Jeg opplever at det å tenke positivt er en fin ting å gjøre, når jeg går tur med hunden feks, så smiler jeg.. jeg har musikk på øret og liksom lever meg inn i musikken..
det har den virkningen at de bilene jeg møter, hilser på meg :lol:
De tror jeg smiler til dem, og folk uten bil, sier HEI, selv om jeg ikke kjenner dem..
På gode dager har jeg ingen problem med å tenke positivt, men på dårlige dager sliter jeg mer.
Og "alle" sier, beveg deg mot det du ønsker deg, men... om man ønsker seg penger til å betale regninger, hvor beveger man seg da?
Noen som tenker på samme måte, eller som bruker dette ?
Kom med innspill, alt er velkomment, det behøver ikke ha noe med mitt innlegg å gjøre,
har du spørsmål selv så kom med dem. kanskje noen har svaret :P
Jeg forsøker, men har liksom ikke "trua".
Når det gjelder egen selvfølelse og lykke, så har jeg affirmasjoner. Men blir verre når det kommer til ytre ting, som ønske om å bli gravid, få en bra jobb, etc.
Elisabet Nemert, en svensk forfatter og historiker, skriver mange historiske bøker, med sterke damer (lettlest, går alltid bra til slutt!) som bruker mye affirmasjoner. Det vil si, de kaller ikke det affirmasjoner, men troen på at det er en selv som skaper sin egen lykke. Ønsk og du skal få....
Jeg forsøker og visualisere mine ønsker, men det var det med tålmodighet og TROEN på dette.
Affirmasjoner har forandret livet mitt!
I starten så var det et ORK å hele tiden tenke positivt og si positive ting til megselv om alt mulig.
Men etterhvert så ble det en vane og nå VET jeg at jeg klarer hva som helst, om jeg bare vil.
Jeg har blitt mye mer takknemlig og mye mer positiv og "fremgangsrik" hvis man kan få kalle det det, etter at jeg begynte med det:)
Jeg er enig i at det må bli en vane. For å komme seg vekk fra fastlåste tankemønstre må man gjerne bli bevisst i første omgang. Altså bevisst at man har tankemønstre, og bevisst nok til å klare å velge anderledes når reaksjonsmønstrene dukker opp. Det kan være krevende i begynnelsen. Jeg har funnet meg en metode som fungerer bra, og den går på å være ærlig overfor meg selv ift å definere litt av hvem jeg ønsker å være. Jeg vil ikke være for rigid på dette, må liksom la litt være mystisk. Men hvis jeg kan knytte noen tall til dette målet, feks vekt, eller treningsresultater eller hva det måtte være, så er det fint. Når jeg da står i en situasjon, hva det måtte være, og må velge, kan jeg spørre meg selv, er dette i tråd med den jeg ønsker å være?
En annen ting som har hjulpet meg er å tenke på at følelser kommer ofte etter tanker. Altså hva tenker jeg som får meg til å føle sinne, glede, varme etc? Det er jo situasjoner hvor omgivelsene fremprovoserer følelser, men også da er det nyttig å beskrive det litt utenfra, det tar vekk litt brodden av det synes jeg. Og så prøver jeg å rette fokuset over på hvilke tanker jeg velger. Litt lettere å velge å tenke positivt på noe, for så å føle seg bedre, enn å prøve å gå fra miserabel til happy på notime :)
For de litt mer alternative er det jo bøker som omhandler dette, av typen the secret, som jeg selv synes er vel pengefokusert og tabloidisert. Av litt mer kvalitet, i mine øyne, men litt mer komplisert finnes bøkene av "abraham hicks/ esther & jerry hicks." Kunsten er på en måte å bli flink til å ha det bra. Ha det godt først, og så vil gode ting komme til deg. Å gjøre det omvendt fungerer dårlig. Mye kan sikkert sies om disse bøkene, men min erfaring er at det virker, og uansett er det en vinn vinn situasjon hvis man greier å ha det bra, selv om man ikke skulle vinne i lotto, hvis nå det var målet :)
Mye plapring fra meg her, som vanlig! Affirmasjoner er gode ting! Hjernen skjønner ikke forskjell på om man later som man har det bra, eller om man har det bra ordentlig, det er jo egentlig en og samme ting, og det handler om perspektiv på ting...
De positive tankene mine kommer med det jeg og ikke motsatt, tror jeg.
Enig med det du sier om musikk! Jeg smiler konstant når jeg HØRER på musikk! Jeg storkoser meg når jeg gjør det og FØLER meg mye bedre når jeg gjør det. Musikk gjør meg glad. :blomster:
Havet gjør meg også glad... Bare sitte å sitte se på havet og især hvis jeg kan svømme/dykke i det.. Da kan jeg omtrent erobre verden.. :p Det slår ut andre veien hvis jeg har det tungt og vanskelig; da drømmer jeg alltid om at både beina og armene er bundet tett inntil kroppen og jeg ikke klarer ta stooore seeeige svømmetak. Da MÅ jeg bare i bassenget å få bekreftet at jeg faktisk klarer ta stooore seige svømmetak. :rolleyes:
Eller jo, jeg klarer egentlig stort sett tenke meg positiv! Jeg har den leveregel at ALT negativt har alltid noe positivt med seg. Det gjelder bare finne det positive.. :o
:love: Jeg trenger ikke si positive ting til meg selv. Hos meg responderer kroppen på det som skjer rundt meg og det at jeg prøver lete etter det positive i det som skjer. Kanskje jeg på en måte SIER positive ting til meg selv i det jeg leter etter positive ting??
Bare det å tenke positive tanker hjelper. Føler meg roligere og mer samstemt med meg selv.
Og har nå, etter laaang tid lært meg å si at jeg elsker meg selv, min mann og mitt barn. (kunne si det før om andre altså, men nå gjelder det meg selv også)
Og å drive med affirmasjon i forhold til å bli gravid, gjør meg roligere, gir meg håp om at en vakker dag blir jeg det.
ps. noen som har en god setning om dette?? Jeg pleier å si: Jeg er gravid, helt naturlig, med P. (P er mannen) men synes ikke den setningen er helt riktig.
Jeg ville endret affirmasjonen til f.eks.: P og jeg venter barn (evt. er gravid), og vi gleder oss til å treffe den nye verdensborgeren
Hvorfor? Utifra det jeg har lest, skal du lage en affirmasjon i nåtid - og jeg ville utelukket naturlig biten. Den er litt underordnet. Det viktigste er å fokusere på at dere er gravid og venter barn. Lykke til :)
For noen år siden, når dette ble litt sånn "på mote" med "The Secret" og de greiene der, syntes jeg det var skikkelig teit og noe jeg slettes ikke kom til å rote hue mitt i.
Men, så tenkte jeg litt mer på hvordan tankemønsteret mitt egentlig var, og når jeg var ærlig med meg selv kom jeg fram til at det faktisk ikke var så bra - selv om jeg var helt sikker på at jeg tenkte stort sett positivt.
Jeg leste boken, eller så filmen (husker ikke), og sakte men sikkert klarte jeg å vende tankene mine over på det positive. Etter det begynte faktisk ting å skje i livet mitt. Positive endringer - ganske drastiske endringer.
Det virker. Det er ikke noe hokus pokus. De signalene du sender ut, får du også tilbake. Det man har et positivt fokus på har en tendens til å bli realitet, og det man har et negativt fokus på har også en tendens til å bli realitet.
Ja jeg er også i utgangspunktet meget skeptisk til hokuspokus, LP, og slikt.
Men, det er jo noe i "gjør mot andre, det du vil de skal gjøre mot deg".
Er man sur, negativ, uhøflig, misfornøyd, så får man ikke mye positiv feedback fra omgivelsene. Men et smil, normal folkeskikk, kan gjøre mye!
Og det å respektere seg selv, like seg selv, er veldig viktig! Hvordan skal andre elske meg, hvis ikke jeg elsker meg selv?
Vi har vel alle opplevd de dager vi stråler av godt humør, er fornøyd med livet, hvordan andre også er så hyggelige og vennlige.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
