Hva gjør dere som går på Ketolysekuren når dere er bedt bort på middag eller skal ut å spise?
Jeg skal på hytta i helgen og skal bort på middag på lørdag. Synes det er uhøflig å si at jeg går på diett. Jeg har heller ikke fått meg til å spørre om hva som blir servert... Jeg synes dette er vanskelig:(.
Et annet spørsmål - mannen min og jeg skal feire 10-års bryllupsdag om et par uker og skal ut å spise på en fin restaurant. Noen råd her...???:confused:
Noen som har erfaring med tabletter som er karbo-grabbers? Går det ann å ta noen slike før måltid med ekstra karber tro?
Når jeg slanket meg på kuren, spurte jeg alltid hva som ble servert. For jeg følte ikke jeg kunne la være å ta hensyn til meg selv.
Og var det mat som ikke passet dietten, så spiste jeg meg god og mett før jeg reiste. Fant litt på tallerken, spiste litt og "rota litt" i maten så det skulle se ut som jeg spiste ;)
Ellers så ligger det flere tråder med tips om dette her. Scroll ned på siden, der ligger det noen. Eller søk litt :)
Når det gjelder å spise ute, så er det bare å be om å få mer grønnsaker og ikke potet/ris/pasta, ev. kutte ut saus.
Jeg synes aldri det er noe problem å gå på restauranter. Blir bare et problem dersom det er pizza eller pastarestaurant, dersom de ikke har antipasta, eller antipizza på menyen. Er som Gerd skriver, bare å be om mer grønnsaker.
Når det gjelder å bli invitert bort så kan det være lurt å spørre. Etterhvert som jeg hadde levd lenge i ketose ble jeg litt eplekjekk. Opplevde at det aldri var noe problem. Unnlot bare potetene, risen og rotgrønnsakene. Men så var vi på et familiebesøk, altså etter at jeg var blitt eplekjekk og supertrygg, og fikk vite at de skulle servere kyllinggryte. Jeg tenkte at det er jo ikke noe problem. Helt til verten satte gryten på bordet. Gryta var stekt ris med litt kyllingbiter i. Jeg prøvde å plukke ut kyllingbitene, men jeg fikk vel ikke knota ut mer enn maks 10 gram kylling. Var temmelig sulten når vi dro derfra for å si det sånn.
Vet ikke hvorfor du har lagt om kosten. Men for meg handler det primært om helse, og sekundært om vekt. Når jeg forklarer at jeg ikke kan spise hva som helst fordi jeg har hatt problemer med insulin (kortversjon som jeg forklarer) blir dette alltid respektert. Kan kanskje være enklere med en helsetilnærming enn slanketilnærming. For da kan du fort havne i diskusjonen på at det er jo ikke farlig med et unntat (merk ett, akkurat som om det besøket er det eneste unntaket du vil møte på) og en diskusjon på hva som er fetende/slankende. For man blir jo ikke feit av poteter og brød må vite :)
Problemet er at jeg skal til min bror på middag. Fortelle at jeg går på diett (pga slankink) kommer ikke til å bli møtt med annet enn - PØH! Kjenner han. Skal se hva han disker opp med, men kjenner jeg han så er det ikke akkurat lav-karbo...
Nei, somsagt - synes dette er vanskelig. Mye lettere når jeg lager maten i mitt eget kjøkken.
Helt seriøst - DU bestemmer! Man vil alltid bli utsatt for sabotasje-forsøk, hev deg over det. Spør hva det er til mat på forhånd, fortell at du ikke "tåler" potet, ris og pasta så godt (oppblåst, dårlig i magen hva som helst) om nødvendig. Du trenger ikke si du er på "slankern". Ta med deg evt salat eller andre ting om nødvendig.
Bestem deg for hva er viktigst - at du følger livsstilen du er så glad i og som gjør deg så godt, eller at broren din bestemmer for deg... ;)
Æsj, jeg skrev et lengre innlegg, men så ble det borte i det jeg skulle sende.
Hoved essensen min var at jeg synes faktisk det er frekt å sitte å pirke ut maten når man er på besøk. Sitte å gasse seg med bare kjøtt f.eks. Høvle av pizzafyllet eller pålegget på snitter- skrekk og gru!
Da får man heller ha noe i veska, man kan spise eller si ifra på forhånd.:) Å forsyne seg litt av hovedretten :)med salat/grønnsaker og droppe risen/poteten er ikke noe problem.
Jeg har vært i utallige kaffeslabberas hvor det serveres kaker. da drikker jeg bare kaffe, ingen reagerer på det. De er mer imponert over vektnedgangen. Spiser før jeg går, og jeg har virkelig ikke lyst på kaker lenger :) I middagsselskaper og ut å spise er det ingen problemer. Spiser det jeg kan av det som serveres, men det er lurt å ikke gå dit sulten. Koldtbord er det optimale, også grillparty.
Jeg skjønner jeg er glad mine sosiale sammenkomster stort sett ikke dreier seg rundt mat, for da hadde jeg nok måttet være frekk ganske ofte :lol:.
Nei, sånn sett er jeg glad at lavkarbo for meg faktisk i første omgang er en helsegreie, og jeg har null problemer med å si fra om hva jeg kan og ikke kan spise. Jeg har så langt, de fire årene jeg har holdt på, ikke møtt på noen problemer.
Eller, én gang prøvde ei venninne å insistere på at jeg skulle smake på bursdagskaka hennes, hun er virkelig ingen baker, og var utrolig stolt over at hun hadde klart å smekke en kake sammen, jeg tror kanskje hun hadde fått for seg at det kun dreide seg om slanking likevel, og jeg kunne jo ikke annet enn å vennlig parere at jeg ikke tåler det prediabetisk som jeg er, og at jeg i tilfelle kom til å tilbringe den store dagen hennes i sukkersjokk. Null problem :).
Jeg synes ikke vi skal undervurdere folk heller. Det finnes så klart de som ikke godtar ting sånn uten videre, men gi dem nå tvilen til gode. De fleste av oss her inne har vektnedgang som fokus, men oppdager gjerne at de matvarene vi kutter ut som gir vektnedgang, også er de vi ikke tåler så innmari godt, heller.
Emma1, du har jo allerede tatt av 11 kilo (!!!), WOW, forresten, superflink!!! :heia: -Hey: DET må jo være det beste beviset for omverdenen at det faktisk funker! Men jeg skjønner at det er ekstra vanskelig når du skal spise med familiemedlemmer, de kan jo ofte være mye "slemmere" enn fremmede... :(
Jeg bruker å spise meg god og mett før jeg drar hjemmefra, og så gjør jeg som Gerd, forsyner meg vanlig, spiser litt og flytter rundt på maten på tallerkenen. Hvis noen spør (frekke folk!) så sier jeg at jeg nylig har oppdaget at jeg ikke tåler karbohydrater, de får blodsukkeret mitt til å bli helt bimbam og jeg blir slapp og uvel av det. De fleste vet faktisk ikke hva karbohydrater er engang, så da tier de som regel stille.
Jeg har erfart at sånne karboblokkere bare lager krøll med forbrenninga, så de lar jeg være.
Når det kommer opp forslag om "matmøter" foreslår jeg at vi heller tar "temøter". Jeg synes dessuten det er lettere å prate med en te enn over middag. Aller helst har jeg "aktivitetsmøter" så mat ikke er et tema i det hele tatt. Jeg sier ærlig ifra at jeg foretrekker å spise egenkomponert mat og at jeg er kresen i matveien. Det er sånn jeg er. Om jeg selv skulle hatt noen på middag ville jeg vært redd de ikke var fornøyd med maten, så for å unngå det problemet vil jeg spørre hva de vil ha før jeg mekker sammen noe eller spørre om de liker det jeg har tenkt til å lage. Det samme tenker jeg andre tenker. De vil lage noe jeg vil sette pris på. Er de fleste altetere lenger i vårt kresne samfunn nå da? Jeg sier rett ut at jeg spiser slik jeg gjør fordi jeg passer vekta, at jeg har lett for å legge på meg eller at jeg er redd for å legge på meg. En diskusjon om hva som funker er ikke noe vits fordi jeg er et levende eksempel på at lavkarbo funker;)
Må si meg helt uenig - det er vel ikke frekt å holde seg til det som gir en god helse? Jeg "gasser" meg ikke med kjøtt som du sier - jeg velger å la være å spise det som gjør at jeg legger på meg og som gjør meg fysisk dårlig. På jobb har vi stadig vekk lunsjer - jeg har varslet ifra - og blir det servert snitter med godt pålegg - spiser jeg ikke loffen under.
Det er viktigere for meg å ta vare på meg selv enn å la være å framstå som sær, rar eller merkelig i matveien. Det føles faktisk for første gang i mitt snart 40-årige liv som en lettelse at jeg har selvkontroll, selvinnsikt og selvtillit nok til å ta gode valg vedrørende mitt liv :cool:
Det er vanskelig nok i dagens samfunn å følge lavkarbo, med så mange anledninger man blir utsatt for sabotasje: "æsj, du tåler da ETT stykke!", "du, jeg blir kjempefornærmet om du ikke smaker på kaka mi", "kom igjen da - du er da så fin og slank atte!" at alle vi som klarer å følge retningen vi har valgt så langt som mulig og ikke bekymrer oss for hva andre tenker om oss burde hatt premie, helst en medalje! :D
"And the winner for taking great care of herself is...... (trommevirvel)... "
Jeg pleier også å vektlegge helsebiten. Når jeg sier jeg har fått påvist insulinresistens , stopper det diskusjonen på de fleste. Tror det har noe med at en lege har påvist noe medisinsk å gjøre. Hjelper ikke det, så forteller jeg at jeg er nødt til å slanke meg fordi jeg har en prolaps i nakken og brystene er blitt så tunge at jeg får konstante smerter. Hvis jeg legger på at alternativet er operasjon, så har jeg aldri opplevd at noen fortsetter å insistere på det kakestykket. Alle har hittil vært enig med meg i at det er bedre med slanking enn en operasjon.
Jeg føler ikke at det er uærlig i det hele tatt å bruke helse som grunn til at jeg spiser ketosevennlig! Selv om jeg ikke uoppfordret tar opp hvordan jeg spiser, så er det selvfølgelig noen som merker at jeg ikke spiser det samme som andre eller som jeg pleide tidligere, og da er jeg alltid nøye med å spesifisere at jeg ikke spiser slik som en slankekur, men fordi jeg prøver å fokusere på å legge om livsstilen og fokusere mer på det som er bra for meg.
De aller fleste reagerer veldig positivt, og de bemerkninger jeg får er av typen "bra for deg - skulle ønske jeg hadde motivasjon til å gjøre det samme". Etterpå er mange nysgjerrige og spør mye, men ingen har så langt kommet med noe negativt. :D
Fordi jeg er åpen om det jeg ser på som min nye livsstil, tenker de fleste på dette når jeg blir bedt over, og spør rett ut hva jeg kan spise. Med tommelfingerregler som rent kjøtt og kjøttdeig, fisk, grønnsaker, salater osv er det ikke noe problem å servere eventuelle sauser, ris, pasta osv ved siden av kjøttet slik at jeg bare spiser det jeg kan spise.
Om noen ser ut til å synes det er vanskelig foreslår jeg å gjøre middagen til en slags spleiseaffære. Dette faller gjerne i god jord, for mange er nysgjerrige og synes det er morsomt å se på hva jeg kommer med, når jeg forteller at jeg tar med god mat som alle kan spise.
Jeg har også alltid sagt jeg er på kur, for helse og vekt. Folk skjønner det somregel, noen insisterer på kun et stykke kake [i][/i]da. Men da sier jeg at jeg helt sikkert kommer til å få veldig vondt i magen, det har de ikke noe svar på... :fnis:
Jeg har brukt unnskyldingen; om du vil at jeg skal forpeste toalettet ditt, og tilbringe størsteparten av kvelden der, så for all del.. ;) Det er selvfølgelig etter flere overtalelseforsøk på kakespising og høykarbospising, etter jeg har forklart at magen ikke tåler høykarbo og at jeg blir dårlig. Det stopper kjeften på de fleste de :D
Eg har fram til no vore særdeles svak når eg har vore på beøk hjå nokon. Men no har eg smerteleg erfart at lavkarbo ikkje kan kombinerast med eit kakestykke eller litt pasta når eg er på besøk hjå nokon. Makan til oppblåst skal ein leita lenge etter. Så heretter kjem eg til å sei det som det er: Eg vert skikkelig dårleg i magen av karbohydrater, og vil gjerne ha meg fråbedt press om "berre littegranne dååå"-holdning. Så det så!
Vert uansett ei utfordring når eg skal til Sverige med familie i helga... eg skal ympta frampå om grilling kvar dag :D Hehe!
Poenget mitt er: eg skal eta det eg veit er bra for meg, så får berre folk tenkja kva dei vil når eg pirkar i maten! :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
