Noe som kan være greit når en sikter seg inn på halvmaraton som debutant, er å vite at 2.1 mil, er fryktelig mye lenger enn 15 km. Så noe som er en god måte å forberede seg på, er å først løpe 10 km, før du akselrerer opp til du når den farta du har tenkt å holde under et halvmaraton. Hold den farta i 7 km, jogg deretter rolig i 2.
Alternativt og mye hardere er at du først løper 8 x 1000 meter intervall, før du løper 1 km rolig, 3 km hurtig, 1 km rolig, 3 km hurtig, 2 km rolig, 1 km hurtig.
Dette vil gjøre at du oppdager hvordan det føles å løpe med ben som er vonde, såre og slitne. Det er lurt å IKKE gjøre den oppdagelsen under ditt første halvmaratonløp, for da blir det unødvendig mye lenger.
Det KAN være et problem til å begynne med, men jeg har fått så enorme træler, så jeg trenger ikke det. Sjekk etter om skoa du har passer for løping. Skal du løpe, ikke bare gå, MÅ du ha løpssko, helst mengdetreningssko, og du må nok opp i 1200 - 2000 kr for å få sko som du kan løpe i, med mindre du får tak i fjoråretsmodell. De jeg kjøper koster ca 800, fordi de er satt ned 50 %. Men er skoa i orden, kan det være greit med plaster. Selv har jeg problemer med neglene, de blir blå og svarte, og jeg mister ca 2 negler i året, noe som er normalt for de fleste løpere, på grunn av slagene som tærne får.
Støtter den med vibram fivefingers :) Men ikke hvis en planlagt konkurranse er i nær fremtid. Det tar tid å bli vant til de, spesielt hvis utgangspunktet er hælløping.
By the way, en interessant fakta hentet fra boken born to run; studie av ca 4500 løpere fant korrelasjon mellom løpeskader og én annen faktor, og den faktoren var prisen på løpeskoene. Jo dyrere og bedre sko, jo flere skader. Jeg har selv erfart dette. Jeg brukte terrengsko med ganske flat såle uten spesielt mye demping både i terreng og på asfalt. Det funket helt fint. Men da nye asics nimbus kom i hus, kom ryggsmertene. Nå når jeg har lagt nimbusene på hyllen og løpt med terrengskoene og mine nye fivefingers, er ryggen helt fin igjen. Muligens en tilfeldighet, men jeg tror ikke det.
Ut over skotøy støttes treningsopplegget som skisseres her. Det er veldig nyttig å trene på hvordan det er å løpe når beina egentlig ikke vil mer. Min erfaring er også at 2,1 mil er mye, mye lengre enn 15km. Jeg har også hørt at en marathon begynner på 35km, det har jeg ikke prøvd selv enda...
Jeg kan ikke bruke vv5fingers, på grunn av den grunne dempingen. Korsryggen min er nemlig "gjennomrøten" (sitat lokal lege). Belastningsskade som gjør at om jeg løper på grus, gress eller asfalt uten hældemping går det rakt åt..akkurat- skogen, som er det stedet ryggen min takler best. Men som ikke er noe særlig gunstig sted å trene med tanke på maraton. Jeg trener med pegasus, og skal kjøpe løpssko, nimbus eller lignende lett variant for å ha til løp.
Som hælløper går det dårlig uten demping, iallefall inntil jeg får trent opp ryggen, noe som kan ta år, er jeg redd for. Jeg har snart fått trent bort den daglige smerten og stivheten, så er det bare resten igjen :)
Jeg har studert en del anatomi, fysiologi og biomekanikk både innen fysioterapi og idrett, og har i den sammenheng skrevet oppgaver omkring løpssteg. Jeg har vært forsvarer av det tradisjonelle synet som feks sier at når dempingen på en sko er tråkket opp, så bør man bytte sko. Noe som kanskje er lurt hvis man er helløper, (men det er ikke sikkert det heller.) Jeg har ikke trent mye ren løping, men når jeg har jogget, har det vært med et hel-steg. Stort sett har jeg drevet ballspill, noe som innebærer å være mye på fremfot/ tærne...
Når jeg så begynte å sette meg inn i barbeintløping, måtte jeg gå noen runder med meg selv og mine oppfatninger. Og på en del områder må jeg si til meg selv at jeg nok har vært med på å ta feil.
Jeg tror nå at veldig mange ville dratt nytte av å trene seg opp til å løpe med naturlig steg, altså et steg som er mer likt et barbeintsteg. Alle virkelig gode løpere har et slikt steg. Noen vil si at dette er et steg som passer for de letteste og mest gazelleaktige av oss. Hvis det er tilfelle at enkelte er for tunge og kraftig bygd for å løpe med et barfotsteg, så bør de i alle tilfeller ikke løpe på helen. Det er ganske sikkert at kroppen må tåle mer støt og juling med hel-løping.
Ikke at jeg skal krangle og stille en fjerndiagnose på ryggen din Bittorres :) Men var jeg deg, ville jeg hentet inn noen second opinions fra folk med forskjellig bakgrunn. Det er helt klart at veldig mange opplever at kroniske løpeskader blir mye bedre av å lære seg å løpe på nytt. :) Jeg tror også at hvis man lærer seg å løpe skikkelig, så kan man også lære seg å løpe mye raskere enn man kunne klart med hel-løping, men det tar litt å lære føttene å fungere naturlig på nytt igjen... Mine nimbus er uansett satt på hyllen :)
har iallefall bestilt disse skoene.. men om det vil hjelpe meg noe, er jeg litt usikker på.. er det "lettere" å løpe med disse skoene? antar jeg ikke bør prøve å løpe 10km løpet med disse uten å trene meg opp med de?
Stort sett alle raske løpere løper på forfot, men er du ikke rask nok, blir leggene ekstremt belastet. Når jeg kjører intervalldrag (ca 17 km/t) så løper jeg helt naturlig på forfot. Men på lange distanser går det ikke, fordi farten er for liten.
Det er jo en del nye stilarter som går på det der nå, pose running, chi running osv, men jeg kjøper det ikke helt, alt det nye. Veldig mange løpere er kommet til leger nå i USA, med betennelser i leggene, som er blitt kroniske. De kom etter at de byttet stilart. Kanskje de ikke passer for alle?
Så hvis jeg bruker de nye skoene og løper for sakte.. så kan jeg får belastningskader? Trodde hele konseptet var å slippe belastningskader med nye sko :P
Jeg tror det er veldig lurt å sette seg grundig inn i det før man bytter løpestil!
Jeg har nå kjørt på for hardt, fordi det føles så utrolig deilig å løpe, men resultatet er ganske mørbankede bein. Leggene tåler det bra, sansynligvis takket være mange års aktiv håndballspilling med mye frempå tærne. Men det er fotbladet som har fått smellen. Jeg vet at enkelte har opplevd å få tretthetsbrudd i mellomfotsbeina etter å ha startet brått med barbeintløping, men mine ømme bein er heldigvis ikke det. Symptomene ligner, men det er rett og slett overbelastning og en del triggerpunkt som har satt seg. Har vært borti det før ifm litt vel mye innendørstrening i form av håndball og innebandy. Det jeg trenger nå er tydeligvis god hvis, avlastning og massasje (og triggerpunktsbehandling.) Kjedelig, for jeg har mest lyst til å løpe :)
Hvis beina er vant til å bli belastet på en måte, og i sko, er det en brå overgang å skulle absorbere støtene på en helt ny måte!
Når det gjelder fart, så er det mange som sier at barbeintløping er løping, ikke jogging. Med andre ord, man løper naturlig raskere på denne måten. Andre sier at frekvensen må opp, og da lar det seg gjøre å løpe saktere. Da blir det nærmest som at man lister seg avgårde. Søk på youtube, det finnes videoer av folk som løper både raskt og sakte barbeint. Jeg har opplevd at løping i skog og på sti fint kan gjøres i et passe rolig tempo. Dvs man må ikke sprinte.
Prøv å ta av beina og småjogg på asfalt. Da fremprovoseres raskt et naturlig steg. Men husk å gjøre det jeg ikke gjorde, lytte til rådene som sier FORSIKTIG! Det er gjerne nok med 5 minutter første gang. Forvent støle legger, og gi kroppen god tid mellom øktene i begynnelsen. Jeg bruker joggesko til gåsko nå, nettopp for å avlaste foten. Og så er det jo her som alltid individuelle forskjeller. Jeg har fått gjort videoanalyser av løpssteget mitt før, og jeg har hatt ett isett som er relativt midt på foten, ikke utpreget helløper. Det er kanskje en fordel? Men overgangen til fivefingers og milevis i fjell og på asfalt ble altså for tøft...
Jeg har spilt fotball siden jeg var 3 år, og vet ikke om det har forandret formen på føttene, men sannsynligvis har de gjort det. I vår grønne ungdom gjorde vi det samme som Beckham (bare at vi var noen år før ham), vi sto i timesvis og slo pasninger med innsiden av foten. Visst ble vi gode (det var derfor vi vant serien, så klart), men føttene mine har idag en litt spesiell form, tærne skrår innover. Samtidig gjorde fotballen sitt til at jeg ikke ble noen hælløper,selv om læreren gjorde sitt aller beste.
Men noen forfotløper vil jeg ikke bli, da jeg ikke tror det er noen naturlig måte å løpe på. Men det kan være jeg tar feil, det hender nemlig :))
Du har jo feks chi running, og andre "stilarter" som handler om å lande på midten av foten. Ellers har jeg sett at mange som har spilt både håndball og fotball, naturlig har et steg med landing lengre frem på foten. Når man driver ballspill heter det jo at man ikke må havne på hæla :p Det er helt klart vanskelig å få til et slikt steg med moderne fulldempede joggesko, de er rett og slett for oppbygde i helen.
Det kan for øvrig være vanskelig å analysere et steg uten å filme det og spille det av i sakte film. Enkelte virkelig gode løpere lander så nøytralt med foten, at det kan se ut som at de berører bakken med helen først. Men jeg har til gode å se gode løpere som løper med et "joggesteg".
Jeg merket veldig godt hvor oppbygd skoene er i helen, når jeg kjøpte nye. Da oppdaget virkelig at jeg ikke pleide å lande på helen, men det var jo umulig å unngå med de nye skoene. Ellers er det jo en viss logikk i å lande på mellom eller forfot om man tenker fart, for da får man kanskje en liten "bremsing", om man lander på helen? Jeg ser Ryan Hall har så vidt tåballene i bakken for hvert steg, men så er han en sinnsykt kjapp løper da. Men jeg merker jo at jo bedre løper jeg blir, jo mindre hel er i bakken. Men jeg fortsatt til gode å tenke Chi eller pose ennå. Da må jeg jo FORANDRE noe da. Ush ;)
Da har jeg fått skoene mine :=) Er utrolig vanskelig å få lilletåa nedi der gitt, enda ikke klart det:p
Fullførte forresten adidas mila på MSM, på 54 min.. Så faktisk en fyr som løp barbeint på ren asfalt i regnværet!
Ooooh, grattis med sko! :D Lilletåen kan være litt pain, men det blir bedre etterhvert. Jeg så noen bilder de hadde tatt av føtter til folk som var barbeint hele livet, sammenlignet med bilder av føttene til en typisk vestlig forretningsmann som har brukt sko hele livet. Om ikke ett bilde er representativt, så viste det iallefall at føttene så forskjellige ut, spesielt gjaldt det lilletåen, som hos den vestlige var mye mer presset inn og under naboen... Enkelte som bruker fivefingers over tid, sier at føttene kan forandre form, bli litt videre. Det samme gjelder barbeintentusiaster. Har til og med hørt rykter om plattfoter som etter nøye og forsiktig opptrening, ender opp med ganske normal fotbue og dermed behov for kortere sko :) Dette er ryktebørsen, men uansett er det en besnærende tanke...
Og forresten, har jeg sagt det før? Begynn forsiktig, gjerne mer forsiktig enn du tror, spesielt hvis føttene er vant til å være i sko.
En meget god løper jeg snakket med, han er under 9 blank på tretusen, sier at den beste måten å bli bedre å løpe på, er å løpe MYE. Han mener at man naturlig vil utvikle et lettere steg hvis man løper mye, og fokuserer en del på tempo og intervalltrening. Det høres logisk ut for min del. Individuelle tilpasninger tatt i betraktning...
En litt anderledes, kort, og morsom bok om løping er "run fast and injury free" av Gordon Pirie, finnes bare som pdf, men den er gratis, feks her: www.scribd.com/doc/13695/Gordon-Piries-Running-Fast-and-Injury-Free
Jeg har ikke lest biten om kosthold, men innimellom all selvskryten, så er det faktisk et og annet tips om løping som er verdt å ta med seg :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
