sommerfugl sa for siden:
Er du en sukkerslave?
av [email="[email protected]"="[email protected]"]Klikk Helsenytt[/email], 23.12.2004
VANEDANNENDE SUKKER: Nordmenn får i seg 50 sukkerbiter pr dag og 70% kommer fra industrielt bearbeidet mat.Har du problemer med å takke nei til søtsaker? Føler du deg bedre etter å ha spist noe søtt? Pass deg - det kan være begynnelsen til en mindre søt avhengighet. Test om du er sukkeravhengig!
USA`s sukkerindustri i harnisk mot WHO
Verdens Helseorganisasjon (WHO) offentliggjorde i desember 2002 en rapport om ernæring der det anbefales at sukkerinntaket minimaliseres til 10% av det daglige kaloriintaket. Dette har fått sukkerindustrien i USA, med matvare- og mineralvannsgigantene i spissen, til å komme åpenbare trusler hvis ikke rapporten trekkes tilbake. Dette på tross av at overvekt og feilernæring er et kolossalt problem både i USA og i verdens utviklingsland.
Sukker en ulv i fåreklær
Sukker er det moderne samfunnets mest utbredte rusmiddel. Det er et vanedannende stoff som dulmer følelsene, svekker hukommelsen, gir ulikevektige sinnstilstander og tapper kroppen for mineraler og vitaminer. Enkelte forskere mener at raffinert sukker for noen er like avhengighetsfremkallende som heroin og kokain. Sukkerfølsomhet har ingenting med kjønn eller alder å gjøre, det er genetisk betinget.
Blodsukkernivå
Kroppen og hjernen trenger energi i form av blodsukker. Hvis du venter for lenge med å spise, synker blodsukkernivået og du blir trett, irritert og har vanskelig for å konsentrere deg. Hvis du da spiser noe søtt, stiger blodsukkernivået raskt, men faller deretter raskt, og du blir snart sulten igjen. Du kommer inn i en ond sirkel. Kroppen har det best når blodsukkernivået holdes på et jevnt nivå.
Sukkeravhengighet
Sukker er mer enn vanlig sukker. Også raffinerte karbohydrater som hvitt mel og polert ris fungerer på samme måten som vanlig sukker, fordi de raskt blir omdannet til sukker i kroppen. Noen mennesker er mer ømfintlige overfor sukker enn andre. I følge Bitten Jonsson, som driver behandling av "sukkerslaver" i Sverige, sier at hele 75 prosent av oss tåler sukker dårlig og så mange som 25 prosent utvikler et avhengighetssforhold til sukker. Hos disse stimulerer sukkeret produksjon av hormoner som gir oss en følelse av velvære. De som er disponert for avhengighet, har et naturlig lavt nivå av disse substansene.
Er du avhengig av sukker, kan det sammenlignes med alkoholikerens forhold til alkohol. Du må stadig ha mer for å oppnå effekt. Dette igjen fører til overspising og psykiske reaksjoner. Bitten Jonsson advarer derfor foreldre som er for slepphendte med søtsaker til barna:
- Barn som får for mye godteri og har uregelmessige måltider, vil helt klart bli mer mottagelige for andre avhengighetsskapende stoffet senere i livet.
Du kan være sukkeravhengig dersom du trekkes mot næringsmidler med høyt sukkerinnhold som f.eks. kaker, godterier, brød og pasta. Symptomene er at du kjemper med kiloene, går opp og ned i humør og blir yr, skjelven og irritabel.
Symptomer på sukkeravhengighet:
Kraftige humørsvingninger
Ofte trøtt, men rastløs
Konsentrasjonsproblemer
Føler ofte irritasjon og sinne
Deprimert
"Jojo"-slanker
Urolig mage
Fedme
Lav smerteterskel
Isolering
Prøvd mange terapier uten å føle deg bedre
Blir for full når du drikker alkohol
Orker ikke fullføre påbegynte prosjekter
Dårlig selvtillit
Kilde: Bitten Jonsson Center
Høyt insulinnivå
Insulinet, som produseres av bukspyttkjertelen for å åpne cellene slik at sukkeret lagres, kan ikke ta hånd om alt sukkeret p.g.a. at cellene krever mer og mer insulin for å åpnes. Kroppen produserer da mer insulin for å kompensere dette, og cellene svarer med å bli enda dårligere til å åpne. Cellene blir "immune" mot insulin. Denne prosessen fører til type 2-diabetes. Det høye insulininnholdet i blodet gjør dessuten at det lagres mer fett. dette problemet forårsakes ikke bare av sukker, men av alle raske karbohydrtare. For å unngå problemet bør man holde nede inntaket av raske karbohydrater, deriblant flere sukkerarter.
Test deg selv!
Her er en liste over spørsmål du kan stille deg selv for å kartlegge om du er på vei, eller allerede har, et sukkerproblem. Svarer du ja på tre eller flere av disse spørsmålene er risikoen stor for at du er avhengig av sukker. De som ikke reagerer på sukker vil derimot ikke kjenne seg igjen:
Spiser du søtsaker i smug?
Kjenner du et sug etter mer når du spiser hvitt brød?
Føler du deg bedre etter å ha spist noe søtt hvis du har en dårlig dag?
Gjemmer du sjokoladepapir og lignende for at familien ikke skal se hvor mye du spiser?
Blir du sint om andre har spist opp dine søtsaker?
Sniker du deg til å spise barnas godteri om du får sjansen?
Har du noen gang gått omveier for å få tak i noe søtt?
Følger det alltid noe søtt med i handlekurven når du er ute og handler?
Spiser du normalt sammen med andre, men skynder deg hjem etterpå for å få noe søtt?
Har du noen gang gjemt unna et eget lager med søtsaker som ingen andre vet hvor er?
Ser du på deg selv som moderat eller alvorlig avhengig av alkohol?
Tenker du på sukker som en god venn som gir trøst og kjærlighet?
Ser du på deg selv som avhengig av sukker?
Har dine nærmeste noen gang påpekt at ditt forhold til mat ikke er normalt?
Har du problemer med å slutte når du spiser snacks og søtsaker?
Var du uvanlig glad i søtsaker som barn?
Syntes du det beste ved frokostblandingen var sukkeret og melken som var igjen på bunnen av tallerkenen?
Bli kvitt avhengigheten
Minske inntaket, eller kutt helt ut, inntaket av raske karbohydrater, som pasta, hvitt brød, brus og fruktyoghurt. Så lenge du spiser raske karbohydrater vil du fortsatt kjenne suget. Det beste er derfor å kutte ut disse matvarene helt. Husk at du skal venne deg av med noe du er avhengig av. Du kan sammenligne det med å slutte å røyke. Det er mulig, men det er vanskelig. I begynnelsen kan du føle deg elendig, men etter hvert kommer du til å bli bedre. Du vil også gå ned i vekt uten å måtte slanke deg.
Vær spesielt nøye med frokosten. Spis proteiner til frokost hver dag. Hvis du begynner dagen med fruktyoghurt, kornblanding og et glass juice, tilsvarer det 20 sukkerbiter. Det er fem flere enn du bør spise i løpet av en hel dag!
Spis regelmessig. Skriv gjerne en matdagbok der du noterer alt du spiser og hva du føler når du spiser ulike matvarer.
Spis bare tre måltider om dagen til faste tider. Sørg for at hvert måltid inneholder proteiner. Proteiner finnes i egg, kjøtt, fisk, meieriprodukter, bønner, linser og i soya.
Sørg for å få i deg ekstra med vitaminer og mineraler. Spesielt viktig er det med vitamin C og B, sink og krom. (Krom reduserer behovet for søtt. Begynn med flere tabletter hver dag - f.eks. 3 til frokost og 2 til middag - for deretter å redusere inntaket når blodsukkeret har stabilisert seg og det verste sukkerhiget har gitt seg.
Erstatt raske karbohydrater med langsomme og mer sammensatte. Det finner du bl.a. i sammalt mel, grønnsaker, frukt, brun ris og fullkornpasta.
Slutt med sukker i alle former, fint hvetemel, pasta, polert ris og alkohol. Hold deg helt unna alle lettprodukter med kunstig søtningsmidler siden slike produketr faktisk gjør vondt verre.
Vær oppmerksom på lightprodukter. De inneholder ofte mye sukker.
Kommer du til å spise "nei-mat", bør du umiddelbart spise noe som er rikt på proteiner, f.eks. egg. Et tilbakefall betyr ikke at du mislykkes, men er i stedet erfaring du tar med deg videre på veien.
Spis potet uten noe til som kveldsmat før du legger deg.
Glykemisk indeks
Glykemisk indeks (GI) indikerer hvordan næringsmiddelet påvirker blodsukkernivået i blodet. Næringsmidler som har høy GI påvirker blodsukkert raskere og kraftigere og omdannes raskt til sukker. Mange næringsmidler er "raske" ettersom de er raffinerte. Næringsmidler med lav GI brytes ned langsommere og påvirker blodsukkeret i mindre grad, og langsommere, og det er bedre for kroppen.
Les mer om glykemisk indeks her >>
Behandling
Bitten Jonsson, leder av Bitten Jonsson Center i Hälsingland i Sverige, har drevet behandling av "sukkerslaver" siden 1994. Jonsson ble selv behandlet for sukkeravhengighet i USA på begynnelsen av nittitallet. Hun er utdannet sykepleier i Sverige og har utdannelse som addictionspesialist fra USA.
Behandlingen varer i seks uker med oppfølging regelmessig i fem år. Det gis også ukeskurs for dem som ønsker en inspirasjon til å fortsette videre på egen hånd. Det blir lagt vekt på avgiftning og diettomlegging, samt at pasientene får innsikt i eget misbruk. Minnesotamodellen, en kjent metode innen alkoholistbehandlingen, er en av flere metoder som blir brukt i behandlingen.
