Sincity sa for 15år siden:

Noen som har hatt en brystreduksjon her?

jeg skal nemlig til legen førstkommende fredag og gruer meg skikkelig.
Gruer meg mest til samtalen og hvordan man skal legge frem problemstillingen.

Siden jeg har gått ned så mye i vekt (og fronten fortsatt er like stor) så følger det med seg endel problemer , men er redd for at legen skal vise liten forståelse for dette.

noen som har vært i mine sko?

Pangolina sa for 15år siden:

Hei Sincity,

Jeg har en del vekt jeg skal ned, men har alltid hatt store pupper, noe som mannfolka ofte syntes er bare bra,men som jeg mest syntes er til plage :(

Jeg håper at mine blir mindre når jeg kommer meg litt ned i vekt, men hvis de ikke blir det, så vurderer jeg også brystreduksjon. Så da henger jeg meg litt på deg her og ser om noen har vært gjennom dette, hadde vært fint å høre fra noen som har vært gjennom det hele.

Uff i mellomtiden får jeg bare prøve å finne butikker som selger store nok BH :o

Ana sa for 15år siden:

Den operasjonen er det beste jeg har gjort noen gang, jeg ville gjort det igjen uten å nøle.
Jeg tok det privat, slapp ventetid.

snartslank? sa for 15år siden:

hvordan gikk det hos legen??

jeg selv skal også ta brystreduksjon når BMI er innenfor normalen igjen.. Mine har alltid vært store men etter at jeg fikk barn så er de blitt SYKT store.. De gir altfor mange plager. har str 80J...

hvilken str har dere/har dere hatt??

Cherry sa for 15år siden:

80J....J???:eek:

Uff, må være tungt. Selv har jeg jo bare 80 b/a og syns det er tungt nok enkelte ganger.

snartslank? sa for 15år siden:

jepp!! det er så absolutt ikke noe moro..... :( så det er mitt store mål her!! å bli kvitt dem!! drømmer om en helt vanlig C-cup....

KarMa40 sa for 15år siden:

Jeg tok brystreduksjon for 15 år siden, privat og det var også en av de beste tingene jeg har gjort.
Selv om jeg på vanlig norsk kosthold har gått sakte opp i vekt fra under seksti til godt over søtti og puppene har vokst med... Forbi der jeg ble operert surt nok :( Men nå krymper de på lavkarbo :D

Men jeg ser du er mest interessert i selve det første legebesøket for å få henvisning? Og at det har vært allerede? Krysser fingre i ettertid!

Mitt gikk i hvertfall veldig bra, legen sa ja uten å være vanskelig. Selv om jeg nesten begynte å hylgrine når han skrev "medfødt feil" i journalen, men det var jo ikke det hans feil.

Vi er jo mange som er legeskeptikere her, men det trenger ikke være forferdelig å legge det frem for legen. De har faktisk ikke lov til å foreslå sånt før du sier noe selv.
(-fr eriksen? Hva med litt plastisk kirurgi? når de er her allikevel)

Jeg var den gangen 170 høy, rett under seksti kilo med 70 E. Og jeg fikk gått igjennom listen min, med fysiske vondter, psykiske (herrejemini, så mye stokk dumme mannfolk det finnes, riktignok er jeg blond og ser snill ut i tillegg, men idioti kan ikke unnskyldes) og estetiske og økonomiske utfordringer. Fint undertøy er skitdyrt. billig undertøy som passer ser akkurat ut som mormors... (Jeg handler undertøy på nett fra uk)

Kom for all del forberedt og fast bestemt. Vis at du har tenkt, også på de negative tingene, arr, problemer med ev amming, rekonvalesens, uventede følger av operasjonen. (Mine peker hver sin vei, det gjorde de ikke før feks).

Det er mulig jeg var heldig med legen, men han skjønte det fra begynnelsen av og det er jeg veldig glad for. Plan B var å bytte lege.

Jeg heier på alle med for store pupper som ønsker seg mindre. Og den som slanker seg ned fra 30+ i BMI med J cup må være en mer opplagt case enn min.

gilbertine sa for 15år siden:

Jeg gjorde det da jeg var 21 år. Nå er jeg 41 år. Hadde MYE mindre bryster enn deg, og var redd for at legen ikke skulle respektere mitt ønske. Men jeg ble virkelig gledelig overrasket. Det var en privat klinikk og jeg skulle selvsagt betale alt selv. Jeg vet ikke om det hadde noe å si. Men jeg ble behandlet seriøst og respektfullt. Har ALDRI angret på operasjonen heller. Ingen komplikasjoner. Men det var en liten operasjon i mitt tilfelle. Skal man fjerne mye, er nok faren for komplikasjoner noe større i etterkant, men det kan du jo snakke med legen om hvis slike ting bekymrer deg. (Det bekymret overhode ikke meg husker jeg...)

VeronicaB sa for 15år siden:

Jeg tok brystreduksjon for et år siden.... kan jo bare begynne med å fortelle at det ikke var smertefullt i det hele tatt! (Jeg fikk lollipop snitt uten stifter må vite) Uansett...jeg fikk dette dekket av staten da puppsene var for tunge, men med lite heng. Fikk en del tilbakemeldinger før OP om at de ikke forstod hvorfor jeg fikk fjernet, men de vet heller ikke hvor tungt det er å gå fra 80b til 95e etter 2 kjappe svangerskap! Nå er jeg ennormal c-cup, og er storfornøyd :) :) Hos legen (som var spørsmålet her) sa jeg det som det var. At nakken min får svi skikkelig av denne tyngden, og at det var rett og slett vondt. Skjelettet mitt var ikke bygd for denne tyngden da jeg alltid har vært en b-cup..uten noe om og men sendte legen en henvisning til kirurg. Visitten der gikk på 5min der legen kjente på de og såg..og det ble innvilget. Jeg var i lykkerus, for jeg trodde ikke at det var grunnlag nok for de ettersom de såg helt fine ut, med lite heng. Men det gikk så fint så. Dette du skreiv var jo i 2009, så du er nok ferdig med hele sulamitten, men til andre som kanskje venter på reduksjon : Ikke noe å grue seg til hverken hos legen eller selve operasjonen! Bare velg riktig kirurg! (fritt sykehusvalg)

Victory sa for 15år siden:

Hei!

Jeg har også tatt denne operasjonen, 19 var jeg da jeg gjorde det. Tok også privat for og slippe kø. For meg var det viktig a dette skjedde FORT! Har aldri angret på det en eneste dag.
Når det gjelder legebesøket gikk det helt fint, jeg fikk ingen spørsmål om hvorfor ditt og hvorfor datt, dette var en beslutning jeg hadde tatt selv og som de respekterte fullt ut. Eneste jeg syns var ubehagelig var og stå toppløs forran legen da han skulle tegne hvor han skulle tegne, men DET var det uansett verdt. :)
Jeg har ikke hatt noen komplikasjoner i ettertid, hadde heller ikke det etter operasjonen, mamma har i ettertid sagt at jeg brukte nesten ingen av smertestillende som ble skrevet ut til meg. Det hadde jeg helt glemt.
Arr har jeg jo, men det får så være, har ingen barn enda, så hvordan det gikk med amme mulighetene vet jeg ikke...men uansett: GJØR DET! Du får et helt nytt liv! Hvertfall gjorde jeg det da..handling av undertøy var ikke lenger et helvete, jeg kunne bytte ut teltklærne som jeg trodde skulle gjemme faenskapene med normale klær, og det viktigste av alt jeg turte og vise meg frem for andre. Herlig! Masse masse lykke til!

Kitt sa for 15år siden:

Jeg har ikke så veldig store pupper(95D), men var bare 19 år da legen min spurte om jeg ville redusere dem! Men jeg ville ha barn først i hvert fall!
Da jeg tok bukplastikk privat for noen år siden, kom spørsmålet opp igjen! De har jo blitt slappere etc etter 2 barn og blir ikke merkbart mindre selv om jeg går ned i vekt!
MEN, det er mer enn 30% sjanse for at man mister all følelse i brystvortene!:eek::eek::eek:
Og det er for høye odds for meg! Følsomme pupper er en alt for stor del av sex- livet mitt til at jeg nå i det hele tatt vurderer å gjøre noe som helst med dem! I hvert fall ikke før gubben er heeeelt impotent!;)

Nakken min hadde nok likt å bli kvitt litt av vekten, men gode BHer gjør mye, de også!

sistegang sa for 15år siden:

Jeg kommer til å søke om brystreduksjon, når jeg har stabilisert vekta. Var i utgangspunktet 100 H. Veit ikke nå(-30 kg), men de henger helt ned til midjen nå, og med masse løst skinn. Ser virkelig ikke ut.

TrillTrall sa for 15år siden:

La meg si det sånn - jeg bruker ikke rockeringen uten å ha bh på! :o:)