ikke hvorfor du skal slutte på antidepressiva. Jeg går på Zoloft. De gir meg ikke så veldig mye mer matlyst selvom noen hevder de gjør de da men. Jeg er nødt til å ta dem og noen andre tabl for de gir meg større livskvalitet.
Jeg tror det kanskje blir litt for mye ja og kutte ned på to ting samtidig. Hvis man blir mer deprimert av å leve på lavkarbo? så er det kanskje lurt å fortsette på tabl.
Hvis ikke treningen går så bra heller, så kanskje det er lurt å legge den litt på hylla en stund. Kanskje heller gå en tur istedet for.
Lavkarbo for meg er helt nytt. Det er så mye å sette seg inn i.. Har ikke funnet et brød ennå som jeg synes smaker godt. Og jeg liker ikke tanken på middag tre ganger om dagen. Men gir ikke opp ennå..
De første ukene på lavkarbo har jeg lest kan gi hodepine, svimmelhet osv. Men når man har levd på det en stund, da tror jeg trening blir noe helt annet. Man skal visst orke mer.
De har jo lavkarbo kosthold på spisdegslank.no.. Man kan få varer rett på døra. Og man får kjøpt brød der også. Men det koster jo litt.
Jeg må slutte med tabletter pga at jeg har lagt på meg grunnet de, sånn kan det ikke fortsette. Man lærer seg med å leve som deprimert, det er tøft men det må gå. Heller deprimert enn feit. Jeg er trygdet og har ikke råd til å handle på dyre nettsider. Livskvaliteten har aldri vært bra, så det er jeg vant med. Jeg går ikke på medisin som du legger på deg 10 kg med. Maten var det høydepunktet jeg hadde, så nå er det bare egg.
Jeg kan ikke lage mat.
Jeg greier ikke å gå i butikker, det er fryktelig.
Beklager altså, men jeg må le litt oppgitt av deg når du sier "Jeg kan ikke lage mat.". Basic matlaging er så enkelt at det bare er vilja det står på. Har vært langt nede selv over en periode på noen år så du har min fulle sympati dersom vilja ikke er helt på topp for å utfordre deg selv og ta tak i nye ting hele tida.
Sjekk alikevel oppskriftene her på sida, masse godt som garantert blir spiselig på første forsøk og enda bedre på andre eller tredje forsøk uansett hvor uerfaren du er. :P
Ellers er jo grilling noe vi menn kan fra naturens side, og det er mye billig, godt grillkjøtt i butikkene. Gresk salat er jo også så enkelt å lage at du rett og slett ikke kan feile!
Den er grei! men det er nok viljen det står på. Mat er ikke det første jeg tenker på for tiden. Jeg har nok med meg selv. jeg vet at det bestandig finnes fol som er flinkere og har mere "guts" sånn er det bare. men det er ikke meg. Jeg vil ikke bruke tid på å tilberede mat, det må gå veldig raskt. Jeg liker ikke å grille, men takk for tipset. :P
i dag iorket jeg mye mere på trening, det var utrolig positivt. Og vekten går jevnt og trutt ned, også positivt. men nå er jeg veldig sulten hele tiden, særlig etter trening. Men det er vel normalt. Håper trenden fortsetter :)
Er jo ikke meningen man skal føle seg sulten på et lavkarbo-diett. Sult kommer (stort sett) fra fall i blodsukker fordi kroppen produserer for mye insulin eller, i ditt tilfelle, du har brukt opp alt sukkeret på trening. Fett og proteiner er mye mer mettende, som du sikkert har fått høre før, men er du bekymret for kalorier er jo mange grønnsaker utrolig kalorifattige.
Jeg vet det, men jeg er sulten hele tiden. Trener hver dag og bruker mye krefter. Kan ikke spise majones hele dagen. Grønnsaker er bra, men du blir lei av grønnsaker hver dag. Trening kommer før lavkalori.
Det er også sikker for mye insulin. :rolleyes::rolleyes::) men vekta går ned.
Ikke trapp ned på medisiner uten at det er i samråd med lege! Det finnes flere antidepressiva som ikke er så ille i forhold til vektøkning, f. eks Efexor og Cipralex. Det vil dog være individuelle forskjeller på hvordan folk tåler et medikament. Poenget mitt er egentlig at du bør ta dette opp med legen, og evt diskutere om det finnes et annet preparat du kan bruke. Det å seponere medisiner er absolutt ikke noe jeg anbefaler i oppstart av en endring av kosthold. Og i alle fall ikke autoseponering! Det er nok med en endring av gangen, ellers blir det fort for mye.
Lykke til med å komme i gang med lavkarbo. Det er helt sant at du etterhvert kanskje kommer til å føle deg mer stabil og mindre deprimert, men la medisiner være medisiner til legen har sagt noe annet.
Hei. Jeg går på Cipralex og har gått opp i vekt. Pluss at jeg mister lysten på sex. Stygge bivirkninger og veldig tungt. Det er utrolig tøft uten medisiner, er veldig deprimert. Og da blir det mye spising.
Liker ikke vanlig Fiberrik, jeg heller, men den med solsikke og særlig den nye med linfør går an!;)
Men poenget mitt gjelder uansett hva du har under pålegget, du må passe på at maten du spiser er næringstett, så er det ikke så nøye om du ikke orker mat så ofte!:)
Skal gjøre et nytt forsøk. Hva med andre knekkebrød? Wasa har jo mange sorter å velge i. Jeg spiser to måltider om dag. I dag har jeg kommet opp i 600 kcal. :rolleyes:
Cipralex er en forferdelig medisin spør du meg! Jeg gikk på den og ble suicidal... :mad: Ooog som du sier; sexlysta ble fullstendig borte.. Var omtrent som en zoombie..
gikk forresten opp 20 kilo av den.. Og det er de kiloa jeg sliter med nå..
Fikk livslyst og glede ETTER at jeg sluttet med den.. Det er flere som har sagt det samme.. :ja:
Men hva skal jeg ta for medisin? Jeg må gå på medisin da jeg er veldig deprimert. Finnes det noen som ikke gir disse bivirkningene? Familien sier jeg "ikke er p å gå i hus med" . Så noe må gjøres! Dette er bare så tøft. :rolleyes:
Det må du nok høre med lege om, og med mine erfaringer med legestanden generelt skader det aldri å ta med deg journalen din til et par andre leger for å høre hva de mener. Når det er snakk om psykiske lidelser bør du også komme deg til spesialist (rådet om å snakke med flere gjelder her også), da allmenleger stort sett ikke er kvalifisert til annet enn å skrive ut antibiotika og henvisninger til nettopp spesialister, ta blodprøver, lytte på lunger og sende blodprøver til labanalyse.:rolleyes:
Ellers er det jo dette med å ta seg selv i nakken og tenke positivt, som du sikkert har hørt så ofte at du får lyst til å slå folk som sier det. Jeg vet inderlig godt at en skikkelig depresjon ikke er ei grøft man klarer å klatre ut av helt på egenhånd (da hadde det jo ikke vært noe problem, tross alt), men alikevel.. piller er ikke mirakler, de er hjelpemidler. En krakk i hullet så du kommer nærmere kanten og faktisk kan klatre ut selv.:)
Takker for gode råd. Jeg har vært deprimert i mange år, og har ikke blitt frisk. Prøvd mye både med og uten piller. Går jeg uten piller er det et helvete for de rundt meg pga at jeg er så sint og nedfor. bærer man på traumer fra barndommen er det uhyre vanskelig å komme over det. Jeg tror ikke den personen jeg går til samtaler med nå er flink nok. Kan man bytte psykolog? Går jeg på piller så øker vekten dramatisk, med en BMI på over 32, er ikke det gunstig. har fått siste advarsel fra kona, hun orker ikke mere av en sint og nedfor mann. Sønnen min nekter å snakke med meg. Hvordan skal jeg klare dette?
Hvordan få styrke til å greie seg gjennom hverdagen? det må et mirakel til.
Selvfølgelig kan du bytte psykolog. Du kan gå til fastlegen din (evt. Nav eller finne lister på nettet) over alle psykologer i ditt område som har slik en refusjonsavtale med Staten så du ikke betaler alt selv. Private psykologer er jo også et alternativ men da må man pent punge ut. Ikke legg pengene og helsa i hendene på en medisinsk profesjonell som ikke gjør jobben rett eller ikke behandler deg på enn all right måte. Dette gjelder spesielt i psykiatrien der psykologen kan være så dyktig som bare det, kjemien mellom psykolog og pasient må også stemme.
Er kanskje ikke på min plass å si, men det høres jo ikke akkurat ut som du får noe særlig støtte hjemme. Har på en måte vært i samme situasjon som kona di også og det er helt klart slitsomt, men man må jo ta valget. Enten har man forståelse for at det er en sykdom og blir, eller tar sakene sine og drar. Om kona di var i forferdelige smerter pga. kreft så hadde ikke du sagt "Herregud, ta deg sammen, jeg er dritt lei av klaginga di!" hadde du vel?:(
Jeg skal ikke skryte på meg å ha hatt en medisinsk depressjon, men et av de viktigste øyeblikkene i mitt liv var da jeg tenkte for meg selv "Herregud, jeg er alene, ingen bryr seg, det er bare meg..", tok en tenkepause og sa til meg selv "Jeg trenger bare meg..." og for første gang i mitt liv virkelig forsto hva det betyr.
Man må finne styrken i seg selv. Man må sove. Man må stå opp. Man må puste. Man må spise. Man må skaffe penger til mat og husly. Utover dette er det faktisk ingenting man må for å overleve, og de overnevnte er det man først og fremst må finne styrken til å klare.
Er vanskelig å forklare helt den åpenbaringen jeg hadde, men jeg vet at når alt kommer til alt så trenger jeg bare meg selv og jeg klarer meg uansett hva. Venner? Kjærlighet? Reiser? Strandvær? Krydder som gir tilværelsen ekstra smak. Trenger jeg å gå i kjelleren fordi ei dame drar eller det jeg trodde var en god venn dolker meg i ryggen? Nei, for jeg har uansett det jeg trenger for å klare meg, nemlig meg.
Jeg har ikke kjærlighet , få venner og et selvbilde som er på nullpunktet. Er livredd for å bli "alene". Å miste kontakten med ungene skremmer meg, og da er ikke steget langt til selvutslettelse. Er sinne og mutthet et tegn på depresjon? Jeg tror svaret er ja. Jeg og skal klare meg uten kjærlighet og sex, det trenger jeg ikke. Men jeg trenger ungene mine.
Jeg ser absolutt den, men dette er en situasjon der du faktisk må prioritere deg selv. Prioriterer du kontakt med ungene forran din egen helse vil du rett og slett miste kontakten du så sårt behøver. Du må bli frisk, du må finne styrken til å bli frisk og ta vare på deg selv før du kan ta vare på noen andre.
Min egen mor sliter med veldig mye rart og har det fryktelig tungt. Dere er nok ikke i samme båt men jeg ser alikevel en liket i mangelen på selvprioritering. Jeg har sagt til henne så mange ganger at hun MÅ komme seg på beina og ta vare på seg selv før hun kan ta vare på meg og min lillesøster, ellers vil den konstante nedstemtheten, klagingen og sinne (samt tidligere pille- og alkoholbruk og -missbruk) bare drive oss vekk fra henne uansett hvor glade vi er i moren vår. Jeg vet det ikke er lett for henne, men hun er nødt til å gjøre innsatsen som kreves. Legge om kostholdet og tvinge i seg maten kroppen trenger, forsøke og sove om natten, komme seg opp om morgenen, og utføre den fysiske aktiviteten hun orker.
Ungene dine elsker deg, uansett hvor mye man distanserer seg fra foreldrene sine så er likevel blodsbåndet så tykt at det aldri kan brytes. Derfor har du ikke noe valg, du må spise, sove, puste. Du må undersøke de medisinske mulighetene du har til å bli bra.
:love: Det er sant det! Det er mange krakker som har berget meg! Og nå er jeg over kanten.. Og krakkene som hjalp meg opp tok jeg med meg opp og stopper meg hvis jeg nærmer meg hullet igjen.. :ja:
Mine krakker kalles "rutiner", "finne det positive i det negative", "gjøre noe positivt for de andre i huset; være fokusert på dem", "alltid smile til meg selv i speilet og si til meg selv at jeg er ok!" etc etc
Mener dere at jeg skal skille meg for å bli bedre? Det er drastisk. Ser mørkt på å bli ensom og glemt. Kona forlanger for å få fred i huset, at jeg må begynne med piller igjen. Hun ser ikke at jeg er "syk" :rolleyes:
Familiemøte!!! Fortell kona hva DU trenger! For å bli frisk. Spør henne hva hun vil DU skal gjøre hvis HUN blir syk?? Forlange fred?? SER kona di deg og det du sliter med??
Det er det vel bare du som kan svare på. Du sa litt lengre oppe at du ikke har kjærlighet.. hva er da poenget med å være i et forhold? Barn har det mye bedre med skilte, fornøyde foreldre enn gifte, bitre og ulykkelige foreldre. Igjen dette med å måtte ha det ok selv for å kunne ta seg av andre. Sier ikke hva du skal eller ikke skal sånn rent praktisk, men dersom du selv ser at du er i et kjærlighetsløst forhold med noen som gjør livet ditt tyngre i stedenfor å hjelpe deg.. vel, da har både du, barna og denne personen det bedre om dere skilles (snakker som skilsmissebarn selv her). Det er tungt og rart og følelsesladet for alle parter i starten, men for mine foreldre (og oss barna) var det absolutt rett i det lange løp.
En liten utfordring: legg etter beste evne alt av følelser til side og la den logiske, praktiske delen av hjernen din få styringa. Hva er egentlig så negativt med å bli alene? Situasjonen du er i nå fungerer jo tydeligvis ikke for deg (og du har prøvd i mange år etter det jeg forsto?), så hadde det virkelig vært så ille å være alene?
Først og fremst bør du nok ta deg i nakken og undersøke andre psykologer, det er massevis av dem og har ikke den du har nå klart å hjelpe deg enda så er det nok på tide å se seg om etter noen som kan.
Det er heller ingen skam å gå på antidepressiva eller humørstabiliserende medisiner! Jeg skammer meg ikke over å bruke insulin når jeg har diabetes og en kreftpasient skammer seg nok ikke over cellegiften. Du har en sykdom du også, og er det nå engang slik at du trenger medisiner, ja, så får du finne noen som hjelper deg med rett pille for deg.:)
Har lest og lest og hadde vel egentlig ikke tenkt til å si noe, men.....
Det hørs ut som om du er i en svært dyp depresjon. Har du tenkt på at fastlegen din kan søke deg inn til en innleggelse der du får tettere oppfølging og bedre medisinkontroll? Og hjelp med maten!
Da får du og din kone litt ferie fra hverandre og personalet kan også hjelpe dere til å snakke bedre sammen når du er klar for det. Din kone vil også muligens forstå bedre at dette er snakk om sykdom og ikke bare at du er vrang og vanskelig å leve sammen med.
Du viser henne også at du er villig til å jobbe for å bli bedre!
En innleggelse er heller ikke noe nederlag, det er kun snakk om å få hjelp i en svært vanskelig situasjon.
På et sykehus vil det alltid være noen å snakke med, dag og natt, og du kan få hjelp til å tilpasse medisindosene bedre, evnt prøve andre ting under oppsyn av lege/sykepleier!
Men å søke seg inn på en sengepost... vel vel, seff skal man søke, men det er j... lang ventetid!!! I mellomtiden må man ty til førstehjelp! Skulle ønske kona di kunne vært på nettet her, så kunne ho ha fått lest litt og kanskje fått noen tips hva HO kunnet bidra med. Som feks i matveien..
Det var jo faktisk en veldig god ide! Når det gjelder ventetid ol. er det veldig avhengig av hvor i landet du bor og hvor langt du er villig til å reise. Finnes helt sikkert også private steder der man betaler deler av eller hele oppholdet selv, men det høres absolutt ut som noe som bør undersøkes. d(^_^)
Vil bare nevne alternativ medisin jeg... som et tillegg til de du går på nå. Det kan hjelpe kroppen til å hjelpe seg selv, og ikke minst til å slappe av og gi energi. Trenger ikke bytte ut skolemedisinen, bare gjøre litt ekstra?
I tillegg er slike terapeuter (min erfaring: homeopat og akupunktør) MYE flinkere til å snakke med folk og få de til å åpne seg enn det leger er. På en veldig diskret måte. FOrdi de er opptatt av hva som gjør deg til deg, ikke hvordan de kan innhylle en i pille-tåka så man klager mindre....
Selv om jeg har vært i forhold i 18 år, har vi stort sett levd uten samliv. Jeg vil heller ikke ha noe samliv hvis jeg blir alene igjen. Jeg tror at kjærlighet og samliv gjør livet enda mere komplisert. Når du sliter veldig tungt psykisk, er ikke forhold det første man tenker på.
Jeg trenger hjelp snarest mulig og håper på at helsevesenet stiller opp. Jeg burde vært lagt inn.
Desverre er det noe i det de sier om at man skal være bra frisk for å orke å være sjuk i Norge... :o Man får ikke noe gratis uten å pushe og mase og klage. Men, du har jo tatt det første og største steget, nemlig å erkjenne at dette er ikke noe som ordner seg sjøl, og det er tøft gjort!
Raskeste veien til innleggelse er rett og slett å dra på legevakten og fortelle dem at om du ikke får hjelp på timen, kommer du til å tømme alt du har av piller og legge deg ut i skogen for å dø!:eek:
Da blir man lagt inn med det samme om man er troverdig nok!
Sorry brutaliteten, men etter flere år i akuttpsykiatrien vet jeg veldig godt at det skal mye til å få plass, men de kan ikke avvise noen som er aktivt suicidal!:p
Jeg har stor tro på innleggelse når det gjelder depresjoner. Har opplevd såpass mange solskinnshistorier at jeg vet hvor godt det kan være å komme til et sted der man kan slippe ned alt forsvar og bare tillate seg å få hjelp! Som regel blir man heller ikke skrevet ut uten at det er et ordentlig opplegg til å ta i mot deg ute!
Desverre har jeg dårlig erfaring med alternativ behandling når det gjelder reelle, behandlingstrengende depresjoner.
Elektrosjokk kan hjelpe mange og er jo ikke- medikamenelt, men mange kvier seg veldig for å prøve dette mot depresjoner selv om det har utrolig bra dokumentert effekt! Reiulf Steen, tidligere kjent politiker, bruker tom ECT som vedlikehold!
Dersom du skulle gå for Kitt sitt forslag om akutt innleggelse (hvis du har behov for det så MÅ du gjøre det) så må du også være klar over at du kan bli skrevet ut dagen/noen dager etter. Uten særlig oppfølging. Synes du skal snakke med fastlegen din i tillegg. Kanskje det ville vært noe med et lengre,planlagt opphold?
Det finnes "rekreasjonshjem" også hvor du kan få et opphold over flere uker med mulighet for å få en pause fra dagliglivet. Fastlegen din vil antagelig ha oversikt over mulighetene. Det er han/hun som må søke deg inn. Dersom kiloene/kostholdet er et stort problem kan du jo prøve den vinklingen også, søke deg inn på et sted hvor de driver med sånt. Mitt råd er i hvertfall: Kom deg til legen!
Hei, har du prøvd spis deg ned i vekt med Skaldeman ? forum.lavkarbo.no/forumdisplay.php?f=134
Jeg fulgte den og drev med styrke trenning 3 ganger i uken.
Den første uken var det veldig lite trenning for den brukte jeg med å tilvenne meg til fett mat (et langt liv på light produkter).
Uke 2 var det hardt å trene for det virket som jeg ikke hadde energi overskudd til å presse meg selv til de siste 3 reps.
Uke 3 var alt tilbake som "normalt" men jeg hadde mye mer energi.
Fordelene jeg fant med skaldeman var at jeg kan spise til jeg er METT :-D Maten trenger man ikke å veie, man må bare passe på forholdet fett karber proteiner.
Som du nevner så forsvinner overskuddet til å trene på lavkarbo.
Her kan du prøve lavkarbo sjokoloade fromasj laget på egg, kakao, gelatin, søtningsstoff og kremfløte (oppskrift på forumet er på jobb så mangler litt linker) den gir deg masse energi, og du kan lave den i akkurat den smaken du vil. Det er også mulig å tilføre litt karber før trening slik at kroppen har noe "unyttig brensel" å bruke ved trening sammen med fett brenning.
Uansett så håper jeg du finner en løsning som du kan leve med slik at du finner roen som vi alle ønsker å ha :-)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
eller disse
