Synes fler og fler her inne mister totalt fokuset på SUNNHET med dette kostholdet.
Det virker ikke lenger som at dette er en faktor som teller med, i det hele tatt, og folk skal bare ned-ned-ned, koste hva det koste vil.
Hvorfor?
Er det ingen som bryr seg om hva som er best for kroppen lenger? Er det bare å gå ned i vekt som er målet?
Ser folk modifiserer alle "sannheter" til å passe til sin egen overbevisning her i denne kostholdsverdenen. Grønnsaker trenger man hvertfall ikke. Totalt greit å drikke et par dl olivenolje. Leve utelukkende på kylling? Why not?? Fløte er en fin tørstedrikk. 1100 kalorier om dagen.. Helt topp!! osvosv. Det snakkes mye "ned" om Grete Roede og andre "slike" dietter, men er disse vanene noe særlig bedre?
Må vel også presisere at dette selvfølgelig ikke gjelder alle.. Og.. at folk må selvfølgelig få spise og gjøre hva de vil med sin egen kropp.. Og det kan godt være mulig at disse tingene er veldig sunne og flotte for noen sine kropper.. Er ikke det liksom, men likevel da?
Hvorfor spiser du lavkarbo? For at vekta skal vise noen kilo mindre eller for å få en sunnere og gladere kropp?
Det er vel så enkelt med det at vi finner den metoden som fungerer best for oss selv ;)
Selv lever jeg ikke optimalt, og jeg er fullstendig klar over det, men jeg føler ikke at jeg bevisst trenger å endre så veldig mye enn så lenge at jeg faktisk går ned i vekt og ned i cm.
Det eneste jeg faktisk reagerer på, og det mer og mer og mer, er det store fokuset mange har på å finne "erstatninger" for godterisuget sitt. Jeg har sett de fleste unskyldninger og argumenter og det finnes faktisk ikke ett eneste godt argument for å kunne drikke brus hver dag, eller spise sukkerfrie kaker og sjokolader titt og ofte.
Den kalde, harde fakta er; Vi har blitt feite av en grunn. Den grunnen heter mat og livsstil. De derre argumentene med lav forbrenning og ditt og datt, og brei benbygning og alt det der kan folk spare seg for, jeg har brukt dem selv og vet så altfor godt hvor lett det er å innbille seg at det er sant;). Når maten har gjort deg feit så sier det selv at du må endre det du spiser, hvordan du spiser og sammensetninga av hva du spiser. Det innebærer ikke å lage ettermiddagskaka di sukkerfri istedenfor å spise napoleonskake. Det innebærer å endre vaner.
¨
Fordi om man kan spise noe, så trenger man ikke spise det. I så tilfelle ville jeg spist stekt brokkoli til det tøyt ut av ørene på meg, for det syns jeg er godt;)
Utrolig godt skrevet Nellie og innlegget burde være en tankevekker for enkelte.
For å svar for meg selv: Jeg spiser først og fremst lavkarbo fordi såkalt vanlig mat gjør meg syk. Deretter så ønsker jeg å komme ned i normal BMI eller i nærheten av normal BMI. Men sammensetningen av maten er viktigst, med rene råvarer og minst mulig kunstig tilsetning.
Lavkarbo er det samme som bedre helse og det bør være hovedfokuset selv om man starter med lavkarbo for å gå ned i vekt.
Bra innlegg Nellie. Også Cherry sitt støtter jeg opp under.
Men er nok selv en av de svake menneskene som søker erstatning, av og til i helgene.
Forsøker å holde fokus på helse, ren mat, etc. Og selv om vekten går forgremmelig sakte ned, så styrer jeg glatt unna "kyllingdietten" (bare kylling).
Som mannen sa idag," kan jo forsøke gelebamsedietten, du går nok ned i en fei da! Blir nok veldig kvalm og lei gelebamsene" (og da riktig nok med cravings, vitamin og mineralmangel, men pytt" hva gjør man ikke for vekta!)
Noen ganger virker det som at det er konkurranse om å være mest mulig lavkarbo (og da ketogent), feks dette med å drikke fløte, spise smør som mellom måltid, etc. Står man der med KUN smør i kjøleskapet og loff og butikken stengt, så er vel smør lurere. Men i butikken kan man jo faktisk kjøpe bedre sammensatt mat, så da blir det bare teit.
For meg er det jo det viktigste å gå ned i vekt ja. Men gjennom å gå ned i vekt, vil helsen bli bedre, både fysisk og psykisk. Men ikke for en hver pris.
Jeg har nettopp begynt med lavkarbo og det er det riktige for meg, jeg har hormonubalanse og ingenting annet har fungert. Jeg vil gå ned i vekt OG samtidig ha en sunnere kropp! Dermed vil jeg spise friske gode grønnsaker hver eneste dag, godt rent kjøtt/fisk og komponere skikkelige måltider. Og så får det heller ta litt lengre tid, hvis det er det det er snakk om.
Ser det er mange som spiser "rare" måltider...jeg tar av og til noen lettvinte løsninger selv, men prøver å få det til å bli gode sammensatte og varierte måltider. Som skal funke nå og i framtiden.
Jeg er ikke av de som shotter olje, jeg er av de som får hetta om jeg ikke får i meg mine grønnsaker i løpet av dagen.
Jeg spiser lavkarbo fordi det er karbene som har gjort meg feit og usunn, så da kutter jeg det usunne( korn, poteter, ris osv). Jeg spiser lavkarbo for å holde en homronell ubalsanse i sjakk og har ikke tenkt å slutte å spise lavkarbo selv om jeg når min idealvekt, jeg kommer nok kanskje bare til å vri det over fra ketogen kost til kanskje å innlemme til belgfrukter( om ikke blodsukkeret går bananas da som det gjør av bønner nå) og kanskje litt fullkorn. Mamma har spist slik lenge nå, og det er vel 8 år siden hun var ferdig slanket, nå spiser hun slik pga det er sunn mat.
Som ny i lavkarboverden, så syns jeg det er mye mer fokus på fett her i forumet enn i noen bøker jeg har lest om kostholdet ihvertfall.
Skaldeman 50+ sier jo ingen grønnsaker utenom litt pynt. Men han anbefaler ikke dette, han anbefaler det ihvertfall ikke for folk som ikke trenger å gå ned 50kg eller mer.
Og her på forumet føler jeg noen ganger at folk benytter seg av hans metode selvom de kun skal gå ned 5-10 kg.
Og at de plusser på enda mer fett som oljeshotter o.l
Ikke dropp grønnsaker da kjære venner!
Jeg syns også det er merkelig at alle vil finne erstatninger, som Cherry sier: Vi har blitt feite av en grunn. Den grunnen heter mat og livsstil.
Hvorfor vil man fortsette med den gamle livsstilen sin ved å skaffe erstatninger?
Og jeg syns dette er merkelig, for hvis du har riktig sammensetning av lavkarbomaten, så får man ikke søtsug eller lyst på noe annet enn: Mat!
Jeg kommer til å lage lavkarbokaker - selvfølgelig! Men det blir til bursdager og andre høytider. For å gjengi et kjent ordtak; det er ikke det man spiser mellom jul og nyttår man blir feit av, men det man spiser mellom nyttår og jul!
Ja, jeg begynte på lavkarbo pga å gå ned i vekt, men kun etter kort tid, så ser jeg hvilke helsegevinster det gir meg også. Så vektnedgang er et STORT pluss, men fortsatt en stor del av meg siden jeg hadde en BMI på 39 da jeg startet.
Jeg spiser lavkarbo for og gå ned i vekt,,men har også oppdaget at formen og kroppen liker seg bedre med lavkarbo,så planen er å holde på med dette kostholdet livet ut ,men mer tilnærma Fedon
Men om jeg kunne og jeg ikke hadde gått opp i vekt av høykarbo,og følt meg i dårlig form ,,ville jeg helst bare levd på BRØD OG ATTER BRØD ,,
så prøver og omvende tankegangen min og vanene mine til at høykarbo liker ikke min kropp,,det går bedre for hver dag,har noen ufyslige sprekker innimellom,som jeg kaster meg over alt ,,for det kan jo være siste gangen
uf ja det er ikke lett dette her ,,men jeg klarer det,det vil bare ta litt tid
å jeg er ikke opptatt av erstatninger ,,som sjokolade kaker og sånt,
men å bake lavkarbo brød og knekkebrød ,det ser jeg mer på som å ha noe å ha pålegget på,,vender meg mer og mer til smaken,,og tilslutt vil jeg nok ikke ha noe annet
tenker mye på de som har glutenallergi,,de KAN jo ikke spise mel,,å for dem fins det jo mye erstatninger ,,
og sånn blir det for oss på lavkarbo også,,
men om vi snur det på hodet ,, kanskje det er høykarbo som er erstatning,
ja noen tanker bare ,,
å en vakker dag vil jeg ikke ha høykarbo mat i det hele tatt:D
Jeg har vært på dette forumet noen måneder nå, og i begynnelsen lette jeg veldig etter "godte" erstatninger. Det har jeg tenkt å slutte med - fordi det er kosematen/godteriene og småspisingen av dette som har gjort meg overvektig.
Jeg har lagd erstatningskaker og sjokoladekonfekt, men siden jeg er den eneste som spiser disse, blir det til at jeg blir trukket mot kjøleskapet... Akkurat slik jeg var med "vanlig" høykarbo sjokolade, kjeks og godter tidligere....
Jeg har innsett at jeg må legge om livsstilen og vanene mine, og at sunnhet og god helse er det viktigste for meg.
Jeg velger heller å spise en liten bit av en vanlig kake, enn å bake en hel "lovlig" kake. Det fungerer bedre for meg - og jeg spiser jo kanskje 1/8 av det jeg ville spist av det tidligere. I tillegg til at jeg bare spiser det innimellom..
(I dag er vel unntaket, når migreneanfallet mitt gjorde at jeg heiv i meg altfor mange karber. Ikke helt lurt, men gjort er gjort..)
Da jeg først begynte med lavkarbo tenkte jeg kun på at vektnålen skulle nedover og pcos\en blir bedre og brydde meg ikke så mye om hva jeg puttet i meg bare det skjedde - i likhet med at jeg tidligere ikke brydde meg om hva jeg puttet i meg av raske karber.
Etter at vekten ble mindre og mindre begynte jeg å interessere meg tilsvarende mer og mer for kosthold og sunnhet, og etter hvert har jeg også blitt mer opptatt av hva jeg putter i meg av lavkarboting. Hvis jeg kan velge økologisk, gjør jeg det. Jeg forsøker også å spise mye grønnsaker, ha mest kylling og fisk osv. Som jeg har nevnt tidligere er filosofiene til Kjernesunn Familie og Thorbjörg Hafsteinsdottir med "Spis deg yngre" noe jeg har omfavnet varmt - så når jeg lager smoothie tenker jeg vel så mye andre fordeler enn bare vektnedgang.
Jeg shopper vel egentlig tips og råd fra ulike steder, også fra Supermat, og putter dem sammen til et lavkarbokosthold som jeg opplever som sunt og som ikke bare skal få meg ned til idealvekt, men også gjøre at jeg lever lenger, er friskere, ser bedre ut osv.
Også skal jeg innrømme at det å bli mamma i nær fremtid, som jeg håper sterkt på, også er en veldig sterk drivkraft :)
Må forøvrig legge til at jeg er helt enig med Modezty: jeg har nærmest programmert inn at fredag og lørdag ikke er kos uten godis, og kan jeg ikke spise sukker, så blir det sukkerfritt. Holder på å jobbe med å endre på den instillingen og det går sånn greit nå, selv om det var vanskelig i starten. Hos meg er det vel så mye mentalt, som en hormonell ubalanse som pcos som har ført til overvekt. ( samt mange andre momenter jeg ikke skal ta nå)
Er selv litt nybegynner på lavkarbo, men har reagert på at de "hotteste" emnene her inne er alle innleggene om kaker, sjokolade og andre ting proppfulle av søtstoff..
Selv om lavkarbo er en fantastisk måte å gå ned i vekt på bør en ha livsstilendring i fokus, for det er tross alt feil livsstil som har gjort at vi endte opp her!
For min del har jeg med en vektnedgang på 8 kg merket en bedret hormonbalanse, og føler meg utrolig vel med et lavkarbo-kosthold. Men det krever tid å legge om livsstilen, og jeg går framover med små steg!
Flott at noen setter fingeren på dette!
Og jeg er også enig med Cherry om at det blir ofte mye fokus på erstatninger for det vi liksom skal holde oss unna...
...noe som gjerne fortsetter å trekke oss i retning av en slags "høykarbolivsstil" som om dette er den normale måten vi burde leve på.
Jeg har lenge tenkt på å starte en tråd for å debattere litt rundt nettopp dette, men jeg har ikke helt klart å finne ut hvordan jeg skal ordlegge meg.
Jeg startet med ketolysekuren for å slanke meg, men da jeg ikke gikk ned i vekt det første halve året,
forandret innstillingen min til det nye kostholdet seg.
Jeg merket hvor godt jeg hadde det, og at helsa mi ble bedre på mange måter.
Det har blitt en livsstil for meg, der jeg er opptatt av det helsemessige.
Jeg har etterhvert gått ned i vekt, og ønsker å gå mer ned, men jeg er først og fremst opptatt av at kroppen min skal være sunn.
Det innebærer for meg at jeg ikke spiser erstatninger for hverken brød, sukker eller kaker.
Gjør jeg det, har ikke kroppen det bra på flere dager etterpå.
Erstatningsbrød stopper vektnedgangen min, og trigger suget etter mer sånne ting.
Søtningsmidler gir luft i magen eller løs mage, og de trigger søtsuget.
Kaker med søtning gjør det samme.
Jeg har også tenkt en del på at vi har så lett for å "hoppe av" lavkarbo når vi er syke,
for da skal man ta vare på seg selv, og kose seg.
For meg blir det motsatt. Jeg tar vare på meg selv når jeg ikke spiser høykarbo, for jeg ønsker heller ikke ha tilleggsplager når jeg likevel er syk.
Da er det viktigere enn noen sinne å holde meg til lavkarbomat, for det er da jeg har det best. Trenger jeg å trøstespise når jeg er syk,
så trøstespiser jeg lavkarbomat som ikke ligger på grensen av hva som er "lovlig", men heller så langt innenfor grensen jeg kan klare.
Dette er i alle fall det jeg har oppdaget gjør meg godt.
Det hender av og til at jeg gjør opprør mot mine egne holdninger,
og ender da også med å "betale prisen" for hva jeg har utsatt min egen kropp for.
Eg har ikkje vert under 100kg sidan eg begynte på ungdomsskulen... Toppvekta mi var 138.6kg... Har hatt problem med anklane pga. tyngda mi... For to år sidan begynte eg å få problem med eine kneet mitt sidan venstre foten har vridd seg utover pga. vekta....
JA, eg vil ned, ned, ned, men det er mest pga. at eg kjenner kor mykje beire kroppen min har det med mindre kilo å bere på... No har eg komt ned i 113kg, og har ikkje problem med anklane i det heiletatt lenger... Håpar eg skal bli kvitt verken i kneet og...
Lavkarbo er ein fantastisk livsstil som eg har omfavna med åpne armar, for den hjelper meg ned i vekt og til ei beire helse... Og sjølv om det vil bli ein del sprekker, vil eg aldri gå tilbake til den kosten eg åt før.....
Selvfølgelig tenker eg mest på helse, men for å få bra helse treng eg faktisk å ta av ein del kilo...
Helse og vekttap henger ihop når ein er 100++, og har vert det so lenge ein kan hugse...
Men ein av dei flotte "bivirkningane" av å gå ned i vekt er jo selvfølgelig sjølvtillitten, so selvfølgelig vill eg gå ned for min feminine/forfengelige del også..... :)
Jeg gjorde også det til å begynne med, jeg trodde jeg ikke ville klare å "ofre" alt det gode jeg måtte gi avkall på uten at det ble erstattet bmed noe. Tror ikke det er så unormalt jeg når man setter i gang med et kosthold man ikke har prøvd før. Så blir holdningen til det man spiser forandret underveis, slik at man etter hvert klarer å velge renere mat, og at dette faktisk ikke føles som et offer løikevel, men et valg man gjør med glede, for men merker at kroppen får det bedre:smile:
:smile: Kjenner meg igjen der ja. Jeg holdt på sånn som bare det...nå blir det heller ytterst sjeldent...så og si aldri, for en liten kakebit med sukker kan være like greit som en erstaqtningskake, hvis man først en sjelden gang skal ha slikt, og utsette seg for søtsug og hele den pakka...
Egentlig, tenker jeg, så lurerdette med søtningsmidler oss lit. Hvis man spiser noe med sukker i, velger man kanskje en tynn flis av et kakestykke, eller en slusk av en pepsi...fordi man er så inderlig klar over alt sukkeret man får i seg. Men blir man servert kake med søtning, blir det gjerne to-tre stykker, eller tre- fire glass pepsi-max, for det er "lovlig" Man kan jo spørre seg hva som er sunnest når det kommer til stykket.
Hjelper karber på hodepinen, eller satte den deg ut av spill, så du ikke visste hva du gjorde?
Ønsket om å gå ned centimeter og kilo er jo sannsynligvis "utgangspunktprioriteten" for mange, og problemstillingen man ofte oppdager lavkarbo-idéen gjennom, vil jeg anta - og da synes jeg det er helt naturlig at man kanskje fokuserer mye på rene erstatninger for tidligere kosthold først, for så å sette seg mer inn i sunnheten når man har gjort seg en viss erfaring med hvordan lavere karbo- og høyere fettinntak virker på kroppen.
Det har i alle fall vært en læringsprosess for meg; først var det kiloene som var i fokus, nå vet jeg at så fort jeg spiser sukker/stivelse mister jeg døgnrytmen og blir generelt i dårlig form. Kunstig søtning har også merkbar dårlig effekt på kroppen. Dermed har jeg en motivasjon jeg ikke "visste om" til å begynne med når jeg står og vurderer hvilke ting jeg skal spise.
Men jeg må tilføye at jeg ikke ser noen problematikk med "feil fokus" her på forumet, faktisk. Mange har visst hengt seg opp i det med bare smør som mellommåltid; den posten HET jo "uncharming mellommåltid" og var mer en rapport enn en anbefaling, såvidt jeg forsto. Å drikke fløte som tørstedrikk var heller ikke en skrytepost, det var vel rett og slett et spørsmål fra noen som synes det er godt å drikke fløte, og ville vite om det i det hele tatt var lurt.
Visst er det et stort antall innlegg som diskuterer sukkerfrie sjokolader og kakeoppskrifter, men er de virkelig så mange i forhold til andre gjenganger-temaer? :confused: (fargenyanser på ketostix, for eksempel, endringer i menstruasjonssyklus, hårtap, hodepine ved overgang til ketogent kosthold, ketose-ånde, etc...)
Det var nok mer at den satte meg ut av spill - at jeg ga litt f*** når jeg likevel var stivfrossen etter å ha vært ute på en øy og grillet. Kulde, vind og sol = migrene for min del. Karber hjelper ikke på migrene, forresten... Blir bare enda mer slapp og sløv.
Når det er sagt, leste jeg for første gang i boka til Sofie Hexeberg at migrene kan utløses av blodsukker svingninger... og det gikk opp mange lys for meg. Hvis jeg er "flink" håper jeg på færre migreneanfall etterhvert! I hvertfall de som er blodsukkerrelatert og spenningshodepine.:cool:
Jeg har også lagt merke til at i mine høykarbodager var et migrene anfall nok til at jeg gikk amokk i høykarbomat. Loff med nugatti, 200 gr sjokolade, opera mints og smash..... Jeg MÅTTE ha det.... nesten litt smådesperat. Etter at jeg stort sett har vært "flink" med lavkarbo merker jeg at jeg ikke har det suget etter høykarbo. I dag var et unntak, men tror det henger sammen med at jeg spiste litt mye karbs, hadde litt dårlig tid - og spiste både hvetebolle, pølser, lomper og pølsebrød (jeg var kjempesulten --- og håpløs på planlegging.. i dag ihvertfall)
Jeg syns faktisk det er helt greit å sette seg ned å søke etter erstatninger for f.eks brød og potet, for det havner til slutt sammen til noe som er sunt for kropp og sjel. Jeg sikter først og fremst til ytterlighetene, som når ditt første, andre eller tredje innlegg er for å sjekke om du kan spise sjokolade fra sukkerfritt, fordi du begynte på ketolyse i går, og så blir du såå glad for du kan det og løper rett ut for å kjøpe.
JA, jeg skjønner at de som skriver det har det ganske for jævlig der og da, fordi jeg har selv vært der. Det gjelder å stå over det suget, så får man ett bedre liv. Trust me.
Men det er jo også en annen ytterlighet, og det er jo dere som spiser KUN proteinkilder, altså kun fisk og kun kjøtt. Null, niks og nada annet. Det kan helt umulig være bra for kroppen. Jeg pleier å lese pocket-serier (husmorporno:D) om gamle dager, og i alle bøkene går det igjen hvordan de fattige spiste kun sild, og ble syk og daua. Det blir jo noe ala det samme om du bare spiser ensforming lenge. Det MÅ jo til slutt slå seg på magen, må det ikke?
Så det handler vel kanskje litt mer om å få ett sunt forhold til sitt eget kosthold mer enn det handler om selve kostholdet? Eller noe sånt;)
Jeg tror på balanse i kostholdet. Jeg tror verken det er sunt å maule meierismør eller å maule hvetebrød. Men ytterlighetene finns, og det som kanskje også er en del av cluet er at kroppene våre er forskjellig. Noen tåler bedre enn andre å spise ditt og datt, mens noen ikke har lært seg helt å tolke kroppens signaler og må ha en slags brukermanual å gå ut fra. Når man selv finner ut hva man tåler så har man helt sikkert det beste utgangspunktet for å lage ett optimalt kosthold :)....selv om det innebærer kun proteinkilder:p
For min del, så henger det 100% sammen det med å forsøke å gå ned i vekt og ha fokus på helse.
Jeg går på ketolyse for å gå ned i vekt, og har ingen planer om å fortsette å ikke spise frukt resten av mitt liv. Men mye annet kan jeg nok finne på å slutte med, fordi kroppen min ser ut til å trives på ketolyse.
Men! Mine første 15 kg gikk jeg faktisk ned på å bytte ut usunne vaner med brød og skummet melk !
Hvis ketolyse ikke får meg ned i vekt, så starter jeg med bl.a. frukt igjen. Vi får se........ har ikke forsøkt lenge nok ennå!
Vedr erstatninger for godteri, så er det viktig, men siden jeg begynte å spise krom, så har jeg ikke noe særlig behov for kaker & godter, untatt en del light-brus.
Jeg for min del kan ikke ta et kakestykke med sukker som det snakkes om her, istedenfor å lage meg noe med søtning. Jeg har ikke spist sukker/sprukket på over et år så det tørr jeg bare ikke.
(Mageknip eller på karbokjøret...??)
Jeg lager meg litt is enkelte kvelder, eller kaker når det er en spesiell anledning.
Eller at jeg virkelig har lyst på noe, men det er meget sjeldent.
Hva er galt med å kose seg med litt is eller et kakestykke selv om at vi er på lavkarbo??
Jeg er sunn, vel enkelte synes IKKE jeg er det med alt fettet da. Men det å lære seg å kose seg med litt, er viktig synes jeg.
For jeg kunne aldri i verden tenkt meg å gå gjennom livet kjernesunn og aldri unne meg noe som helst.
Da kan jeg bare gi opp med en gang.
Jeg trener, spiser masse grønnsaker og koser meg med søtning og brus innimellom. Jeg er sunn nok.
Iallfall mye sunnere enn hva jeg var for nesten 30 kg siden.
Jeg må på en måte presisere her at det er ikke bare de enkelte matvanene som jeg mener gjør enkelte "usunne". Folk må, som sagt, få spise akkurat hva de vil. Det er konseptet å hele tiden trekke alt til det ekstreme i dette kostholdet som i mine øyne er vel så "usunt" som å stappe i seg karbohydrater.
Også er man liksom stolt over hvor langt man klarer å trekke det. "Se på meg, jeg smelter meg en pakke smør og drikker den. Er jeg ikke tøff?"
Den tråden om smør handlet vel mer om ordet "æsj" enn om akkurat det å spise smør som mellommåltid etterhvert:)
Det kom nok ikke som et stort sjokk på meg at noen spiser rent smør eller drikker fløte og er heller ikke grunnen til at jeg startet denne tråden:)
Det er som sagt konseptet om å dra det lengre og lengre hele tiden. Folk burde kanskje lese igjennom bøkene til sin filosofi en gang til, så ser man brått at enkelte ting man har for seg ikke på noen måte står beskrevet i disse bøkene.
Om det er å drikke smør eller om det er å stappe innpå med godterierstatninger er et fett.
Ja, Nellie, det var flott du kom med dette innlegget. Dette snakka vi jo om inne på bloggen i går. Jeg ble helt satt ut av han som levde på seifilet, jeg.
Er nesten aldri her på forumet lenger forde jeg synes det blir for mye fokus på extremmat og lite på ren naturlig mat og lavkarbo for livet. Det tror nemmelig jeg er eneste løsning på vektproblemene til de av oss som sliter med insulinet. Vi må nok bare innse at hvitt mel, sukker og stivelsesrik mat er en tapt verden for oss.
Da gjelder det å finne en ny måte å leve på...MED mat kroppen har godt av og som den kan håndtere uten uten vektoppgang.
Selv har jeg levd lavkarbo i snart to år tilsammen og det har gjort meg friskere og slankere. Ikke har jeg hastverk og ikke er jeg med i noe slankemesterskap...men merker på kroppen hvor bra den har det med denne maten.
Jeg er glad i å lage mat, glad i å lage nye oppskrifter både til hverdag og fest...for vi trenger variasjon i dette kostholdet som i alt annet. Kroppen finner sitt eget tempo og rusler stille og rolig nedover vektskalaen..med laaange pauser innimellom.
Jeg fokuserer også mye på spiseforstyrrelser og derfor er jeg totalt imot alt av pulverdietter, extremvarianter og dietter der du ikke skal spise mat.
Dette kan lett føre deg ut i ovespising og bulemi/anorexi ...og det er faktsik lettere enn du tror! Så spis ordentlig mat, og variert mat..
Jeg tenker at vi er iferd med å finne løsningen på overvekt. Og nei, den ligger ikke bare i livstil og feil mat...mange tåler godt å leve usunt uten vektoppgang.
Men en stor gruppe av oss tåler ganske enkelt ikke vanlig mat. Vi lagrer alt av karbohydrater som fett og legger på oss.Vi trenger å fokusere på et helt liv...ikke bare noen uker vektnedgang. For om du fortsetter å spise høykarbo etter endt vektnedgang vill du gå opp igjen alt sammen.
Derfor er det viktig synes jeg å miste fokuset på diett. Og fremme livsstilen lavkarbo.
Ren naturlig mat, uten tilsettningstoffer og sukker. Og hele familien kan leve på denne maten... er du overvektig vill vekta gå rolig nedover... er du undervektig vill du gå opp til kroppen finner sin vekt....
Det var jo som dette menneskene en gang i tiden levde...før industribehandlet, raffinert mat gjorde sitt inntog. Og jeg tror vi må tilbake dit
om vi skal få bukt med våre vektproblemer og livsstilssykdommer:ja:
Veldig bra innlegg!! :D:D Jeg for min del er ikke veldig opptatt av erstatninger, men skjønner godt de som er det. Lager nannahs knekkebrødkjeks og ser ikke på det som en erstatning. For meg som er en eldre spiseforstyrra dame,er det først og fremst det at jeg kan spise mat som gjør meg mett og fornøyd uten å legge på meg som teller.
Folk må gjerne spise smør rett fra pakka. Og det er jo forskjell på å gjøre det innimellom og å gjøre det til frokost, lunch, middag og kvelds. Men kom ikke da og kall det du holder med på for Ketolyse eller Atkins eller whatever. For da har man trukket det til et helt annet nivå enn det som er anbefalt av de som tross alt står bak og har utarbeidet disse "kurene".
Utgangspunktet for disse diettene var jo at man skulle spise sunn, variert, naturlig feit mat. Evt spe på med feite sauser og grønnsaksretter, for å få opp fettinntaket enda mer.
Hvis dette høres totalt urimelig og feil ut i noens ører, så anbefaler jeg å lese bøkene om igjen.
Jeg synes ikke det var noen skrekkekesempler du kom mer her, Nellie, tatt helt ut av sammenheng også. Den som ville drikke 1,5 dl fløte ville det som erstatning for mat på en svært travel dag. Er du en som kan si hva som er sunt eller ikke for andre? man skal spise seg mett og tilfreds men ikke for mye, så om man gjør det på et kosthold med 1100 kalorier hvvordan kan du si det er usunt? Det kan ikke taes seriøst. At folk her slutter med piller er det som er sunt med dette kostholdet uansett hvordan man komponerer det.
Hvis det er det du har fått ut av innlegget mitt, så har jeg nok uttrykt meg veldig dårlig:)
Og jo! jeg kan si med sikkerhet at 1100 kalorier om dagen er ALT FOR LITE og at man da absolutt bør gå inn for å få opp inntaket. Visse aspekter av "sunnhet" kan faktisk ikke defineres, selvom det vel hadde vært fint om man bare kunne bestemme sånt selv:)
Jeg skal innrømme at jeg begynte med LCHF for å miste noen kilo, etterhvert har jeg innsett at dette er ikke en kvikk fiks, men en varig endring av kostholdet. Så nå forsøker jeg å spise et balansert steinalderkosthold med enkelte innskudd av nymoderne matvarer som smør, fløte og ost. Alt jeg spiser lages fra grunnen av, og er det ikke noe jeg kan spise en plass pga. jeg ikke vet hvilke ingredienser som er benyttet dropper jeg heller det og spiser siden. Ferdigmat spiser jeg aldri mer. Da er jeg ferdig. :D
Jeg har også begynt å innarbeide styrketrening og kondisjonstrening inn i livsstilen min, og her forleden fikk jeg et genuint sjokkert blikk da jeg fortalte at jeg var 41 år gammel. Vedkommede trodde jeg køddet og trodde jeg var langt yngre, nærmere 30 enn 40... for et år siden ble jeg plassert nærmere 45 enn 40. Sier litt om styrken i dette kostholdet.
Det temaet du berører er forøvrig en av grunnene til at jeg har falt litt i fra forumet her på lavkarbo og kun poster sporadisk. Her blir det litt for ensidig fokus, IMHO, på vekttap, erstatninger og relaterte problemstillinger.
for oss med MYE overvekt, så er det ikke motstridende å fokusere på å redusere vekta og å tenke sunnhet. Jeg synes derfor ikke det spiller noen rolle hvordan vekta går nedover, så lenge en får i seg de vitaminer og mineraler en skal, og så lenge en klarer det vanskelige -- nemlig å ikke gå opp igjen.
Men når det er sagt er jeg en av de "ekstreme" du sikter til :rolleyes:
Jeg teller kalorier, fordi jeg hadde stått stille i 5-6 uker ca. Kanskje ikke det er lenge for mange av dere erfarne, men jeg er dessverre av de utålmodige... Og ettersom dette var et av tipsene både Torkil, Skaldeman og Atkins gir (at man skal prøve å¨senke matinntaket for en kort stund for å se om det løsner), ville jeg prøve nettopp dette. Og det har funka!
Ligger nå mellom 1100-1300 daglig og har gjort det i ei uke, er også mett hele tida og har overhodet ikke søtsug. Jeg ligger jo også over de 1000 kcal Torkil sier i boka man skal legge seg på, og for en liten kropp som min er ikke 1300 kcal lite... I følge mange kalkulatorer (ikke det at man skal stole helt på de da...), har jeg et daglig underskudd på ca 300 kcal og det er ikke nok til en drastisk nedgang... Men det ser allikevel ut til at det har fått forbrenninga i gang igjen og jeg har tenkt å øke inntaket etterhvert :)
Jeg spiser heller ingen "erstatninger" bortsett fra et glass cola zero i ny og ne... Den som står i kjøleskapet nå har stått der i to uker, fremdeles uåpnet ;) Godterier, kaker, desserter, snacks er fraværende, og jeg savner det heller ikke! Og det kommer fra en som spiste til jeg ble kvalm før, på grensen til tvangsspising :o
Grønnsaker spiser jeg masse av, mer enn noen jeg kjenner! Og turer går jeg, nesten hver dag. Kunne kanskje blitt flinkere der, men jeg vil ikke tvinge meg selv heller for jeg har faktisk tenkt å legge om hele livsstilen og da får det heller gå litt seinere enn at jeg går på en sprekk...
Vektnedgang er grunnen til at jeg begynte på dette kostholdet, men det er ikke eneste grunnen til at jeg fremdeles holder meg til det.
Energi, lite trøtthet, humør, metthetsfølelse, velfungerende mage, økonomi (det er billigere å spise lavkarbo enn å bruke 200 kr på snop hver dag...), null søtsug, følelsen av å ha kontroll over maten... Den bivirkninga jeg derimot savner er økt hårvekst :rolleyes: Har lest at mange opplever at håret vokser fortere og blir finere... Det gjelder tydeligvis ikke for meg, og jeg som så gjerne vil ha langt hår :(
Det kan man i en overgang få i seg ved hjelp av piller og kapsler.
JEG klarer ikke ensidig kost i f.eks. 6 mndr (eller mer) men det er beundringsverdig at noen klarer det, hvis de sliter med stor overvekt.
Det er kanskje lettere for en del å fokusere på mer variert mat etter at man er kvitt den verste overvekta.
Jeg skulle virkelig ønske jeg klarte seibiff i et par mndr nå, uten tilbehør (for å ta akkurat det eksemplet), så jeg kunne komme ned i tilnærmet ikke-skadelig overvekt, siden jeg har blitt syk pga overvekt.
Hehe - ikke akkurat det jeg mente, men at for å få i seg nok vitaminer og mineraler kan man i tillegg til fett, kjøtt og grønnsaker spise innmat og margbein.
Et kosthold tilnærmet det vi er "designet" for å spise, mao.
Neida, jeg skjønte det:p Satt litt på spissen igjen.
Poenget er at man kanskje bør 1. spise variert 2. spise NOK
Og om man i tillegg til det vil knaske smør når f.eks sukkersuget kommer, så er det bare fint at man har noe som hjelper mot det.
Det handler veldig mye om akkurat det man trykker inn her nå, men var ikke egentlig det som var hovedpoenget i innlegget mitt.. Det var mer det at det er så 100% fokus på å gå ned og ca 0 på å holde et kosthold som faktisk er gunstigst mulig for kroppen.
De to tingene bør vel helst henge sammen. Og de KAN henge sammen. men virker som at folk mister fokuset helt og bare tenker ned-ned-ned-ned
Jeg kunne også ønske jeg klarte det. Men er nok for glad i kroppen min til det. Er interessert i å gi den mest mulig av det den trenger. Den har tross alt f.eks båret frem den vakre lille jenta mi. Synes jeg skylder kroppen min ALT som den mulig kan få av variasjon, rene matvarer, vitaminer, mineraler osv. Den fortjener ikke å bli hardkjørt/kjørt helt ned/sultet osv.
Jeg skal være helt ærlig og si at jeg først og fremst spiser lavkarbo for å bli slankere. Jeg hadde nok ikke gjort det hadde jeg ikke gått ned i vekt selv om det betydde bedre helse.....
Utrolig flott innlegg, Nellie! Og mange andre fine tanker her også! Har tenkt mye på dette selv. Ikke nødvendigvis med tanke på hva andre på forumte driver med, men hva er motivasjonen MIN? Hvordan gjør JEG det? Og da har jeg selvfølgelig laget en egen bakgrunn - årsak - handling - mål-plan...(Er man systematiker, så er man systematiker... :D )
Bakgrunn:
Var i mange år normalvektig. Med mine 170 cm over bakken lå jeg jevnt rundt 70 kg. Gikk plutselig opp til 90 kg ved 22/23årsalder, som jeg kvitta på et halvår med et kosthold bl. a. uten karbohydrater (hadde ennå ikke hørt om lavkarbo, dette var noe en venninne hadde anbefalt meg.) Senere kom 50 :eek: kg på i løpet av kort tid. 10 av dem på en måned, de 20 siste på under et halvår.
Forsøkte gang på gang å gå ned i vekt, uten verken pulver, GR eller noe sånt, men med "sunt" kosthold og trening.
Årsaker til min overvekt:
Hormonforstyrrelser: Hashimotos, insulinresistens, metabolsk syndrom, dia 2 (de kom på rekke og rad gitt...:rolleyes:)
Veldig nedsatt toleranse for gluten
Da stoffskiftesykdommen min brøt ut for fullt gikk jeg fra å være svært aktiv til å være omtrent immobil. Jeg mistet mye muskler, og "treninga" bestod av å komme seg fra senga til sofaen og omvendt.
Da jeg var på mitt sykeste klarte jeg ikke å lage ordentlig mat. Hva gjorde jeg da? Jo, jeg levde omtrent bare på brødskiver (dette var før jeg visste om glutenproblemene mine), og som vi alle vet nå, så kunne det vel ikke vært mer usunt for meg...:rolleyes:
Det tok lang tid fra jeg ble syk til jeg fikk diagnose, og lang tid fra jeg fikk medisiner til jeg klarte mer enn å eksistere. Jeg måtte slutte med flere av mine store lidenskaper (sang, dans, drama...) på ubestemt tid. Jeg var redd og lei meg og følte meg som det mest ensomme menneske i verden. Så jeg trøstespiste i en periode.
Handling:
Da dia2 ble oppdaget og min fastlege var tilbake fra permisjon satte hun opp noen forslag til meg for å 1) gå ned i vekt og 2) holde blodsukkeret stabilt.
Jeg hadde ingenting å tape, så jeg satset alt på et lavkarbokosthold. Leste til jeg ble blå her på nettet, og satte igang.
Til å begynne med var jeg opptatt av erstatninger. Prøvde ut oppskrifter. Kjøpte sukkerfritt godteri. Unngikk alt som kunne lukte av "vanlig" mat.
Etterhvert klarte jeg å fokusere mer på naturlig mat og mindre på det jeg ikke kunne spise lenger.
Jeg tester fortsatt oppskrifter innimellom, men nå er det mest middagsoppskrifter det går i. Jeg kjøper ikke sukkerfritt godteri lenger. Jeg kjøper sukrin o.l. til de gangene jeg baker/lager syltetøy/spiser bær osv, og ikke minst fordi min verdens kjekkeste mann har dia1. Jeg skeier av og til ut med "vanlige" ting istedet for erstatninger. Da vet jeg konsekvensene av det, men jeg spiser det da mindre og sjeldnere.
Og ikke minst: Jeg har begynt å trene igjen. I mitt tempo og med mine evner, men jeg har iallefall begynt å bruke kroppen min slik den er ment å brukes.
Mål (og disse målene er like mye ÅRSAKEN til at jeg starta med dette kostholdet):
Det viktigste ER bedre helse. Med alle disse forstyrrelsene mine + en haug med plager/symptomer tjener jeg på å spise naturlig mat som kroppen min tåler. Jeg blir ikke frisk av det, men jeg blir bedre og en del av symptomene mine dempes. Hurra!!! :D
Jeg vil bli mamma!! Men en haug av hormonforstyrrelser, samt en mann med potenssvikt pga dia1, er det problematisk nok om man ikke skal slenge på stor overvekt på toppen der. Og det er dette som er årsaken til at jeg ofte stresser med vekten (og joda, stress er vel heller ikke så bra når man vil bli gravid nei... skjerpe seg!), fordi jeg føler meg som en mamma uten barn og fortest mulig vil skape gode forhold for det lille nurket som forhåpentligvis plantes inni der snart...
Det er klart jeg vil ned i vekt. Det er klart man ikke føler seg vel når man veier 120 kg. Det er enda mer klart at det ikke er sunt å veie så mye.
Utseendet har faktisk aldri vært noe stort problem for meg. Jovisst har jeg følt meg stor, men jeg vet at folk har likt meg for akkurat den jeg er. Mannen min ville bli kjæresten min da jeg var på mitt største, og det var ikke måte på hvor vakker jeg var... Hehehe :p
Nå når jeg har gått ned noenogtjue kilo, så får jeg kommentarer som "wow, så slank du har blitt!" og "du er skikkelig fin". Så hadde det bare vært for utseende og tilbakemeldinger kunne jeg glatt slutta her på 98 kg og vært fornøyd. Men vekt er ikke bare utseende. Vekt er også helse, framtid og håp. Jeg har en håp om en normal vekt, slik at jeg kan få en bedre helse, oppfylle noen av drømmene mine, og få se framtiden som et sunt og friskere menneske.
Nå betyr ikke alt dette at jeg er noe flinkere enn noen. Jeg tryner gang på gang, men det viktigste da er å reise seg opp igjen. Så har jeg kanskje lært noe, og så kan det hende jeg tryner sjeldnere etterhvert...
Nå ble sikkert noe av dette litt utenfor temaet altså, men jeg tror mye av det henger sammen også...
Jeg tror det ligger noe i fokus og erfaring. Er dette en kur for meg eller en livslang livsstilsendring? Gjør jeg dette bare for å gå ned fortest mulig i vekt, eller vil jeg også holde meg i normalvekt etterpå? Fokuserer jeg på utseende eller sunnhet? Ligger jeg et sted midt i mellom?
Bare noen tanker fra meg en svært trøtt lørdagsmorgen...:p
PS: Ha ei fin helg, folkens!!
Jeg tror at for mange av oss så er dette en prosess i flere faser. Når en del begynner på lavcarbo, og her inne er de ekstremt overvektig. Og da er faktisk noe av det viktigste for bedre helse det å komme ned i vekt. Så da blir det det overordnede målet. Selv har jeg gått 3 måneder på pulver. Kjipt, men bra for kroppen min, har ikke hatt så mye overskudd på flere år faktisk.
Man har også gjerne hatt godt inngrodde snopevaner, og det er faktisk ikke bare-bare å snu om på alt det i en fei. Flere her skriver at de tidligere brukte erstatninger for snop og kaker men har kommet til det punktet at de ikke trenger det lenger. De fleste av oss kan ikke hoppe direkte til det punktet, man kan nekte seg, men det er ikke det samme og fører ofte til sprekker. Så jeg tror det med erstatninger er en nødvendig fase å gå igjennom for de fleste av oss.
Så da, når man har gått ned et visst antall kilo, begynt å komme inn i kostholdet og lært å lytte bedre til kroppens signaler. Da er det på tide å snakke om et balansert sunt kosthold.
Når det gjelder det at det er så mange tråder om "erstatningsmat" så tror jeg at det er naturlig. Jeg mener, hvor mye trenger man å diskutere hvordan man steker en kotelett eller lager en salat? Å for eksempel bake kaker er mye mer avansert, og det er derfor mer behov for utveksling av erfaringer og oppskrifter. Selv om jeg nok vil tro at de fleste her inne spiser mer kotelett enn kake.
Selv har jeg gått over til noe som vel er mer fedon enn lavkarbo (spiser frukt og masse grønt) for helsa sin del, for jeg har ikke noe vektproblem. Det er en del som ikke skjønner hvorfor jeg gjør det siden jeg ikke har noen uttalte helseproblemer, men det er jo lov å forebygge også, man er jo ikke 20 år lenger... :)
Har holdt på bare en uke, men merker det utrolig godt på kroppen! I tillegg til at søtsuget er fullstendig borte og at jeg er mett hele tiden på 3 måltider om dagen så har jeg gått ned 1,5 kg på en uke. :D Mest vann selvfølgelig, men artig lell! :cool:
Jeg oppdaget etterhvert at kroppen min trives best med veldig lite grønnsaker (liker egentlig ikke grønnsaker noe særlig eller da men..)
Når jeg startet med LCHF spiste jeg grønnsaker som tilbehør. Masse Brokkoli og Blomkålstappe osv.. men jeg gikk ikke ned i vekt. Så jeg kuttet etterhvert ut alle grønnsaker og spiste mere fett. f.eks smør og cocosa til mellommåltider. Da begynte kiloene å rase og helsen ble bedre. Blodprøvene mine viste gode resultater og jeg kunne bl.a slutte med blodtrykksmedisiner...
Det er nok en del individuelle forskjeller for hvilken mat vi trives best med, (ut i fra f.eks allergier, insulinresistens, aktivitetsnivå osv) og det finnes mange ulike kostholdsfilosofier hvor kanskje en passer bedre for Kari og en annen passer bedre for Ola. Jeg tror det er viktig å finne det kostholdet som passer best for en selv, og bli ekspert på egen kropp. Da kan vi best tilpasse kosten for optimal helse :)
For meg handlet det desverre om en "quickfix" før jeg logga meg på dette forumet og innså at det faktisk ikke var det det handlet om. Siden jeg startet har dette forumet vært gull verd - men jeg har også mange ganger hevet øyenbrynene og fått meg bakoversveiser.
For meg er dette blitt en livsstil føler jeg. Jeg er ikke fanatisk mht karber, og ser ikke på det å blir servert middag med saus laget av hvetemel som en kriiise....poteten spiser jeg ikke uansett. Jeg har lært at sundt er godt, og jeg har lært masse over grytene på kjøkkenet. Før var feks brokoli bare noe grønt på tallerkenen og skulle fylle opp magen - nå lager jeg de lekreste og smakfulle retter med dette :ja:
Tror kanskje læringsprosessen for noen er litt lengre, og etterhvert når de lærer å sette sammen kostholdet sitt slik det passer for dem, og hodet følger på - innser de at de ikke trenger erstatningene som det snakkes om ;)
For ikke å snakke om alle de helsemessige fordelene man faktisk må kjenne på sin egen kropp - ikke lese om andres. Bedre søvn, mer energi, mindre vondter osv.
Det er i tilegg mange mange medlemmer her på forumet, og nye kommer til hele tiden. Da blir det stor fokus og mange tråder om akkurat dette, erstatninger, hva kan jeg kose meg med osv.... Mitt håp er bare at med tid og stunder innser de hva dette faktisk er - og hvilke andre fordeler det gir annet enn vektnedgang.
Men er det opplest og vedtatt at dagsinntak på 1100-1200 kcal er for lite?
...Jeg teller på ingen måte kalorier - det har aldri vært det viktigste for meg - men jeg har av nysgjerrighet holdt øye med hvor mye jeg faktisk får i meg når jeg avslappet følger doktrinen "spis når du er sulten, til du er mett" - og da ender jeg de fleste dager opp i underkant av 1200 kcal. Jeg er ikke så stor inni overskuddsfettet mitt, og sykdom hindrer meg fra å trene eller være videre aktiv i hverdagen. Så lenge jeg ikke er sulten forstår jeg ikke hvorfor jeg skulle trenge mer energi? :p
Men jeg oppfordrer ingen til å prioritere kcal-telling fremfor tilstrekkelig fett og protein, altså, jeg gjør det jo ikke selv engang, det er bare en observasjon...
Forresten så spiser jeg ikke voldsomt mye grønnsaker jeg heller - kjenner ingen forskjell fra eller til :rolleyes:
Jeg gikk over til lavkarbo fordi jeg fikk påvist for høyt blodsukker i siste graviditet (var akkurat på grensen til svangerskapsdiabetes). Etter at ammeperioden er over har jeg tenkt å revurdere kostholdet og gå ned noen kg, men ikke så mange.
Så oppdaget jeg at jeg fikk mer energi og en del andre positive "bivirkninger" av dette kostholdet (spiser sånn ca Fedon-kosthold, men avslappet, lite sukker, korn, ris og potet, mye grønnsaker, variert). Hvis jeg bestemmer meg for at det trengs noe søtt, tar jeg like gjerne litt rårørsukker som sukrin. Eneste "erstatningen" jeg lager er kjeks laget hovedsakelig på frø med litt bokhvetemel og jyttemel.
Ellers spiser vi bare skikkelig mat rett og slett :D
Jeg synes det var utrolig trist å lese dette innlegget fra Nannah. Er det noen mulighet for å organisere kategoriene og trådene på forumet annerledes slik at vi f eks kan ha en kategori for slankere (særlig nybegynnere og de som begynner på nytt), en for de som slanker seg, men har holdt på noen måneder, og til slutt en kategori for livsstil. I livsstil-kategorien ønsker man ingen nybegynnerspørsmål eller veietråder; det kan forbeholdes de to andre kategoriene. I tillegg kommer selvsagt oppskriftrådene og artiklene etc.
Det er mange veldig flinke og erfarne folk her inne som er gull verdt for nybegynnere (arnakristin og imse og photobscura for å nevne noen få) og det er fantastisk at dere gidder å bruke så mye tid på veiledning av nykommere. Men hvis alle nybegynnerspørsmål ble forbeholdt en kategori ville det også vært mye enklere å finne fram der inne. Mange nybegynnere sliter med å forstå logikken i trådene og mange spørsmål blir spurt om igjen og om igjen.
Og jeg vil jo gjerne beholde all ekspertisen her inne, som Nannah! Det jeg liker veldig godt her er tonen, at man får svar på tiltale hvis man gjør noe dumt, men det er en slags kjærlig omsorg som er utrolig nydelig egentlig, og den er nok grunnen til at dette forumet har så mange brukere.
Det kan selvfølgelig diskuteres og alle har rett på hver sin mening og benytte seg av hver sin metode. Men det er forskjell på å mene noe personlig og å gå rundt og anbefale folk saker og ting.
1100 kalorier er ikke det værste eksemplet akkurat. Selv hadde jeg ALDRI lagt meg under 1400-1500 kcal, for så kjip ønsker jeg ikke å være mot kroppen min. Men nå veier jeg 100 kilo fordelt på mine 170 cm. Det varierer jo fra person til person og enkelte kan jo ikke forholde seg til disse tallene i det hele tatt. Men uansett hvor mye vi kverulerer på at KALORIER ikke betyr noenting så er det jo bare et annet ord for ENERGI til kroppen og det kan man på en måte ikke komme utenom at er en viktig faktor i hvordan kroppen har det.
Helt greit, men er det noen som kan si at det ikke er et minimum av hva man bør få i seg av proteiner og fett? Spesielt hvis man har endel ekstra kilo å bære på..
Jeg vil henge meg litt på noe av det Christine 76 skrev. Jeg tror også det handler om faser og nye oppdagelser. Når man starter på et lavkarbokosthold og kanskje har sukkersug så er det kanskje naturlig å fokusere på erstatninger. Når man har levd på lavkarbo en stund blir for de fleste sukkersuget borte eller sterkt redusert, og så vil interessen for erstatninger avta.
Jeg har holdt en stabil vekt i mange år, har levd etter Fedon sine prinsipper. Etter å ha vært igjennom noen hormonkurer fikk jeg plutselig problemer med insulinet. Fastlegen tok meg ikke på alvor, så problemet fikk utarte seg. I takt med at insulinnivået økte, kom kiloene rasende på uten at jeg hadde endret kostholdet. Forsøkte å leve enda mer lavkarbo, men fikk da føling.
Da jeg endelig kom til Lindbergklinikken ble jeg satt på ketose og dette kurerte meg. Mitt fokus var helse og jeg tenkte at når helsen ble bedre ville vekten komme etter. De første månedene hadde jeg noen faser hvor jeg plutselig kunne savne enkelte ting. Potetgull ble plutselig fristende. Når jeg oppdaget at bacongull kunne spises, ble dette redningen for meg for å komme over den kneika. Men min bacongull periode ble kort. For nå synes jeg bacongull smaker for søtt.
Når jeg nå lager meg noe kaffekos, så er det som regel ikke noe som er særlig søtt. Alt søtt har blitt utrolig kvalmt. Men jeg kan f.eks lage vafler uten søtning. Eller kaffekos for tøffinger. Da er det gode smaker jeg er ute etter og ikke at det skal være søtt.
For meg er ketose en varig livsstil. Skal jeg endre på dette må det bli LCHF. Jeg er helt avhengig av å få i meg nok fett, ellers blir jeg utrolig fort sulten. Jeg kan faktisk spise en teskje smør i blant hvis jeg er sulten og ikke får spist med en gang. Men å spise bare smør til et komplett måltid ville ikke jeg ha gjort.
Etter å ha gått ned 12 kg på 3 mnd, noe som er superbra, har jeg stått stille i 4 mnd. Derfor har jeg gjort et grep og kuttet meieriprod, noe som ser ut til å funke. Så i en periode vil jeg leve litt mer ekstremt og mindre variert for å få ned de siste kiloene. Disse kiloene plager meg, og det vil være bra for min mentale helse og bli kvitt disse. Ønsker å få tilbake kroppen min.
Tilslutt vil jeg si at jeg også reagerer når noen skriver at de ser på lavkarbo som en kur for å gå ned i vekt, for så å spise "normal" mat senere. Da tenker jeg ofte at stakkars, da vil du jo gå opp i vekt igjen. Og for de som faktisk ender opp med å gå tilbake til gammelt kosthold, synes jeg det virker bortkasta. Men at noen kan tenke dette i begynnelsen, for så å oppdage at lavkarbo er lett å gjennomføre, maten smaker godt og helsa blir mye bedre, så tror jeg mange vil endre oppfatning og få dette til en varig livsstil.
Så mitt budskap er at vi kanskje bør være overbærende med de som i begynnelsen fokuserer mye på vektnedgang, erstatningsprodukter og tenker dette som en kur. Å snu tankemønstre kan ta tid, og vi må kanskje igjennom flere faser.
Jeg begynte med lavkarbo fordi jeg har ekstremt med magetrøbbel. Kastet opp etter måltider med høyt kb innhold, kvalme, luft i magen, forstoppelse etc etc.
Meen, jeg skal ikke si at en stor motivasjon er at jeg har mistet mye vekt. Jeg var ikke en av de som hadde ekstrem overvekt, men jeg var litt overvektig. Nå er vekta på sitt optimale, og jeg har gradvis begynt å spise mer kb. Men nøkkelen her er jo at jeg aldri kan gå tilbake til mitt kosthold som jeg hadde tidligere. jeg er ikke en av de som kan drikke en fløte fra glass og spise smør med skje. Logikken blir jo egentlig litt motstridende fra det man alltid har hørt; fett er faaarlig. Jeg kommer til å spise sunt, det vil si rikelig med grønnsaker, rent kjøtt/fisk/kylling, og kose med en dag i uka. Og den kosedagen jeg snakker om da er det ikke snakk om å dytte munnen full, men kose seg litt.
Jeg observerer at når noen skriver at de vil unne seg den og den sukkerfrie sjokoladen eller den og den erstatningen kommer det ofte flere kritiske kommentarer, og det er viktig å tenke at alle ikke er kommet like langt. Om erstatningene er det som fører til at man klarer å implementere et lavkarbo kosthold og begynne å gå ned i vekt, er ingenting bedre enn det. Alle klarer ikke å gå "cold turkey" med en gang.
Dette er nok en sannhet med modifikasjoner :) Jeg la på meg av hormontilskudd under tre prøverørsforsøk og fem fryseforsøk (ingen av dem endte opp i noen graviditet), har aldri vært overvektig før, har født tre barn og kommet til normalvekt innen 6 uker etter fødsel med alle tre :) Jeg har aldri overspist, aldri hatt spesielt søtsug, aldri levd utelukkende på usunn mat og har alltid spist mye grønnsaker men lite frukt.
Jeg begynte med ketolyse utelukkende som en kur - for å gå ned de kiloene hormonene har forårsaket, siden 'vanlig' sunn livsstil ikke funka - og da spiste jeg heller ikke snop og kaker! Jeg kom i ketose dagen etter jeg starta, og har ikke vært ute av det enda - nå har jeg vel holdt på i 6-7 uker..... og av tickeren kan man se at det har funka - på vekta :)
Alle de andre (bi)virkningene har jeg ikke merka noe til; magen er fortsatt like ustabil som den alltid har vært, jeg har ikke mer energi, jeg har ikke mindre hodepine, ikke mindre luft eller diare, ikke sover jeg noe bedre om natta - men, jeg har fått litt mindre tørr hud :) Jeg har ikke insulinproblemer, laktose eller glutenintoleranse, eller andre underliggende helseplager, jeg er egentlig frisk som en fisk, og jeg har ingen planer om å leve ketogent resten av livet! Jeg vil bare få vekk mage/rumpefettet som kom med hormonene - de kom ikke fra maten, for da burde de kommet lenge før ;)
Noen trenger vel litt tid på å finne ut hva som fungerer for dem. Ikke alle spiser lavkarbo for å gå ned i vekt, inkludert meg selv. Jeg spiser lavkarbo på grunn av hudproblemer og mageproblemer. I alle disse årene jeg har brukt på å finne ut hva min kropp vil ha og ikke ha av matvarer så har jeg nok spist litt "usunt" i perioder. Nå som jeg har funnet ut hva som fungerer best for meg så kan jeg forsiktig prøve ut andre sunne matvarer og spise mer variert. Det er vel det mesteparten ender opp med å gjøre til slutt.
For meg har dette blitt en livsstil, men for meg er dette også en del av å nyte livet. Om jeg ikke kunnet erstatte høykarbobrødet med lavkarbobrød eller spist Mama Lupes tortillas til middag en lørdag innimellom, så hadde livet mitt, unnskyld uttrykket, blitt jævlig kjedelig.
Jeg er veldig enig i at man skal leve sunt. Og jeg mener ihvertfall det at når man fokuserer på lavkarbo så er man på vei mot en mye mer sunn livsstil. Så er det klart, det er ikke bra å spise en pose baconcrip hver dag, men jeg kunne ikke tenkt meg et helt liv uten det, rett og slet fordi jeg vil bli glad i meg selv - og nyte livet.
Det handler om å kombinere livsglede, livsnytelse og sunnhet. Jeg tror at når man nyter livet innen for visse rammer, så oppnår man også sunnhet. Og hvis man jobber for sunnhet så oppnår man livsnytelse. Dette er en viktig og veldig riktig tankegang for meg.
Jeg synes egentlig det aller aller viktigste med lavkarbo er ikke nødvendigvis hvor få karbohydrater vi klarer å unngå å spise hver dag, men bevisstgjøringen f.eks karbohydrater gjør med vår kropp. For meg er det veldig viktig. Og jeg kan med stolthet si at jeg har holdt meg borte fra hvetemel, sukker, høykarbopasta, ris og poteter i snart fire uker. Det har gått strålende. Samtidig så kan jeg godt finne på å spise litt lavkarbopasta, spise lavkarbobrød eller finne erstatninger for det jeg likte aller best før. Men er jeg usunn for det? Nei, det synes jeg ikke. For det først er jeg veldig bevisst på hva jeg trykker i meg, samtidig så ønsker jeg å oppfylle min egen drøm: om å nyte livet innen for lavkarborammer. Så får det heller være at jeg erstatter hvetemel med mandelmel. Det er tross alt sunnere, og det gjør meg glad å kunne leve et tilnærmet liv slik jeg gjorde før uten at jeg føler jeg ofrer noe.
For jeg synes ikke det skal være noe offer, det hadde jeg heller ikke klart om jeg skal klare å gjøre dette til en livsstil. Nei, det må kunne kombineres, samtidig som man bevvistgjør seg for hvor mye man kan spise og hva man kan spise.
Man må enkelt og greit finne ut hva som er best for en selv.
Jeg, som mange andre før meg, begynte først med lavkarbo fordi jeg ønsket å gå ned i vekt. Var meeeeget skeptisk til å begynne med, tidligere Grete Roede disippel som jeg er, men jeg så raskt resultater og lot meg raskt overbevise.
Er utrolig takknemlig for dette forumet, fordi folk her har hjulpet meg, støttet meg og motivert meg underveis. Forumet har også vært en del av det at jeg har innsett at lavkarbo ikke bare er en kur eller diett men at det også kan være en livsstil. Jeg har lært mye om andre lavkarbo-varianter og jeg har bestemt meg for at det er snakk om lavkarbo for livet for min del. Kostholdet er SÅ mye bedre for kroppen min - magen gir meg aldri problemer lengre, energinivået er på topp, blodsukkeret svinger ikke lengre og gir meg derfor heller ikke de plagsomme humørsvingningene jeg hadde en tendens til å få når det var lavt..
Er enig i det mange sier her om erstatninger, på en annen side tenker jeg det at for min del er litt erstatninger i form av kaker/sjokolade og lignende bedre enn å falle tilbake i et gammelt mønster. Jeg ser at jeg har klart å ha såpass selvdisiplin at jeg kan unne meg litt sukkerfri sjokolade i ny og ne. Hvis det er usunt får det så være, som andre over her har sagt: Jeg er i alle fall sunnere nå enn det jeg var før jeg startet på lavkarbo :)
Jeg er veldig enig med de som skriver at man kanskje må gå gjennom flere faser. Jeg opplever at jeg gradvis endrer meg og tankegangen min mens jeg går denne lav-karbo veien. I begynnelsen var jeg desperat etter å gå ned i vekt, fordi vekta gjorde meg syk og ødela mye for kvaliteten på livet mitt. Jeg orket lite fysisk aktivitet, jeg var trøtt,uopplagt og usosial. Selvbildet mitt var dårlig. Selvtilliten på bånn fordi jeg ikke greide å følge de vanlige rådene man får for å gå ned i vekt. For meg var løsningen i første omgang eurodiett, mat mye basert på pulver. Jeg gikk ned 20 kg på 4 mnd, og det var helt fantastisk! Fikk tilbake troen på at også jeg kunne greie å gjøre endringer i livet mitt. Da fikk jeg også nøkkelen til et videre bedre liv; jeg oppdaget dette forumet og at det finnes andre lav-karbo varianter, jeg hadde fått motivasjonen til å fortsette å endre kostholdet mitt. Gradvis har fokuset mitt flyttet seg fra vekt og gå- ned-sammme-hvordan, til bedre livskvalitet generelt og endring av kostholdet på lang sikt. Nå spiser jeg gradvis sunnere, lærer stadig noe nytt, føler jeg trinn for trinn endrer livet mitt mot varig omlegging av vaner. En gang greier jeg kanskje også å kvitte meg med alle "erstatninger", men alt jeg allerede har gjort er en revolusjon for meg.
Jeg misliker igrunn alle fanatikere som skal belære andre hva som er riktig og galt, det er supert at folk deler kunnskapen sin med andre, og jeg tar imot alle råd og tips og lærdom med takk, men vil gjerne selv få velge hvordan jeg vil gjøre om på livet mitt, og i hvilket tempo. Glem ikke at det også innen lavkarbo-verdenen er forskjellige meninger om hva som er sunt.
Jeg er ganske ny innenfor lavkarbo-verdenen men jeg har merket meg at det finnes regler på hva som er lov og ikke lov, disse reglene er laget av de mest "vellykkede" lavkarbomenneskene.
Jeg har så langt slitt, ikke med å spise den "riktige" maten men med kroppen min. Jeg har hatt kroppsverk, alvorlige kramper i beina, dårlig ånde, konstant tørste og hodepine. Jeg har spurt meg selv "hvor sunt er egentlig dette?" Her på forumet har jeg forstått at jeg burde være i super form og lykkelig over å ha funnet min nye livsstil.
Jeg innrømmer at jeg begynte med lavkarbo for å gå ned i vekt. Jeg innrømmer at jeg liker pizza, nybakt brød, pasta, for ikke å snakke om frukt. Jeg elsker frukt!
Selvfølgelig har jeg kuttet ut disse tingene fordi jeg håper at jeg skal gå ned i vekt. Jeg har skjønt at jeg må gjøre denne kosten til en livsstil, men unnskyld meg, jeg vil gjerne kunne kose meg med knekkebrød, tekaker, oppsierolls og hva det nå heter alt sammen som kreative mennesker har funnet på for å overleve dette kostholdet. (Ops, sa jeg dette høyt.. nå blir det nok smekk på fingeren...)
Jeg skjønner at det ikke gjør meg til et høyverdig medlem av lavkarbo-familien men jeg må nesten gjøre de valgene som passer meg. Jeg beklager at jeg er så opphengt i mitt gamle liv at jeg savner disse tingene. Jeg har skjønt at målet er ikke å savne disse tingene i det hele tatt.
Målet er å kunne gå i selskap og si nei takk til kaker, jeg vil heller ha et stykke kjøtt med masse smør.
Jeg liker ikke fanatisme, jeg liker ikke at folk vet hva som er best for alle andre til enhver tid.
Derimot liker jeg å få støtte og forståelse selv om jeg kanskje ikke har de rette motivene i følge enkelte. Jeg gjør så godt jeg kan og jeg vil gjerne leve sunt, resten av livet.
Så, der fikk jeg det ut. Det hjalp! Håper ikke alt for mange føler seg støtt av utblåsningen min.
Jeg begynte med lavkarbo for å få mer kontroll på blodsukkeret. Selv om jeg var godt regulert med insulin, så kunne blodsukkeret på ett måltid svinge mellom 3 og 14 før insulinen tok og fikk blodsukkeret ned igjen.
Jeg gikk på 150-160 enheter insulin om dagen. Etter første måltid på lavkarbo reagerte ikke blodsukkeret i det hele tatt og jeg fikk føling etter å ha satt insulin.
Neste måltid satte jeg ikke insulin og det holdt seg stabilt. Jeg kuttet altså ut måltidsinsulinen på dag 1. Etter 2 små uker kunne jeg også kutte ut langtidsinsulinen og var medisinfri for diabetesen.
Vekta begynte også å rase og jeg gikk ned 5 kilo den første måneden. Til tross for at det var jul. :)
Men jeg er helt enig i det som blir sagt i tråden her. Jeg forsøker å spise så variert som mulig og få i meg nok grønnsaker. Jeg har gjeninnført lørdagsgodteriet. På lørdager unner jeg jeg godis. Er jeg i ketose så finner jeg lavkarbo-alternativer som bacon gull, ostechips, noe cottage cheese basert e.l. Er jeg ikke i ketose så blir det en sjokolade og en liten pose potetgull på lørdagen.
Ellers i uka er godteri forbudt og spiser jeg noe da så kategoriserer jeg det som en sprekk.
Jeg blir litt småkvalm av å tenke på måltidene til disse som spiser en kotelett med meierismør på og kun det til et måltid. Eller den såkalte kotelett-dietten hvor man kun spiser koteletter hele dagen. Eller kylling. Eller seibiff, for den saks skyld.
Mitt fokus er at jeg skal leve på en måte jeg kan leve på resten av livet. Jeg skal spise sunt og på en måte jeg trives med, jeg skal trene, kose meg med familien og nyte livet. Variert kosthold er faktisk en stor del av livsnytelsen min. Hvis jeg bare kunne spist én ting så hadde jeg havnet i sånn fin skjorte med knappene bak og lange armer på en uke.
Jeg har vært dødssyk av skadelig overvekt. 24. november 2009 veide jeg 171 kilo. Knær fungerte ikke, anklene fungerte overhodet ikke, jeg var sur og tverr og vurderte å ta livet av meg. Jeg begynte i stedet med et godt, variert lavkarbo-kosthold og gikk ned 10 kilo frem til 20. januar 2010. Da sjekket jeg inn på et rehabsenter for overvekt i 4 uker. Der mistet jeg 12 kilo til. Saldoen min nå, et halvår senere, er at jeg har gått ned 44 kilo, "blitt kvitt" diabetesen min, klarer å trene masse og livet har faktisk aldri vært bedre.
Da jeg hadde kommet ned i 155-160 kilo så orket jeg også å begynne å trene. Jeg begynte å gå med staver og sykle på ergometersykkel. Da begynte kiloene virkelig å rase av.
Min moral bak dette er at jeg har ikke gått noen vidunderkur. Jeg har ikke spist seibiff-dietter, kotelett-dietter. Jeg har ikke tatt ett eneste kosttilskudd. Jeg følges opp av legen og blodprøvene mine er perfekte. Blodtrykk er perfekt.
Og dette klarer jeg å fortsette med resten av livet. Det å endre livsstilen slik har vært veldig hardt. Men jeg har gjort det én eneste gang. Jeg trenger ikke å sette livet på vent mens jeg går ned mine 70-80 kilo for så å gjøre en ny livsstilsendring da for å holde vekta.
Det eneste skåret i gleden om dagen er at det ser ut til at jeg med min overvekt har gjort permanent skade på mitt høyre kne.
Flott tråd, det er et vikig tema som blir tatt opp her ;)
Mange starter nok en "slankekur" først og fremst for å gå ned i vekt. Men innerst inne vet jo alle at vekt og helse henger sammen, og dermed er jo ønsket om en vektreduksjon mer eller mindre et bevisst ønske om å bli sunnere.
De siste årene har det blitt mer og mer fokus på at man ikke skal gå på "slankekur" men tenke endring i livsstil uansett hvilken filosofi man velger å følge. For noen er dette viktig fra dag en for andre blir de en ren kur som de hopper av når idealvekta er nådd, ofte med en påfølgende vektoppgang. For mange så tror jeg at de gode holdningene og endring i livsstil kommer sigende etterhvert som man ser alle de positive effektene med et endret kosthold man er tilfreds med.
Dessverre er det fremdeles er det et alt for lite fokus på psyken i det hele. Mye overvekt "ligger i hodet" om man kan si det sånn. For mange vil det være umulig å få bukt med overvekt uansett hvilke opplegg man følger, for tenkemåten er feil og man faller tilbake i gamle (u)vaner. Når man skal gå ned i vekt og bli sunner MÅ man få kontroll på psyken/tankegangen sin. Dette er, som sagt, ennå litt for lite fokus på både blant de som slanker seg men ikke minst blant helsepersonell som burde vite bedre. Det er blitt noe bedre de siste årene, men fremdeles hører man at "det er jo bare å spise sunnere og trene mer, så blir man så sunn og frisk at" - joda i bunn og grunn er det så enkelt men det hjelper ikke når man faller tilbake i gamle vaner for hodet ikke er med.
Dette forumet har vært gull for en lavkarber, men jeg reagerer på at det er så mange bedrevitere og "eksperter" her inne som vet akkurat hva som er riktig og kun det de forteller stemmer. Det er til tide litt lite respekt for at det finnes utallige filosofier og at alle reagerer forskjellig på ulik mat/matkombinasjoner. Ser ofte at det er en del av seniormedlemmene som er veldig belærende om hva som er rett og galt i stedet for å bare dele sine erfaringer. Jeg regner med at mange av dere også har vært igjennom fasen der det handler om å finne erstatninger for sine gamle matvaner (som f.eks å finne sukkererstatninger) fremfor å finne en ny livvstil. Men det tar tid å legge om, det er ikke bare maten som skal endres men tenkemåten - og det tar tid. Så ha litt overbærenhet med de som er nye i lavkarboverden og i deres øyne stiller teite spørsmål. Selv pleier jeg allid å se hvor lenge de har holdt på og prøver å dele mine erfaringer fremfor å komme med "fasitsvar".
Trådstarter har tatt opp et viktig tema som man nok bør fokusere på, men jeg tror nok at for mange kommer det etterhvert. Selv har jeg holdt på i ca et halvt år og først nå har jeg begynt å tenke litt mindre på godiserstatning og litt mer på sunt, normalt kosthold. Jeg er ennå ikke klar ennå til å gi slipp på sjokkis (lager selv med stevia) og kake av og til, men det vet jeg heller ikke om jeg noen gang kommer til å bli. Tankegangen/psyken tar tid å snu og kanskje må jeg jobbe med det resten av livet. Det eneste jeg omsider har klart å bestemme meg for er at jeg skal ALDRI opp i vekt igjen - aldri.
Hva er det som er rundt oss over alt alle dager? Bakerier, Rema, COOP, Deli De Luca, kafeer, restauranter etc.etc. og hos disse ligger variasjonene (matproduktene) man spiser hver dag.
Grunnen til å finne frem til et bedre lavkarbobrød? Mye av påleggsproduktene som finnes i butikker er tilpasset i mengde og størrelse for å ligge på en brødskive.
Bakerivarer? Hallo 7 sorter etc.etc? Det er klart det må finnes erstatninger for slike matprodukter, det ligger jo innerst i matkulturen vår.
I en ideell verden (hvor alle i statens ernæringssråd hadde lest "good calories, bad calories") ville de store matkjedene/produsentene produsert matvarer av kommersiell standard som erstattet stivelse og sukkerforbindelser, i tillegg til de vanlige merkene de lager idag (for de som tåler karbohydrater).
Hvis lav karbo forblir i en evig sone på kanten av normalt kosthold med tidkrevende hjemmebaking, fokus på "økologiske" produkter og halvgode lavkarb produkter fra USA, kommer det aldri til å bli normalt lett for en majoritet av de med karboproblemer å leve på slik kost i en moderne travel verden.
Jeg tror mange søker "erstatninger" fordi samfunnet er blitt litt sånn at kos henger sammen med søt.
Eks:
Jeg drar til bestemor og i det jeg setter meg i sofaen kommer psørsmålet hva hun kan servere. Jeg prøver iherdig å forklare at jeg ikke trenger noe men hun går alikevell å finner fram kjeks, brus og kanskje den kaken hun laget tidligere.
Mor fikk besøk av en kollega i går får å se eurovision 2010. Og mamma setter frem sjokolade, nøtter og vin på bordet og etter hvert kom spørsmålet om isbollen står i frysen slik at jeg kan lage vaniljeis til dem i ismaskinen. Som ejg så går å lager...
Når jeg treffer bekjente på byen er spørsmålet om vi skal gå på kafe og ta en brownie og en kaffe.
På skolen har søster min tentamen og dem får beskjed av læreren at de kan ta med snop og 1/2L brus.
Når magen min ble syk måtte jeg omstille hele hode mitt i forhold til mat. Mat er ikke lengre kos får meg. Mat er noe jeg må spise, som jeg i perioder blir syk av. Jeg må passe på hva jeg spiser fordi 1 g av feil mat gjrø jeg dårlig. 1 cm3 brødskive gjør at jeg spyr i flere timer.. Tilsetningstoffer karragenan som Norsk Kylling tilsetter i samtlige av sinne produkter gir meg diarhe og smerter i 3 dager.
Men jeg syns det har vert vanskelig å omstille hode. Fordi andre "koser" seg med vanilje is. Så sitter jeg der med - ingenting. Andre tar en banan og et eple på vei ut døra. Jeg må koke grønnsakene mine i 45 minutter.. I tillegg må jeg fram med tabletter og væske, samt at jeg må sitte rolig og tygge matne nøye.
Jeg har jo lært å akseptere det.
Men jeg søker erstatninger fordi jeg og vil være med i "selskapet" om kosen om maten.
Dermed så lager jeg squash pure, fryser denne i porsjons begre.
Når andre spiser is, kan ejg hente en liten porsjon fryst squash og halvtine. Så har jeg plutselig "is".
Når andre spiser brødskiver av mel så kan jeg spiser eggebrød med "pålegg". Med "pålegg" så mener jeg squash pure eller brokkoli pure.
Så ja, jeg søker erstatninger. Fordi jeg ønsker å delta i "selskapet" :)
I dag lever vi for å spise vi spiser ikke for å leve. Mat er sosialt og det er forbundet med kos og ofte med søtsaker som du sier. Jeg søker også erstatninger både for det jeg fremdeles er så ny i lavkarbo verdenen at hodet ikke er helt med på at kroppen faktisk ikke trenger sjokkis, kaker og chips men også for å ha muligheter når andre sitter og hiver innpå kaker og vaffler ved ulike anledninger.
Man vil være med i det gode selskap og delta i den sosiale verdene det er å nyte god mat. Men selvfølgelig skal man også tenke på at dette er noe man bare skal gjøre av og til, men spesielt når man er ny på lavkarbo tar det tid for hodet og omstille seg. Sånn er det bare
Jeg spiser lavkarbo fordi jeg merker at kroppen min trives best med det.
Går jeg ned i vekt er det bare et pluss. Vekta har forøvrig stoppa opp igjen..:p
Jeg er heldig som ALDRI har hatt søtbehov. Er jeg i selskap UNNGÅR jeg alt av kaker. Smaker av og til en ts eller to bare for syns skyld eller fordi noen har skrytt hemningsløst av den. :o
De eneste "erstatningene" jeg tyr til er tacolefsene og pastaen. Det er vel i grunnen ikke noen erstatning for da skulle vel også fullkornslefser og fullkornspasta være en erstatning??? Velger ordet "alternativ" istedet for "erstatning" jeg. Jeg spiser omtrent det samme som alle de andre i heimen, jeg bare velger bort det jeg VET ikke er godt for kroppen og velger andre alternativer istedet. Det ER faktisk godt med speilegg på fiberplusknekkebrød. :eek: :lol:
Veldig interessant det du skriver der. Har også oppdaget at det er lett for kroppen å holde meg frisk ved dette kostholdet. Før var jeg masse dårlig, feber og forkjølet veldig ofte...måtte gi meg over for ingen ting. Nå brygger jeg på en forkjølelse eller en bihulebetennelse (som jeg altså ofte hadde før) men henter meg fort inn igjen uten å bli syk. Nesten litt irriterende:p...blir liksom ikke ordentlig syk...hehe...
Om man blir mett av 1100 kcal er det jo nok! Da kan du jo mene så mye du vil, Nellie med hodet ditt. Det betyr ikke noe. Om man er mett av det og kroppen likevel trenger mer energi tar den fra fettlageret hvis den får i seg nok protein, noe som er mulig. Men ikke med det regnestykket ditt med alt det fettet. Det var et eksempel ihvertfall ikke jeg ville etterfulgt. Det kan være så mange grunner til at de 1100 kcal holder, Nellie. Et spinkelt menneske, et lavt menneske, et slankt menneske, et inaktivt menneske, et med dårlig forbrenning, hormonforstyrrelser etc. Er det noe jeg har skjønt med teskjemating her inne er det at vi alle har svært forkjellig kropp.
Det er faktisk noen som hevder at et noe begrenset kaloriinntak er sunt og at man lever lenger av det. Se på hva resten av vdern spiser. De fleste spiser ike de store mengdene som oss, men klarer seg likevel. Vi er syke av for mye mat og feil mat.
Enig i det. Er desverre noen her inne som blir litt krasse og ufine når de ikke er enige ting. Det er synd vi må kunne diskutere og være uenige uten å bli ufine :)
Det jeg skriver om kalorier det er basert på VIRKELIGHETEN og fakta, ikke på det jeg føler i hodet mitt.
Tro det eller ei, men jeg vet veldig godt at behovet varierer fra person til person ved aktivitetsnivå, høyde, vekt osv, men når man må etter disse kriteriene må ned i 1100 kalorier for å gå ned i vekt, da bør man kanskje begynne å vurdere om man egentlig har godt av å gå ned så veldig mye mer.
Har man lyst til å være mett ved å spise 500 kalorier så kan man det også:) Men her handler det ikke om hva HODET vil, men hva kroppen trenger:) Og kroppen trenger nok energi, til og med til å gå ned i vekt. Synd om det er en sannhet som svir i noens øyne, men det gjør det ikke noe mindre sant.
Synes det er mange gode svar her jeg:) Var som sagt ikke meningen å fortelle folk hva de bør gjøre eller å prøve å si at folk og heller ikke meninga å si at man ikke kan gå igjennom faser. Men må disse fasene være av de ekstreme sortene da?
Tja, jeg finner ikke sannhet i fastsatte tall uansett. Selv om mange gjør nesten hva som helst for å bli tynnere: Have faith in people! da vil du understøtte deres egen tro på seg selv, og sin egen kropp og de vil bli sunnere.
Jeg kan godt forstå at mange her inne føler seg provoseert av enkelte av uttalelsene dine nellie. Husk at de aller fleste her inne er mennesker som både har gjenvunnet sin helse og bekjempet sin overvekt med å leve etter enkelte av de prinsippene du kritiserer.
F.eks uttalelsen din om å drikke smør for å være tøff provoserer nok endel som har fått tilbake sin helse med nettopp å øke fett og smørmengden. Og filosofien din om at 1100 kalorier er for lite provoserer nok en del av de som følger en filosofi hvor kaloritelling ikke betyr noe. At du sier at det å ikke spise grønnsaker er ensbetydende med å ikke bry seg om hva kroppen trenger, provoserer nok de fleste som ikke tåler grønnsaker så godt. osv. Hvordan vet du alt dette forresten..?
Jeg synes ikke forumet her skal brukes til å kritisere andres måter å følge ulike kostfilosofier på, men heller veilede de som trenger det, og informere og dele av det vi sitter inne med av både kjent og ukjent kunnskap.
Innlegget om at enkelte velger å ikke besøke forumet fordi det fokuseres for mye på vektnedgang og ekstremvarianter forteller kanskje mer om disse personenes matfilosofi enn kvaliteten på forumet?
Men uansett så er det en viktig problemstilling du tar opp nellie, og det ble en fin tråd av dette som belyste mange viktige problemstillinger. Og for all del, jeg er ikke uenig i hovedbudskapet ditt, men jeg er som sagt uenig i enkelte av uttalelsene dine. Jeg synes det er flott at du fokuserer på viktigheten av helse i kosten, og jeg håper selvfølgelig at både ekstreme fettvarianter og mer moderate lavkarbovarianter har sin plass på dette forumet :)
Men jeg kan godt innrømme at jeg er på lavkarbo for å slanke meg. Og misstanke om insulinresistens. Jeg trives ikke med en kjempestor mage, men mulig det er best for meg å bare forholde meg til bøker osv og ikke blande meg her inne.
De aller aller fleste jeg kjenner til begynte med lavkarbo for å gå ned i vekt.
Jeg begynte også med lavkarbo for å gå ned i vekt, det var faktisk den ENESTE årsaken, og slik var det lenge.
Det tok lang tid før jeg faktisk tenkte over dette med helse, for den insikten kom med tiden, etter at jeg hadde fått erfare hva lavkarbo kan gjøre for kroppen min.
Men altså, i begynnelsen stappet jeg i meg ganske mange atkinsbarer, drakk brus en del, og jaktet i hele Indre Østfold etter Atkins muffins.
Jeg forstår veldig godt de som har det behovet, særlig i starten.
Men, det jeg vil råde til det er å PRØVE å flytte fokus, ikke bare tenkte slanking, men også tenk litt helse.
Les og lær om emnet, bruk LITT mer tid på det enn på å finne den beste lavkarbokaken ;) hvis dere skjønner.
Det tror jeg vil gjøre livsstilsendringen lettere, og man kommer fortere til det punktet at man ikke TRENGER alle erstatninger.
Litt innimellom, det tror jeg vi alle spiser :-)
Egentlig litt synd at du sluttet å lese ved mitt innlegg, det har nemmelig kommet mange innlegg etter dette som viser andre perspektiv.
I all menneskelig utvikling så er det ofte dagens situasjon man forholder seg til, som er synlig for andre. Og i så måte kan det alltids se ut som om noen har kommet lenger i utviklingen enn andre. Det vi imidlertid ikke ser, er hvor utgangspunktet til den enkelte har vært. Kanskje har den som tilsynelatende har kommet kortest, hatt den lengste reisen.
Så lenge vi er mennesker, vil vi ha ulike oppfatninger om hva som er bra og ikke bra, og vi vil ha ulike individuelle mål som påvirker valgene vi tar.
Flott at temaet blir belyst, det kan kanskje være nyttig og gi mulighet til refleksjon for mange. Bare viktig at vi ikke dømmer andre som gjøre andre valg enn oss selv, og som har andre oppfatninger om hva som er bra og ikke.
Slik jeg har forstått Nellie er mange av oss så opptatte av å gå ned i vekt at vi velger snarveier.. Husker den tiden da å sulte seg var en snarvei, kaste opp all maten er en annen snarvei.... Jeg gikk fort ned i vekt, og følte meg vel, men det gikk jaggu ikke lange tiden igjen før jeg var på kjøret igjen..
Jeg forstår Nellie slik at vi må huske på å ta vare på HELE oss underveis! Og ikke bare se på vekta. Det er vel derfor det blant annet anbefales å IKKE gå ned mer en 0.5 kilo i uka?? Og jeg tror heller ikke at det er sunt å bare spise ensidig kost. Det finnes faktisk endel mangelsykdommer fremdeles.. Og det er trist å stå på sidelinja å se at knallhard slanking har ført til forfall nettopp grunnet ensidig kost. Jeg HAR sett det en gang og det var ikke noe vakkert syn... Vel, dama BLE tynn, men likavel...
Synes Nellie har virkelig satt fingern på noe som er lett å se forbi, og jeg er henne veldig takknemlig for at hun gjorde meg obs på lettvintløsningene og menyen min er derfor korrigert. :klem: Nellie!
Jeg skal glatt også innrømme at hoedpoenget for meg er vektnedgang.
Men nå har det seg sånn at helse henger sammen med vekt for mange av oss...
I en ideell verden burde alle tenke helse, alle alltid spise sunn og riktig mat.
Men i den virkelige verden er det ikke slik. Vi er forfengelige, vår psyke henger sammen med utseende, vi vil gjerne ta oss bra ut! (for oss selv, for partner, for andre) Hva som ER bra vekt/utseende, er høyst individuelt, men den diskusjonen kan vi ta et annet sted.
Og så over til meg, underveis med lavkarbo, så har visse problemer også blitt mindre. Snorker ikke, sover bedre, puster bedre, MYE bedre selvtillit (og jeg er langt fra normalvektig enda), å gå er faktisk helt alright, trapper er ikke en fiende, jeg kan nå tærne mine fordi en mage ikke er i veien, kan kjøpe vanlige klær, etc etc.
Så vekt og helse henger faktisk sammen. Sunn vekt vel og merke.
Hva så om noen vil kose seg med erstatninger inn i mellom? Er da ikke snakk om at folk har tenkt å ete kake hver dag! Men det er hyggelig å spise noe annet enn brokkoli.
Det kommer ikke an på hva man spiser mellom jul og nyttår, men hva man spiser mellom nyttår og jul. Rolf Wesenlund
Forøvrig skal det være plass til både de på Ketolyse/Atkins og Lindberg/south Beach, her inne! Vælkømmin alle i hop!
Mvh
"en mix av begge deler" - som min mann kaller meg. ;)
Jeg forstår veldig godt de som velger å ta snarveier, dvs. gjøre alt, inkl shotte olje og drikke smør (biledlig talt), for å gå ned i vekt.
Man er fortvilet og lei seg over vekta og vil NED.
Samtidig er man kanskje litt fortvilet over å legge bak seg alt det man føler har gitt hverdagen noen lyspunkter tidligere, som kaker, en sjokolade.....
Man står kanskje der og føler at 0,5 kilo ned i uka ikke monner, og skal man orke å holde ut vil kan gjerne ha litt...en erstattning for det gamle.
Dette er særlig uttalt i starten av lavkarbo/livsstilsendring tror jeg, til man har fått nye vaner, nye lyspunkter, og faktisk en dag oppdager at vekta har gått litt mere ned enn "usle" 2-3 kilo.
Samtidig er det et faktum at slike erstattninger kan være med på å hemme vektnedgangen, ganske kraftig for enkelte.
Man må da prøve å finne en balansegang man kan leve med, en som tilfredsstiller begge behovene, for vektnedgang og erstattninger.
Noen er veldig flinke og fikser alt som ingenting, men alle gjør ikke det, og det er mange faktorer i et menneskes liv som spiller en rolle.
Det kan være alt fra mistrivsel i livet generelt, eller dypere årsaker, så noen ganger må man jobbe på enda flere plan.
Så kan man kanskje tenke, at har man holdt på et år eller mer, ja da bør man ha kommet over disse "barnesykdommene" som det skrives om i denne tråden.
For å si det sånn, i denne sammmenheng, livsstilsendring altså, så er et år INGENTING i mine øyne. For noen kanskje, men langt ifra for alle.
For hvordan skal man kunne forvente at noen har snudd hele den livsstilen man kan ha levd med i 50 år, i løpet av et eneste år`?
Noen ganger kreves det mye lengre tid, før man virkelig har gjort lavkarbo til en livsstil, på alvor.
For å være helt ærlig så hadde jeg trodd at de oppfatninger jeg har gjort meg var sunne. Og når jeg snakker om å drikke fløte - så trodde jeg det var sunt. Selv om hovedmålet mitt er å gå ned i vekt (hadde jeg ikke trengt det hadde nok kroppen min vært fornøyd med det kostholdet jeg hadde) så er det parallelt med det et ønske om å leve sunt og få god helse! Såklart.
Er så enig i alt du skriver. Hadde jeg fikset greit å legge om kostholdet mitt, hadde jeg nok aldri oppdaget lavkarbo, for å si det sånn....Da hadde jeg ikke trengt å lete etter noe som virker for vektnedgang. For meg er det en ENORM omveltning i livet mitt å ikke spise "vanlig" som jeg alltid har gjort. Jeg har aldri vært noe flink til å slanke meg, dette er første gang jeg har greid det. (mer enn 2-3 kg) Jeg har mer eller mindre holdt på med dette i 1 1/2 år nå, og synes selv jeg har kommet kjempelangt med meg selv og mine holdninger til mat. Føler det som et slag i trynet og blir litt provosert hver gang jeg leser slike innlegg som: " når skal dere forstå at dere ikke må spise sukkererstatninger" Takk, skjønner at det ikke er optimalt, men da er alternativet for meg pr. idag å gå tilbake til høykarbo. Har aldri vært av typen som greier drastiske endringer over natta.
Jeg har ingen problemer med at folk føler at de tar seg nær av det jeg sier, i grunn:)
Jeg skrev det da ikke for å få 100 venner, men for å få enkelte folk til å tenke litt etter hva de egentlig gjør MOT kroppen sin.
Det hadde vært fint om alle kunne sittet og holdt hverandre i hendene og sunget "Kumba yah, my lord" her inne hele tiden. Men det må faktisk gå ann å stille kritiske spørsmål her også:)
Hvis noen kommer inn her eller ytrer på andre steder at "lavkarbo"kurer hadde fæle bivirkninger på dem, så er alle på defensiven med en gang. Folk blir provoserte og forferdet over at noen kan snakke dritt om denne fantastiske spisemåten.
Men sannheten er jo at folk kutter ut grønnsaker. Folk spiser ALTFOR lite. De sklir heeelt ut og går sine helt egne veier osvosv. Da går man på en smell TILSLUTT. Det er tross alt leger og folk med langt mer erfaring med dette kostholdet, enn det noen her inne har, som har utarbeidet disse kurene, så å følge deres retningslinjer er kanskje ikke den dummeste ideen?
Når det gjelder å drikke fløte osv, så var det bare eksempler på den store helheten. Kunne nevnt 1000 andre ting som folk gjør, men hovedpoenget er at mange skeier så totalt ut fra filosofien de har tatt til seg.
Synes fortsatt at mange skal lese bøkene om igjen, for tror endel hadde fått seg ganske mange aha-opplevelser.
Jeg er enig i at det snakkes for lite om de mange bivirkningene LCHF-kostholdet kan ha men jeg skjønner ikke helt konklusjonen din..
Mener du at folk får bivirkninger fordi de spiser for lite grønnsaker og/eller fordi de spiser for lite?
Hvor har du dette fra?
Opphavsmannen til min diett/kosthold mener f.eks at man får i seg det man trenger av vitaminer kun av å spise animalsk føde, han velger likevel å spise grønnsaker fordi han syns det er godt.
Jeg har hatt mange bivirkninger, mer enn de fleste, virker det som... Jeg har spist nok mat og jeg har spist grønnsaker.. Likevel har kroppen vært gjennom diverse plager (som heldigvis ser ut til å ha gitt seg nå..)
For meg ser det ut som at plagene kommer fordi kroppen er i en overgangsfase fra høy tilgang på karbo til lav tilgang på karbo.
Hvordan kan du vite at folk går sine egne veier og derfor går på en smell? Det finnes sikkert eksempler på det også men jeg tror de fleste prøver å følge kostholdet til sine respektive "guruer"
Til slutt hadde det vært nyttig å høre hvordan du spiser ettersom du gir inntrykk av å ha god greie på hva som er best for kroppen.
Venter i spenning.
Jeg mener at folk ofte i slike tilfeller sier "Jamen, hvis du har blitt dårlig, så har du ikke fulgt kuren" og at det derfor er litt rart å se at så mange her inne avviker fra nettopp kurene de har valgt seg:)
Og nei. Jeg har ikke på noen måte, hverken i hovedtråden eller seinere sagt at jeg vet alt om hvordan man skal spise for å være sunn! Heller ei at jeg gjør det selv, at all times:)
Men enkle prinsipper som å:
spise variert
få i seg nok næring
Og spesielt når man følger en filosofi som Ketolyse eller Atkins:
Følg retningslinjene som opphavsmannen/kvinnen har satt.
Hvis ikke.. Ikke kall det du holder på med for "Ketolyse", "Atkins", "Fedon" osv.
Synes ikke det er så veldig bombastisk, forferdelig eller banebrytende provoserende å si at dette er enkle prinsipper som de fleste burde følge:)
"Småeksemplene" var som jeg har sagt, ca 100 ganger, bare eksempler for å utdype litt.. Om folk vil ta alt veldig bokstavelig eller ei får være opp til dem:)
Folk må også huske at de er forbilder her inne. Så å gå rundt og si til folk at "Jooooda, spis de 600 kaloriene dine du. Så lenge du er mett så er det så flott så" og "Neidaaa, ikke noe vits i å spise grønnsaker. Kutt dem ut." Det blir litt drøyt og veldig feil, i mine øyne. (må vel igjen skrive at jeg bruker overdrivelsens"kunst" her, siden jeg ser jeg ikke er så flink til å gjøre det så åpenbart som jeg trodde)
Jeg må si at jeg syns det er vanskelig å finne ut av hva som er riktig eller ei. Det finnes ingen mal ettersom vi er så forskjellige. Kroppene våre reagerer forskjellig på samme type kosthold, det gjør at det blir mye prøving og feiling. Skaldeman bruker mye fløte og ost, han tåler ikke nøtter.
En annen tåler kanskje ingen av delene...
Det gjør det vanskelig å være bombastisk! Jeg skulle gjerne hatt en oppskrift som garantert virket på meg og jeg hadde fulgt den til punkt og prikke!
Vi er sikkert ikke uenige men det som er skrevet blir ofte oppfattet forskjellig av forskjellige mennesker.
Jeg mener også at man ikke må drive rovdrift på kroppen sin får å bli slank!
Ha en god natt!
Det er sant at det ikke går ann å finne noe som er rett for ALLE og det har jeg heller ikke sagt:) Men at det er visse grunnprinsipper som burde gjelde for alle, det skjønner jeg ikke kan være en diskusjon engang.
Har selv slitt med ortoreksi i mange år, jeg. Ikke kunnet spise uten å ha trena først osv. Sulta meg med 1000 kalorier inn om dagen. Spist kylling på heltid. Und so weiter.
Vet ALT om hva det er å gjøre alt, som er alt annet enn godt for en, til en sannhet i sitt eget hode. Prøvde på en måte, med denne tråden, å få noen til å våkne opp, om enn bare litt.
Håper det var NOEN som fikk en tankevekker da. Resten får bare krysse over på andre siden av gata når de ser meg:p
Tror ikke jeg har tenkt til å forsvare mine meninger eller det jeg har skrevet, noe mer i denne tråden. Føler liksom det er repetert så mange ganger nå.. Så alle anklagelser og henvendelser kan rettes til meg på PM eller i en rød prikk:)
Pass på kroppen deres!! Husk at den skal bære dere helst til dere blir gamle og grå. Dere vil ikke ha den i dårlig humør.
Jeg er helt enig i at man skal prøve å leve sunt, problemet her nellie er vel kanskje at man finner deg en smule krass, som om du sitter med en fasit på hva som er riktig eller ikke. Jeg lurer egentlig på hvilke grunnprinsipper du mener, fordi folk er jo så vanvittig forskjellige, og folk her inne, ihvertfall jeg, opplever til stadighet at jeg får høre at jeg lever usunt fordi jeg lever på lavkarbo. Ergo, det som er sunt for deg, er jo ikke nødvendigvis sunt for andre?
Etter å ha lest en rekke bøker om lavkarbo, så finner jeg det samme som går igjen: at man skal spise når man vil og når man er sulten - og det er ikke nødvendigvis slik at man må spise flere måltider om dagen. Dette er det f.eks stor diskusjon om, og jeg klarer sjeldent å spise mer enn tre måltider om dagen, rett og slett fordi det er min kropp, det er meg, det er dét som er riktig for meg.
Og når jeg spiser, så passer jeg på at jeg er innenfor karbogrensen, men det har faktisk hendt jeg har ligget på alt fra 1400 - 3000 kcal. Det jeg tenker er sunt er at man spiser når kroppen er sulten, når man lytter til kroppen, og ikke hva nødvendigvis tallene sier i seg selv. Jeg har allikevel gått en del ned, og jeg opplever heller ingen bivirkninger, til tross for at jeg ikke er spesielt overbegeistret for grønnsaker, men har noen favoritter. Så da holder jeg ofte til dem, og det er på en måte det. Jeg kan faktisk gå dager hvor jeg ikke spiser særlig med grønt, men er man usunn? Tja, det kommer jo veldig an på hva man spiser resten av dagen, men jeg har ihvertfall ikke lidd om jeg ikke spiser grønnsaker to av syv dager i uken.
Okei. En siste gang da.
Jeg høres kanskje krass ut. Det er helt okei:) Er ikke ute etter å vinne noe popularitetskonkurranse, men etter å få folk til å tenke seg om litt:)
Jeg mener IKKE at jeg sitter på alle svarene og mener ikke at alle som gjør tingene som jeg nevnte er "åååh, så usunne." Jeg mener IKKE at det er gruuusomt å spise 1100 kalorier innimellom, eller i en periode. Mener ikke at jeg er perfekt og mener ikke at jeg gjør alt rett.
Hovedinnlegget var ikke et personlig angrep på noen, men skjønner godt at folk gjerne vil "angripe" meg:)
Nei, jeg har skjønt det, og jeg ser det heller ikke på et angrep, jeg bare opplever innlegget som kanskje noe arrogant siden du har en del bombastiske uttalelser a la " Men at det er visse grunnprinsipper som burde gjelde for alle, det skjønner jeg ikke kan være en diskusjon engang. "
Vel, da får jeg være så "dum" da og være uenig, enkelt og greit. ;)
Jeg er ihvertfall en slik person som sjedent lytter til mennesker som har en bedrevitenholding slik mange kanskje kan tolkes her. Generelt sett er det vel heller slik at folk lytter mer og er villig til å lære av mennesker om de ikke går "til strupen på en" og kritisierer hva andre gjør feil. Det har vel litt med at man lokker flere med honning enn salt.
Synes det er veldig trist om det er sånn her at man må være "dum" fordi man er uenig, eller fordi man kommer med en mening som ikke alle er enig i;)
Og jo. De to grunnprisippene (eller tre da) som jeg nevner et par tråder over her, de står mitt bombastiske meg for, 100%:) Da får jeg bare være krass, bombastisk, bedrevitersk og "dum"
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.JPG)
