Jeg satt og så på serien Charmed her om dagen, og de snakket om "good vs. evil".. også begynte jeg på en laang filosoferings-asssosiasjons-rekke som jeg så ofte gjør :rolleyes:
De sa blant annet "there can be no good if there is no evil"..
Også tenkte jeg.. på energi. Energi oppstår ikke, den endrer kun form. All energi som er i universet, og på jorden - har alltid vært der.
Er det det samme med dårlig og god energi? Tenker da på ting som skjer oss.. følelsene våre spesielt.
Finnes det like mange smil som det finnes sinna ansikter?
Finnes det like mye latter som det finnes gråt?
Finnes det like mange kjærtegn som det finnes slag?
--
Et menneske kan gå igjennom et helt fantastisk liv.. uten de altfor store bekymringene, og dø lykkelig. På samme måte kan et menneske bli født til en grusom tilværelse, og gå igjennom livet med store smerter, og død rundt seg.
Jeg tenker at den dårlige og gode energien som er rundt oss - ikke er rettferdig fordelt. Men den er fordelt. Noen kan ha masse plusser i livet sitt - mye hvitt. Andre har masse minuser i livet sitt - mye svart. Mens de aller fleste, har både det ene, og det andre - en relativ lik fordeling.
God morgen Moffe! :snill:
Dette var noe å stå opp til ja...:p
Alt er motsetningsfyllt, hele livet er bygget opp av dikotomier (motsetninger/motpoler). Jordkloden har to poler, magneter har to poler, følelsene våre har to poler, handlinger har to poler osv. Godt, ondt, lys, mørke, kaldt, varmt.
...og heldigvis er det ikke svart/hvitt, men stappfyllt med nyanser og sjatteringer i mellom! :stortsmil
Jeg har tro på at du kan ikke være lykkeligere enn du har vært nede på andre siden av skalen. Jo lengre nede, desto større høyder.
Jeg tror også at hva som skaper et fantastisk liv, det er bygget på å gå gjennom tøffe tider og satse, og å oppnå det en har som mål. Å ha nedturer og oppturer i takt (men nedturene er ikke "grusomme", fordi en ikke legger energi til dem ved å identifisere seg med dem og tro at det er "slik livet skal være").
Jeg mener at et menneske som lever hele sitt liv gjennom uten å møte utfordringer eller bekymringer ikke er et lykkelig menneske. Ei heller særlig dypt., (og sikkert kjeder seg grunn i hjel underveis... )
Mennesker lever svært skjelden under bare grusomme omgivelser. Mennesker i land med hungersnød feks. viser ofte en mye større livslykke enn endel bortskjemte rikmannsunger noengang kommer i nærheten av. :)
Der er aldri "enten eller" i livet. Det er begge sider.
Men det er heller ikke rettferdig fordelt. :)
Men mye har også om frihet å gjøre. Frihet til å velge å gi seg selv god energi. Til å velge å tenke postive tanker og gjøre gode handlinger. Frihet til å velge å ikke identifisere seg med den dårlige energien. :)
ja,
[color=deepskyblue][/color] jeg tenker litt på dette som jeg skrev at traff meg over her! og jeg tenker på det iforhold til spilling...
[color=deepskyblue][/color] jeg har ikke opplevd særlig vonde ting i livet. besteforeldre har dødd av alderdom o l. men ikke noen virkelig store tragedier. jeg har hatt det fint! jeg har heller ikke (tror jeg) hatt de heelt stor lykkestundene... ikke misforstå! jeg føler meg lykkelig !jeg har det fint og kan ikke klage..
[color=deepskyblue][/color] men innimellom ønsker jeg å oppleve noe vondt, at noen er slemme med meg osv. har ikke skjønt helt hvorfor... har tenkt at jeg har trengt å få ut litt frustrasjon og at det er derfor jeg ønsker meg en grunn til å være sint?? noen til å være sinte på? (men folk er så fordømt hyggelige :p)
[color=deepskyblue][/color] tilbake til dette med spilling. man må også ha opplevd noe i livet (tror jeg) for å kunne utrykke følelser igjennom musikken? altså jeg får ofte kommentarer fra lærer om at jeg holder igjen og ikke gir alt! også tenker jeg nå at jeg kanskje ikke har opplevd nok? rett og slett. men på en annen side, så har vi jo alle følelser i kroppen fra før av, og man må bare lete litt lenger etter de man ikke har brukt ennå? kanksje?
[color=deepskyblue][/color] (tror jeg driver å sporer av litt her, nå) hva var det egentlig jeg tenkte på
[color=deepskyblue][/color] ehh.. kremt...
[color=deepskyblue][/color] kommer tilbake til dette litt senere, jeg :)
Jeg er forsåvidt enig med deg der, Lise.. Men.. Hm.. (Nå har jeg et sånt bilde av hva jeg skal si og fortelle oppi hodet, men det var det å få det ned til forståelige setninger....).
Altså. Følelser kan ikke gies poeng på. Jeg kan ikke si at "nå føler jeg meg så dårlig som MINUS 137." eller "nå har jeg det så BRA som PLUSS 137."
Men la oss si at vi kan det. Gi poeng til følelsene våre, eller gradere de.
Da kan du Lise, si at du har det så vondt at det føles som MINUS 137. Også kan jeg også si det om MINE følelser.
Har vi det like vondt da?
Etter min mening - ja. På hver vår kant, oppleves det like vondt.
Men så er spørsmålet - hvis du og jeg Lise, kunne BYTTET følelsene våre, du hadde fått mine, og jeg hadde fått dine - hadde vi DA hatt det like vondt som da vi hadde våre egne følelser?
(dette blir innmari kvasifilosofisk - men bær over med meg)
Jeg mener at vi IKKE kunne hatt det. Fordi man føler det man føler utifra hvordan man har hatt det før.
Så hvis vi begge hadde byttet våre MINUS-137-følelser med hverandre, hadde de ikke hatt samme verdi I oss.
Kanskje jeg hadde følt Lises minus-137-følelser ENDA verre (eller bedre, altså nærmere null) - og Lise hadde følt MINE minus-137-følelser som bare blåbær.
--
Jah. Mulig dette var total avsporing, men jeg bare måtte skrive det ned.
Mofedilla: Det blir aldri likt for det er så subjektivt og sammensatt. :) Men det er jo den subjektive opplevelsen som teller! :) (heldigvis)
Aline: Når det gjelder spilling, så tror jeg nok at lærerne har rett med tanke på å holde igjen. For det meste sitter inne i oss, vi må bare komme i kontakt med det. Vi har evne til empati, å forestille oss noe også. :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
